8 Tilsyn

8.1 Gjeldende rett

Finanstilsynets tilsyn

Autoriserte regnskapsførere og regnskapsførerselskaper er underlagt tilsyn av Finanstilsynet etter finanstilsynsloven § 1 første ledd nr. 18, jf. § 2 første ledd.

Tilsynet skal sørge for at foretak under tilsyn virker på en hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med den lovgivningen som ligger til grunn for foretakenes opprettelse, formål og vedtekter, jf. finanstilsynsloven § 3 første ledd. For autoriserte regnskapsførere og regnskapsførerselskaper innebærer dette særlig at de, i samsvar med regnskapsførerloven og god regnskapsføringsskikk, følger bokføringsloven, regnskapsloven og skatte- og avgiftslovgivningen i utførelsen av sine oppdrag.

Etter finanstilsynsloven § 3 annet ledd skal tilsynet granske regnskaper og andre oppgaver fra foretakene som er under tilsyn. Tilsynet har adgang til å gjøre de undersøkelser om foretakenes stilling og virksomhet som tilsynet finner nødvendig. Det er ingen formelle begrensninger med hensyn til hvilke undersøkelser som kan iverksettes, men undersøkelsene må ha tilknytning til spørsmålet om institusjonen virker på en hensiktsmessig og betryggende måte. Foretaket plikter når som helst å gi alle opplysninger som tilsynet måtte kreve og å la tilsynet få innsyn i, og i tilfelle utlevert til kontroll, foretakets protokoller, registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, bøker, dokumenter, datamaskiner eller annet teknisk hjelpemiddel og materiale som er tilgjengelig ved bruk av slikt hjelpemiddel, samt beholdninger av enhver art. Finanstilsynet kan etter § 2 femte ledd engasjere statsautoriserte og registrerte revisorer og personer med annen sakkyndighet til å utføre oppdrag innenfor tilsynets arbeidsområde.

Etter finanstilsynsloven § 4 kan Finanstilsynet blant annet pålegge de foretak som det har tilsyn med

• å innrette sin internkontroll etter de bestemmelser tilsynet fastsetter

• å sende inn oppgaver og opplysninger på den måten Finanstilsynet bestemmer og som tilsynet mener det trenger for å kunne utføre sitt verv, herunder til statistiske formål, samt å sende slike oppgaver og opplysninger til myndigheter i andre stater som fører tilsyn med tilsvarende foretak som nevnt i § 1 første ledd

• å rette på forholdet dersom foretakets organer ikke har overholdt sine plikter i henhold til bestemmelser gitt i eller i medhold av lov, eller handlet i strid med konsesjonsvilkår

Etter finanstilsynsloven § 6 kan Finanstilsynet melde saker som gjelder overtredelse av bestemmelser som gjelder foretak under tilsyn til påtalemyndigheten.

Etter regnskapsførerloven § 12 kan Finanstilsynet pålegge regnskapsførerens oppdragsgiver å la Finanstilsynet få innsyn i oppdragsgivers regnskapsbøker og annet regnskapsmateriale som regnskapsføreren har håndtert i forbindelse med oppdraget, dersom det er nødvendig for å få gjennomført et forsvarlig tilsyn med en regnskapsfører eller et regnskapsførerselskap. Et slikt pålegg kan ikke omfatte regnskapsmateriale som befinner seg hos regnskapsføreren. Oppdragsgiver plikter å legge forholdene praktisk til rette for innsyn fra Finanstilsynet. Finanstilsynsloven § 10 annet ledd om tvangsmulkt gjelder for slike pålegg.

Ekstern kvalitetskontroll

Ekstern kvalitetskontroll av autoriserte regnskapsførere og regnskapsførerselskaper utføres i dag av Regnskap Norge og Revisorforeningen i henhold til retningslinjer som er utarbeidet i samarbeid med Finanstilsynet. Foreningene gjennomfører kvalitetskontroll av sine medlemmer på grunnlag av sine vedtekter. Samarbeidet med Finanstilsynet er ikke lovhjemlet og innebærer ikke noen delegasjon av offentlig myndighet til foreningene. Saker som kan medføre tilbakekall av autorisasjon, oversendes til Finanstilsynet for videre oppfølging. I retningslinjene står det at formålet med samarbeidet «er blant annet å tilstrebe en optimal utnyttelse av de ressurser som brukes til kvalitetskontroll, herunder å unngå dobbeltkontroller. Finanstilsynet står imidlertid fritt til å gjennomføre tilsyn i den utstrekning Finanstilsynet finner det nødvendig, og til å foreta selvstendige vurderinger».1

Etter retningslinjene skal kvalitetskontroll finne sted minst hvert syvende år.

Kvalitetskontrollene skal gjennomføres i samsvar med plan godkjent av Finanstilsynet og skal minst omfatte en vurdering av

• om regnskapsføringen er i samsvar med regnskapsførerloven med tilhørende forskrifter og god regnskapsføringsskikk, inkludert standarden for god regnskapsføringsskikk (GRFS)

• regnskapsførers etterutdanning

• økonomiske forhold

• regnskapsførerselskapets interne systemer for risikostyring og internkontroll

• oppfyllelse av regnskapsførers plikter etter hvitvaskingsloven med tilhørende forskrift

• om regnskapsfører og regnskapsførerselskapet oppfyller relevante etiske normer/retningslinjer

Regnskapsfører eller regnskapsførerselskapet skal være forpliktet til å følge de pålegg som kvalitetskontrollen gir. Den enkelte kvalitetskontroll skal dokumenteres i en skriftlig rapport. Retningslinjene inneholder også bestemmelser om rapportering til og informasjonsutveksling med Finanstilsynet.

8.2 Utvalgets vurderinger

Tilsynet med regnskapsførere og regnskapsselskaper ble fra 1999 lagt til Finanstilsynet (den gang Kredittilsynet). Frem til da ble ordningen administrert av Autorisasjonsstyret for regnskapsførere, som var et frittstående organ oppnevnt av Finansdepartementet under tilsyn av Kredittilsynet. Etter Utvalgets vurdering er det ikke noe i dag som tilsier en annen organisering av tilsynet med regnskapsførerne. Utvalget går inn for å videreføre at Finanstilsynet fører tilsyn med statsautoriserte regnskapsførere og regnskapsselskaper og de gjeldende rammene for tilsynet.

Det etablerte samarbeidet med Regnskap Norge og Revisorforeningen når det gjelder foreningenes eksterne kvalitetskontroll, vil kunne videreføres innenfor denne rammen. Det er en god del regnskapsforetak som ikke er omfattet av denne kvalitetskontrollen. Finanstilsynet bør ta det i betraktning ved prioriteringen av hvem det skal føres tilsyn med.

Den gjeldende adgangen i regnskapsførerloven § 12 for Finanstilsynet til å gi regnskapsførerens oppdragsgiver pålegg om innsyn i regnskapsmateriale, har ikke blitt brukt i løpet av de tretten årene den har vært i loven. Det er ikke vesentlige hensyn som tilsier at det er behov for å ha en slik adgang kun med tanke på sjeldne særtilfeller. Utvalget foreslår derfor ikke å videreføre denne bestemmelsen.