3 Banklovkommisjonens tidligere utredninger

3.1 NOU 1994: 19 Finansavtaler og finansoppdrag

NOU 1994: 19 Finansavtaler og finansoppdrag (Utredning nr. 1) ble avgitt til Justisdepartementet 15. desember 1994.

Utredningen behandlet regler om sentrale kontraktstyper som finansinstitusjoner og lignende foretak, herunder statsbanker, tilbyr publikum.

Lov om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven) ble vedtatt 25. juni 1999. Loven trådte i kraft 1. juli 2000. Loven har regler om innskuddskonto, betalingsoppdrag, låneavtaler og kausjoner, samt om megler-, agent- og rådgivningsoppdrag på finanssektorens område.

Banklovkommisjonen foreslo ingen begrensninger i långiverens adgang til å overdra fordringer. I finansavtaleloven § 45 ble det imidlertid fastsatt at fordringer bare kan overdras til andre foretak enn finansinstitusjoner dersom låntakeren gir samtykke til overdragelsen. Flertallet i Justiskomiteen ønsket å beskytte låntakeren ytterligere og ønsket en vurdering av en regel som ga låntakeren anledning til å kjøpe fordringen på seg selv, om den ble fremsatt for salg av långiveren (Innst. O. nr. 84 (1998-99)). Stortinget vedtok å be Regjeringen om å komme raskt tilbake til Stortinget med forslag som åpnet for at låntakeren fikk forkjøpsrett når fordringen ble overdratt. Justisdepartementet ba Banklovkommisjonen utrede spørsmålet. Dette ble gjort i NOU 1999: 31 Oppkjøp og inndriving av fordringer m.v. som er omtalt nedenfor under punkt 5 i dette vedlegg.

3.2 NOU 1995: 25 Sikringsordninger og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner

NOU 1995: 25 Sikringsordninger og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner (Utredning nr. 2) ble avgitt til Finansdepartementet 28. november 1995. I utredningen ble det foreslått regler om betalings- og soliditetssvikt i finansinstitusjoner, samt om offentlig administrasjon av banker og forsikringsselskaper mv.

Lov om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner ble vedtatt 6. desember 1996 (banksikringsloven) og trådte i kraft 1. januar 1997.

Kommisjonens forslag til regler om forsikringsselskapers garantiordning ble ikke ferdigbehandlet av departementet i forbindelse med ovennevnte lov.

Enkelte av bestemmelsene i sikringsfondsloven om betalings- og soliditetsvansker og om offentlig administrasjon (kapittel 3 og 4), må ses i sammenheng med de regler som foreslås i NOU 1998: 14 Finansforetak m.v. (Utredning nr. 4) om oppløsning og avvikling av finansforetak (lovutkastet kapittel 9). Hvilke av disse regelverk som formelt vil bli gjort gjeldende i en konkret situasjon vil blant annet avhenge av om finansforetaket er i en økonomisk krise eller om man bare ønsker å avvikle foretakets virksomhet. I NOU 1998: 14 foreslås det at enkelte av bestemmelsene i banksikringsloven skal gjelde så langt de passer ved avvikling etter finansforetaksloven.

Stortingets granskningskommisjon for bankkrisen (Smith-kommisjonen) omtaler rettsreglene om krisehåndtering, herunder gjeldende banksikringslov, i kapittel 8.2 i sin rapport av 29. juni 1998.

3.3 NOU 1996: 24 Betalingssystemer m.v.

NOU 1996: 24 Betalingssystemer m.v. (Utredning nr. 3) ble avgitt til Finansdepartementet 11. november 1996. Utredningen inneholdt forslag til lov om betalingssystemer m.v. med motiver. Forslaget omhandlet systemer basert på felles regler for avregning, oppgjør og overføring av betalinger mellom banker (interbanksystemer). Interbanksystemene utgjør de organiserte ordninger mellom bankene som er nødvendige for å gjennomføre betalinger mellom bankene og deres kunder. Videre omhandlet lovforslaget de systemer som lå til grunn for de enkelte betalingstjenester som institusjonene tilbyr kundene når overføringen bygger på betalingskort eller annen form for selvstendig brukerlegitimasjon. Lovforslaget omfattet også betalingssystemer som ikke er knyttet til kundekonti i banker og finansieringsforetak.

Lov om betalingssystemer (betalingssystemloven mv.) ble vedtatt 17. desember 1999. Loven trådte i kraft 14. april 2000. Loven behandler interbanksystemer og systemer for betalingstjenester for overføring av penger fra eller mellom kundekonti i banker og finansieringsforetak. Systemer for betaling som ikke er knyttet til kundekonti i banker eller finansieringsforetak omfattes ikke av loven.

3.4 NOU 1998: 14 Finansforetak m.v.

NOU 1998: 14 Finansforetak m.v. (Utredning nr. 4) ble avgitt til Finansdepartementet 18. august 1998. Utredningen har vært på høring og er til behandling i departementet. Enkelte forslag er allerede vedtatt ved endringer av finansieringsvirksomhetsloven, sparebankloven og forretningsbankloven.

Utredningen inneholder forslag til ny felles lovgivning for banker, forsikringsselskaper og andre finansforetak. Det foreslås regler om etablering, konsesjonsbehandling, organisering mv. av finansforetak og finanskonsern, samt eier- og kapitalforhold. Kommisjonens lovforslag er i hovedsak enstemmig.

Gjeldende lovbestemmelser om finansinstitusjoner er nedfelt i fire lover - sparebankloven, forretningsbankloven, finansieringsvirksomhetsloven og forsikringsvirksomhetsloven. Kommisjonens lovforslag innebærer en stor grad av samordning og forenkling av disse lovene, som gjør lovverket lettere tilgjengelig og mer brukervennlig. Kommisjonenhar i tillegg samordnet regelverket med den nye aksjelovgivningen og lovforslaget oppfyller de krav som EØS-regelverket stiller på finansområdet.

Kommisjonen har, i samsvar med mandatet, på flere områder innarbeidet i lovforslaget sentrale bestemmelser som i dag er gitt ved forskrift. Dette gjelder blant annet de forskrifter som regulerer markedsadgangen for kredittinstitusjoner og forsik­ringsselskaper innenfor EØS, samt regler om ansvarlig kapital og kapitaldekning.

Kommisjonen foreslo en forenkling av organstrukturen i finansforetak ved at det ikke lenger skulle være et lovpålagt krav å ha representantskap og kontrollkomité. Kommisjonen mente at de oppgaver som disse organene har i dag ville bli ivaretatt gjennom kommisjonens samlede forslag til regler om organisering.

Det ble foreslått regler som klargjør den adgang ulike samvirkelag og enkelte andre institusjoner enn banker skulle ha til å drive særlige typer av innskuddsvirksomhet.

Kommisjonen har lagt til grunn at gjeldende eierbegrensningsregel på 10 prosent i finansinstitusjoner ligger fast, og foreslo at kjøpsrett til eierandel her skal regnes som eierandel. Kommisjonen har imidlertid vært opptatt av at regelverket ikke skal stenge for nødvendige strukturendringer og markedstilpasninger innen finansnæringen i årene fremover. På denne bakgrunn foreslo kommisjonen blant annet regler om at det ikke skulle være et absolutt krav om heleie av konsernselskaper, men at det i forbindelse med et oppkjøp kunne gis konsesjon ved en eierandel, medregnet forhåndsaksepter, ned til to tredjedeler.

K ommisjonen foreslo videre at det som ledd i en strategisk samarbeidsavtale mellom to finansinstitusjoner (finansforetak) kunne gis tillatelse til at den ene finansinstitusjonen kunne eie inntil 30 prosent av den andre institusjonen. Ved lov 17. desember 1999 nr. 96 ble finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 nr. 10 endret slik at finansinstitusjoner, etter tillatelse fra Kongen, kan ha eierandeler svarende til inntil 25 prosent av aksjekapitalen eller stemmene i en annen finansinstitusjon som et ledd i en strategisk samarbeidsavtale.

Det ble foreslått en videreføring av gjeldende bestemmelser om krysseie i finansinstitusjoner.

Det ble videre foreslått at sparebanker skulle kunne omdannes til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Flertallets forslag ble fulgt opp av Finansdepartementet i Ot.prp. nr. 59 (2001-2002). Stortinget vedtok 11. juni 2002 endringer i sparebankloven, forretningsbankloven og finansieringsvirksomhetsloven som gir sparebanker adgang til å omdanne seg til aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper. Endringsloven ble sanksjonert av Kongen i statsråd 21. juni 2002. Sparebanker kan, i tråd med kommisjonens forslag, bare omdannes etter den såkalte stiftelsesmodellen, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 2-19 annet ledd bokstav b. Dette innebærer at aksjene i banken, med unntak av de som tilfaller grunnfondsbeviseierne, etter omdannelsen eies av stiftelsen. For å unngå en uhensiktsmessig eierstruktur åpnes det for kontantutbetaling til mindre grunnfondsbeviseiere. Så lenge stiftelsen eier 10 prosent eller mer, så kan banken benytte ordet «spare» eller «sparebank» i sitt firma. Så lenge stiftelsen eier 10 prosent eller mer, skal banken fortsatt være medlem av Sparebankenes sikringsfond. Faller eierandelen under 10 prosent skal banken være medlem av Forretningsbankenes sikringsfond.

Kommisjonen foreslo også i Utredning nr. 4 at selveiende finansinstitusjoner gjennom avtale kunne etablere konserngruppe som ble ledet av et felles konsernstyre. Bakgrunnen for forslaget var søknad fra Gjensidige og Sparebanken NOR om å etablere et felles blandet finanskonsern. Ved lov 4. juni 1999 nr. 36 ble forslaget fulgt opp ved at finansinstitusjonsloven ble endret slik at sparebank og gjensidig forsikringsselskap kan inngå avtale om å opprette en konserngruppe gjennom at foretakene gis felles styre (konsernstyre). Med virkning fra 1. januar 2003 er sparebanker gitt anledning til å omdannes til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, jf. lov 21. juni 2002 nr. 32 om endringer i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner.

Det skal nevnes at spørsmålet om eierbegrensning og eierkontroll i finansinstitusjoner ble nærmere utredet i NOU 2002: 3 Eierbegrensning og eierkontroll i finansinstitusjoner (Selvig-utvalget). Selvig-utvalget foreslo at gjeldende eierbegrensningsregler erstattes med et skjønnsbasert system basert på den modell for kontroll med eierforholdene i finansforetak som EØS-direktiver innen finansområdet bygger på. Dette ble fulgt opp i Ot.prp. nr. 50 (2002-2003), Innst. O. nr. 88 (2002-2003) og Besl. O. nr. 88 (2002-2003). Lov 20. juni 2003 nr. 42 Om endringer i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner og i enkelte andre lover (eierkontroll i finansinstitusjoner) ble vedtatt 20. juni 2003. Loven trådte i kraft fra 1. januar 2004.

3.5 NOU 1999: 31 Oppkjøp og inn­driving av fordringer m.v.

NOU 1999: 31 Oppkjøp og inndriving av fordringer m.v. (Utredning nr. 5) ble avgitt til Justisdepartementet 18. november 1999. Utredningen inneholdt forslag til lovgivning som skulle gjelde for oppkjøp og inndriving av forfalte fordringer, særlig misligholdte lånefordringer kjøpt opp til betydelig underkurs.

Kommisjonen foreslo at virksomhet med erverv og inndriving av forfalte krav skulle utløse krav om inkassobevilling og at Kredittilsynet skulle ha tilsyn med slik virksomhet. Det ble også foreslått nye regler i inkassoloven som satte grenser for hvor stor egeninteresse innkreverne kunne ha i at inndrivingen lykkes. Kommisjonen fremmet videre et forslag om innføring av et foretaksrettet bevillingssystem for all inndrivingsvirksomhet, med unntak av advokaters fremmedinkasso.

Kommisjonen ble av Justisdepartementet bedt om å utarbeide et lovforslag som ga skyldneren forkjøpsrett ved overdragelse av fordringen. I kommisjonen var det ulike syn på i hvilken utstrekning innføring av en forkjøpsrett vil bidra til å styrke stillingen til låntakere flest, og i hvilken utstrekning det vil være behov for forkjøpsrett ved siden av de foreslåtte endringer i inkassoloven, som det under alle omstendigheter ble antatt å være behov for.

Kommisjonens forslag ble delvis fulgt opp i lov om endringer i inkassoloven av 16. mars 2001 nr. 8. Endringene i inkassoloven trådte i kraft 1. januar 2002. Lovens øvrige forarbeider er Ot.prp. nr. 26 (2000-2001), Innst. O. nr. 47 og Besl. O. nr. 61. I loven utvides definisjonen av inkassovirksomhet til også å omfatte oppkjøp av forfalte pengekrav og egen inndriving av disse. Slik virksomhet er dermed underlagt krav om inkassobevilling og virksomheten underlagt Kredittilsynets tilsyn. Det ble innført inkassobevilling for foretak i stedet for personlig inkassobevilling. I lov 20. desember 2002 nr. 106 ble det innført en klagenemnd for inkassosaker ved et nytt kapittel VII i inkassoloven: Nemndsbehandling av tvister i inkassosaker. Forarbeider er Ot.prp. nr. 115 (2001-2002), Innst. O nr. 20 (2002-2003) og Besl. O nr. 40 (2002-2003). Det ble også vurdert om det bør fastsettes nye sanksjoner mot brudd på god inkassoskikk. Disse forslagene har til formål å bedre skyldnerens rettsstilling. Videre foreslo Justisdepartementet en reduksjon av maksimalsatsen for skyldnerens erstatningsplikt for utenrettslige inndrivingskostnader og regler om opplysningsplikt overfor skyldneren om dennes adgang til å søke gjeldsordning ved overdragelse av fordringer. Ved Kongelig resolusjon 1. februar 2002 ble inkassoforskriften endret med virkning fra 1. mars 2002. Endringen gikk blant annet ut på at grunnsatsen – «inkassosatsen» - ble redusert fra 670 kroner til 520 kroner.

3.6 NOU 2001: 23 Finansforetakenes virksomhet

NOU 2001: 23 Finansforetakenes virksomhet (Utredning nr. 6) ble avgitt til Finansdepartementet 29. juni 2001. Lovforslaget bygger videre på lovforslaget fremmet i Kommisjonens fjerde utredning, NOU 1998: 14 Finansforetak m.v.

Utredning nr. 6 inneholder forslag til ny felles lovgivning for banker, forsikringsselskaper og andre finansforetak. Det foreslås regler om organisering av virksomheten, herunder utkontraktering av tjenester, verdipapirisering, likviditet, plasseringsgrenser, pantesikrede obligasjoner, produktpakker og behandling av kundeopplysninger.

I utredningen behandles enkelte alminnelige regler for finansforetaks virksomhet. Kommisjonen foreslår blant annet at det innføres en bestemmelse om god forretningsskikk for finansforetak. Videre foreslår kommisjonen regler om finansforetaks opplysningsplikt overfor kunder og bruk av opplysninger om kunder, herunder regler om konfidensialitet og taushetsplikt.

Kommisjonen beskriver og vurderer spørsmål som bortsetting av tjenester (outsourcing) og foreslår regler for slik bortsetting. Kommisjonen foreslår at finansforetak pålegges en meldeplikt til Kredittilsynet før de utkontrakterer deler av den konsesjonspliktige virksomheten og/eller funksjoner som påvirker utførelsen av denne virksomheten.

Det foreslås å gi banker, forsikringsselskaper og kredittforetak adgang til verdipapirisering. Verdipapirisering innebærer at fordringsmasser av ulike slag selges til et foretak hvis virksomhet er begrenset til å eie fordringene og til å finansiere ervervet gjennom utstedelse av obligasjoner.

Kommisjonen foreslår videre at et kredittforetak skal kunne ta opp obligasjonslån sikret med porteføljepant (pantesikrede obligasjoner). I flere EU-land er det gitt særskilte lovbestemmelser som gjør slike obligasjoner til særlig sikre investeringsobjekter. Kommisjonen foreslår bestemmelser som gjør det mulig for norske kredittforetak å utstede slike obligasjoner.

Kommisjonen foreslår endringer i bankers likviditetskrav slik at man som hovedregel går bort fra dagens ordning med kvantitative likviditetskrav og erstatter dette med kvalitative krav. Tilsyn føres gjennom løpetidsrapportering. Reglene om likviditet gjelder for alle finansforetak.

Kommisjonens forslag er delvis fulgt opp i lov 13. desember 2002 nr. 77 om endringer i finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (verdipapirisering og obligasjoner med særskilt sikkerhet). Endringene trådte i kraft 1. januar 2004. Øvrige lovforarbeider er Ot.prp. nr. 104 (2001-2002), Innst. O. nr. 11 (2002-2003), Besl. O. nr. 7 (2002-2003), Besl. L. nr. 1 (2002-2003) og Besl. O. nr. 16 (2002-2003).

Lov om finansiell sikkerhetsstillelse (lov 26. mars 2004 nr. 17) § 1 litra d kommer til anvendelse på spesialforetak opprettet i forbindelse med verdipapirisering ved lov 29. juni 2007 nr. 75 som vil tre i kraft 1. november 2007. Dette vil føre til endringer i lov 10. juni 1988 nr. 40 kap. 2 V.

3.7 NOU 2001: 24 Ny livsforsikrings­lovgivning

NOU 2001: 24 Ny livsforsikringslovgivning (Utredning nr. 7) ble avgitt til Finansdepartementet 29. juni 2001.

I Utredning nr. 7 behandler kommisjonen livsforsikringslovgivningen med hovedvekt på kollektiv pensjonsforsikring. I utredningen legger kommisjonen frem forslag til et nytt regelsett for regulering av livsforsikringsselskapers virksomhet. Regelforslaget er basert på nye prinsipper for regulering av forholdet mellom kunde og forsikringsselskap. Kommisjonen foreslår at bestemmelsene tas inn som et nytt kapittel 8a i lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet. Formålet med reglene er å øke forutberegnelighet og oversiktlighet for forsikringskundene. I utredningen behandles også et begrenset antall spørsmål som direkte angår individuell livsforsikring.

Forslaget fra Banklovkommisjonen har som formål å legge til rette for klarere skiller mellom de forsikredes og selskapenes egne midler, klarere fordeling av risiko mellom kunde og selskap, og mer oversiktlig prising av livsforsikringsprodukter. Dette er igjen viktig for konkurransen i livsforsikringsmarkedet.

Etter lovforslaget skal forsikringsselskapet fastsette priser og kreve inn betaling fra sine kunder på forhånd. Prisene skal inneholde et fortjenesteelement og det skal ikke være adgang for selskapet til å få en viss andel av et forsikringsteknisk overskudd i ettertid. For fripoliser og lignende foreslås det en modell som innebærer at selskapet skal ha adgang til å ta inntil 20 prosent av overskuddet fra avkastningen av kundemidlene.

Dagens krav om at fondsforsikring må drives i egne selskaper foreslås opphevet. Reglene om tilleggsavsetninger foreslås videreført. Tilleggsavsetningene foreslås også knyttet sterkere til den enkelte kontrakt. Fordi overskuddsdeling som hovedregel foreslås avviklet, vil tilleggsavsetningene som hovedregel bli fullt ut kundefinansiert. Ordningen med kursreserve for finansielle omløpsmidler foreslås videreført, men det foreslås at kursreserven ikke lenger skal være kundefor­delt.

Ot.prp. nr. 74 (2003-2004) Om lov om endringer i forsikringsvirksomhetsloven m.m. (livsforsik­ringsvirksomhet) ble godkjent i statsråd 28. mai 2004.

Banklovkommisjonen har, i samsvar med tilrådningene fra Konkurranseflateutvalget, foreslått en prinsipiell omlegging av pris- og fortjenestestrukturen innenfor livsforsikringsvirksomhet. Departementet følger i proposisjonen opp denne prinsipielle omleggingen. Lovforslaget er justert noe i forhold til Banklovkommisjonens utkast for å imøtekomme innspill fra forskjellige høringsinstanser. Departementet foreslår at eksisterende individuelle livsforsikringskontrakter uten investeringsvalg kan beholdes i samme selskap, forutsatt at de skilles ut i egen portefølje med eget regnskap.

Grensen for hvor store tilleggsavsetninger selskapene kan ha, foreslås utvidet, og det legges opp til at det i forskrift gis adgang til mer fleksibel oppbygging av tilleggsavsetninger for den enkelte kontrakt. Detaljeringsgraden i lovforslaget er noe redusert i forhold til Banklovkommisjonens utkast til lovtekst. Det er lagt opp til noe større bruk av forskrifter.

I tillegg legges det frem forslag til lovendring som presiserer kravet om at det skal foretas egnethetsvurdering av styre og ledelse i selskapet når det søkes om konsesjon til å starte forsikringsselskap, og forslag til en hjemmel til å gi nærmere regler om takseringstjenester i skadeforsikringselskaper.

Ot.prp. nr. 74 (2003-2004) er behandlet av finanskomiteen i Innst. O. nr. 4 (2004-2005). Det er ikke gjort noen endringer i forhold til lovforslaget i proposisjonen.

Forslaget er gjennomført ved lov om endring i lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsik­ringsloven). Loven trådte i kraft 1. juli 2006.

3.8 NOU 2002: 14 Finansforetakenes virksomhet II

NOU 2002: 14 Finansforetakenes virksomhet II (Utredning nr. 8) ble avgitt til Finansdepartementet 27. juni 2002.

I Utredning nr. 8 behandler kommisjonen utbytte og konsernbidrag, finansforetaks eie av aksjer, andeler og fast eiendom, kredittforetaks adgang til å eie bank eller forsikringsselskap, tvisteløsningsordninger, tilsynsmyndighetenes kompetanse vis-à-vis finansforetakene, nasjonale og overnasjonale tilsynsmyndigheter, fjernsalg av finansielle tjenester og tiltak mot hvitvasking av penger. Lovforslaget bygger på lovforslag fremmet i NOU 1998: 14 Finansforetak m.v. og NOU 2001: 23 Finansforetakenes virksomhet, og må ses i sammenheng med disse utredningene. Forslaget er fulgt opp i Ot.prp. nr. 50 (2002-2003). Se ellers ovenfor under omtale av Utredning nr. 4, NOU 1998: 14 Finansforetak m.v.

3.9 NOU 2002: 21 Oppsigelse mv. av forsikringsavtaler

NOU 2002: 21 Oppsigelse mv. av forsikringsavtaler (Utredning nr. 9) ble avgitt til Justisdepartementet 18. desember 2002.

I Utredning nr. 9 foreslår kommisjonen en revisjon av reglene om fornyelse og oppsigelse av andre forsikringsavtaler enn livsforsikringsavtaler. Forslagene omfatter skadeforsikring, sykeforsikring og ulykkesforsikring.

Det foreslås at forsikringstakeren i forsikringstiden skal kunne flytte forsikringen fra ett selskap til et annet. Videre foreslås en endring av fristene for å unnlate å fornye forsikringen ved utløpet av forsikringstiden, og en plikt for forsikringsselskapet til å informere forsikringstakeren om reglene for å unnlate fornyelse. Hensikten med forslagene er å styrke forsikringstakerens stilling og hindre innelåsningsmekanismer som er uheldige for konkurransen i forsikringsmarkedet.

Kommisjonen har ikke sett behov for å endre reglene om forsikringstakerens rett til oppsigelse av livsforsikringsavtaler. Kommisjonen foreslår at regelrevisjonen blant annet skjer ved en endring av forsikringsavtalelovens kapitler 3 og 12. Ot.prp. nr. 29 (2004-2005), Innst. O. nr. 65 (2004-2005) og Besl. O. nr. 60 (2004-2005) er forarbeider til lov 29. april 2005 nr. 22 som vil gjøre endringer i lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler mv. (automatisk fornyelse og flytting av forsikringer mv.). Loven trådte i kraft 1. januar 2006.

3.10 NOU 2003: 11 Konkurranse i kollektiv livsforsikring

Banklovkommisjonens Utredning nr. 10, NOU 2003: 11 Konkurranse i kollektiv livsforsikring, ble avgitt til Finansdepartementet 5. mars 2003. Utredningen er delt i to deler som begge omfatter emneområder av sentral betydning for konkurranseforholdene i markedet for kollektiv pensjonssparing.

Den første delen inneholder utkast til ny lovgivning om kommunale pensjonsordninger tilpasset behovet for ryddige konkurranseforhold i det kommunale markedssegmentet. Kommisjonens lovutkast vil gjøre det mulig for samtlige livsforsik­ringsselskaper å markedsføre kommunale pensjonsprodukter som imøtekommer de krav som etter Arbeidsrettens dom av 8. oktober 2002 følger av den dagjeldende Hovedtariffavtale i kommunal sektor. Det forutsettes at de dispensasjoner fra gjeldende lov om forsikringsvirksomhet som er meddelt ulike selskaper, skal bortfalle.

Den andre delen av utredningen inneholder et lovutkast med et samlet regelverk om flytting av livsforsikrings- og pensjonskontrakter. Lovutkastet viderefører prinsippet om alminnelig flytterett i lov om forsikringsvirksomhet § 7-8. I denne delen av utredningen har kommisjonen lagt vesentlig vekt på forenkling, opprydding og modernisering av de detaljerte og omfattende forskrifter som i dag gjelder på området. Lovutkastet omfatter flytting av så vel private som kommunale pensjonsordninger.

Ot.prp. nr. 11 (2003-2004) Om lov om endringer i lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet mv. (kommunale pensjonsordninger mv.) ble godkjent i statsråd 24. oktober 2003, med et lovforslag som med mindre endringer svarte til Banklovkommisjonens forslag. I forsikringsvirksomhetsloven ble det ved lov av 19. desember 2003 nr. 121 vedtatt et nytt kapittel 8b. Kommunale pensjonsordninger og et nytt kapittel 8c. Flytting. Loven trådte i kraft 1. januar 2004.

3.11 NOU 2003: 28 Kjønns- og alders­nøytralitet i kollektive pensjons­ordninger

Banklovkommisjonen la den 28. oktober 2003 frem sin Utredning nr. 11, NOU 2003: 28 Kjønns- og aldersnøytralitet i kollektive pensjonsordninger. Utredningen inneholder forslag til endringer i forsikringsvirksomhetsloven som åpner for at livsforsikringsselskaper kan etablere fellesordninger for å sikre kjønns- og aldersnøytralitet i ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger som inngår i fellesordningen. Kjønns- og aldersnøytralitet i pensjonsordninger med innskuddspensjon og engangsbetalt foretakspensjon er ivaretatt ved de endringer som ble foretatt i innskuddspensjonsloven og lov om foretakspensjon ved lov 13. desember 2002 nr. 75.

Forslaget sørger for at fellesordningen for premieberegning som helhet sikres en premie som er tilstrekkelig til å dekke de rettigheter som samtlige medlemmer av pensjonsordningene i en fellesordning opptjener i løpet av året. Det samlede premievolum til en fellesordning skal etter forslaget fordeles mellom pensjonsordningene etter kjønns- og aldersnøytrale kriterier. Forslaget er basert på det samme system og de samme lovtekniske løsninger som Banklovkommisjonen foreslo for kommunale pensjonsordninger i NOU 2003: 11 Konkurranse i kollektiv livsforsikring. I sin behandling har Banklovkommisjonen lagt vekt på å finne løsninger som er prøvet i praksis og som vil kunne fungere på en forutberegnelig måte dersom markedet velger å ta dem i bruk.

Ot.prp. nr. 52 (2005-2006) Om lov om endringer i forsikringsloven (utlikning i fellesordninger for premieberegning) med Innst. O. nr. 72 og Besl. O. nr. 80 ble sanksjonert i statsråd 30. juni 2006. Nytt kapittel 10A Fellesordning for premieberegning for pensjonsordninger med ytelsesbasert foretakspensjon ble innarbeidet i lov 10. juni nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsloven), og trådte i kraft 1. juli 2006.

3.12 NOU 2004: 24 Pensjonskasselov­givning. Konsolidert forsikringslov

Banklovkommisjonen legger med dette frem sin Utredning nr. 12, NOU 2004: 24 Pensjonskasselovgivning. Konsolidert forsikringslov. Utredningen er delt i to deler.

Den første delen inneholder forslag til endringer i forsikringsvirksomhetsloven som innebærer at det tas inn bestemmelser om pensjonskasser og om pensjonskassers virksomhet i loven. Lovforslaget gjennomfører EUs pensjonskassedirektiv (2003/41/EF) i norsk rett. Ved utarbeidelsen av lovforslaget har Banklovkommisjonen lagt vekt på at pensjonskassene skal kunne operere innenfor de samme rammebetingelsene som er foreslått for livsforsikringsselskaper i Innst. O. nr. 4 (2004-2005). Lovforslaget åpner for interkommunale pensjonskasser og felles pensjonskasser for foretak med pensjonsordning som inngår i samme fellesordning for premieberegning under forutsetning av at Banklovkommisjonens lovforslag i Utredning nr. 11, NOU 2003: 28, gjennomføres. Det åpnes også for at foreninger for selvstendig næringsdrivende kan etablere felles pensjonskasse for sine medlemmer og deres arbeidstakere.

Banklovkommisjonen foreslår også at det åpnes for etablering av egne innskuddspensjonsforetak som kan tilby innskuddspensjonsordninger uten forsikringselement, hvor arbeidstakernes pensjonsrettigheter er sikret i samsvar med kravene i EUs pensjonskassedirektiv. Dette vil etter Banklovkommisjonens vurdering også sikre konkurransen innenfor dette segmentet av pensjonsmarkedet.

Den andre delen av utredningen inneholder forslag til en redaksjonell opprydding av forsik­ringsvirksomhetsloven. Forslaget omfatter de endringer i forsikringsvirksomhetsloven som er foreslått i Innst. O. nr. 4 (2004-2005), i Banklovkommisjonens utredning nr. 11, NOU 2003: 28, og forslaget til bestemmelser om pensjonskasser i den første delen av utredningen her. En konsolidert forsikringslov vil sikre oversiktlighet i forsikringslovgivningen på en bedre måte enn det som vil være tilfelle i gjeldende forsikringsvirksomhetslov, dersom de foreslåtte endringer i loven gjennom­føres.

Banklovkommisjonens lovforslag er med unntak av to punkter enstemmig.

Finansdepartementet fulgte opp forslaget i Ot.prp. nr. 68 (2004-2005) som inneholdt to deler: A. Om lov om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsloven), og B. Om lov om endringer i lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) og i andre lover. Den ble fulgt opp i Innst. O. nr. 92 (2004-2005), Besl. O. nr. 84 (2004-2005) og Besl. O. nr. 85 (2004-2005). Dette medførte at forsikringsvirksomhetsloven ble avløst av lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsloven). Loven trådte i kraft 1. juli 2006, men med unntak for lovens kapittel 7 og 9 som trer i kraft 1. januar 2008.

3.13 NOU 2005: 15 Obligatorisk tjenestepensjon

Banklovkommisjonen la den 1. juli 2005 frem sin Utredning nr. 13, NOU 2005: 15 Obligatorisk tjenestepensjon med utkast til en egen lov om obligatorisk tjenestepensjon.

I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 12 (2004-2005) Pensjonsreform - trygghet for pensjonene, vedtok Stortinget den 26. mai 2005 at det skal innføres obligatorisk tjenestepensjon i arbeidsforhold, og at disse ordningene skal utformes innenfor foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven (pensjonslovene). Stortinget forutsatte at nødvendig lovgivning skulle være vedtatt og satt i kraft 1. januar 2006. På denne bakgrunn ga Finansdepartementet i brev av 27. mai 2005 Banklovkommisjonen i oppdrag å fremlegge en utredning med tilhørende utkast til lovgivning om obligatorisk tjenestepensjon innen 1. juli 2005.

Lovutkastet er utformet i samsvar med de føringer Stortinget ga i sitt vedtak 26. mai 2005 og de føringer Finansdepartementet ga i sitt oppdrag til Banklovkommisjonen. Etter utkastet skal foretak som i dag ikke har pensjonsordning for sine arbeidstakere, ha plikt til å opprette en pensjonsordning i henhold til foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven som sikrer arbeidstakerne alderspensjon i tillegg til ytelsene fra eksisterende folketrygd. De foretak som allerede har etablert tjenestepensjonsordninger i henhold til foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven, vil ikke berøres av plikten forutsatt at pensjonsordningen allerede gir alderspensjon som er likeverdig med, eller bedre enn, alderspensjon etter minstekravene. På bakgrunn av at verken foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven stiller krav til størrelsen på alderspensjonsytelsene, har det vært et sentralt spørsmål i Banklovkommisjonens arbeid og i et utkast til lov om obligatorisk tjenestepensjon å konkretisere hvilke minimumsstandarder for alderspensjonsytelser som bør lovfestes. I denne forbindelse har Banklovkommisjonen fått utarbeidet omfattende beregninger som utgjør en del av utredningen.

Kommisjonens lovforslag er enstemmig.

Ot.prp. nr. 10 (2005-2006) Om lov om obligatorisk tjenestepensjon ble godkjent i statsråd 21. desember 2005. Videre forarbeider er Innst. O. nr. 17 (2005-2006) og Besl. O. nr. 19 (2005-2006). Lov om obligatorisk tjenestepensjon trådte i kraft 1. januar 2006.

3.14 NOU 2006: 12 Fellespensjonskasser

Banklovkommisjonen la frem sin Utredning nr. 14, NOU 2006: 12 Fellespensjonskasser, med utkast til endringer i forsikringsloven, 2. mai 2006. I forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 68 (2004-2005) om forsikringsloven og endringer i innskuddspensjonsloven, traff Stortinget et anmodningsvedtak hvor Regjeringen ble bedt om å legge frem lovforslag om fellespensjonskasse for flere private foretak etter mønster av en interkommunal pensjonskasse. På denne bakgrunn ba Finansdepartementet i brev av 26. august 2005 Banklovkommisjonen utrede spørsmålet, herunder lovforslag, om fellespensjonskasse for flere private foretak innen 1. mai 2006. I sitt lovforslag foreslår Banklovkommisjonen endringer i forsikringsloven kapittel 7 som innebærer at det åpnes for at flere uavhengige foretak kan gå sammen om å etablere en fellespensjonskasse for foretakenes pensjonsordninger. Samarbeidet mellom foretakene og således etableringen av en fellespensjonskasse, vil være basert på en samarbeidsavtale som omfattes av alle foretakene som inngår i fellespensjonskassen. Det er videre forslått en del særlige regler vedrørende utforming av vedtektene, fellespensjonskassens øverste organ og særlige forhold knyttet til endringer i samarbeidet som ligger til grunn for fellespensjonskassen. Banklovkommisjonen har ikke sett behov for at det gjøres endringer i annen lovgivning enn forsikringsloven kapittel 7. Banklovkommisjonens forslag er med unntak av ett punkt enstemmig.

Finansdepartementet fulgte opp Banklovkommisjonens forslag i Ot.prp. nr. 43 (2006-2007) Om lov om endringer i forsikringsloven (fellespensjonskasser). Videre forarbeider er Innst. O. nr. 68 (2006-2007) og Besl. O. nr. 81 (2006-2007). Bestemmelsene om fellespensjonskasser ble sanksjonert i statsråd 15. juni 2007. Reglene inngår i kapittel 7 i forsikringsloven og gjelder fra 1. juli 2007.

3.15 NOU 2006: 17 Kredittforening som konsernspiss

Banklovkommisjonen la den 8. september 2006 frem sin Utredning nr. 15, NOU 2006: 17 Kredittforeninger som konsernspiss, med utkast til endringer i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2a om finanskonsern.

I brev av 18. april 2006 ba Finansdepartementet Banklovkommisjonen utrede og vurdere spørsmål knyttet til kredittforetaket Landkreditt og en konserngruppe med konsernlignende tilknytning mellom foreningen Landkreditt og andre finansforetak (herunder bank). Banklovkommisjonen ble bedt om å utarbeide utkast til lovendringer som i tilfelle vil legge forholdene til rette for slik konserndannelse.

I sitt lovforslag foreslår Banklovkommisjonen endringer i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2a som innebærer at det åpnes for at kredittforeninger kan etableres som morselskap i et finanskonsern, i form av en eierforening som etter sine vedtekter ikke skal drive annen virksomhet enn å forvalte sine eierinteresser i foretakene som inngår i finanskonsernet. Eierforeningen vil i et slikt konsern være et rent holdingsselskap uten operativ finansieringsvirksomhet. Et slikt holdingsselskap har hittil bare kunnet etableres i form av et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Banklovkommisjonen har ikke sett at det er behov for at det gjøres endringer i annen lovgivning enn finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2a.

Banklovkommisjonens forslag er enstemmig.

Finansdepartementet fulgte opp Banklovkommisjonens forslag i Ot.prp. nr. 42 (2006-2007) Om lov om endringer i finansieringsvirksomhetsloven og enkelte andre lover (kredittforening som konsernspiss mv.). Videre forarbeider er Innst. O. nr. 67 (2006-2007) og Besl. O. nr. 80 (2006-2007). Lov nr. 30 ble sanksjonert i statsråd 15. juni 2007 og innebærer endringer i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2a. Loven trådte i kraft 1. juli 2007.

3.16 NOU 2007: 1 Meglerprovisjon i forsikring

Banklovkommisjonen la frem sin Utredning nr. 16, NOU 2007: 1 Meglerprovisjoner i forsikring, med utkast til ny § 5-2a i forsikringsformidlingsloven og ny § 6-9 i forsikringsloven den 16. januar 2007.

I brev av 4. april 2006 ba Finansdepartementet Banklovkommisjonen utarbeide forslag til lovbestemmelser som setter forbud mot at forsikringsmeglere mottar provisjoner fra forsikringsselskapene. Departementet ba i brevet om at Banklovkommisjonens forslag ble fremlagt innen 31. oktober 2006. Ved brev av 13. oktober 2006 ga Finansdepartementet utsettelse av fristen til å levere utredningen til den 31. desember 2006.

I sitt lovforslag foreslår Banklovkommisjonen at et forbud mot meglerprovisjoner i forsikring gjennomføres ved at det tas inn en bestemmelse i forsik­ringsformidlingsloven som sier at forsik­ringsmeglingsforetak som driver virksomhet her i riket ikke har adgang til å motta provisjon eller annet vederlag for forsikringsformidlingen fra forsik­ringsselskapet. Det foreslås videre at det i forsik­ringsloven tas inn en bestemmelse om at forsik­ringsselskap ikke har adgang til å betale provisjon eller annet vederlag til forsikringsmeglere i anledning formidling av en kontrakt. På bakgrunn av internasjonale forhold foreslås det at det gjøres unntak fra forbudet for enkelte forsikringsområder som er av utpreget internasjonal karakter. Dette gjelder blant annet deler av sjø- og energiforsik­ringsområdet. Banklovkommisjonen har ikke sett at en innføring av et slikt forbud mot provisjoner medfører behov for at det gjøres endringer i annen lovgivning.

Banklovkommisjonens forslag er enstemmig.

Utredningen er til behandling i Finansdepartementet.

3.17 NOU 2007: 5 Frarådningsplikt i kredittkjøp

Banklovkommisjonen la den 29. mai 2007 frem sin Utredning nr. 17, NOU 2007: 5 Frarådningsplikt i kredittkjøp, med utkast til ny § 4 tredje ledd og ny § 5 annet og tredje ledd i kredittkjøploven.

I brev av 18. oktober 2006 ba Finansdepartementet i samråd med Justisdepartementet, Banklovkommisjonen om å utrede spørsmålet om frarådingsplikt i kredittkjøp. Bakgrunnen for mandatet var at Stortinget 2. desember 2004 ba Regjeringen fremme forslag til lovendringer som pålegger utlåner frarådningsplikt etter mønster av finansavtaleloven § 47, også ved relevante former for utlån som reguleres av kredittkjøploven.

Banklovkommisjonen foreslår i denne utredningen endringer i kredittkjøploven som innebærer at kredittyter og selger pålegges en frarådningsplikt i kredittsituasjoner som omfattes av kredittkjøploven. Frarådningsplikten innebærer at i tilfeller hvor kredittyter eller selger må anta at forbrukerens økonomiske evne eller andre forhold på dennes side tilsier at forbrukeren bør overveie å avstå fra kredittkjøpet eller å gjennomføre kredittkjøpet, skal forbrukeren skriftlig underrettes om dette før kredittkjøp inngås eller salgstingen overgis forbrukeren.

Banklovkommisjonens forslag er enstemmig.

Utredningen er til behandling i Justis- og politidepartementet.