2 Oppnevning og mandat

Justisdepartementet ga 1. september 2009 komiteen i oppdrag å vurdere revisjon av sjøloven kapittel 13 om stykkgodstransport og utarbeide forslag med motiver til nye bestemmelser. Bakgrunnen var at det på en internasjonal konferanse i Rotterdam 23. september 2009 var vedtatt en ny FN-konvensjon om transport av gods helt eller delvis til sjøs (Rotterdamreglene). I departementets brev til komiteen het det bl.a.:

1. FNs generalforsamling vedtok 11. september 2008 en konvensjon om transportavtale for internasjonal godstransport som helt eller delvis gjennomføres til sjøs. Konvensjonen er utarbeidet av FNs handelsorganisasjon UNCITRAL. Norge undertegnet konvensjonen under en undertegningsseremoni 23. september 2009 i Rotterdam. …

2. Transport av stykkgods til sjøs er i dag regulert i ulike konvensjoner som hver har sine medlemsstater. De sentrale konvensjonene er den internasjonale konvensjonen 1924 om konnossementer (Haag-reglene), den internasjonale konvensjonen 1924 om konnossementer som endret ved protokollene 1968 og 1979 (Haag-Visby-reglene) og FN-konvensjonen om sjøtransport av gods, 1979 (Hamburg-reglene). I tillegg er det stater som ikke er medlem av noen av disse konvensjonene, og som har egne løsninger for stykkgodstransport som følger av nasjonal rett.

   Folkerettslig er Norge i dag bundet av Haag-Visby-reglene som er gjennomført i norsk rett i sjøloven kapittel 13 om stykkgodstransport.

3. Rotterdam-reglene gjelder transport av gods til sjøs og i tillegg fra «dør-til-dør» (artikkel 5). Reglene omfatter dermed også tilstøtende transporter med andre transportmidler. Rotterdam-reglene får således betydning også for veitransport, lufttransport og jernbanetransport.

   Rotterdam-reglene er i det store og hele ufravikelige for stykkgodstransport såfremt ikke avtalefrihet uttrykkelig fremgår av den enkelte artikkelen (artikkel 79). Reglene gjelder på fravikelig basis for kvantumskontrakter som tilfredsstiller visse minimumskrav (artikkel 80).

   Rotterdam-reglene trer i kraft ett år etter at den 20. staten har sluttet seg til (artikkel 94) fra samme tidspunkt som en stat slutter seg til disse reglene, må den si opp sitt eventuelle medlemskap i Haag-reglene, Haag-Visby-reglene eller Hamburg-reglene (artikkel 89). Oppsigelsen skal tre i kraft samtidig med at Rotterdam-reglene trer i kraft for vedkommende stat.

   Det er ikke adgang til å reservere seg mot enkelte bestemmelser i Rotterdam-reglene (artikkel 90).

4. Sjølovkomiteen bes å ta stilling til om Norge bør slutte seg til reglene ved ratifikasjon.

5. Uavhengig av om Sjølovkomiteen foreslår ratifikasjon, bes den videre om å vurdere nødvendige lovendringer for å oppfylle de forpliktelser Rotterdam-reglene medfører. Sjølovkomiteen bes om å legge frem minst ett lovforslag til hvordan Rotterdam-reglene bør gjennomføres i norsk rett.

   Rotterdam-reglene er omfattende og regulerer flere sider ved transportavtaler enn Haag-reglene, Haag-Visby-reglene og Hamburg-reglene. Likevel er det spørsmål som står åpne, for eksempel spørsmålet om og når deviasjon er tillatt. Et annet er hvorvidt reglene bør gjelde for alle transporter som faller innenfor reglenes anvendelsesområde, og ikke bare for de tilfeller der partene har avtalt denne transportruten. Sjølovkomiteen bes om å vurdere nevnte og andre problemstillinger som naturlig henger sammen med bestemmelsen i Rotterdam-reglene og foreslå hensiktsmessige lovendringer.

6. Rotterdam-reglenes bestemmelser om jurisdiksjon og voldgift er i utgangspunktet ikke en del av konvensjonen (kapittel 14 og 15) men en stat kan velge å slutte seg til disse, enten i forbindelse med tilslutning til Rotterdam-reglene eller senere (artikkel 74 og artikkel 78). Selv om man velger å slutte seg til disse bestemmelsene, vil ikke reglene i sjøloven om arrest i skip bli påvirket (artikkel 70).

   Gitt at Norge vil ratifisere Rotterdam-reglene bes Sjølovkomiteen vurdere hvorvidt Norge også bør slutte seg til reglene i kapittel 14 og 15 om jurisdiksjon og voldgift. I den forbindelse bør forholdet til eksisterende internasjonale forpliktelser på den internasjonale sivilprosessens område vurderes.

   Sjølovkomiteen bes uansett om å legge frem minst ett lovforslag til hvordan reglene om jurisdiksjon og voldgift bør gjennomføres i norsk rett.

7. Sjølovkomiteen bes å vurdere om enkelte av de løsninger som Rotterdam-reglene legger opp til, herunder reglene om jurisdiksjon og voldgift, eller andre problemstillinger som naturlig henger sammen med bestemmelsene i Rotterdam-reglene, bør gjennomføres i norsk rett selv om Norge velger og ikke ratifisere konvensjonen. Komiteen bes om å legge frem et forslag til slike lovendringer uavhengig av om komiteen anbefaler ratifikasjon eller ikke.

   Uavhengig av norsk tilslutning til Rotterdam-reglene, herunder reglene om jurisdiksjon og voldgift, vil konvensjonen kunne skape en ny situasjon innen internasjonal sjørett. Komiteen bes å vurdere hvorvidt det vil kreve endringer i norsk rett og eventuelt legge frem forslag til de nødvendige lovendringene.

8. Sjølovens regler om stykkgodstransport ble vedtatt i 1994. I lys av den tid som er gått og utviklingen generelt innen stykkgodstransporten bes Sjølovkomiteen gjennomgå reglene for å etterse om de fungerer etter sin hensikt og vurdere behovet for endringer. I den grad komiteen kommer til at det er behov for endringer i disse reglene, bes den om å legge frem minst ett forslag til hvordan de nødvendige lovendringene kan utformes.

9. Rotterdam-reglene gjelder i hovedsak sjøtransport, men idet de også omfatter tilstøtende transporter, vil norsk tilslutning også få betydning for regelverk som gjelder vei-, luft- og jernbanetransport. Sjølovkomiteen bes derfor å undersøke nærmere de konsekvenser dette måtte ha for eksisterende internasjonale forpliktelser og nasjonalt regelverk innenfor nevnte transportsektorer.

   I den grad det avdekkes konflikter mellom de ulike regelverkene, bes komiteen komme med anbefalinger om hvordan disse kan løses. Dersom det er behov for endringer i gjeldende regelverk, bes komiteen legge frem minst ett forslag til hvordan de nødvendige lovendringene kan utformes.

10. Tradisjonelt er det et sterkt nordisk samarbeid innenfor sjøretten, og tilnærmet nordisk rettsenighet forsåvidt gjelder reglene om stykkgodstransport. Sjølovkomiteen bes derfor i tilbørlig grad følge utviklingen i de andre nordiske landene og ta initiativ til eventuelt delta i nordisk samarbeid i den grad det vurderes som hensiktsmessig.

    Sjølovkomiteen skal også holde seg oppdatert om den internasjonale utviklingen, og delta i arbeidsgrupper og eventuelle andre uformelle samtaler/møter i den grad det vurderes som hensiktsmessig.

    Så langt som mulig bør nordisk rettsenhet søkes opprettholdt ved utformingen av lovforslag.

11. Sjølovkomiteen skal utrede miljømessige, økonomiske og administrative konsekvenser av sine forslag i samsvar med utredningsinstruksen. Minst ett forslag skal baseres på uendret ressursbruk, jf. utredningsinstruksen punkt 3.1.»

Dette oppdraget anses utført ved denne innstillingen.

Ved utførelsen av oppdraget har Sjølovkomiteen bestått av:

Adrianne Ubeda erstattet Trine Sæther Romuld, som trakk seg før komiteens arbeid var begynt.

Tom Rune Nilsen (Logistikk- og Transportindustriens Landsforening) har deltatt på komiteens møter.

Trond Solvang (advokat, Nordisk Skibsrederforening; nå førsteamanuensis, Nordisk institutt for sjørett, Universitetet i Oslo) har vært komiteens sekretær.

Komiteen har hatt 24 møter, derunder 4 nordiske samarbeidsmøter. Det nordiske samarbeidet har vært preget av at det bare er Danmark som har gitt sin sjølovkomite mandat til å utrede Rotterdamreglene. Departementsrepresentanter fra Sverige og Finland har imidlertid deltatt på fellesnordiske møter.

Justisdepartementet sendte konvensjonen på høring i februar 2009. Høringssvarene var gjennomgående positive til konvensjonen som instrument for internasjonal rettsharmonisering,1 og har ligget til grunn for komiteens arbeid.

Interesserte har kunnet følge komiteens arbeid på internett.2 Det har ellers vært omfattende uformell kontakt, både nasjonalt, nordisk og internasjonalt. Visse spørsmål er drøftet i en egen internasjonal korrespondansegruppe.3 Komiteen har dessuten fulgt med i den internasjonale litteraturen4 og på relevante nettsteder.

Innstillingen leveres samtidig med en tilsvarende dansk innstilling. Komiteens opprinnelige frist var 1. juli 2011. Fristen er overskredet etter avtale med Departementet.