11 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 1-1 Virkeområde

Etter første ledd gjelder loven adgang til å føre regnskap i næring for andre. Dette viderefører det saklige virkeområdet til den gjeldende regnskapsførerloven. Bestemmelsen må leses i sammenheng med definisjonen av regnskapsføring i § 1-2 første ledd. Bestemmelsen er omtalt i punkt 3.1.

I praksis medfører kriteriet om regnskapsføring «for andre», enkelte avgrensningsspørsmål mellom intern regnskapsføring og ekstern regnskapsføring utført av en oppdragsgiver. Regnskapsføring utført av en ansatt eller av et medlem eller varamedlem i styret, er ikke regnskapsføring for andre og derfor ikke omfattet av loven. Det kan likevel vurderes annerledes i rene omgåelsestilfeller hvor en person, som i realiteten driver ekstern regnskapsføring, formelt lar seg ansette eller påtar seg styreverv i et større antall foretak for å unngå krav om godkjenning. Vikarbyråers utleie av regnskapsmedarbeidere eller regnskapssjefer vil i utgangspunktet ikke være autorisasjonspliktig virksomhet. Det vises til omtalen i punkt 3.1.1 om skillet mellom oppdragstaker og arbeidstaker. Regnskapsføringen en bostyrer utfører for boet, er ikke er regnskapsføring for andre. Utvalget anser at det ikke er behov for lovregler for å løse slike avgrensningsspørsmål.

Annet ledd fastsetter at loven også skal gjelde for visse tjenester som er nært forbundet med regnskapsføring. Loven skal gjelde når et regnskapsforetak i tilknytning til et regnskapsoppdrag har adgang til å belaste oppdragsgivers bankkonto med utbetalinger, når et regnskapsforetak utfører bokføring eller utarbeider årsregnskap for en oppdragsgiver som ikke har plikter som nevnt i § 1-2 første ledd, og når et regnskapsforetak utarbeider regnskapsrapportering som er unntatt som pliktig regnskapsrapportering i medhold av bokføringsloven § 3. Forslaget er omtalt i punkt 3.1.2 under overskriften «Tilknyttet virksomhet».

Tredje ledd viderefører unntakene for konsern og samarbeidende foretak i regnskapsførerforskriften § 5-1. Unntakene gjelder ikke hvis selskapet som utfører regnskapsføringen er et godkjent regnskapsselskap. Regnskapsføring for andre selskaper i samme konsern eller innenfor samarbeidet, må da følge reglene i regnskapsførerloven på samme måte som regnskapsoppdrag som utføres for andre.

Konsern har samme betydning som i regnskapsloven. Gruppe av foretak hvor eierforholdene er av vesentlig samme karakter som i et konsern, sikter spesielt til de tilfeller der eieren på toppen er en fysisk person og ikke et morforetak. Det vil også omfatte foretaksgruppe med utenlandsk eierforetak som nevnt i aksjeloven § 8-7 tredje ledd, og tilfeller hvor en kommune eier et aksjeselskap og kommunens regnskapsavdeling fører selskapets regnskap.

Det sentrale avgrensningskriteriet for unntaket for samarbeidende foretak, er at samarbeidet primært har et annet formål enn felles regnskapsføring. Det innebærer blant annet at regnskapsføringen må utgjøre en mindre del av samarbeidet. Med den foreslåtte forenklingen anser Utvalget at praktiske utfordringer med avgrensningen av flere skjønnsmessige vilkår i den gjeldende bestemmelsen vil reduseres, uten at virkeområdet endres i særlig grad.

Fjerde ledd gir departementet forskriftshjemmel til å fastsette andre unntak fra loven.

Femte ledd gir Kongen hjemmel til å gi forskrift om lovens anvendelse på Svalbard. Bestemmelsen er omtalt i punkt 3.2.2.

Til § 1-2 Definisjoner mv.

Definisjonen av regnskapsføring i første ledd viderefører innholdet i den gjeldende definisjonen i regnskapsførerloven § 2 første ledd. Det foreslås imidlertid enkelte presiseringer. Det foreslås å vise konkret til pliktene etter bokføringsloven og regnskapsloven, i stedet for å vise til «regnskaps- og bokføringslovgivningen». Det foreslås videre å vise konkret til pliktig regnskapsrapportering som nevnt i bokføringsloven § 3, i stedet for å vise til «oppgaver og opplysninger [som oppdragsgiver] skal gi i henhold til lov eller forskrift». Det vises til omtalen i punkt 3.1.2.

Definisjonen av regnskapsoppdrag i annet ledd knytter regnskapsoppdragene til definisjonen av regnskapsføring i første ledd. Definisjonen forenkler begrepsbruken i loven.

Definisjonen av regnskapsfører i tredje ledd omfatter både regnskapsforetaket og den som er utpekt som ansvarlig regnskapsfører for oppdraget. Begrepet benyttes i flere bestemmelser i kapittel 5 om regnskapsoppdrag. Det skal tydeliggjøre at disse pliktene både påhviler foretaket og den oppdragsansvarlige.

Definisjonen av regnskapsforetak i fjerde ledd omfatter godkjent regnskapsselskap og statsautoriserte regnskapsførere som driver ekstern regnskapsføring i enkeltpersonforetak. Etter bestemmelsen skal enkeltpersonforetaket være registrert i Foretaksregisteret, jf. også § 2-5 tredje ledd om at navn, forretningsadresse og organisasjonsnummer skal registreres i Regnskapsførerregisteret. Det vises til omtalen i punkt 4.1.2 under overskriften «Foretaksnavn – betegnelsen i loven» og i punkt 4.2.2 under overskriften «Registrering av enkeltpersonforetaket».

Til § 2-1 Adgang til å drive regnskapsføring

Etter bestemmelsen kan regnskapsføring i næring for andre bare utføres av regnskapsforetak. Bestemmelsen fastslår autorisasjonsplikt for adgangen til å drive ekstern regnskapsføring, jf. også definisjonen av regnskapsforetak i § 1-2 fjerde ledd, § 2-2 om godkjenning av regnskapsselskap og § 2-3 om godkjenning som statsautorisert regnskapsfører.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 3.1.2 og 4.1.2.

Til § 2-2 Godkjenning av regnskapsselskap

Regnskapsselskapets formål etter første ledd bokstav a, sikter til formålet etter vedtektene, selskapsavtalen eller tilsvarende selskapsrettslig grunnlag. Vilkåret hindrer ikke at regnskapsselskapet også kan ha andre formål.

Etter første ledd bokstav c behøver ikke daglig leder være statsautorisert regnskapsfører, men vedkommende skal uansett oppfylle de samme kravene til skikkethet. Ordinær politiattest for daglig leder må følge søknaden om godkjenning som regnskapsselskap. Ved bytte av daglig leder, legger den som er tilsatt frem politiattest for regnskapsselskapet ved styret. Finanstilsynet skal ikke foreta egen skikkethetsvurdering når et regnskapsselskap bytter daglig leder.

Vilkåret må også oppfylles løpende under driften. Hvis daglig leder for eksempel blir dømt for straffbart forhold som gir grunn til å anta at vedkommende ikke kan utøve yrket på en forsvarlig måte, kan godkjenningen til regnskapsselskapet kalles tilbake etter § 6-2 første ledd bokstav a, eller regnskapsselskapet kan pålegges å bytte daglig leder etter finanstilsynsloven § 4 første ledd nr. 7. Regnskapsselskapet vil kunne hindre dette ved selv å bytte daglig leder. Vilkåret om en skikket daglig leder er rettet mot regnskapsselskapet, og skal bidra til tillit og at virksomheten drives forsvarlig. Vilkåret er tilpasset forslaget om at daglig leder ikke lenger må være statsautorisert regnskapsfører.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 4.1.2.

Til § 2-3 Statsautorisert regnskapsfører

Etter første ledd første punktum gir Finanstilsynet godkjenning som statsautorisert regnskapsfører. Godkjenningen gir grunnlag for å drive ekstern regnskapsføring i enkeltpersonforetak (§ 2-1, jf. § 1-2 fjerde ledd bokstav b), være oppdragsansvarlig regnskapsfører i et regnskapsforetak (§ 5-1 annet ledd) og ha ansvar for kvalitetsstyringen i et regnskapsforetak (§ 4-1 tredje ledd). Vilkårene for godkjenning er regulert i lovforslaget kapittel 3 om kvalifikasjoner, jf. § 3-1 om utdanning, § 3-2 om praksis og § 3-3 om skikkethet. Bestemmelsene er omtalt i utredningens kapittel 5.

Første ledd annet punktum regulerer godkjenning som statsautorisert regnskapsfører av personer med yrkeskvalifikasjoner fra en annen EØS-stat eller Sveits i henhold til yrkeskvalifikasjonsloven. Bestemmelsen og forholdet til yrkeskvalifikasjonsloven er omtalt i punkt 4.4.2.

Annet ledd regulerer bruken av tittelen «Statsautorisert regnskapsfører». Bestemmelsen er omtalt i punkt 4.3.2.

Til § 2-4 Deponering

Etter bestemmelsen skal Finanstilsynet gi godkjenningen som statsautorisert regnskapsfører tilbake til den som frivillig har sagt fra seg godkjenningen, hvis vedkommende oppfyller kravene til skikkethet i § 3-3 og etterutdanning i § 3-4.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 4.6.2.

Til § 2-5 Regnskapsførerregisteret

Bestemmelsen fastsetter at Finanstilsynet skal føre et offentlig register over statsautoriserte regnskapsførere og regnskapsforetak. For statsautoriserte regnskapsførere som driver ekstern regnskapsføring i eget navn, vil enkeltpersonforetaket registreres i Regnskapsførerregisteret med navn, forretningsadresse og organisasjonsnummer etter tredje ledd. Enkeltpersonforetaket fremkommer da av Regnskapsførerregisteret i tillegg til registreringen av godkjenningen som statsautorisert regnskapsfører etter annet ledd.

Dette forutsetter at Finanstilsynet får informasjon om at det startes opp regnskapsførervirksomhet eller at slik virksomhet opphører. Per i dag fordrer dette at regnskapsføreren, som er innehaver av enkeltpersonforetaket, gir melding til Finanstilsynet. Behovet for melding kan falle bort hvis det legges til rette for at opplysninger i Enhetsregisteret om hvem som er regnskapsfører i ett eller flere selskaper, kan samkjøres med opplysninger i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret om enkeltpersonforetak.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 4.5.2.

Til § 2-6 Tjenesteloven

Bestemmelsen viderefører gjeldende tilpasninger til fristene i tjenesteloven. Bestemmelsen er omtalt i punkt 4.4.2.

Til § 3-1 Utdanning

Kravet om en bachelorgrad i økonomi og administrasjon, jf. første ledd, refererer til en bachelorgrad oppnådd i samsvar med planen for bachelor i økonomi og administrasjon som er fastsatt av Universitets- og høgskolerådet. Per januar 2018 gjelder plan vedtatt 17. oktober 2011.1 Bachelorgrader basert på planen har noe ulike navn, inkludert bachelor i økonomi og ledelse. En bachelorgrad i regnskap og revisjon omfattes også av planen per i dag. Den nevnes likevel spesielt i bestemmelsen. Bestemmelsen skal gjelde uavhengig av om systemet med fastsetting av plan for bachelor i økonomi og administrasjon skulle bli endret eller avviklet. I så fall må det ses hen til hvordan bachelorgraden (uavhengig av navn) videreføres hos høyskolene.

Tredje ledd viderefører den gjeldende bestemmelsen i regnskapsførerforskriften § 1-1 annet ledd, og er i tråd med utvalgets vurdering av at revisors kvalifikasjoner bør gi grunnlag for autorisasjon etter regnskapsførerloven. Henvisningen til revisorloven § 3-2 første til tredje ledd, er til Utvalgets forslag til ny revisorlov i NOU 2017: 15.

Fjerde ledd lovfester i hovedsak det systemet som i dag er etablert med at utdanningsinstitusjonene utsteder dokumentasjon for at utdanningskravet er oppfylt.

Kravet i femte ledd om at søkeren må ha oppfylt kravet til etterutdanning for siste treårsperiode hvis det er mer enn fem år siden utdanningskravet ble oppfylt, skal sikre at søkerne har oppdatert kunnskap.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 5.1.2 og 5.2.2.

Til § 3-2 Praksis

Praksiskravet i første punktum viderefører den gjeldende bestemmelsen i regnskapsførerforskriften § 1-2 første ledd, med en presisering av at praksisen skal være variert.

For å være tilstrekkelig relevant, må det meste av praksisen være fra regnskapsføring for bokføringspliktige foretak. Noe praksis fra regnskapsføring for andre bør imidlertid kunne telle med. Praksisen må inkludere utarbeidelse av pliktig regnskapsrapportering, for eksempel a-meldinger, mva-meldinger, selskapsmelding og skattemeldingen for næringsdrivendes formues- og inntektsskatt samt årsregnskaper. Etter Utvalgets oppfatning er det ikke nødvendig å presisere at praksisen må omfatte utarbeidelse av minst ett årsregnskap og ett sett med ligningspapirer, slik det i dag er gjort i regnskapsførerforskriften. Praksis fra skattekontroll av næringsdrivende vil kunne være relevant etter bestemmelsen. Forelesning på universitet og høyskole vil imidlertid ikke oppfylle praksiskravet. Det vises til den gjeldende bestemmelsen i regnskapsførerforskriften § 1-2 fjerde ledd om at Finanstilsynet kan godkjenne praksis fra skattekontroll og forelesning på regnskapsførerutdanningen.

Praksis fra regnskapsføring i en bedrift vil gi relevant praksis. En del av praksisen må imidlertid være fra et regnskapsforetak for å sikre regnskapspraksis fra flere typer virksomheter og praksis fra ekstern regnskapsføring som drives i henhold til kravene i regnskapsførerloven.

Annet punktum viderefører bestemmelsen i regnskapsførerforskriften § 1-2 tredje ledd om at revisjonspraksis fra et revisjonsforetak likestilles med praksis fra et regnskapsforetak. Se også punkt 5.3.2.

Til § 3-3 Vilkår om å være skikket

Begrepet «myndig» i første ledd bokstav a viser til definisjonen i vergemålsloven § 2 tredje ledd.

I vurderingen etter første ledd bokstav c om et straffbart forhold gir grunn til å anta at vedkommende ikke kan utøve yrket på en forsvarlig måte, skal det legges vekt på arten av det straffbare forholdet (økonomisk kriminalitet vil være særlig relevant), alvorligheten, om det er flere overtredelser og om det har gått lang tid siden overtredelsen.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 5.4.2.

Til § 3-4 Etterutdanning

Som relevant etterutdanning etter første ledd regnes for det første strukturert opplæring og undervisning innenfor fagkretsen for regnskapsførerutdanning som angitt i § 3-1 første ledd. At opplæringen er «strukturert» innebærer at den er forberedt og tilrettelagt av andre enn deltakerne med sikte på læring. Bestemmelsen legger til rette både for opplæring gjennom kurs i forelesningsform og andre undervisningsformer. Studieopplegg som kombinerer egen lesing med besvarelse av oppgaver eller annen interaktivitet omfattes. En viktig side ved dette er å legge til rette for ulike nettbaserte opplæringsopplegg som gjerne kan kombinere forelesning, gruppediskusjon, gjennomgang av skriftlig studiemateriell og oppgaveløsing. Etterutdanningen vil etter forslaget kunne gjennomføres hos profesjonelle kurs- og e-læringsarrangører, regnskapsforetakene selv, offentlige etater eller andre, så lenge opplæringen er strukturert og holder et tilstrekkelig faglig nivå. Lesing av fagartikler mv. og faglige diskusjoner, er viktig for å holde seg faglig oppdatert, men dette kommer i tillegg til etterutdanningskravet i loven.

I tillegg til strukturert opplæring og undervisning, regnes enkelte andre aktiviteter som typisk gir læringsutbytte som relevant etterutdanning etter første ledd bokstav b. Det gjelder utarbeidelse av undervisningsopplegg, artikler og annet fagstoff, deltakelse i fagteknisk utvalgsarbeid, sensur ved eksamen og likeverdig aktivitet innenfor fagkretsen for regnskapsførerutdanning. Slike andre aktiviteter kan medregnes med inntil 20 timer. Grunnen til at dette begrenses, er at det er vanskelig å kontrollere enten at læringsaktiviteten er utført, hvor omfattende den faktisk var, om innholdet var faglig relevant eller om samme læringsaktivitet gjentas.

Både for strukturert opplæring og andre læringsaktiviteter gjelder at gjentatt utførelse av samme eller tilnærmet identisk læringsaktivitet ikke kan regnes med i etterutdanningskravet. På et kurs med ordinær undervisning og normale pauser, vil en undervisningstime på 45 minutter, på samme måte som i dag, kunne regnes som en time etterutdanning. For andre opplæringsformer enn ordinær undervisning, vil det være nødvendig å angi omfanget til et timetall motsvarende ordinær undervisning som dekker det samme. Utvalget har ikke ansett det som nødvendig å presisere dette i lovbestemmelsen.

Timetallet må etter første ledd være oppfylt enten i løpet av de tre foregående kalenderårene eller i løpet av det inneværende og de to foregående kalenderårene. Det siste klargjør at en regnskapsfører med deponert godkjenning kan få tilbake godkjenningen så snart etterutdanningskravet er oppfylt, og ikke må vente til over årsskiftet. Det sikrer videre at en regnskapsfører som reelt sett har fått etterutdanningen på plass, ikke formelt sett er i brudd med etterutdanningskravet frem til neste årsskifte.

Dokumentasjon av fordeling på fagemner som angitt i § 3-1 annet ledd, gjelder for etterutdanning innenfor disse fagemnene.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 5.5.2.

Til § 4-1 Kapasitet, kompetanse og kvalitetsstyring

Etter første ledd skal et regnskapsforetak ha tilgang på kapasitet og kompetanse slik at foretakets regnskapsoppdrag kan utføres i samsvar med gjeldende lovkrav og god regnskapsføringsskikk.

Etter annet ledd skal et regnskapsforetak ha forsvarlig kvalitetsstyring. Kvalitetsstyringen skal omfatte retningslinjer og rutiner for å sikre at foretakets regnskapsoppdrag utføres og dokumenteres i samsvar med kravene i kapittel 5 om regnskapsoppdrag. Kravet skal anvendes forholdsmessig ut fra omfanget av og kompleksiteten i regnskapsforetakets virksomhet.

En statsautorisert regnskapsfører skal ha ansvar for kvalitetsstyringen, jf. tredje ledd. Bestemmelsen begrenser ikke ansvaret eller myndigheten til daglig leder eller styret i et regnskapsselskap. Hvis daglig leder er statsautorisert regnskapsfører, vil vedkommende ha ansvaret for kvalitetsstyringen, med mindre det er særskilt besluttet at en annen statsautorisert regnskapsfører skal ha ansvaret. Den ansvarlige risikerer å få tilbakekalt godkjenningen hvis det er vesentlige mangler i regnskapsforetakets kvalitetsstyring. Det vil være tilfelle hvis mangler i kvalitetsstyringen har gitt seg utslag i gjennomgående mangelfull oppdragsutførelse i regnskapsforetaket.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 7.1.2.

Til § 4-2 Regnskapsførers taushetsplikt

Bestemmelsen er omtalt i punkt 7.4.2.

Til § 5-1 Forberedelse av oppdraget

Etter første ledd skal regnskapsforetaket opprette skriftlig oppdragsavtale med oppdragsgiveren for hvert regnskapsoppdrag. Bestemmelsen er ikke til hinder for at det inngås flere oppdragsavtaler med samme oppdragsgiver når avtalene gjelder klart atskilte oppgaver. I så fall kan det utpekes ulike oppdragsansvarlige for hvert av oppdragene etter annet ledd. Bestemmelsen er omtalt i punkt 6.3.2.

Etter annet ledd skal regnskapsforetaket utpeke en statsautorisert regnskapsfører som ansvarlig for hvert regnskapsoppdrag. Den som utpekes må ha nødvendig kompetanse og kapasitet til å utføre oppdraget. Den oppdragsansvarlige skal sørge for at bestemmelsene i kapittel 5 om regnskapsoppdrag overholdes. Det skal ikke være krav om et formelt ansettelsesforhold til den som utpekes som oppdragsansvarlig regnskapsfører. Et regnskapsforetak skal fortsatt ha anledning til å leie inn oppdragsansvarlige regnskapsførere. Bestemmelsen er omtalt i punkt 6.2.2.

Plikten etter tredje ledd for det påtroppende regnskapsforetaket til å spørre forrige regnskapsfører, motsvares av en plikt for den forrige regnskapsføreren til å svare. Plikten for den forrige regnskapsføreren til å svare inntrer når prosessen med skifte av regnskapsføreren har kommet så langt at det er avklart hvilket regnskapsforetak som vil ta over oppdraget. Den forrige regnskapsføreren etter bestemmelsen, er den regnskapsføreren som sist utførte et regnskapsoppdrag for oppdragsgiveren som omfattet de samme oppgavene som det påtroppende regnskapsforetaket skal utføre. Bestemmelsen skal likevel forstås med den begrensningen at det ikke må rettes forespørsel hvis det er mer enn ett år siden oppdragsgiveren hadde en slik regnskapsfører. Definisjonen av regnskapsfører i § 1-2 tredje ledd skal anvendes der det henvises til forrige regnskapsfører og ny regnskapsfører. Etter forslaget har den som spør, rett til å be om at opplysningene skal gis skriftlig.

Plikten til å spørre skal kunne fravikes når dette kan anses som god regnskapsføringsskikk. Det vil i første rekke være aktuelt der en slik adgang er angitt i bransjestandard for god regnskapsføringsskikk. Etter standard for god regnskapsføringsskikk (GRFS) punkt 2.2, kan anmodning om uttalelse fra tidligere regnskapsfører unnlates dersom ny regnskapsfører har god kunnskap om oppdragsgiver og dennes regnskapsførsel. Det samme gjelder etter standarden for kortvarige oppdrag, samt for oppdrag med begrenset omfang, der en uttalelse fra tidligere regnskapsfører ikke forventes å ha betydning for oppdragsutførelsen. Bestemmelsen gir i tråd med dette en begrenset mulighet til å unnlate å spørre. Bestemmelsen er omtalt i punkt 6.1.2.

Til § 5-2 Utførelse av oppdraget

Etter første ledd skal regnskapsfører utføre de oppgavene som omfattes av et regnskapsoppdrag i samsvar med de lovkrav som er nevnt i § 1-2 første ledd og god regnskapsføringsskikk. Lovforslaget § 1-2 første ledd definerer «regnskapsføring» som utføring av oppdragsgivers plikter etter bokføringsloven og regnskapsloven og utarbeiding av pliktig regnskapsrapportering som nevnt i bokføringsloven § 3. Dette er dermed den mest sentrale bestemmelsen i loven om regnskapsførers plikter ved utførelsen av regnskapsoppdrag.

Kravet om å følge god regnskapsføringsskikk skal sikre at regnskapsfører benytter anerkjente fremgangsmåter som bidrar til at regnskapet føres i samsvar med gjeldende lovkrav. Bransjestandarder for god regnskapsføringsskikk (GRFS) vil være en viktig kilde.

Ved bokføring må regnskapsfører påse at bilagene tilfredsstiller gjeldende lovkrav og viser de bokførte opplysningenes berettigelse for oppdragsgivers virksomhet. Regnskapsfører må også ta stilling til bruk av bokføringskontoer, resultat- eller balanseføring og skatte- og avgiftsmessig behandling av transaksjonene som bokføres. En god oppfølging av dette, fordrer at regnskapsføreren har tilstrekkelig kjennskap til virksomheten og de reglene som gjelder for denne, inkludert om oppdragsgiveren må ha konsesjon. Regnskapsførerens oppfølging gjøres på grunnlag av opplysninger i regnskapsmaterialet. Ut over dette, fører ikke en regnskapsfører særskilt kontroll med berettigelsen av bokførte opplysninger.

Oppdragsdokumentasjonen etter tredje ledd må ikke forveksles med regnskapsmateriale og annen dokumentasjon som utarbeides og eventuelt oppbevares på vegne av oppdragsgivere. Oppdragsdokumentasjonen skal kunne identifiseres og skilles ut for hvert enkelt regnskapsoppdrag. Dette er nødvendig av hensyn til muligheten for etterkontroll.

Oppdragsdokumentasjonen kan oppbevares elektronisk eller på papir. Elektronisk oppbevaring kan skje i ulike systemløsninger, blant annet slik at deler av oppdragsdokumentasjonen oppbevares for eksempel i de regnskaps- og årsoppgjørssystemene som benyttes. Hvis regnskapsfører overlater oppbevaringen av oppdragsdokumentasjonen til en ekstern part, vil det likevel være regnskapsfører som har det fulle ansvar for at oppbevaringen skjer i samsvar med regnskapsførerloven og god regnskapsføringsskikk. Se også kravet i § 4-1 om retningslinjer og rutiner for å sikre at foretakets regnskapsoppdrag dokumenteres i samsvar med § 5-2 tredje ledd.

Pliktene etter første til tredje ledd skal gjelde for «regnskapsfører» slik begrepet er definert i § 1-2 tredje ledd. Pliktene påhviler både regnskapsforetaket og den oppdragsansvarlige regnskapsføreren.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 6.4.2 og 6.5.2.

Til § 5-3 Plikt til å frasi seg oppdraget

Plikten til å frasi seg oppdraget skal gjelde for «regnskapsfører» slik begrepet er definert i § 1-2 tredje ledd. Plikten påhviler både regnskapsforetaket og den oppdragsansvarlige regnskapsføreren.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 6.1.2.

Til § 6-1 Tilbakekall og suspensjon av godkjenning som statsautorisert regnskapsfører

Bestemmelsen er omtalt i punkt 9.1.2.

Til § 6-2 Tilbakekall av godkjenning som regnskapsselskap

Bestemmelsen er omtalt i punkt 9.1.2.

Til § 6-3 Straff

Bestemmelsen er omtalt i punkt 9.2.2.

Til § 7-1 Klagenemnd

Bestemmelsen er omtalt i punkt 9.3.2.

Til § 7-2 Ikrafttredelse

Utvalget har ikke foreslått noe tidspunkt for ikrafttredelse.

Til finanstilsynsloven

Det foreslås en teknisk tilpasning i § 1 første ledd nr. 18 til terminologien i Utvalgets lovforslag.

Til forskrift om klagenemnd for revisor- og regnskapsførersaker

Det foreslås en teknisk tilpasning i § 1 første ledd til terminologien i Utvalgets lovforslag.

Til risikostyringsforskriften

Det foreslås en teknisk tilpasning i § 1 første ledd nr. 11 og annet ledd til terminologien i Utvalgets lovforslag. Det vises til Utvalgets forslag til risikostyringsforskriften § 1 nytt annet og tredje ledd i NOU 2017: 15, jf. punkt 10.2.4 og 26.3.3.