14 Endringer i arveloven
Arveloven § 4 første ledd lyder i dag slik:
«Barn arvar og blir arva av faren og farsslekta etter §§ 1-3 når farskapen er fastsett etter reglane i barnelova. Det same gjeld når farskap fastsett i utlandet blir lagt til grunn i Norge etter barnelova § 85. Fjernare slektskap gjennom menn gir grunnlag for arverett etter tilsvarende reglar.»
Bestemmelsen har sammenheng med tidligere forskjellsbehandling mellom barn født henholdsvis i og utenfor ekteskap. Det følger av overgangsregelen i arveloven § 78 at andre regler fortsatt gjelder for arveretten mellom far og barn dersom barnet er født utenom ekteskap før 1. januar 1917.
Inntil 1997 inneholdt barneloven ikke regler om morskap. Ved lovendring av 13. juni 1997 nr. 39 ble det innført et nytt kapittel 1a og en ny § 2, begge med overskriften «Kven som er mor til barnet». Barneloven § 2 lyder slik:
«Som mor til barnet skal reknast den kvinna som har fødd barnet.
Avtale om å føde eit barn for ei anna kvinne er ikkje bindande.»
Bakgrunnen for endringsloven var følgende:
«I proposisjonen foreslås det endringer i barneloven i kapitlene 2 til 4 om farskap, i kapittel 5 om foreldreansvaret og i kapittel 6 om samværsrett mv. Det blir også foreslått et nytt kapittel om morskap (kap 1a).
Endringene tar sikte på å gi barn så like vilkår som mulig - uavhengig av foreldrenes sivilstatus og samlivssituasjon. Endringene må også sees i lys av at ny teknologi gjør det enkelt å fastslå farskap med stor sikkerhet. Videre er det et mål å likestille mor og far i forhold til det å bli foreldre, og med hensyn til regelverk om foreldreansvar, samvær mv.» 1
Utvalget antar det skyldes en inkurie at endringene i barneloven ikke ble fulgt opp med tilpasninger i arveloven. Den likestilling både mellom mor og far og mellom barn uavhengig av foreldrenes status som lovendringen tilsiktet, må få som konsekvens at arveloven inneholder like regler om henholdsvis farskap og morskap som grunnlag for slektsarverett.
Det er i dag ikke tvilsomt at legalarverett mellom mor og barn vil følge reglene i barneloven § 2. Når utvalget likevel foreslår en endring av arveloven § 4, er det først og fremst av hensyn til signalverdien, men også lovtekniske hensyn tilsier en oppdatering.
Forslaget innebærer ingen materielle endringer, heller ikke i forhold til barn født før 1917 som fortsatt reguleres av arveloven § 78.
Bestemmelsen i gjeldende arvelov § 4 første ledd andre punktum er overflødig, idet resultatet følger allerede av henvisningen til barnelovens regler – herunder barneloven § 85. Likeledes blir § 4 første ledd tredje punktum overflødig, idet forslaget gjelder alle former for slektskap som gir grunnlag for legalarverett. Til sammenligning inneholder arveloven § 8 tilsvarende nærmere bestemmelser for gjenlevende ektefelles rett til legalarverettigheter etter arveloven kapittel II.
Forslaget har ingen administrative eller økonomiske konsekvenser, og kan iverksettes straks.
Fotnoter
Ot.prp. nr. 56 (1996-1997) s. 6.