16 Utkast til endringer i sjøloven kapittel 13 og 19

I

I lov om sjøfarten (sjøloven) 24. juni 1994 nr. 39 skal kapittel 13 lyde:

Innledende bestemmelser

§ 251. Terminologi

I dette kapitlet menes med

• 1. Transportavtale, avtale hvor en transportør mot betaling av frakt påtar seg å transportere gods fra et sted til et annet såfremt avtalen omfatter sjøtransport. Avtalen kan i tillegg til sjøtransporten omfatte transport med andre transportmidler.

• 2. Kvantumskontrakt, transportavtale som omfatter transport av en bestemt mengde gods fordelt på flere skipninger innenfor et angitt tidsrom. Mengdespesifikasjonen kan fastsettes som et minimum, et maksimum eller innenfor visse rammer.

• 3. Linjefart, transportytelse som tilbys allmennheten ved offentliggjøring eller på liknende måte; omfatter transport med skip etter en fast seilingsplan mellom nærmere bestemte havner i samsvar med offentlig tilgjengelige ruteplaner over avganger.

• 4. Ikke-linjefart, enhver transport som ikke er linjefart.

• 5. Transportør, den som inngår en transportavtale med avsenderen.

• 6. Utførende oppdragstaker, (a) den som uten å være transportøren utfører eller påtar seg å utføre en eller flere av transportørens plikter i henhold til en transportavtale vedrørende mottakelse, lasting, håndtering, stuing, transport, omsorg for, lossing eller utlevering av gods, i den grad denne direkte eller indirekte handler på transportørens anmodning eller under dennes tilsyn eller kontroll. (b) Uttrykket omfatter ikke den som engasjeres direkte eller indirekte av avsenderen, den kontraktsbestemte avsenderen, rådighetshaveren eller av mottakeren i stedet for av transportøren.

• 7. Maritim utførende oppdragstaker, utførende oppdragstaker som utfører eller påtar seg å utføre en hvilken som helst av transportørens plikter i perioden fra godset ankommer til skipets lastehavn og til det forlater skipets lossehavn. En innlandstransportør er bare maritim utførende oppdragstaker hvis denne utfører eller påtar seg å utføre sine tjenester utelukkende i et havneområde.

• 8. Avsender, Den som inngår en transportavtale med transportøren.

• 9. Kontraktsbestemt avsender, den som aksepterer å være angitt som «avsender» i transportdokumentet uten å ha inngått transportavtalen med transportøren.

• 10. Ihendehaver,

  • a) Den som er i besittelse av et ikke-elektronisk negotiabelt transportdokument og, (i) når dokumentet er utferdiget til ordre, besitteren er angitt som avsender eller mottaker eller fremstår som berettiget ved en sammenhengende rekke av påtegninger om overdragelser, eller (ii) dokumentet er utferdiget til ordre uten angivelse av hvem som er berettiget, eller det er et ihendehaverdokument, eller

  • b) den som et elektronisk negotiabelt transportdokument er utstedt eller overdratt til etter fremgangsmåten nevnt i § 298 nr. 1.

• 11. Mottaker, den som har rett til å få godset utlevert etter en transportavtale eller et transportdokument.

• 12. Råderett, retten etter transportavtalen til å gi transportøren instrukser vedrørende godset i samsvar med §§ 318 til 320d.

• 13. Rådighetshaver, den som etter § 319 har rett til å utøve råderett.

• 14. Transportdokument, elektronisk eller ikke-elektronisk dokument utstedt av transportøren etter en transportavtale og som

  • a) er bevis for at transportøren eller en utførende oppdragstaker har mottatt godset etter transportavtalen, og

  • b) er bevis for eller inneholder en transportavtale.

• 15. Negotiabelt transportdokument, dokument som ved bruk av uttrykkene «til ordre», «negotiabelt» eller tilsvarende, som etter anvendelig rett for dokumentet gir samme rettsvirkning, angir at godset er bestemt til ordre for avsender, mottaker eller ihendehaver; med mindre dokumentet uttrykkelig angis å være «ikke til ordre» eller «ikke-negotiabelt».

• 16. Ikke-negotiabelt transportdokument, et transportdokument som ikke er negotiabelt.

• 17. Elektronisk kommunikasjon, opplysninger som fremstilles, sendes, mottas eller oppbevares elektronisk, optisk, digitalt eller på lignende måte slik at opplysningene er tilgjengelige for senere bruk.

• 18. Elektronisk transportdokument, informasjon i en eller flere elektroniske meldinger som en transportør sender i henhold til en transportavtale, herunder informasjon som logisk hører sammen med det elektroniske transportdokumentet, som er knyttet til det som vedlegg eller på annen måte, enten samtidig med eller etter at det ble utstedt av transportøren, slik at informasjonen inngår som en del av det elektroniske transportdokumentet, og som derved

  • a) er bevis for at transportøren eller en utførende oppdragstaker har mottatt godset etter transportavtalen, og

  • b) er bevis for eller inneholder en transportavtale.

• 19. Negotiabelt elektronisk transportdokument, (a) elektronisk dokument som ved bruk av uttrykkene «til ordre», «negotiabelt» eller tilsvarende, som etter anvendelig rett for dokumentet gir samme rettsvirkning, angir at godset er bestemt til ordre for avsender, mottaker eller ihendehaver; med mindre dokumentet uttrykkelig angis å være «ikke til ordre» eller «ikke-negotiabelt» og (b) som benyttes i samsvar med kravene i § 298 nr. 1.

• 20. Ikke-negotiabelt elektronisk transportdokument, elektronisk dokumentet som ikke er negotiabelt.

• 21. Utstedelse av negotiabelt elektronisk transportdokument, utstedelse av et slikt dokument etter fremgangsmåter som sikrer at dokumentet undergis eksklusiv kontroll fra det opprettes og til det opphører å ha rettsvirkning eller gyldighet.

• 22. Overdragelse av negotiabelt elektronisk transportdokument, overdragelse av den eksklusive rådighet over et slikt dokument.

• 23. Transportopplysninger, alle opplysninger om transportavtalen eller godset (herunder vilkår, merknader, signaturer og påtegninger) inntatt i transportdokumentet.

• 24. Gods, Alle typer varer, handelsvarer og gjenstander som en transportør påtar seg å transportere etter en transportavtale, herunder alt utstyr, emballasje og konteinere som ikke er skaffet til veie av eller på vegne av transportøren.

• 25. Skip, ethvert fartøy som benyttes til å transportere gods til sjøs.

• 26. Konteiner, alle slags konteinere, transportable tanker og lasteplattformer samt ikke-maritime konteinere og lignende transportenheter som benyttes til å samle gods, og alt utstyr som hører til slike transportenheter.

• 27. Kjøretøy, transportmiddel til godstransport på vei eller med jernbane.

• 28. Frakt, det vederlag som skal betales til transportøren for transport av gods etter en transportavtale.

• 29. Hjemsted, (a) stedet der et selskap, en annen juridisk person eller en sammenslutning av fysiske eller juridiske personer har (i) enten vedtektsbestemt sete, registreringssted eller registrert hovedkontor, alt ettersom, (ii) hovedadministrasjon, eller (iii) hovedforretningssted; eller (b) stedet der en fysisk person har sitt faste opphold.

• 30. Kompetent domstol, en domstol i en konvensjonsstat som etter vernetingsreglene i den aktuelle stat har domsmyndighet over tvisten.

• 31. Sjøtransportkonvensjonen, De Forente Nasjoners konvensjon av 11. desember 2008 om avtaler for internasjonal transport av gods helt eller delvis til sjøs.

• 32. Konvensjonsstat, en stat som er bundet av sjøtransportkonvensjonen.

• 33. Konvensjonslovgivning, bestemmelser i andre konvensjonsstater som inkorporerer eller gjennomfører forpliktelser etter sjøtransportkonvensjonen, samt bestemmelsene i sjøtransportkonvensjonen selv.

• 34. Bestemmelsene i dette kapitlet, bestemmelsene i dette kapitlet med de tilhørende foreldelsesbestemmelsene i §§ 501A til 501d.

Anvendelsesområde

§ 252. Virkeområde

• 1. Bestemmelsene i dette kapitlet får anvendelse på transportavtaler. I utenriks fart gjelder dette likevel bare når mottaksstedet og utleveringsstedet ligger i forskjellige stater, lastehavn og lossehavn for en sjødel av transporten ligger i forskjellige stater samt et av følgende steder etter transportavtalen ligger i en konvensjonsstat:

  • a) mottaksstedet,

  • b) lastehavnen,

  • c) utleveringsstedet eller

  • d) lossehavnen.

• 2 Dette kapitlet får anvendelse uten hensyn til nasjonaliteten til skipet, transportøren, de utførende oppdragstakere, avsenderen, mottakeren eller andre berørte parter.

§ 253. Certepartifart mv

• 1. Bestemmelsene i dette kapitlet får ikke anvendelse på certepartier og andre avtaler om hel- eller delbefraktning av skip i linjefart.

• 2. Bestemmelsene i dette kapitlet får ikke anvendelse på transportavtaler i ikke-linjefart, med mindre det er utstedt et transportdokument, og de aktuelle partene ikke har inngått certeparti eller annen avtale om hel- eller delbefraktning av skip.

§ 254. Spesielle partsforhold

Bestemmelsene i dette kapitlet får, uten hensyn til § 253, anvendelse i rettsforholdet mellom transportøren og en mottaker, rådighetshaver eller ihendehaver som ikke er opprinnelig part i certepartiet eller annen transportavtale som er unntatt dette kapitlets anvendelsesområde. Bestemmelsene i dette kapitlet får likevel ikke anvendelse i rettsforholdet mellom de opprinnelige parter i en transportavtale som er unntatt etter § 253.

Fravikelighet

§ 255. Avtalefrihet

• 1. Enhver bestemmelse i en transportavtale er ugyldig i den utstrekning den

  • a) direkte eller indirekte utelukker eller begrenser transportørens eller en maritim utførende oppdragstakers plikter etter dette kapitlet,

  • b) direkte eller indirekte utelukker eller begrenser transportørens eller en maritim utførende oppdragstakers ansvar for manglende oppfyllelse av sine plikter etter dette kapitlet, eller

  • c) utnevner transportøren, eller en person nevnt i § 275, som begunstiget til forsikringserstatning for godset.

• 2. Enhver bestemmelse i en transportavtale er ugyldig i den utstrekning den direkte eller indirekte utelukker, begrenser eller øker avsenderens, mottakerens, rådighetshaverens, ihendehaverens eller den kontraktsbestemte avsenderens plikter eller ansvar for manglende oppfyllelse av plikter etter dette kapitlet.

• 3. Bestemmelsene i nr. 1 og 2 ovenfor gjelder ikke avvik fra § 271, § 285c, § 286, § 295, § 296, § 299a, § 317 og § 320g.

• 4. Er transportavtalen undergitt konvensjonslovgivning, skal transportopplysningene (jf. § 301) inneholde opplysning om dette og om at bestemmelser som avviker fra slike regler er ugyldige i den utstrekning de direkte eller indirekte i strid med nr. 1 eller 2 utelukker, begrenser eller øker avsenderens, mottakerens, rådighetshaverens, ihendehaverens, den kontraktsbestemte avsenderens, transportørens eller en maritim utførende oppdragstakers plikter eller ansvar for manglende oppfyllelse av plikter.

§ 256. Avtalefrihet i kvantumskontrakter

• 1. En kvantumskontrakt som er regulert av bestemmelsene i dette kapitlet kan i forholdet mellom transportøren og avsenderen uten hensyn til § 255 fastsette rettigheter, plikter og ansvar av større eller mindre omfang enn hva som er bestemt i dette kapitlet.

• 2. En avtale om avvik etter nr. 1 er bindende bare hvis:

  • a) kvantumskontrakten inneholder et fremtredende utsagn om at den avviker fra bestemmelsene i dette kapitlet eller annen konvensjonslovgivning,

  • b) kvantumskontrakten er individuelt fremforhandlet eller klart og tydelig oppgir hvilke deler av kvantumskontrakten som inneholder de aktuelle avvikene,

  • c) avsenderen er gitt anledning til å inngå en transportavtale på betingelser som oppfyller bestemmelsene i dette kapitlet eller annen konvensjonslovgining uten slike avvik som det ellers er adgang til etter bestemmelsen her, og er underrettet om denne muligheten, og

  • d) avviket verken er (i) inkorporert ved henvisning fra et annet dokument eller (ii) nedfelt i en standardkontrakt som ikke er åpen for forhandling.

• 3. En transportørs offentlig tilgjengelige liste over priser og tjenesteytelser, transportdokument eller lignende dokumenter utgjør ikke en kvantumskontrakt etter nr. 1, men en kvantumskontrakt kan ved henvisning inkorporere slike dokumenter som kontraktsvilkår.

• 4. Bestemmelsen i nr. 1 gjelder ikke for rettigheter og plikter etter §§ 266 bokstav a) og b), 289 og 292 eller for erstatningsansvar som oppstår ved manglende oppfyllelse av disse bestemmelsene, eller for ansvar for handlinger eller unnlatelser som nevnt i § 284.

• 5. Vilkår i kvantumskontrakten som avviker fra dette kapitlet, får anvendelse mellom transportøren og andre enn avsenderen dersom kvantumskontrakten oppfyller vilkårene i nr. 2, og

  • a) den andre personen klart og tydelig har fått opplyst at kvantumskontrakten avviker fra dette kapitlet eller annen konvensjonslovgivning, og vedkommende har gitt uttrykkelig samtykke til å være bundet av disse avvikene, og

  • b) et slikt samtykke ikke utelukkende er oppført i transportørens offentlig tilgjengelige liste over priser og tjenesteytelser eller transportdokument.

• 6. Den part som påberoper seg avvikende vilkår har bevisbyrden for at betingelsene for avviket er oppfylt.

• 7. En avtale som nevnt i nr. 2 og opplysninger som nevnt i nr. 5 skal være skriftlige. Hvis begge parter i kommunikasjonen samtykker kan skriftlighetskravet oppfylles ved elektronisk kommunikasjon.

§ 257. Levende dyr og andre spesielle transporter

Transportavtalen kan også utelukke eller begrense så vel transportørens som en maritim utførende oppdragstakers plikter eller ansvar i følgende tilfeller:

• a) Dersom godset består av levende dyr. Dette gjelder likevel ikke om kravshaveren godtgjør at tap av eller skade på godset eller forsinket levering skyldes handling eller unnlatelse av transportøren eller en person nevnt i § 275 dersom tapet ved dette er voldt forsettlig, eller grovt uaktsomt med forståelse av at det sannsynligvis ville oppstå.

• b) Dersom godsets art eller forfatning eller omstendighetene og vilkårene for gjennomføringen av transporten med rimelighet tilsier en særlig avtale. Dette gjelder likevel bare når transportavtalen ikke gjelder alminnelige ervervsmessige transporter i vanlig handelssamkvem, og det ikke er utstedt negotiabelt transportdokument for transporten.

Andre regelsett

§ 258. Luft- og landtransport

Bestemmelsene i dette kapitlet berører ikke anvendelsen av internasjonale konvensjoner omfattet av noen av bokstavene a) til d) nedenfor, med eventuelle fremtidige endringer, dersom konvensjonene er i kraft når sjøtransportkonvensjonen trer i kraft og regulerer transportørens ansvar for tap av eller skade på godset. Dette gjelder:

• a) konvensjoner som regulerer lufttransport av gods i den utstrekning den aktuelle konvensjonen etter sine egne bestemmelser får anvendelse på noen del av transportavtalen.

• b) konvensjoner som regulerer transport av gods på vei i den utstrekning den aktuelle konvensjonen etter sine egne bestemmelser får anvendelse på gods som forblir pålesset et veitransporttransportkjøretøy transportert om bord på et skip.

• c) konvensjoner som regulerer transport av gods på jernbane i den utstrekning den aktuelle konvensjonen etter sine egne bestemmelser får anvendelse på gods som transporteres til sjøs som supplement til jernbanetransport.

• d) konvensjoner som regulerer transport av gods på innlands vannveier i den utstrekning den aktuelle konvensjonen etter sine egne bestemmelser får anvendelse på gods som uten omlasting transporteres både på innlands vannveier og til sjøs.

§ 259. Globalbegrensning og passasjeransvar

Bestemmelsene i dette kapitlet er ikke til hinder for global ansvarsbegrensning for redere.

Bestemmelsene i dette kapitlet får ikke anvendelse på avtaler om transport av passasjerer og deres bagasje.

§ 260. Felleshavari mv

Bestemmelsene i dette kapitlet er ikke til hinder for felleshavarioppgjør eller bestemmelser i transportavtalen om felleshavarioppgjør.

Reglene om transportørens ansvar for tap av eller skade på gods i §§ 272 til 285a gjelder tilsvarende for mottakerens rett til å nekte å betale felleshavaribidrag og for transportørens plikt til å erstatte felleshavaribidrag eller bergelønn som mottakeren har betalt.

Tolkning

§ 261. Tolkning av dette kapitlet

Ved tolkning av dette kapitlet skal det tas hensyn til reglenes internasjonale karakter, og til behovet for å fremme rettsenhet og sikre tillit i internasjonal handel. Det skal legges til grunn at transporten skal planlegges og gjennomføres med tilbørlig hensyn til miljøet.

Transportørens plikter

§ 262. Transportforpliktelsen

Transportøren skal transportere godset til bestemmelsesstedet og utlevere det til mottakeren i samsvar med transportavtalen og i henhold til bestemmelsene i dette kapitlet.

§ 263. Håndteringen av godset

• 1. Transportøren skal, i den periode denne er ansvarlig for godset, jf § 273, og i samsvar med § 285, med tilbørlig aktsomhet og på egnet måte motta, laste, håndtere, stue, transportere, oppbevare, dra omsorg for, losse og utlevere godset.

• 2. Transportøren og avsenderen kan likevel avtale at lasting, håndtering, stuing eller lossing av godset skal utføres av avsenderen, den kontraktsbestemte avsenderen eller mottakeren. En slik avtale skal være angitt i transportopplysningene.

§ 264. Samarbeid med avsenderen

Transportøren skal på avsenderens anmodning skaffe til veie de opplysninger og instrukser som kreves for å kunne håndtere og transportere godset på behørig vis, forutsatt at transportøren er i besittelse av opplysningene eller på rimelig vis kan gi instruksene, og avsenderen ikke selv på rimelig vis kan fremskaffe opplysningene.

§ 265. Undersøkelse av pakkingen

Transportøren skal i rimelig utstrekning undersøke om godset er pakket slik at det ikke kan komme til skade eller volde skade på person eller eiendom. Leveres godset i konteiner eller liknende transportinnretning, plikter transportøren likevel ikke å undersøke den innvendig med mindre det er grunn til å tro at den ikke er pakket godt nok.

Transportøren skal varsle senderen om de mangler transportøren har oppdaget. Transportøren plikter ikke å transportere godset med mindre transportøren med rimelige tiltak kan gjøre det egnet for transport.

§ 266. Sjødyktighet mv

Transportøren skal forut for, ved begynnelsen av og under reisen med tilbørlig aktsomhet sørge for at:

• a) skipet er sjødyktig og at sjødyktigheten opprettholdes,

• b) skipet har tilstrekkelig bemanning, utstyr og forsyninger før og under hele reisen, og

• c) lasterom og alle andre deler av skipet som anvendes til lasting av godset, herunder konteinere levert av transportøren og som godset transporteres i eller på, er i god stand med henblikk på mottak, transport og oppbevaring av godset.

§ 267. Dekkslast

• 1. Gods kan bare transporteres på dekk dersom:

  • a) slik transport kreves i henhold til lov,

  • b) godset transporteres i eller på konteinere eller kjøretøy som er egnet til transport på dekk, og skipets dekk er beregnet på transport av slike konteinere eller kjøretøy, eller

  • c) slik transport er i samsvar med transportavtalen eller følger av handelsbruk eller annen sedvane i den aktuelle fart.

• 2. Bestemmelsene i dette kapitlet om transportøransvar får anvendelse på tap av, skade på eller forsinket levering av gods som transporteres på dekk i henhold til nr. 1. Transportøren er likevel ikke ansvarlig om tapet, skaden eller forsinkelsen skyldes slike særlige risikoer som er forbundet med transport på dekk når godset transporteres i samsvar med nr. 1 bokstav a) eller c).

• 3. Transporteres gods på dekk i strid med nr. 1, er transportøren ansvarlig for tap av, skade på eller forsinket levering av godset dersom tapet, skaden eller forsinkelsen utelukkende skyldes transporten på dekk, og transportøren har da ikke rett til å påberope seg innsigelsene nevnt i § 274.

• 4. Transportøren kan ikke påberope seg bestemmelsen i nr. 1 bokstav c) overfor en tredjeperson som i god tro har ervervet et negotiabelt transportdokument, med mindre det i transportopplysningene er anført at godset kan transporteres på dekk.

• 5. Er gods transportert på dekk i strid med en uttrykkelig avtale mellom transportøren og avsenderen om transport under dekk, har transportøren ikke rett til ansvarsbegrensning for tap av, skade på eller forsinket levering av godset, i den grad tapet, skaden eller forsinkelsen skyldes transporten på dekk.

§ 268. Farlig gods

Dersom godset i løpet av transportørens ansvarsperiode utgjør eller med rimelig sannsynlighet kan utgjøre en reell fare for personer, eiendom eller miljø, kan transportøren eller en utførende oppdragstaker uten hensyn til §§ 262 til 263 nekte å motta eller laste godset og kan treffe andre rimelige tiltak, herunder losse, uskadeliggjøre eller tilintetgjøre godset.

§ 269. Fjerning av gods under sjøreisen

Transportøren eller en utførende oppdragstaker kan uten hensyn til §§ 262, 263 og 266 fjerne gods til sjøs når dette skjer av hensyn til felles sikkerhet eller for å unngå fare for menneskeliv eller eiendom omfattet av sjøfellesskapet.

§ 270. Transportørens underretningsplikt

Er gods gått tapt eller blitt skadet eller forsinket, skal transportøren snarest underrette den som avsenderen har angitt. Kan slik underretning ikke gis, skal lasteieren eller dersom denne ikke er kjent, avsenderen underrettes. Det samme gjelder dersom transporten ikke kan fullføres som forutsatt.

§ 271. Tiltak på lasteierens vegne

Er det nødvendig å treffe særlige tiltak for å bevare eller transportere godset eller for å ivareta lasteierens interesse for øvrig, skal transportøren innhente forholdsordre fra lasteieren.

Tillater ikke tiden eller forholdene ellers at forholdsordre innhentes, eller mottas ikke forholdsordre i tide, kan transportøren på lasteierens vegne treffe de nødvendige tiltak og representere lasteieren i saker som gjelder godset. Disposisjoner som ikke er nødvendige, er likevel bindende for lasteieren hvis tredjepersonen var i god tro.

Underretning om det som er blitt foretatt, skal gis etter reglene i § 270.

Lasteieren svarer for de disposisjoner som transportøren har foretatt og de utlegg transportøren har hatt av hensyn til godset. Har transportøren handlet uten forholdsordre, svarer lasteieren likevel ikke med høyere beløp enn verdien ved transportens begynnelse av det gods disposisjonen eller utlegget gjaldt.

Transportørens erstatningsansvar og ansvarsbegrensning

§ 272. Hva ansvarsreglene regulerer

Alle bestemmelser i dette kapitlet som kan gi transportøren rett til innsigelser eller ansvarsbegrensning får anvendelse overfor

• a) transportøren og en maritim utførende oppdragstaker,

• b) skipsføreren, besetningen eller andre personer som utfører tjenester om bord på skipet og

• c) transportørens eller en maritim utførende oppdragstakers ansatte.

Dette gjelder i all rettergang og voldgift anlagt for tap av, skade på eller forsinket levering av gods under en transportavtale eller for manglende oppfyllelse av enhver annen forpliktelse i henhold til dette kapitlet, uansett om saken er basert på ansvar i eller utenfor kontrakt.

§ 273. Ansvarsperioden

• 1 Transportøren er ansvarlig for godset fra det tidspunktet transportøren eller en utførende oppdragstaker mottar godset til transport og til det tidspunktet godset utleveres.

• 2. Krever lover eller regler på

  • a) mottaksstedet at godset skal overleveres til myndighet eller annen tredjeperson som transportøren kan hente godset fra, begynner transportørens ansvarsperiode når transportøren henter godset hos vedkommende, eller

  • b) utleveringsstedet at transportøren overleverer godset til myndighet eller annen tredjeperson som mottakeren kan hente godset fra, utløper transportørens ansvarsperiode når transportøren overleverer godset til vedkommende.

§ 274. Ansvarsgrunnlag

• 1. Transportøren er ansvarlig for tap av eller skade på godset og for forsinket levering dersom kravshaveren godtgjør at tapet, skaden eller forsinkelsen eller den begivenhet eller omstendighet som forårsaket eller bidro til dette, fant sted i transportørens ansvarsperiode som definert i §§ 262, 263, 266, 268, 269 og 273.

• 2. Transportøren er helt eller delvis fritatt for ansvar, jf nr. 1, dersom denne godtgjør at årsaken eller en av årsakene til tapet, skaden eller forsinkelsen ikke skyldes feil eller forsømmelse begått av transportøren selv eller av en person som nevnt i § 275.

• 3. Transportøren er likeledes helt eller delvis fritatt for ansvar etter nr. 1 dersom transportøren, i stedet for å godtgjøre i henhold til nr. 2 at det ikke er begått feil eller forsømmelse, godtgjør at en eller flere av følgende begivenheter eller omstendigheter helt eller delvis har forårsaket tapet, skaden eller forsinkelsen

  • a) naturkatastrofer,

  • b) sjøens farer eller ulykker,

  • c) krig, fiendtligheter, væpnede konflikter, sjørøveri, terrorisme, opprør og sivile uroligheter,

  • d) karantenerestriksjoner, inngripen fra eller hindringer skapt av statlige eller andre offentlige myndigheter, ledere eller folkegrupper, herunder tilbakeholdelse, arrest eller beslagleggelse av skipet, og dette ikke skyldes transportøren eller personer nevnt i § 275,

  • e) streik, lockout, arbeidsstans eller arbeidshindringer,

  • f) brann om bord på skipet,

  • g) iboende mangler som ikke kan oppdages ved tilbørlig aktsomhet,

  • h) handling eller forsømmelse begått av avsender, kontraktsbestemt avsender, rådighetshaver eller andre personer som avsender eller kontraktsbestemt avsender svarer for etter §§ 293 og 294,

  • i) lasting, håndtering, stuing eller lossing av godset i henhold til en avtale i samsvar med § 263 nr. 2, med mindre transportøren eller en utførende oppdragstaker gjør dette på vegne av avsender, kontraktsbestemt avsender eller mottaker,

  • j) svinn i mengde eller vekt eller annet tap eller annen skade som følge av en iboende mangel, egenskap eller feil ved godset,

  • k) utilstrekkelig eller mangelfull pakking eller merking som ikke er utført av eller på vegne av transportøren,

  • l) berging av eller forsøk på berging av menneskeliv til sjøs,

  • m) rimelige tiltak med henblikk på å berge eller forsøke å berge gjenstander til sjøs,

  • n) rimelige tiltak med henblikk på å unngå eller forsøke å unngå skade på miljøet eller

  • o) handlinger utført av transportøren i henhold til de beføyelser denne har fått tildelt ved §§ 268 og 269.

• 4. Transportøren er ellers ansvarlig for hele eller deler av tapet, skaden eller forsinkelsen dersom kravshaveren godtgjør, at en

  • a) feil eller forsømmelse begått av transportøren eller av en person nevnt i § 275 har forårsaket eller bidratt til de begivenheter eller omstendigheter som transportøren påberoper seg, eller

  • b) begivenhet eller omstendighet som ikke er nevnt i nr. 3, har bidratt til tapet, skaden eller forsinkelsen, og transportøren ikke godtgjør at denne begivenhet eller omstendighet ikke skyldes en feil eller forsømmelse begått av denne eller av en person som nevnt i § 275.

• 5. Transportøren er uansett ansvarlig for hele eller deler av tapet, skaden eller forsinkelsen, hvis

  • a) kravshaveren godtgjør at tapet, skaden eller forsinkelsen var eller sannsynligvis var helt eller delvis forårsaket av (i) skipets usjødyktighet, (ii) at skipets bemanning, utstyr eller forsyninger ikke strakk til, eller (iii) at lastrommene eller andre deler av skipet hvor godset ble transportert, eller konteinere levert av transportøren og som godset ble transportert i eller på, ikke var i god og forsvarlig stand til å motta, transportere og oppbevare godset, og

  • b) transportøren ikke godtgjør, (i) at tapet, skaden eller forsinkelsen ikke skyldes noen av begivenhetene eller omstendighetene nevnt i nr. 5 bokstav a), eller (ii) at denne har oppfylt sin forpliktelse til å utvise tilbørlig aktsomhet i henhold til § 266.

• 6. Når transportøren delvis fritas for ansvar i henhold til denne bestemmelse, er transportøren bare ansvarlig for den del av tapet, skaden eller forsinkelsen som kan tilskrives den aktuelle begivenhet eller omstendighet.

§ 275. Transportørens ansvar for andre

Transportøren er ansvarlig etter dette kapitlet når tapet, skaden eller forsinkelsen skyldes handling eller unnlatelse foretatt av

• a) en utførende oppdragstaker,

• b) skipets fører eller besetning,

• c) transportørens eller en utførende oppdragstakers ansatte, eller

• d) enhver annen person som utfører eller påtar seg å utføre noen av transportørens plikter etter transportavtalen i den grad denne direkte eller indirekte handler etter transportørens anmodning eller under transportørens tilsyn eller kontroll.

§ 276. Maritim utførende oppdragstakers ansvar

• 1. En maritim utførende oppdragstaker er underlagt samme plikter og ansvar som transportøren, og er berettiget til samme innsigelser og ansvarsbegrensninger etter dette kapitlet, dersom

  • a) den maritime utførende oppdragstakeren mottok godset til transport i en konvensjonsstat, utleverte godset i en konvensjonsstat eller utførte sine tjenester vedrørende godset i en havn i en konvensjonsstat, og

  • b) den hendelse som forårsaket tapet, skaden eller forsinkelsen, fant sted (i) i perioden mellom godsets ankomst til skipets lastehavn og til godset forlot skipets lossehavn, (ii) mens den maritime utførende oppdragstakeren hadde godset i sin varetekt, eller (iii) på ethvert annet tidspunkt i den grad den maritime utførende oppdragstakeren utførte en arbeidsoppgave i henhold til transportavtalen.

• 2. En maritim utførende oppdragstaker er ikke bundet av at transportøren har påtatt seg andre plikter eller akseptert en høyere ansvarsgrense enn det som følger av bestemmelsene i dette kapitlet, medmindre den maritime utførende oppdragstakeren uttrykkelig har akseptert å være bundet av slike plikter eller en slik ansvarsgrense. Den maritim utførende oppdragstakers aksept skal foreligge skriftlig, men hvis begge parter i kommunikasjonen samtykker, kan skriftlighetskravet oppfylles ved elektronisk kommunikasjon.

• 3. En maritim utførende oppdragstaker er ansvarlig for manglende oppfyllelse av sine plikter etter bestemmelser i dette kapitlet når dette skyldes handlinger eller unnlatelser av personer som denne har gitt i oppdrag å utføre noen av transportørens plikter i henhold til transportavtalen etter bestemmelsene i nr. 1.

• 4. Ingen bestemmelse i dette kapitlet medfører ansvar for skipets fører eller besetning eller en ansatt hos transportøren eller hos en maritim utførende oppdragstaker.

§ 277. Felles ansvar

• 1. Er både transportøren og en eller flere maritime utførende oppdragstakere ansvarlig for tap av, skade på eller forsinket levering av gods, hefter de solidarisk innenfor de ansvarsgrenser som er fastsatt i dette kapitlet.

• 2. Det samlede ansvar for dem som er nevnt i nr. 1 kan ikke overstige den samlede ansvarsgrensen etter dette kapitlet, med mindre annet følger av § 284.

§ 278. Forsinkelse

Forsinket levering foreligger når godset ikke er utlevert innen avtalt tid på det bestemmelsessted som følger av transportavtalen. Når ikke annet er avtalt, har transportøren adgang til å legge vekt på miljøhensyn når farten fastsettes.

§ 279. Deviasjon

En deviasjon begrenser ikke i seg selv transportørens eller en maritim utførende oppdragstakers rett til innsigelser eller ansvarsbegrensning etter dette kapitlet med mindre annet følger av § 284, selv når den innebærer at transportøren har brutt sine plikter bedømt etter anvendelig rett.

§ 280. Beregning av erstatning for tingskade

• 1. Erstatning som skal betales av transportøren for tap av eller skade på godset beregnes med utgangspunkt i verdien av gods av samme slag på det stedet og det tidspunktet som fremgår av § 308. Erstatningen kan ikke overstige de ansvarsgrensene som fremgår av §§ 282 til 284.

• 2. Godsets verdi bestemmes etter børsprisen, eller etter markedsprisen om det ikke finnes en børspris. Finnes verken børs- eller markedspris, bestemmes verdien etter gjengs verdi av gods av samme art og kvalitet på utleveringsstedet.

• 3. Transportøren plikter ikke å betale erstatning utover den som er fastsatt i nr. 1 og 2 med mindre transportøren og avsenderen har avtalt å beregne erstatningen på annen måte innen rammene i §§ 255 til 257.

§ 281. Reklamasjon

• 1. Når ikke annet godtgjøres, anses transportøren for å ha utlevert godset i slik stand som beskrevet i transportopplysningene, med mindre transportøren eller den utførende oppdragstakeren som utleverte godset, senest samtidig med utleveringen er gitt melding om tap av eller skade på godset med angivelse av tapets eller skadens generelle art. Dersom tapet eller skaden ikke var synlig, gjelder det samme dersom meldingen ikke er gitt på utleveringsstedet innen syv virkedager regnet fra utleveringen.

• 2. Manglende melding til transportøren eller den utførende oppdragstaker som nevnt i nr. 1, påvirker ikke retten til å kreve erstatning etter dette kapitlet for tap av eller skade på godset og påvirker heller ikke plasseringen av bevisbyrden etter § 274.

• 3. Skriftlig melding, jf nr. 1, kreves ikke hvis tapet eller skaden er påvist ved en felles besiktigelse av godset av den som har mottatt det og den som ansvaret gjøres gjeldende mot, hva enten det er transportøren eller den maritime utførende oppdragstakeren.

• 4. Erstatning for forsinkelse kan ikke kreves med mindre melding om tap som skyldes forsinkelse er gitt til transportøren innen tjueen kalenderdager etter godsets utlevering.

• 5. Melding til den utførende oppdragstakeren som utleverte godset anses også for å være gitt til transportøren, og melding gitt til transportøren anses også for å være gitt til en maritim utførende oppdragstaker.

• 6. Ved faktisk eller mulig tap eller skade skal tvistens parter i rimelig utstrekning bistå hverandre slik at godset kan undersøkes og telles, og de skal gi innsyn i nedtegnelser og dokumenter av betydning for godstransporten.

• 7. Meldingene nevnt i nr. 1 til 4 skal være skriftlige, men hvis begge parter i kommunikasjonen samtykker, kan skriftlighetskravet oppfylles ved elektronisk kommunikasjon.

§ 282. Ansvarsgrenser ved tap og skade på gods

• 1. Transportørens ansvar for manglende oppfyllelse av sine plikter i henhold til dette kapitlet er begrenset til 875 SDR for hvert kolli eller annen lasteenhet eller 3 SDR for hvert kilogram av bruttovekten av det godset som er gjenstand for kravet eller tvisten, alt etter hva som er høyest. Dette gjelder ikke om godsets verdi er angitt av avsenderen og medtatt i transportopplysningene, eller et høyere beløp enn den nevnte ansvarsgrensen er avtalt mellom transportøren og avsenderen. En slik avtale skal være skriftlig; hvis begge parter i kommunikasjonen samtykker kan skriftlighetskravet oppfylles ved elektronisk kommunikasjon.

• 2. Transporteres godset i eller på en konteiner, pall eller lignende transportenhet, som anvendes til å samle gods, eller i eller på et kjøretøy, anses de kolli eller lasteenheter som i transportopplysningene er oppgitt å være pakket i eller på transportenheten eller kjøretøyet, som kolli eller lasteenheter. Dersom godset ikke er spesifisert på denne måten, anses godset i eller på transportenheten eller kjøretøyet for å være en lasteenhet.

• 3. Med SDR menes den regneenhet som er nevnt i § 505.

• 4. For transportavtaler innen Norge er transportørens ansvar begrenset til 19 SDR for hvert kilogram av bruttovekten av det gods som er tapt eller skadet. For øvrig gjelder bestemmelsene i nr. 1 til 3.

§ 283. Ansvarsgrenser ved forsinkelse

Erstatning for tap av eller skade på godset som følge av forsinkelse skal beregnes i samsvar med § 280. Ansvar for økonomisk tap som skyldes forsinkelse er begrenset til et beløp som svarer til to og en halv ganger den frakten som skal betales for det forsinkede godset med mindre annet følger av § 284. Det samlede beløpet som skal betales etter denne bestemmelsen og § 282 nr. 1 skal ikke overstige den ansvarsgrensen etter § 282 nr. 1 som ville gjeldt ved totaltap av det aktuelle godset.

§ 284. Tap av retten til ansvarsbegrensning

• 1. Verken transportøren eller personer nevnt i § 275 har rett til å begrense sitt ansvar etter § 282 eller etter transportavtalen dersom kravshaveren godtgjør at tap som skyldes transportørens manglende oppfyllelse av sine plikter etter dette kapitlet kan tilskrives handling eller unnlatelse av den som krever ansvarsbegrensning, som vedkommende selv har gjort forsettlig eller grovt uaktsomt med forståelse av at slikt tap sannsynligvis ville oppstå.

• 2. Verken transportøren eller personer nevnt i § 275 har rett til å begrense sitt ansvar etter § 283 dersom kravshaveren godtgjør at den forsinkede leveringen skyldes handling eller unnlatelse av den som krever ansvarsbegrensning, som vedkommende selv har gjort forsettlig eller grovt uaktsomt med forståelse av at slikt tap sannsynligvis ville oppstå.

Transporter i flere steg

§ 285. For- og ettertransport

Når tap av eller skade på gods, eller en begivenhet eller omstendighet som forårsaker forsinket levering, oppstår i transportørens ansvarsperiode, men utelukkende før godset lastes om bord på skipet eller utelukkende etter at det er losset fra skipet, har bestemmelsene i dette kapitlet ikke forrang for de bestemmelsene i andre internasjonale regelverk som på tidspunktet for tapet, skaden eller begivenheten eller omstendigheten som medførte forsinkelsen

• a) ville ha fått anvendelse etter bestemmelsene i det internasjonale regelverket på hele eller deler av transportørens handlinger dersom avsenderen hadde inngått en separat og direkte kontrakt med transportøren vedrørende den delen av transporten der tap av eller skade på godset oppsto, eller der en begivenhet eller omstendighet forårsaket forsinket levering,

• b) uttrykkelig regulerer transportørens ansvar, ansvarsbegrensning eller søksmålsfrister, og

• c) er ufravikelige, enten fullt ut eller til vern av avsenderen etter det aktuelle regelverket.

§ 285a. Transportørens adgang til å fraskrive seg ansvar for særskilte deler av transporten

Er det uttrykkelig avtalt at en bestemt del av transporten skal utføres av en navngitt utførende oppdragstaker, kan transportøren forbeholde seg ansvarsfrihet for tap voldt ved hendelse som inntreffer mens godset er i en utførende oppdragstakers varetekt. Transportøren har bevisbyrden for at tapet er voldt ved en slik hendelse.

Forbehold etter første ledd kan likevel ikke gjøres gjeldende dersom sak ikke kan reises mot den utførende oppdragstaker ved domstol som er kompetent i samsvar med reglene om domsmyndighet i dette kapitlet.

§ 285b. Gjennomgangsdokument

Den som utsteder gjennomgangskonnossement eller et annet gjennomgangsdokument, skal sørge for at særskilt dokument utstedt for en del av transporten angir at godset er under transport på gjennomgangsdokument.

Med gjennomgangsdokument forstås et transportdokument der det er angitt at transporten av godset skal utføres av mer enn én transportør.

Transportavbrudd

§ 285c. Transportørens kontraktsbrudd og avsenderens hevingsrett

Avsenderen kan heve transportavtalen på grunn av forsinkelse eller annet kontraktsbrudd på transportørens side når kontraktsbruddet er vesentlig. Etter at godset er levert, kan avsenderen ikke heve avtalen dersom utlevering av godset vil medføre vesentlig skade eller ulempe for andre avsendere.

Vil avsenderen heve avtalen, må avsenderen gi melding uten ugrunnet opphold etter at avsenderen må antas å ha fått kjennskap til kontraktsbruddet. Gjør avsenderen ikke det, går hevingsretten tapt.

§ 286. Transportavbrudd og avstandsfrakt

Går det skip som transporterer eller skal transportere godset tapt eller kan det ikke repareres, bortfaller ikke derved transportørens plikt til å fullføre transporten.

Inntrer det hindringer som medfører at skipet ikke kan anløpe lossehavnen og losse godset eller at dette ikke kan skje uten urimelig opphold, kan transportøren i stedet velge en annen rimelig lossehavn.

Om heving av transportavtalen på grunn av krigsfare m v gjelder reglene i §§ 358 og 360.

Er en del av transporten utført når transportavtalen heves eller faller bort eller godset av annen grunn losses i en annen havn enn den avtalte lossehavn, kan transportøren kreve avstandsfrakt etter reglene i § 341.

Avsenderens plikter og ansvar overfor transportøren

§ 287. Levering av godset til transportøren

• 1. Avsenderen skal, medmindre annet er avtalt i transportavtalen, levere godset klart til transport. Avsenderen skal uansett levere godset i en slik stand at det vil tåle den planlagte transport, herunder lasting, håndtering, stuing, surring, sikring og lossing, og at det ikke vil forårsake skade på person eller eiendom.

• 2. Avsenderen skal på egnet måte og med aktsomhet oppfylle de pliktene vedkommende har påtatt seg etter avtale inngått etter § 263 nr. 2.

• 3. Når en konteiner pakkes eller et kjøretøy lastes av avsenderen, skal denne på egnet måte og med aktsomhet stue, surre og sikre innholdet i eller på konteiner en eller kjøretøyet slik at det ikke vil forårsake skade på person eller eiendom.

§ 288. Samarbeid med transportøren

Avsenderen skal på transportørens anmodning skaffe til veie de opplysninger og instrukser som kreves for å kunne håndtere og transportere godset på behørig vis, forutsatt at avsenderen er i besittelse av opplysningene eller på rimelig vis kan gi instruksene, og transportøren ikke selv på rimelig vis kan fremskaffe opplysningene.

§ 289. Dokumentasjonsplikt

• 1. Avsenderen skal i god tid gi transportøren de opplysninger, instrukser og dokumenter vedrørende godset som transportøren ikke med rimelige tiltak kan skaffe til veie på annen måte, og som etter et rimelig skjønn er nødvendige

  • a) for å håndtere og transportere godset på forsvarlig måte, herunder opplysninger om hvilke forholdsregler transportøren eller utførende oppdragstakere skal ta, og

  • b) for at transportøren skal kunne overholde gjeldende lover, forskrifter eller andre krav fra offentlige myndigheter i forbindelse med den planlagte transporten, forutsatt at transportøren i god tid underretter avsenderen om hvilke opplysninger, instrukser og dokumenter denne trenger.

• 2. Denne bestemmelsen fritar ikke for særskilte forpliktelser som følger av gjeldende lover, forskrifter eller andre krav fra offentlige myndigheter til å fremskaffe opplysninger, instrukser og dokumenter vedrørende godset i forbindelse med den planlagte transporten.

§ 290. Grunnlaget for avsenderansvar

• 1. Avsenderen er ansvarlig etter denne lov for tap eller skade som rammer transportøren dersom transportøren godtgjør at tapet eller skaden skyldes at avsenderen har unnlatt å oppfylle sine plikter etter dette kapitlet.

• 2. Med unntak av tap eller skade som skyldes avsenderens manglende oppfyllelse av de plikter som følger av § 291 nr. 2 og § 292, skal avsenderen helt eller delvis være ansvarsfri om årsaken, eller en av årsakene, til tapet eller skaden ikke skyldes feil eller forsømmelse av vedkommende selv eller av en person nevnt i § 294.

• 3. Enhver bestemmelse i dette kapitlet som kan gi avsender eller kontraktsbestemt avsender rett til innsigelser, får anvendelse i forbindelse med all rettergang og voldgift, enten saken er basert på ansvar i eller utenfor kontrakt, om saken er anlagt mot avsender, kontraktsbestemt avsender eller deres underleverandører, medhjelpere eller ansatte.

§ 291. Transportopplysninger

• 1. Avsenderen skal i god tid gi transportøren presis informasjon til bruk i utformingen av transportopplysningene og utstedelsen av transportdokumenter, herunder de opplysningene som nevnt i § 301 nr. 1, navnet på den som skal stå som avsender i transportopplysningene og eventuelt mottakerens navn og navnet på den som skal stå som rådighetshaver.

• 2. Avsenderen anses for å ha garantert at opplysningene som er gitt etter nr. 1 er riktige når transportøren mottar dem. Avsenderen skal holde transportøren skadesløs for tap eller skade som skyldes uriktige opplysninger.

§ 292. Særregler om farlig gods

Når det skal transporteres gods som på grunn av sin beskaffenhet eller egenskaper utgjør eller kan antas å utgjøre en fare for personer, eiendom eller miljøet, gjelder følgende:

• a) Avsenderen skal underrette transportøren om godsets farlige beskaffenhet eller egenskaper i god tid før godset leveres til transportøren eller til en utførende oppdragstaker. Har avsenderen overlevert farlig gods uten å opplyse om det, og har verken transportøren eller den utførende oppdragstakeren kjennskap til dets farlige beskaffenhet eller egenskaper, er avsenderen ansvarlig overfor transportøren for tap eller skade som skyldes den manglende underretningen.

• b) Avsenderen skal merke farlig gods i samsvar med gjeldende lover, forskrifter eller andre krav fra offentlige myndigheter dersom de får anvendelse på noen del av den planlagte transporten av godset. Har avsenderen unnlatt å merke farlig gods, er avsenderen ansvarlig overfor transportøren for tap eller skade som skyldes unnlatelsen.

§ 293. Vedtakelse av avsenderens rettigheter og plikter

• 1. En kontraktsbestemt avsender har tilsvarende plikter og ansvar som avsenderen etter §§ 287 til 294 og § 320c. Bestemmelsene om avsenderens innsigelser og ansvarsbegrensninger i §§ 287 til 294 og §§ 501a til 504 gjelder tilsvarende.

• 2. Bestemmelsen i nr. 1 berører ikke avsenderens plikter, ansvar, rettigheter eller innsigelser.

§ 294. Avsenderens ansvar for andre

Avsenderen er ansvarlig for manglende oppfyllelse av sine plikter etter dette kapitlet når dette skyldes handling eller unnlatelse hos personer, herunder ansatte, medhjelpere og underleverandører, som avsenderen har overlatt utførelsen av sine plikter til. Avsenderen er ikke ansvarlig for handling eller unnlatelse begått av transportøren eller en utførende oppdragstaker som handler på vegne av transportøren, og som avsenderen har overlatt utførelsen av sine plikter til.

§ 295. Avsenderens kontraktsbrudd og tilbaketreden

Trer avsenderen tilbake fra transportavtalen før utførelsen av transporten er påbegynt, kan transportøren kreve erstatning for frakttap og annen skade.

Blir godset ikke levert til rett tid, kan transportøren heve transportavtalen dersom forsinkelsen utgjør vesentlig kontraktsbrudd. Vil transportøren heve avtalen, må transportøren gi melding om det uten ugrunnet opphold etter at avsenderen har spurt om det, likevel senest når godset mottas til transport. Gjør transportøren ikke det, går hevingsretten tapt. Heves avtalen, kan transportøren kreve erstatning for frakttap og annen skade.

Krever avsenderen eller mottakeren at transporten skal avbrytes og godset utleveres på et annet sted enn bestemmelsesstedet, kan transportøren kreve erstatning for frakttap og annen skade. Transporten kan ikke kreves avbrutt dersom dette vil medføre vesentlig skade eller ulempe for transportøren eller andre avsendere.

Reglene i § 352 nr. 2 til 4 gjelder tilsvarende.

§ 296. Frakt

Følger ikke frakten av avtalen, betales gjengs frakt på leveringstiden. Frakten kan kreves betalt når godset mottas.

For gods som ikke er i behold ved transportens slutt, kan frakt ikke kreves, med mindre det er gått tapt som følge av sin egen beskaffenhet, mangler ved pakningen eller feil eller forsømmelse på avsenderens side, eller transportøren har solgt det for eierens regning eller har losset, uskadeliggjort eller ødelagt det etter § 268.

Forutbetalt frakt skal betales tilbake hvis transportøren etter annet ledd ikke har krav på frakt.

Transportdokumenter

§ 297. Elektroniske transportdokumenter

• a) Alt som skal inntas i eller påføres et transportdokument etter dette kapitlet kan nedfelles i et elektronisk transportdokument, dersom utstedelsen og bruken av det skjer med transportørens og avsenderens samtykke.

• b) Utstedelsen av, den eksklusive rådigheten over eller overføringen av et elektronisk transportdokument har samme virkning som utstedelse, besittelse eller overdragelse av andre transportdokumenter.

§ 298. Regler for negotiable elektroniske transportdokumenter

• 1. Bruk av negotiable elektroniske transportdokumenter skal skje i samsvar med regler om:

  • a) fremgangsmåten for utstedelse og overføring til ny ihendehaver,

  • b) sikring av at det elektroniske negotiable transportdokumentet mot forfalskning,

  • c) hvordan ihendehaveren kan legitimere seg som ihendehaver, og

  • d) hvordan det kan bekreftes at godset er utlevert til ihendehaveren av dokumentet, eller at det elektroniske transportdokumentet ikke lenger har rettsvirkning eller gyldighet etter § 299 nr. 2 og § 312 bokstav a) ii) og bokstav c).

• 2. Transportopplysningene skal vise til reglene nevnt i nr. 1, og de skal være lett tilgjengelige.

• 3. Departementet kan gi forskrifter om elektroniske transportdokumenter.

§ 299. Ombytting av transportdokumenter

• 1. Dersom det er utstedt et ikke-elektronisk negotiabelt transportdokument, og transportøren og ihendehaveren er enige om å erstatte det med et negotiabelt elektronisk transportdokument, skal følgende gjelde:

  • a) Ihendehaveren skal levere det negotiable transportdokumentet til transportøren, eller samtlige transportdokumenter om det er utstedt mer enn ett.

  • b) Transportøren skal utstede et negotiabelt elektronisk transportdokument til ihendehaveren, med erklæring om at det erstatter det andre negotiable transportdokumentet.

  • c) Etter dette opphører det ikke-elektroniske negotiable transportdokumentet å ha noen rettsvirkning eller gyldighet.

• 2. Dersom det er utstedt et negotiabelt elektronisk transportdokument, og transportøren og ihendehaveren er enige om å erstatte den med et ikke-elektronisk negotiabelt transportdokument, gjelder følgende:

  • a) Transportøren skal utstede et ikke-elektronisk negotiabelt transportdokument til ihendehaveren i stedet for det elektroniske transportdokumentet, med en erklæring om at det erstatter det negotiable elektroniske transportdokumentet.

  • b) Etter dette opphører det negotiable elektroniske transportdokumentet å ha noen rettsvirkning eller gyldighet.

§ 299a. Kvittering for mottakelse av godset

Avlasteren kan kreve kvittering for mottakelsen av godset etter hvert som det leveres.

§ 300. Utstedelse av transportdokument

Når godset leveres til transport hos transportøren eller en utførende oppdragstaker, har avsenderen, eller etter dennes samtykke den kontraktsbestemte avsenderen, rett til å få utstedt transportdokumenter av transportøren etter avsenderens valg. Dette gjelder likevel ikke om avsenderen og transportøren har avtalt at transportdokumenter ikke skal brukes, eller det følger av sedvane, handelsbruk eller bransjepraksis at slike ikke brukes. Transportdokumentene som kan kreves er:

• a) et ikke-negotiabelt transportdokument, som etter reglene i § 297 bokstav a) kan være elektronisk, eller

• b) et egnet negotiabelt transportdokument, som etter reglene i § 297 bokstav a) kan være elektronisk, med mindre avsenderen og transportøren har avtalt at negotiable transportdokumenter ikke skal brukes, eller det følger av sedvane, handelsbruk eller bransjepraksis at slike ikke brukes.

§ 301. Transportopplysninger

• 1. Transportdokumentet nevnt i § 300 skal inneholde følgende opplysninger fra avsenderen:

  • a) en beskrivelse av godset, som er tilpasset den aktuelle transport,

  • b) nødvendige merker til identifisering av godset,

  • c) antall kolli eller enheter, eller godsets mengde, og

  • d) godsets vekt, dersom avsenderen har opplyst om dette.

• 2. Opplysningene i transportdokumentet nevnt i § 300 skal også inneholde:

  • a) en erklæring om godsets synlige tilstand og forfatning på det tidspunktet transportøren eller en utførende oppdragstaker mottar det til transport,

  • b) transportørens navn og adresse,

  • c) datoen da transportøren eller en utførende oppdragstaker mottok godset, eller da godset ble lastet om bord i skipet, eller da transportdokumentet ble utstedt, og

  • d) dersom transportdokumentet er negotiabelt, antall originaleksemplarer av det negotiable transportdokumentet når det er utstedt mer enn én original.

• 3. Opplysningene i transportdokumentet nevnt i § 300 skal videre inneholde:

  • a) mottakerens navn og adresse, dersom navnet er oppgitt av avsenderen,

  • b) skipets navn, dersom det er oppgitt i transportavtalen,

  • c) mottaksstedet og, dersom det er kjent for transportøren, utleveringsstedet,

  • d) lastehavnen og lossehavnen, dersom det er oppgitt i transportavtalen, og

  • e) opplysning om at transporten er undergitt konvensjonen, jf § 255 nr. 4

• 4. Uttrykket «godsets synlige tilstand og forfatning» i nr. 2 betyr for formålene her godsets tilstand og forfatning basert på:

  • a) en rimelig, utvendig besiktigelse av godset slik det er emballert på det tidspunktet avsenderen leverer det til transportøren eller en utførende oppdragstaker, og

  • b) enhver ytterligere besiktigelse som transportøren eller en utførende oppdragstaker faktisk gjennomfører før transportdokumentet utstedes.

• 5 Opplysningene nevnt i nr. 1 bokstav b), c) og d) skal være skriftlige, men hvis begge parter i kommunikasjonen samtykker, kan skriftlighetskravet oppfylles ved elektronisk kommunikasjon.

§ 302. Hvem som skal regnes som transportøren

• 1. Dersom en transportør er navngitt i transportopplysningene, gjelder ikke andre opplysninger i transportdokumentet om hvem som skal regnes som transportør for så vidt de strider mot det som står i transportopplysningene.

• 2. Dersom ingen transportør er navngitt i transportopplysningene (slik det kreves etter § 301 nr. 2 bokstav b)), men transportopplysningene angir at godset er lastet om bord i et navngitt skip, formodes den registrerte eieren av skipet å være transportøren. Dette gjelder likevel ikke om vedkommende godtgjør at skipet på transporttidspunktet var bortbefraktet på bareboatvilkår (skipsleievilkår) og oppgir bareboatbefrakterens navn og adresse. I så fall formodes bareboatbefrakteren å være transportøren. I stedet kan den registrerte eieren avkrefte formodningen om at han er transportøren ved å oppgi transportørens navn og adresse. Bareboatbefrakteren kan på samme måte avkrefte at han er transportøren.

• 3. Denne bestemmelsen er ikke til hinder for at en kravshaver godtgjør at en annen er transportøren enn den som er oppgitt i transportopplysningene eller er utpekt i samsvar med nr. 2.

• 4. Et transportdokument som er undertegnet av skipsføreren på et skip som transporterer godset, anses for å være undertegnet på transportørens vegne.

§ 303. Signering

• 1. Et ikke-elektronisk transportdokument skal undertegnes av transportøren eller en person som handler på vedkommendes vegne.

• 2. Et elektronisk transportdokument skal signeres elektronisk av transportøren eller en person som handler på dennes vegne. Den elektroniske signaturen skal navngi den som signerer det elektroniske transportdokumentet, og skal vise at transportøren har godtatt det.

§ 304. Mangler i transportopplysningene

• 1. Dersom en eller flere av transportopplysningene nevnt i § 301 nr. 1, 2 eller 3 mangler eller er uriktige, berører ikke det i seg selv transportdokumentets rettslige karakter eller gyldighet.

• 2. Dersom transportopplysningene inneholder en dato, men uten å angi hva den betyr, anses datoen å være:

  • a) datoen da alt gods oppført i transportdokumentet ble lastet om bord i skipet, dersom transportopplysningene gir holdepunkter for at godset er lastet om bord i et skip, eller

  • b) datoen da transportøren eller en utførende oppdragstaker mottok godset, dersom transportopplysningene ikke gir holdepunkter for at godset er blitt lastet om bord i et skip.

• 3. Dersom transportopplysningene ikke oppgir godsets synlige tilstand og forfatning på det tidspunkt transportøren eller en utførende oppdragstaker mottok det, anses transportopplysningene å ha oppgitt at godsets synlige tilstand og forfatning var god på det tidspunkt transportøren eller en utførende oppdragstaker mottok det.

§ 305. Merknader om godsopplysningene

• 1. Transportøren skal i følgende tilfeller ta forbehold vedrørende opplysningene nevnt i § 301 nr. 1 for å frasi seg ansvar for riktigheten av avsenderens opplysninger:

  • a) Om transportøren har kjennskap til at en vesentlig opplysning i transportdokumentet er uriktig eller villedende, eller

  • b) Om transportøren har rimelig grunn til å tro at en vesentlig opplysning i transportdokumentet er uriktig eller villedende.

• 2. Transportøren kan dessuten ta forbehold vedrørende opplysningene nevnt i § 301 nr. 1, for å frasi seg ansvar for riktigheten av avsenderens opplysninger, men bare under de omstendighetene og på den måten som er angitt nedenfor.

• 3. Når godset ikke leveres til transportøren eller en utførende oppdragstaker i en lukket konteiner eller et lukket kjøretøy, eller når det leveres i en lukket konteiner eller et lukket kjøretøy og transportøren eller en utførende oppdragstaker faktisk besiktiger det, kan transportøren ta forbehold vedrørende opplysningene nevnt i § 301 nr. 1 i følgende tilfeller:

  • a) Om transportøren ikke har kunnet kontrollere avsenderens opplysninger på en fysisk gjennomførbar eller kommersielt fornuftig måte; i så fall kan transportøren oppgi hvilke opplysninger som ikke lot seg kontrollere.

  • b) Om transportøren har rimelig grunn til å tro at avsenderens opplysninger er uriktige; i så fall kan transportøren tilføye en merknad som viser hva som med rimelighet anses som riktige opplysninger.

• 4. Når godset leveres til transportøren eller en utførende oppdragstaker i en lukket konteiner eller et lukket kjøretøy, kan transportøren ta forbehold vedrørende den informasjonen som er nevnt i følgende bestemmelser:

  • a) § 301 nr. 1 bokstav a), b), eller c), men bare dersom:

    • i) godset i konteiner en eller kjøretøyet ikke er faktisk besiktiget av transportøren eller en utførende oppdragstaker, og

    • ii) verken transportøren eller en utførende oppdragstaker på annen måte har kjennskap til innholdet før transportdokumentet utstedes.

  • b) § 301 nr. 1 bokstav d), men bare dersom:

    • i) verken transportøren eller en utførende oppdragstaker har veid konteiner en eller kjøretøyet, og avsenderen og transportøren ikke er blitt enige før forsendelsen om at konteiner en eller kjøretøyet skulle veies og vekten oppgis i transportopplysningene, eller

    • ii) det ikke var mulig å kontrollere konteiner ens eller kjøretøyets vekt på en fysisk gjennomførbar eller kommersielt fornuftig måte.

• 5. Forbeholdet nevnt i nr. 4 bokstav b) skal være skriftlig, men hvis begge parter i kommunikasjonen samtykker, kan skriftlighetskravet oppfylles ved elektronisk kommunikasjon.

§ 305a. Regressavtaler

Svarer godset ikke til opplysningene i transportdokumentet, kan mottakeren kreve at transportøren opplyser om avlasteren eller avsenderen har forpliktet seg til å holde transportøren skadesløs for uriktige eller ufullstendige opplysninger (indemnitetserklæring). Transportøren plikter i så fall å gjøre mottakeren kjent med innholdet av erklæringen.

Har avlasteren eller avsenderen påtatt seg å erstatte transportørens tap som følge av at transportdokument utstedes med uriktige opplysninger eller uten forbehold, er de likevel ikke ansvarlige dersom dette ble gjort for å villede erverver av transportdokumentet. I så fall hefter avsenderen heller ikke etter § 291.

§ 306. Transportopplysningenes beviskraft

For så vidt det ikke er tatt forbehold vedrørende transportopplysningene under de omstendighetene og på den måten som følger av § 305, gjelder følgende:

• a) Et transportdokument er bevis på at transportøren har mottatt godset slik det er oppgitt i transportopplysningene.

• b) Motbevis tillates ikke ført fra transportørens side vedrørende kontraktsopplysninger som er oppført i:

  • i) et negotiabelt transportdokument som er overført til en tredjeperson i god tro, eller

  • ii) et ikke-negotiabelt transportdokument der det fremgår at dokumentet må leveres tilbake om godset skal utleveres, og som er overført til en mottaker i god tro.

• c) Motbevis tillates heller ikke ført fra transportørens side overfor en mottaker som i god tro har handlet i tillit til en eller flere av følgende transportopplysninger oppført i et ikke-negotiabelt transportdokument:

  • i) De transportopplysningene som er nevnt i § 301 nr. 1, dersom de er gitt av transportøren.

  • ii) Konteinernes antall, type og identifikasjonsnummer, men ikke konteiner forseglingenes identifikasjonsnummer.

  • iii) De transportopplysningene som er nevnt i § 301 nr. 2.

§ 307. Ansvar for villedende transportopplysninger

Påføres en tredjeperson tap ved å innløse et transportdokument i tillit til at opplysningene i det er riktige, er transportøren ansvarlig for tap som følger av innløsningen dersom transportøren har eller burde ha innsett at transportopplysningene var villedende for tredjeperson. Rett til ansvarsbegrensning etter dette kapitlet faller bort om transportøren ikke har gjort det som er mulig for å hindre at tap oppstår på grunn av de villedende transportopplysningene.

Utlevering av gods

§ 308. Plikt til å ta imot godset

Når godset er kommet frem til bestemmelsesstedet, skal en mottaker som krever godset utlevert etter transportavtalen, ta imot godset på det tidspunktet eller i det tidsrommet og på det stedet som er avtalt i transportavtalen, eller, om slik avtale ikke foreligger, på det tidspunktet og det stedet der utleveringen med rimelighet kan forventes å finne sted ut fra avtalevilkårene, sedvane, handelsbruk eller bransjepraksis og omstendighetene rundt transporten.

§ 308a. Undersøkelse av godset

Den som legitimerer seg som mottaker, kan undersøke godset før mottakelsen.

§ 309. Plikt til å bekrefte mottak

På anmodning fra transportøren eller den utførende oppdragstakeren som utleverer godset, skal mottakeren bekrefte å ha mottatt godset fra transportøren eller den utførende oppdragstaker på den måte som er vanlig på utleveringsstedet. Transportøren kan nekte utlevering dersom mottakeren nekter å bekrefte mottaket.

Bekreftelsen skal være skriftlig, men hvis begge parter i kommunikasjonen samtykker, kan skriftlighetskravet oppfylles ved elektronisk kommunikasjon.

§ 310. Utlevering uten negotiabelt transportdokument

Når det ikke er utstedt negotiabelt transportdokument, gjelder følgende:

• a) Transportøren skal utlevere godset til mottakeren på det tidspunktet og på det stedet som er nevnt i § 308. Transportøren kan nekte utlevering dersom den som hevder å være mottaker, på anmodning fra transportøren ikke legitimerer seg som mottaker på behørig måte.

• b) Dersom mottakerens navn og adresse ikke er oppgitt i transportopplysningene, skal rådighetshaveren før eller ved godsets ankomst til bestemmelsesstedet opplyse transportøren om dette.

• c) I tillegg til reglene i § 315 nr. 1 gjelder at dersom godset ikke kan utleveres fordi (i) mottakeren ikke krever å få godset utlevert fra transportøren på det tidspunktet eller i det tidsrommet som er nevnt i § 308 etter at det er kommet frem til bestemmelsesstedet og etter å ha mottatt melding om ankomst, (ii) transportøren nekter utlevering fordi den som hevder å være mottaker, ikke legitimerer seg som mottaker på behørig måte, eller (iii) transportøren etter rimelig innsats ikke har klart å finne mottakeren for å få utleveringsinstrukser, så kan transportøren underrette rådighetshaveren om dette og be om instrukser om utleveringen av godset. Dersom transportøren etter rimelig innsats ikke har klart å finne rådighetshaveren, kan transportøren underrette avsenderen om dette og be om instrukser om utleveringen av godset. Dersom transportøren etter rimelig innsats ikke har klart å finne avsenderen, kan transportøren underrette den kontraktsbestemte avsenderen om dette og be om instrukser om utleveringen av godset.

• d) En transportør som utleverer gods etter instruks fra rådighetshaveren, avsenderen eller den kontraktsbestemte avsenderen etter bokstav c), er fritatt fra sin plikt til å utlevere godset etter transportavtalen.

§ 311. Utlevering ved ikke-negotiabelt innløsningsdokument

Når det er utstedt et ikke-negotiabelt transportdokument der det fremgår at dokumentet må leveres tilbake om godset skal utleveres, gjelder følgende:

• a) Transportøren skal utlevere godset til mottakeren på det tidspunktet og på stedet som er nevnt i § 308, etter at mottakeren på anmodning fra transportøren har legitimert seg på behørig måte og har levert tilbake det ikke-negotiable dokumentet. Transportøren kan nekte utlevering dersom den som hevder å være mottaker, på anmodning fra transportøren ikke legitimerer seg på behørig måte, og skal nekte utlevering dersom dokumentet ikke blir levert tilbake. Dersom det er utstedt mer enn ett originaleksemplar av det ikke-negotiable dokumentet, vil det være tilstrekkelig å levere tilbake ett originaleksemplar, og de øvrige originaleksemplarer opphører da å ha rettsvirkning eller gyldighet.

• b) I tillegg til reglene i § 315 nr. 1, gjelder at dersom godset ikke kan utleveres fordi

  • (i) mottakeren ikke krever å få godset utlevert fra transportøren på det tidspunktet eller i det tidsrommet som er nevnt i § 308 etter at det er kommet frem til bestemmelsesstedet og etter å ha mottatt melding om ankomst,

  • (ii) transportøren nekter utlevering fordi den som hevder å være mottaker, ikke legitimerer seg som mottaker på behørig måte eller ikke leverer dokumentet tilbake, eller

  • (iii) transportøren etter rimelig innsats ikke har klart å finne mottakeren for å få utleveringsinstrukser,

• så kan transportøren underrette avsenderen om dette og be om instrukser om utleveringen av godset. Dersom transportøren etter rimelig innsats ikke har klart å finne avsenderen, kan transportøren underrette den kontraktsbestemte avsenderen om dette og be om instrukser om utleveringen av godset.

• c) En transportør som utleverer gods etter instruks fra avsenderen eller den kontraktsbestemte avsenderen etter bokstav b), er fritatt fra sin plikt til å utlevere godset etter transportavtalen, uavhengig av om det ikke-negotiable transportdokumentet er levert tilbake til transportøren.

§ 312. Utlevering ved negotiabelt transportdokument

Når det er utstedt et negotiabelt transportdokument, gjelder følgende:

• a) Ihendehaveren av det negotiable dokumentet har rett til å kreve at godset utleveres av transportøren etter at godset er kommet frem til bestemmelsesstedet. I så fall skal transportøren utlevere godset til ihendehaveren på det tidspunktet og på det stedet som er nevnt i § 308 såfremt,

  • (i) det negotiable dokumentet blir levert tilbake og ihendehaveren, om vedkommende er blant dem som er nevnt i § 251 nr. 10 bokstav a) (i), legitimerer seg på behørig måte, eller

  • (ii) ihendehaveren har godtgjort at vedkommende er ihendehaveren av det negotiable elektroniske transportdokumentet etter fremgangsmåten nevnt i § 298 nr. 1.

• b) Transportøren skal nekte utlevering av godset dersom vilkårene i bokstav (a) (i) eller (a) (ii) ikke er oppfylt.

• c) Dersom det er utstedt mer enn ett originaleksemplar av det negotiable transportdokumentet, og det er oppgitt i dokumentet hvor mange originaleksemplarer som er utstedt, er det tilstrekkelig å levere tilbake ett originaleksemplar, og de øvrige originaleksemplarer opphører da å ha rettsvirkning eller gyldighet. Om transportdokumentet er elektronisk, har det ikke lenger rettsvirkning eller gyldighet etter at godset er levert til ihendehaveren etter fremgangsmåten nevnt i § 298 nr. 1.

§ 312a. Utleveringsklausul

Dersom det er uttrykkelig oppgitt i et negotiabelt transportdokument at godset kan utleveres uten at transportdokumentet leveres tilbake, gjelder følgende regler i tillegg til § 312 og § 315 nr. 1:

• a) Dersom godset ikke kan utleveres fordi (i) ihendehaveren ikke krever å få godset utlevert fra transportøren på det tidspunktet eller i det tidsrommet som er nevnt i § 308 etter at det er kommet frem til bestemmelsesstedet og etter å ha mottatt melding om ankomst, (ii) transportøren nekter utlevering fordi den som hevder å være ihendehaver, ikke legitimerer seg på behørig måte som en av dem som er nevnt i § 251 nr. 10 bokstav a) (i), eller (iii) transportøren etter rimelig innsats ikke har klart å finne ihendehaveren for å få utleveringsinstrukser, så kan transportøren underrette avsenderen om dette og be om instrukser om utleveringen av godset. Dersom transportøren etter rimelig innsats ikke har klart å finne avsenderen, kan transportøren underrette den kontraktsbestemte avsenderen om dette og be om instrukser om utleveringen av godset.

• b) En transportør som utleverer gods etter instruks fra avsenderen eller den kontraktsbestemte avsenderen i samsvar med bokstav a), er fritatt fra sin plikt under transportavtalen til å utlevere godset til ihendehaveren, uavhengig av om det negotiable dokumentet er levert tilbake, eller om den som krever godset utlevert på grunnlag av et negotiabelt elektronisk transportdokument har vist at vedkommende er ihendehaveren etter fremgangsmåten nevnt i § 298 nr. 1.

• c) Den som har gitt instruks etter bokstav a), skal holde transportøren skadesløs for det tap som måtte oppstå ved at transportøren holdes ansvarlig overfor ihendehaveren etter bokstav e). Transportøren kan nekte å følge slike instrukser dersom vedkommende ikke stiller slik egnet sikkerhet som transportøren med rimelighet krever.

• d) Den som blir ihendehaver av et negotiabelt transportdokument etter at transportøren har utlevert godset etter bokstav b), får rettigheter mot transportøren etter transportavtalen unntatt retten til å kreve godset utlevert, dersom grunnlaget for ihendehavelsen er en kontrakt eller annet fra før utleveringen.

• e) En ihendehaver som blir ihendehaver etter slik utlevering, får uavhengig av bokstav b) og d) de rettighetene som følger av det negotiable transportdokumentet, såfremt vedkommende ikke hadde eller med rimelighet kunne ha hatt kjennskap til utleveringen på det tidspunktet vedkommende ble ihendehaver. Dersom det fremgår av transportopplysningene hvilket tidspunkt godset forventes å komme frem, eller hvordan man kan orientere seg om hvorvidt godset er utlevert, formodes det at ihendehaveren på det tidspunktet vedkommende ble ihendehaver, hadde eller med rimelighet kunne ha hatt kjennskap til utleveringen av godset.

§ 313. Flere dokumentihendehavere

Melder det seg flere som legitimerer seg som berettiget til godset, skal transportøren legge opp godset etter bestemmelsen i § 315. Underretning om dette skal uten opphold gis dem som har meldt seg.

§ 314. Utlevering når transportdokumentet er kommet bort

For begjæring om mortifikasjon av et bortkommet transportdokument gjelder reglene i lov 18. desember 1959 nr. 1 om mortifikasjon av skuldbrev m v.

Når retten har besluttet å fremme mortifikasjonssaken, kan godset kreves utlevert mot sikkerhet for krav som ihendehaveren av det bortkomne dokumentet måtte gjøre gjeldende mot transportøren.

§ 315. Uavhentet gods

• 1. I denne bestemmelsen anses gods bare for å være uavhentet om det er kommet frem til bestemmelsesstedet og:

  • a) mottakeren ikke tar imot godset i samsvar med bestemmelsene i dette kapitlet på det tidspunktet og på det stedet som er nevnt i § 308,

  • b) rådighetshaveren, ihendehaveren, avsenderen eller den kontraktsbestemte avsenderen ikke kan finnes, eller ikke gir transportøren nødvendige instrukser som nevnt i §§ 310 til 312,

  • c) transportøren kan eller må nekte utlevering etter §§ 309 til 312,

  • d) lover eller regler på stedet der utlevering kreves forbyr transportøren å utlevere godset til mottakeren, eller

  • e) det av andre grunner er umulig for transportøren å utlevere godset.

• 2. Dersom godset er uavhentet, kan transportøren treffe de tiltak vedrørende godset som omstendighetene med rimelighet krever for regningen og risikoen til den som har rett til å få godset utlevert. Dette kommer i tillegg til andre rettigheter som transportøren måtte ha overfor avsenderen, rådighetshaveren eller mottakeren, og omfatter:

  • a) å legge opp godset på egnet sted,

  • b) å pakke ut godset dersom det er pakket i konteiner eller kjøretøy, eller treffe andre tiltak så som å flytte godset, og

  • c) å få godset solgt eller destruert i samsvar med vanlig praksis eller etter lover eller regler på stedet der godset befinner seg på det aktuelle tidspunktet.

• 3. Transportøren kan utøve rettighetene etter nr. 2 først etter å ha varslet om de tilsiktede tiltak med rimelig frist. Slikt varsel skal gis til den som eventuelt er oppgitt i transportopplysningene som mottaker av melding om godsets ankomst til bestemmelsesstedet, og til en av følgende personer, i angitt rekkefølge, dersom de er kjent for transportøren: mottakeren, rådighetshaveren eller avsenderen.

• 4. Dersom godset selges etter nr. 2 bokstav c), skal transportøren oppbevare inntektene av salget til fordel for den som har rett til å få godset utlevert, med fradrag for eventuelle utgifter transportøren har hatt og eventuelle andre beløp som transportøren har til gode i forbindelse med transporten av dette godset.

• 5. Transportøren er ikke ansvarlig for tap av eller skade på gods som oppstår i det tidsrommet det har vært uavhentet i henhold til denne bestemmelsen med mindre kravshaveren godtgjør at tapet eller skaden oppstod som følge av at transportøren unnlot å treffe tiltak som etter omstendighetene ville ha vært rimelige for å unngå forringelse av godset, og at transportøren visste eller burde ha visst at det ville oppstå tap av eller skade på godset om transportøren unnlot å treffe slike tiltak.

• 6. Varselet etter nr. 3 skal være skriftlig, men hvis begge parter i kommunikasjonen samtykker, kan skriftlighetskravet oppfylles ved elektronisk kommunikasjon.

§ 316. Tilbakeholdsrett

Har transportøren krav etter § 320g eller andre krav som er sikret ved sjøpant i godset etter § 61, plikter transportøren ikke å utlevere godset før mottakeren enten har betalt kravene eller har stilt sikkerhet. Når godset er utlevert, kan transportøren kreve dekning av sikkerheten med mindre mottakeren hindrer dette ved arrest eller midlertidig forføyning.

§ 317. Avsenderens ansvar for frakt m v

Utleveres godset til mottakeren uten betaling av krav mot avsenderen som mottakeren skulle ha betalt, er avsenderen fortsatt ansvarlig med mindre utleveringen medfører tap for avsenderen og transportøren måtte ha innsett dette.

Transportøren plikter ikke å selge opplagt gods for å få dekket krav mot avsenderen som mottakeren skulle ha betalt. Finner salg likevel sted uten at kravene dekkes, er avsenderen fortsatt ansvarlig for resten.

Rådighetshaverens rettigheter

§ 318. Utøvelsen av råderett og råderettens omfang

• 1. Råderetten kan bare utøves av rådighetshaveren og er begrenset til:

  • a) rett til å gi eller endre instrukser om godset som ikke utgjør en endring av transportavtalen,

  • b) rett til å få godset utlevert i en havn transportøren bruker eller, ved innlandstransport, på et sted langs transportruten, og

  • c) rett til å erstatte mottakeren med en annen person, også med rådighetshaveren.

• 2. Råderetten består under hele ansvarsperioden slik denne er fastsatt i § 273, og opphører med denne perioden.

§ 319. Hvem som skal regnes som rådighetshaveren

• 1. Med mindre særreglene i nr. 2–4 får anvendelse, gjelder følgende:

  • a) Avsenderen er rådighetshaver, med mindre vedkommende har utpekt mottakeren, den kontraktsbestemte avsenderen eller en annen person som rådighetshaver da transportavtalen ble inngått.

  • b) Rådighetshaveren kan overdra råderetten til en annen person. Overdragelsen gjelder overfor transportøren når den som overdrar rettigheten underretter transportøren om overdragelsen. Erververen blir da ny rådighetshaver. Overdragelsen og underretningen skal være skriftlig men hvis begge parter i kommunikasjonen samtykker, kan skriftlighetskravet oppfylles ved elektronisk kommunikasjon.

  • c) Rådighetshaveren skal legitimere seg på behørig måte ved utøvelse av råderetten.

• 2. Når det er utstedt et ikke-negotiabelt transportdokument der det fremgår at dokumentet må leveres tilbake om godset skal utleveres, gjelder følgende:

  • a) Avsenderen er rådighetshaver og kan overdra råderetten til mottaker navngitt i transportdokumentet ved å overlevere dokumentet til vedkommende uten transportpåtegning. Dersom det er utstedt mer enn ett originaleksemplar av dokumentet, må alle originaleksemplarene overleveres om overdragelsen av råderetten skal få virkning.

  • b) For å kunne utøve sin råderett må rådighetshaveren fremvise dokumentet og legitimere seg på behørig måte. Dersom det er utstedt mer enn ett originaleksemplar av dokumentet, må alle originaleksemplarene fremvises; i motsatt fall kan råderetten ikke utøves.

• 3. Når det er utstedt et ikke-elektronisk negotiabelt transportdokument, gjelder følgende:

  • a) Ihendehaveren er rådighetshaver. Dersom det er utstedt mer enn ett originaleksemplar av det negotiable transportdokumentet, er ihendehaveren av alle originaleksemplarene rådighetshaver.

  • b) Ihendehaveren kan overdra råderetten ved å overlevere det negotiable transportdokumentet til en annen person i samsvar med § 320e. Dersom det er utstedt mer enn ett originaleksemplar av dokumentet, må alle originaleksemplarene overleveres til vedkommende om overdragelsen av råderetten skal få virkning.

  • c) Ihendehaveren må fremvise det negotiable transportdokumentet for transportøren for å kunne utøve råderetten. Dersom ihendehaveren er blant dem som er nevnt i § 251 nr. 10 bokstav a) (i), skal ihendehaveren legitimere seg på behørig måte. Dersom det er utstedt mer enn ett originaleksemplar av dokumentet, skal alle originaleksemplarene fremvises; i motsatt fall kan råderetten ikke utøves.

• 4. Når det er utstedt et negotiabelt elektronisk transportdokument, gjelder følgende:

  • a) Ihendehaveren er rådighetshaver.

  • b) Ihendehaveren kan overdra råderetten til en annen person ved å overføre det negotiable elektroniske transportdokumentet etter fremgangsmåten nevnt i § 298 nr. 1.

  • c) For å kunne utøve råderetten må ihendehaveren godtgjøre at vedkommende er ihendehaveren etter fremgangsmåten nevnt i § 298 nr. 1.

§ 320. Transportørens utførelse av instrukser

• 1. Transportøren skal utføre slike instrukser som er omtalt i § 318 dersom:

  • a) den som gir instruksene er berettiget til å utøve råderetten,

  • b) instruksene etter sitt innhold med rimelighet kan utføres, bedømt på det tidspunktet transportøren mottar dem, og

  • c) instruksene ikke griper forstyrrende inn i transportørens vanlige drift, herunder transportørens utleveringspraksis.

• 2. Rådighetshaveren skal uansett erstatte rimelige tilleggsutgifter transportøren er påført, og skal holde transportøren skadesløs for tap eller skade som er oppstått ved at transportøren omhyggelig har utført instrukser etter denne bestemmelsen, herunder det erstatningsansvaret transportøren måtte bli pålagt som følge av tap av eller skade på annet transportert gods.

• 3. Transportøren kan kreve at rådighetshaveren stiller sikkerhet til dekning av tilleggsutgifter, tap eller skade som transportøren med rimelighet kan påregne vil oppstå i forbindelse med utførelse av instrukser gitt etter denne bestemmelsen. Transportøren kan nekte å utføre instrukser dersom slik sikkerhet ikke stilles.

• 4. Transportøren er ansvarlig etter reglene i §§ 274 til 278 og §§ 280 til 281 for tap av, skade på eller forsinket utlevering av gods som skyldes transportørens unnlatelse av å følge rådighetshaverens instrukser i strid med plikter etter nr. 1. Det erstatningsbeløpet transportøren skal betale, reguleres av bestemmelsene i §§ 282 til 284.

§ 320a. Utlevering etter instruks

Gods som utleveres etter instruks gitt i samsvar med § 320 nr. 1, anses for å være utlevert på bestemmelsesstedet, og bestemmelsene om utlevering i §§ 308 til 317 får anvendelse på godset.

§ 320b. Endringer i transportavtalen

• 1. Bare rådighetshaveren kan avtale endringer i transportavtalen med transportøren, bortsett fra de endringene som er nevnt i § 318 nr. 1 bokstav b) og c).

• 2. Endringer i transportavtalen, herunder de endringene som er nevnt i § 318 nr. 1 bokstav b) og c), skal påføres negotiable transportdokumenter og ikke-negotiable innløsningsdokumenter, og de skal påføres ikke-negotiable transportdokumenter om rådighetshaveren ber om det. Endringene som påføres, skal signeres i samsvar med § 303.

§ 320c. Plikt til å gi transportøren ytterligere opplysninger, instrukser eller dokumenter

• 1. Rådighetshaveren skal, på anmodning fra transportøren eller en utførende oppdragstaker, i god tid gi slike opplysninger, instrukser eller dokumenter om godset som transportøren med rimelighet trenger for å kunne oppfylle sine plikter etter transportavtalen, såfremt opplysningene ikke allerede er gitt av avsenderen, og såfremt transportøren ikke med rimelige tiltak kan skaffe opplysningene på annen måte.

• 2. Dersom transportøren etter rimelig innsats ikke har klart å finne rådighetshaveren, eller rådighetshaveren ikke er i stand til å gi tilstrekkelige opplysninger, instrukser eller dokumenter til transportøren, skal de gis av avsenderen. Dersom transportøren etter rimelig innsats ikke har klart å finne avsenderen, skal en kontraktsbestemt avsender gi slike opplysninger, instrukser eller dokumenter.

§ 320d. Fravik etter avtale

Partene i transportavtalen kan fravike § 318 nr. 1 bokstav b) og c) og nr. 2 samt § 320. Partene kan også innskrenke eller utelukke adgangen til overdragelse av råderetten som nevnt i § 319 nr. 1 bokstav b).

Overdragelse av rettigheter og tilhørende plikter

§ 320e. Overdragelse ved negotiabelt transportdokument

• 1. Når det er utstedt et negotiabelt transportdokument, kan ihendehaveren overdra rettighetene i det ved å overdra det til en annen på følgende måte:

  • a) med påtegning om overdragelse, enten til vedkommende eller uten angivelse av hvem det overdras til, dersom det er et dokument utferdiget til ordre, eller

  • b) uten påtegning om overdragelse, dersom det er: (i) et ihendehaverdokument eller et dokument påført en erklæring om overdragelse uten angivelse av hvem det overdras til, eller( ii) et dokument utstedt til en navngitt persons ordre og overdragelsen finner sted mellom den første ihendehaveren og den som er navngitt.

• 2. Når det er utstedt et negotiabelt elektronisk transportdokument, kan ihendehaveren overdra rettighetene i det, enten det er utferdiget til ordre eller til en navngitt persons ordre, ved å overføre det elektroniske transportdokumentet etter fremgangsmåten nevnt i § 298 nr. 1.

§ 320f. Ihendehaverens ansvar

• 1. En ihendehaver som ikke er avsender, og som ikke utøver noen rettigheter etter transportavtalen, har intet ansvar etter transportavtalen i egenskap av ihendehaver med mindre annet følger av § 320c.

• 2. En ihendehaver som ikke er avsender, og som utøver rettigheter etter transportavtalen, har ansvar etter transportavtalen i den grad dennes ansvar fremgår av eller kan utledes av det negotiable transportdokumentet.

• 3. En ihendehaver som ikke er avsender, utøver ikke noen rettigheter etter transportavtalen, som det er vist til i nr. 1 og 2, kun ved å:

  • a) avtale med transportøren, i henhold til § 299 å erstatte et ikke-elektronisk negotiabelt transportdokument med et elektronisk, eller å erstatte et negotiabelt elektronisk transportdokument med et ikke-elektronisk, eller

  • b) overdra sine rettigheter etter § 320e.

§ 320g. Mottakerens ansvar

Utleveres godset mot transportdokument, blir mottakeren da ansvarlig for frakt og andre krav som transportøren har ifølge dokumentet med mindre annet følger av § 320f.

Er godset utlevert på annen måte enn mot transportdokument, er mottakeren bare ansvarlig for frakt og andre krav etter fraktavtalen når mottakeren har fått varsel om kravene ved utleveringen eller mottakeren forsto eller burde ha forstått at transportøren ikke hadde fått betaling.

§ 320h. «Forskuddsbetalt frakt»

Dersom transportopplysningene inneholder uttrykket «forskuddsbetalt frakt» («freight prepaid») eller liknende, kan transportøren ikke hevde overfor ihendehaveren eller mottakeren at frakten ikke er betalt. Denne bestemmelsen får ikke anvendelse dersom ihendehaveren eller mottakeren også er avsenderen.

ALTERNATIV A

Domsmyndighet og voldgift

§ 320i. Domsmyndighet

• 1. Bestemmelsene her om domsmyndighet gjelder søksmål etter dette kapitlet eller annen konvensjonslovgivning med mindre annet følger av Luganokonvensjonen 2007, jf. tvisteloven § 4-8.

• 2. Sak kan bare anlegges ved kompetent domstol med domsmyndighet som omfatter et av følgende steder, etter saksøkers valg:

  • a) saksøktes hjemsted,

  • b) mottaks- eller utleveringsstedet, som fastsatt i transportavtalen, eller

  • c) havnen der godset først ble lastet om bord i et skip, eller havnen der godset ble endelig losset fra et skip.

• 3. Sak mot transportøren kan likevel anlegges ved en kompetent domstol angitt i transportavtalen.

• 4. En avsender kan likevel bare anlegge sak mot en maritim utførende oppdragstaker ved en kompetent domstol med domsmyndighet som omfatter et av følgende steder:

  • a) den maritime utførende oppdragstakers hjemsted, eller

  • b) havnen der godset blir mottatt av den maritime utførende oppdragstakeren, havnen der godset blir utlevert av den maritime utførende oppdragstakeren eller havnen der den maritime utførende oppdragstakeren utfører sine oppgaver i tilknytning til godset.

• 5. Nr. 2 ovenfor gjelder ikke for saker mellom transportøren og en maritim utførende oppdragstaker eller mellom maritime utførende oppdragstakere.

• 6. Dersom sak om samme krav, som springer ut av samme hendelse, reises mot både transportøren og en maritim utførende oppdragstaker, kan saken bare reises ved en domstol som har domsmyndighet etter både nr. 2 og nr. 4. Dette gjelder likevel ikke om det foreligger en vernetingsavtale som er bindende etter nr. 7, 8 eller 11. Dersom det ikke finnes noen slik domstol, kan saken bringes inn for en domstol som har domsmyndighet etter nr. 4 bokstav b), dersom en slik domstol finnes.

• 7. Partene i en kvantumskontrakt kan avtale at tvister bare skal behandles ved en eller flere kompetente domstoler dersom om avtalen er nedfelt i en kvantumskontrakt der partenes navn og adresse fremgår, og som enten er individuelt fremforhandlet eller som inneholder et fremtredende utsagn om at det finnes en eksklusiv vernetingsavtale med nærmere angivelse av hvilke deler av kvantumskontrakten som inneholder en slik avtale.

• 8. En person som ikke er part i kvantumskontrakten, er bundet av en eksklusiv vernetingsavtale inngått i samsvar med nr. 7 bare dersom:

  • a) domstolen som er valgt, befinner seg på ett av de stedene som er nevnt i nr. 2,

  • b) avtalen fremgår av transportdokumentet, og

  • c) vedkommende i tide er behørig underrettet om hvilken domstol saken skal bringes inn for, og om at domstolen har eksklusiv domsmyndighet.

• 9. Er transportdokument utstedt i henhold til en fraktavtale som inneholder bestemmelse om avgjørelse av tvister ved søksmål uten at transportdokumentet uttrykkelig angir at bestemmelsen er bindende for innehaveren av transportdokumentet, kan transportøren ikke gjøre bestemmelsen gjeldende mot en innehaver av transportdokumentet som har ervervet det i god tro.

• 10. Bestemmelsene i nr. 2 til 8 gjelder ikke dersom verken det avtalte leveringsstedet eller det avtalte utleveringsstedet ligger i Norge.

• 11. Etter at en tvist er oppstått, kan tvistens parter bli enige om at den skal bringes inn for hvilken som helst kompetent domstol.

• 12. Ingen bestemmelse i dette kapitlet berører en domstols kompetanse til å treffe avgjørelse om midlertidig sikring, herunder arrest. Er det besluttet slik midlertidig sikring, kan norsk domstol bare treffe realitetsavgjørelse i saken dersom:

  • a) vilkårene i denne bestemmelsen er oppfylt, eller

  • b) dette er fastsatt i en internasjonal konvensjon som får anvendelse i Norge.

§ 320j. Voldgift

• 1. Partene kan avtale at en tvist som måtte oppstå om godstransport etter dette kapitlet eller annen konvensjonslovgivning, skal henvises til voldgift etter denne bestemmelsen.

• 2. Voldgiftssak kan bare anlegges på et av følgende steder, etter saksøkers valg:

  • a) saksøktes hjemsted,

  • b) mottaks- eller utleveringsstedet, som fastsatt i transportavtalen, eller

  • c) havnen der godset først ble lastet om bord i et skip, eller havnen der godset ble endelig losset fra et skip.

• 3. Voldgiftssak mot transportøren kan likevel anlegges på et sted som er angitt i transportavtalen.

• 4. Har partene i en kvantumskontrakt avtalt voldgiftssted, er dette bindende om avtalen er nedfelt i en kvantumskontrakt der partenes navn og adresse fremgår, og som enten er individuelt fremforhandlet eller som inneholder et fremtredende utsagn om at det finnes en eksklusiv vernetingsavtale med nærmere angivelse av hvilke deler av kvantumskontrakten som inneholder en slik avtale.

• 5. En person som ikke er part i en kvantumskontrakt med voldgiftsavtale, er bundet av voldgiftsstedet avtalt i samsvar med nr. 4 dersom:

  • a) voldgiftsstedet befinner seg på ett av de stedene som er nevnt i nr. 2,

  • b) avtalen fremgår av transportdokumentet,

  • c) vedkommende i tide er behørig underrettet om hvilken domstol saken skal bringes inn for, og om at domstolen har eksklusiv domsmyndighet, og

  • d) lovgivningen som får anvendelse på voldgiftsavtalen, anerkjenner at den får bindende virkning.

• 6. Bestemmelsene i nr. 1 til 5 gjelder som en del av voldgiftsavtalen. Enhver bestemmelse i voldgiftsavtalen er ugyldig i den grad den er uforenlig med bestemmelsene i nr. 1 til 5.

• 7. Etter at en tvist er oppstått, kan partene uten hensyn til § 320i og nr. 1 til 6 avtale at tvisten skal løes ved voldgift på et hvilket som helst sted.

• 8. Ingen bestemmelse i dette kapitlet berører virkningen av en voldgiftsavtale i en transportavtale i ikke-linjefart der dette kapitlet eller konvensjonslovgivning får anvendelse i henhold til § 254 eller fordi partene har valgt å gjøre sjøtransportkonvensjonen til en del av en transportavtale som ellers ikke ville vært undergitt den.

• 9. Bestemmelsene i nr. 2 til 8 gjelder ikke dersom verken det avtalte leveringsstedet eller det avtalte utleveringsstedet ligger i Norge.

• 10. Etter at en tvist er oppstått, kan tvistens parter bli enige om at den skal løses ved voldgift på et hvilket som helst sted, uten hensyn til bestemmelsene her om domsmyndighet og voldgift.

• 11. Ingen bestemmelse i dette kapitlet er til hinder for at det treffes avgjørelse om midlertidig sikring, herunder arrest.

ALTERNATIV B

Domsmyndighet

§ 320i. Luganokonvensjonen

Bestemmelsene her om domsmyndighet gjelder ikke dersom annet følger av Luganokonvensjonen 2007, jf tvisteloven § 4-8.

§ 320j. Søksmål mot transportøren

Med mindre transportavtalen inneholder en eksklusiv vernetingsavtale som er i samsvar med § 320k eller § 320q, kan søksmål mot transportøren etter dette kapitlet eller annen konvensjonslovgivning reises ved:

• a) en kompetent domstol med domsmyndighet som omfatter et av følgende steder:

  • i) transportørens hjemsted,

  • ii) mottaksstedet som fastsatt i transportavtalen,

  • iii) utleveringsstedet som fastsatt i transportavtalen, eller

  • iv) havnen der godset først ble lastet om bord i et skip, eller havnen der godset ble endelig losset fra et skip, eller

• b) en eller flere kompetente domstoler etter avtale mellom avsenderen og transportøren for det formål å avgjøre de krav mot transportøren som måtte oppstå etter dette kapitlet. En slik avtale skal være skriftlig, men hvis begge parter i kommunikasjonen samtykker, kan skriftlighetskravet oppfylles ved elektronisk kommunikasjon.

§ 320k. Vernetingsavtaler

• 1. En domstol som er avtalt i samsvar med § 320j bokstav b), har eksklusiv domsmyndighet i tvister mellom avtalepartene bare dersom partene er enige om det, og dersom vernetingsavtalen

  • a) er nedfelt i en kvantumskontrakt der partenes navn og adresse fremgår, og som enten (i) er individuelt fremforhandlet eller (ii) som inneholder et fremtredende utsagn om at det finnes en eksklusiv vernetingsavtale med nærmere angivelse av hvilke deler av kvantumskontrakten som inneholder en slik avtale, og

  • b) utpeker domstolene i en konvensjonsstat eller én eller flere konkrete domstoler i en konvensjonsstat.

• 2. En person som ikke er part i kvantumskontrakten, er bundet av en eksklusiv vernetingsavtale inngått i samsvar med nr. 1 bare dersom:

  • a) domstolen som er valgt, befinner seg på ett av de stedene som er nevnt i § 320j bokstav a),

  • b) avtalen er nedfelt i transportdokumentet,

  • c) vedkommende i tide er behørig underrettet om hvilken domstol saken skal bringes inn for, og om at domstolen har eksklusiv domsmyndighet, og

  • d) lovgivningen ved domstolen som behandler saken anerkjenner at denne personen kan være bundet av den eksklusive vernetingsavtalen.

• 3. En avtale etter nr. 2 skal være skriftlig, men hvis begge parter i kommunikasjonen samtykker, kan skriftlighetskravet oppfylles ved elektronisk kommunikasjon.

§ 320m. Søksmål mot maritim utførende oppdragstaker

Sak kan reises mot en maritim utførende oppdragstaker etter dette kapitlet ved en kompetent domstol med domsmyndighet som omfatter et av følgende steder:

• a) den maritime utførende oppdragstakers hjemsted, eller

• b) havnen der godset blir mottatt av den maritime utførende oppdragstakeren, havnen der godset blir utlevert av den maritime utførende oppdragstakeren eller havnen der den maritime utførende oppdragstakeren utfører sine oppgaver i tilknytning til godset.

§ 320n. Andre grunnlag for domsmyndighet

Sak kan ikke sak reises etter dette kapitlet eller annen konvensjonslovgivning mot transportøren eller en maritim utførende oppdragstaker ved en domstol som ikke har myndighet henhold til §§ 320j og 320m, med mindre annet følger av §§ 320p og 320q.

§ 320o. Arrest og midlertidig sikring

Ingen bestemmelse i dette kapitlet berører en domstols kompetanse til å treffe avgjørelse om midlertidige sikring, herunder arrest. En domstol i en stat der det er besluttet midlertidig sikring, har ikke myndighet til å treffe realitetsavgjørelse i saken med mindre:

• a) kravene i dette kapitlet er oppfylt, eller

• b) dette er fastsatt i en internasjonal konvensjon som får anvendelse i vedkommende stat.

§ 320p. Forening og overføring av saker

• 1. Dersom samme krav, som springer ut av samme hendelse, reises mot både transportøren og en maritim utførende oppdragstaker, kan saken bare reises ved en domstol som har domsmyndighet etter både § 320j og § 320m. Dette gjelder likevel ikke om det foreligger en vernetingsavtale som er bindende etter § 320k eller § 320q. Dersom det ikke finnes noen slik domstol, kan saken bringes inn for en domstol som har domsmyndighet etter § 320m bokstav b), dersom en slik domstol finnes.

• 2. En transportør eller en maritim utførende oppdragstaker som går til søksmål for å få dom for at det ikke foreligger ansvar eller et annet søksmål som ville frata noen retten til å velge verneting etter § 320j og § 320m, skal på saksøktes anmodning trekke søksmålet tilbake når saksøkte har valgt en domstol som har domsmyndighet etter § 320j eller eventuelt § 320m, der saken kan fortsette. Dette gjelder likevel ikke om det foreligger en vernetingsavtale som er inngått i samsvar med § 320k eller § 320q.

§ 320q. Domsmyndighet etter at tvist har oppstått

• 1. Etter at en tvist er oppstått, kan tvistens parter bli enige om at den skal bringes inn for hvilken som helst kompetent domstol.

• 2. Om saksøkte møter frem for en kompetent domstol uten å bestride dens domsmyndighet i samsvar med reglene der, har den domsmyndighet.

§ 320r. Anerkjennelse og fullbyrding

Departementet kan i forskrift fastsette at avgjørelser truffet i navngitte konvensjonsstater av domstoler som har myndighet i kraft av konvensjonslovgivning, skal anerkjennes og fullbyrdes her i riket under forutsetning av gjensidighet. Anerkjennelse og fullbyrdelse skal likevel nektes når det ville stride mot ufravikelige rettsregler eller virke støtende på rettsordenen.

Voldgift

§ 320s. Voldgiftsavtaler

• 1. Partene kan avtale at en tvist som måtte oppstå om godstransport etter dette kapitlet eller annen konvensjonslovgivning, skal henvises til voldgift etter disse reglene om voldgift.

• 2. Den som gjør et krav gjeldende overfor transportøren, skal velge ett av følgende steder til voldgiftsbehandlingen:

  • a) et sted som for dette formål er utpekt i voldgiftsavtalen, eller

  • b) et annet sted i en stat der ett av følgende steder befinner seg:

    • i) transportørens hjemsted,

    • ii) mottaksstedet som fastsatt i transportavtalen,

    • iii) utleveringsstedet som fastsatt i transportavtalen, eller

    • iv) havnen der godset først ble lastet om bord i et skip, eller havnen der godset ble endelig losset fra et skip.

• 3. Valget av voldgiftssted i avtalen er bindende for tvister mellom avtalepartene dersom avtalen er nedfelt i en kvantumskontrakt der partenes navn og adresse er utvetydig oppgitt, og som enten:

  • a) er individuelt fremforhandlet, eller

  • b) som inneholder et fremtredende utsagn om at det finnes en voldgiftsavtale med nærmere angivelse av hvilke deler av kvantumskontrakten som inneholder en slik avtale.

• 4. Når det er inngått en voldgiftsavtale i samsvar med nr. 3, er en person som ikke er part i kvantumskontrakten, bundet av valget av voldgiftssted i voldgiftsavtalen bare dersom:

  • a) voldgiftsstedet som er angitt i avtalen, er ett av de steder som er nevnt i nr. 2 bokstav b),

  • b) avtalen er nedfelt i transportdokumentet,

  • c) vedkommende i tide er behørig underrettet om voldgiftsstedet, og

  • d) lovgivningen som kommer til anvendelse åpner for at vedkommende kan være bundet av voldgiftsavtalen.

• 5. Bestemmelsene i nr. 1 til 4 anses å utgjøre en del av enhver voldgiftsklausul eller voldgiftsavtale, og ethvert vilkår i en slik klausul eller avtale er ugyldig i den grad den er uforenlig med disse bestemmelsene.

• 6. En avtale etter nr. 4 skal være skriftlig, men hvis begge parter i kommunikasjonen samtykker, kan skriftlighetskravet oppfylles ved elektronisk kommunikasjon.

§ 320t. Voldgiftsavtale i ikke-linjefart

• 1. Ingen bestemmelse i dette kapitlet berører virkningen av en voldgiftsavtale i en transportavtale i ikke-linjefart der dette kapitlet eller annen konvensjonslovgivning får anvendelse

  • a) i henhold til § 254 eller

  • b) fordi partene har valgt å gjøre sjøtransportkonvensjonen til en del av en transportavtale som ellers ikke ville vært undergitt sjøtransportkonvensjonen.

• 2. Disse reglene om voldgift gjelder likevel en voldgiftsavtale i et transportdokument der dette kapitlet får anvendelse i henhold til § 254, med mindre transportdokumentet

  • a) angir partene i certepartiet eller en annen kontrakt som ikke faller inn under sjøtransportkonvensjonen etter § 253, og daterer denne kontrakten, og

  • b) ved en særlig henvisning tar inn den klausulen i certepartiet eller den andre kontrakten som inneholder vilkårene i voldgiftsavtalen.

§ 320u. Avtale om voldgift etter at en tvist er oppstått

Etter at en tvist er oppstått, kan tvistens parter bli enige om at den skal løses ved voldgift på et hvilket som helst sted, uten hensyn til bestemmelsene her om domsmyndighet og voldgift.

II

I lov om sjøfarten (sjøloven) 24. juni 1994 nr. 39 skal kapittel 19 lyde:

§ 501. Foreldelsesfrister

Foreldelsesfristen for følgende fordringer er:

• 1) for fordring på bergelønn og særlig vederlag, to år fra den dag bergingsforetaket ble avsluttet;

• 2) for fordring på andel av bergelønn eller særlig vederlag etter § 451 annet ledd, ett år fra den dag underretning ble sendt etter § 451 fjerde ledd;

• 3) for fordring på erstatning for skade ved sammenstøt, to år fra den dag da skaden ble voldt;

• 4) for fordring på erstatning for at en passasjer er død eller kommet til skade, to år fra den dag da passasjeren skulle ha gått i land eller gikk i land; har dødsfallet funnet sted etter ilandstigningen, er fristen to år fra dødsdagen, men ikke mer enn tre år fra ilandstigningen;

• 5) for fordring på erstatning for tap av eller skade på reisegods, to år fra ilandstigningen, eller fra den dag ilandstigningen skulle ha funnet sted dersom det er senere;

• 6) for fordring på erstatning for forsinkelse med befordringen av passasjer eller reisegods eller med utleveringen av reisegods, to år fra den dag da passasjeren gikk i land eller reisegodset ble brakt i land eller utlevert;

• 7)

• 8)

• 9) for fordring på dekning av skader, tap eller kostnader i felleshavari, ett år fra den dag skipet kom til havn etter havariet, eller fra den dag havariet fant sted dersom skipet er gått tapt;

• 10) for fordring på bidrag til felleshavari, ett år fra dispasjens datum;

• 11) for fordring på den som er blitt personlig ansvarlig etter § 53 annet ledd eller § 63 annet ledd eller etter tvangsfullbyrdelsesloven § 11-16 annet ledd, den samme frist som gjelder for sjøpanteretten.

For regresskrav i anledning av fordring som nevnt i første ledd nr. 3 er foreldelsesfristen ett år regnet fra den dag da fordringen ble betalt eller søksmål om den ble reist, likevel slik at ved regress i anledning av personskadekrav regnes fristen for regresskravet alltid fra den dag da erstatningskravet ble betalt.

§ 501a. Frist for søksmål etter kapittel 13

• 1. Rettergang eller voldgift i forbindelse med krav eller tvister oppstått som en følge av manglende oppfyllelse av en forpliktelse etter kapittel 13 eller annen konvensjonslovgivning kan ikke innledes etter utløpet av en toårsfrist. Dette gjelder likevel ikke slike krav som er nevnt i § 260, § 271, § 286, § 295, § 296, § 317 og § 320g.

• 2. Fristen regnes fra den dagen transportøren har utlevert godset eller, om det ikke er utlevert noe gods eller bare en del av godset er utlevert, fra den dagen godset senest skulle vært utlevert. Den dagen fristen regnes fra, teller ikke med.

• 3. Uten hensyn til fristutløp kan en part fremme sitt krav som innsigelse mot eller til motregning med et krav gjort gjeldende av den andre parten.

§ 501b. Forlenget frist etter kapittel 13

Fristen omhandlet i § 501a kan verken utsettes eller avbrytes, men den part kravet rettes mot kan på ethvert tidspunkt mens fristen løper forlenge den ved en erklæring til kravshaveren. Fristen kan forlenges ytterligere ved en eller flere nye erklæringer.

Erklæring etter første ledd skal være skriftlig, men hvis begge parter i kommunikasjonen samtykker, kan skriftlighetskravet oppfylles ved elektronisk kommunikasjon.

§ 501c. Regress etter kapittel 13

Om foreldelse av regresskrav gjelder lov 18 mai 1978 nr. 18 om foreldelse av fordringer § 8.

§ 501d. Søksmål mot den som navngis som transportør etter kapittel 13

Sak mot bareboatbefrakteren eller den som navngis som transportøren etter § 302 nr. 2 kan innledes etter at fristen omhandlet i § 501a er utløpt dersom dette skjer før kravet er foreldet etter lov 18 mai 1978 nr 18 om foreldelse av fordringer.

§ 504. Lovvalg

Spørsmål om foreldelse avgjøres etter norsk rett i alle tilfelle hvor søksmål om fordring som er regulert i § 501 til § 501d reises her i riket.

III

Denne loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer.