14 Prinsippene for lovteksten

Lovteksten er lagt nær opp til konvensjonsteksten når det gjelder formuleringer, struktur og nummerering i enkeltbestemmelser. En skal raskt kunne sammenholde tekstene, og knytte den norske lovteksten til en internasjonal tolkningstradisjon. Hadde tekstene primært fulgt norsk lovgivningstradisjon, hadde de vært annerledes utformet på noen punkter.

Rekkefølgen på bestemmelsene ligger imidlertid nærmere sjølovens enn konvensjonens. Her har tradisjonen og hensynet til nordisk rettsenhet vært utslagsgivende. En viss betydning har det også hatt at konvensjonens struktur kan synes svært fremmed på enkelte punkter, f.eks. når reglene om begrensning av transportøransvaret er skilt fra de øvrige reglene om dette ansvaret, og skriftlighetskrav er samlet i en enkelt konvensjons bestemmelse (artikkel 3) i stedet for å fremgå av de bestemmelsene det gjelder.

Bestemmelser fra sjøloven som ikke er erstattet med eller strider mot bestemmelser i konvensjonen er foreslått videreført. Komiteen mener at det har formodningen for seg at de eksisterende bestemmelsene er nyttige, og at dette iallfall vil virke klargjørende.

Ved nummereringen av bestemmelsene har det vært lagt stor vekt på å beholde en ensartet nummerering i den danske og norske sjøloven. Dette har medført at enkelte bestemmelser har fått nummerering med bokstavtilføyelse, f.eks. § 303a. Denne typen nummerering er uunngåelig fordi sjøloven kapittel 13 med ca. 70 paragrafnummer uansett er noe for kort til å inkorporere en konvensjon på over 90 artikler.