5 Kvalifikasjoner – utdanning og praksis mv.

5.1 Kvalifikasjoner

5.1.1 Gjeldende rett

Autorisasjon som regnskapsfører krever at søkeren oppfyller nærmere krav til utdanning og praksis etter regnskapsførerloven § 4 og regnskapsførerforskriften § 1-1 og § 1-2. Det kreves at søker har bachelorgrad i økonomi og administrasjon eller en annen høyere grad enn bachelorgrad, og oppfyller profileringsemnene i anbefalt plan for bachelor i økonomi og administrasjon med profilering regnskapsføring. Søker skal ha minst to års relevant regnskapspraksis, hvorav minst ett år hos autorisert regnskapsfører eller autorisert regnskapsførerselskap. Revisorutdanning og revisjonspraksis kvalifiserer på linje med regnskapsførerutdanning og regnskapsførerpraksis.

Kravene til utdanning og praksis er nærmere omtalt i punkt 5.2.1 og 5.3.1 nedenfor. Krav til etterutdanning er omtalt i punkt 5.5.1.

5.1.2 Utvalgets vurderinger

Kravene til utdanning og praksis skal sette en minstestandard som må oppfylles av alle autoriserte regnskapsførere for å sikre regnskapsføring som møter de krav som stilles i lovgivningen. Minstestandarden skal settes ut fra behovene i små og mellomstore foretak. Det vises til omtalen i Ot.prp. nr. 51 (1992–93) punkt 1.2 og 4.1 og i punkt 3.1.2 i utredningen. Regnskapsfører skal kunne utføre oppdragsgivers plikter etter bokføringsloven og utarbeide pliktig regnskapsrapportering etter regnskapsloven, skattebetalingsloven og skatteforvaltningsloven, herunder med nødvendig internkontroll. Regnskapsfører skal utføre sine oppdrag i samsvar med gjeldende lovkrav og i samsvar med god regnskapsføringsskikk.

Minstekravene i loven til utdanning og praksis utformes ut fra dette med sikte på at små og mellomstore foretak skal sikres faglig kvalitet og yrkesetisk standard når de velger å overlate regnskapsføringen til ekstern regnskapsfører. Regnskapsføring for større foretak og foretak med kompliserte skatte- og avgiftsforhold mv, vil kreve kvalifikasjoner ut over minstekravene. Regnskapsforetakene pålegges derfor å sikre at de besitter nødvendig kompetanse for å utføre de oppdragene de påtar seg. Den oppdragsansvarlige regnskapsføreren har et selvstendig ansvar i så måte.

En viktig målsetting ved innføringen av autorisasjonsordningen i 1993, var å heve det faglige og yrkesetiske kvalitetsnivået blant regnskapsførerne. Etter utvalgets oppfatning har autorisasjonsordningen fungert etter hensikten og bidratt til at bransjen i dag holder et vesentlig høyere kvalitetsnivå. Resultatene fra kvalitetskontrollene, som utføres av Regnskap Norge og Revisorforeningen, har de senere årene ligget stabilt på et tilfredsstillende nivå.1 Regnskapsførerne skårer høyt i undersøkelser av kundenes tilfredshet med de tjenestene som leveres.2 Dette tilsier etter Utvalgets oppfatning tilbakeholdenhet med å innføre ytterligere begrensninger i adgangen til markedet gjennom økte krav i regnskapsførerloven. I tillegg vil økte krav kunne medføre høyere kostnader for brukerne av regnskapsførertjenestene. Samtidig må det i vurderingen tas hensyn til sentrale utviklingstrekk.

Siden autorisasjonsordningen ble innført i 1993, er det innført et lovkrav om å følge god regnskapsføringsskikk (2006). Det er utviklet bransjestandarder for god regnskapsføringsskikk, se punkt 6.4. Autoriserte regnskapsførere er underlagt hvitvaskingsloven (2004) og regnskapsførerselskaper er underlagt risikostyringsforskriften (2008). Fra 2011 ble små aksjeselskaper unntatt fra revisjonsplikt. Regnskapsførers oppgaver og ansvar er ikke annerledes i selskaper som ikke har revisor, men regnskapsfører må da forholde seg til at svakheter i regnskapsføringen ikke kan fanges opp i revisjonen. Regnskapsførerbransjen har i dag oppdrag for drøyt 400 000 bedrifter. Samlet utgjør disse en vesentlig del av norsk næringsliv. Dette gir regnskapsførerne en viktig funksjon i å opprettholde et ordnet næringsliv.

Den teknologiske utviklingen innen regnskapssystemer og regnskapsproduksjon påvirker regnskapsførerbransjen i betydelig grad. Utvalget forventer at automatisering av stadig større deler av regnskapsproduksjonen vil føre til store endringer i markedet for regnskapsførertjenester. En regnskapsfører vil i fremtiden sannsynligvis ikke lenger føre bilag manuelt eller ta stilling til regnskapsføringen av hver enkelt transaksjon, gjennom føring og kontroll av hvert enkelt bilag. Regnskapsfører må forholde seg til nye typer systemer og integrasjoner dem imellom for å sikre fullstendighet og riktig behandling i tråd med bokførings-, regnskaps-, skatte- og avgiftsregler. Skybaserte løsninger legger til rette for arbeidsdeling med kunden i regnskapsføringen, som det må tas hensyn til i organiseringen av oppdragene. Den oppdragsansvarlige regnskapsføreren må forstå helheten og de ulike elementene for å sikre gode regnskapsprosesser. Dette krever evne til å sette seg inn i nye systemer og tilrettelegge for gode rutiner i anvendelsen av systemene.

Ansvaret for at regnskapet blir ført i samsvar med kravene i lovgivningen vil imidlertid være det samme. Avanserte systemer vil legge bedre til rette for at dette kan ivaretas på et mer overordnet nivå gjennom overvåking av at transaksjonene blir behandlet korrekt i regnskapssystemet og oppfølging av avvik og spesielle hendelser. Det kan være utfordrende å ta i bruk nye systemer som krever en annen måte å jobbe på. På den annen side får regnskapssystemene stadig mer avansert funksjonalitet som gir god støtte til at regnskapet føres i samsvar med lovgivningen.

Regnskapsførerne møter et stadig mer spesialisert og sammensatt næringsliv der virksomhetene drives etter ulike og til dels komplekse forretningsmodeller i stadig endring. Den generelle samfunnsutviklingen innebærer at bedriftene må overholde et til dels omfattende regelverk som endres ofte. Disse utviklingstrekkene er tydelige også i mindre bedrifter. Det er imidlertid klare forskjeller mellom store og komplekse virksomheter og den virksomheten som drives i mindre foretak. For å være relevant, må innholdet i utdanningen til regnskapsførere tilpasses de endringene i næringslivet, regnskapssystemer og regulering som påvirker regnskapsføringen. Lovkravene bør sette rammer som gir rom for utvikling av relevante studietilbud.

Utvalget mener utviklingen samlet sett stiller økte krav til regnskapsførers kompetanse. Utvalget vil likevel ikke øke lovens minstekrav til utdanningen. Kostnadene ved det kan bli store, og det kan få negative konsekvenser for kapasiteten i bransjen. Utvalget vurderer at en relevant utdanning på bachelornivå fortsatt vil gi et tilstrekkelig teoretisk grunnlag for å ta ansvar for regnskapsføringen i de fleste foretak. For å øke kvalifikasjonene i samsvar med kompetansebehovet, går imidlertid Utvalget inn for å øke kravet til relevant praksis for søkere med bachelorgrad fra dagens to år til tre år.

Samtidig mener Utvalget at loven bør legge til rette for autorisasjon av søkere med relevant masterutdanning. Økt innslag av regnskapsførere med masterutdanning vil etter Utvalgets oppfatning kunne bidra positivt til utviklingen av regnskapsforetakenes tjenester fremover. Utvalget vil derfor differensiere praksiskravet slik at kravet for søkere med mastergrad fortsatt skal være to års relevant praksis. Det vil kunne gi et insentiv for bachelorutdannede til å ta en relevant mastergrad før de søker om godkjenning som statsautorisert regnskapsfører. Utvalget mener en slik differensiert løsning vil bidra til å imøtekomme kompetansebehovet.

Etter Utvalgets vurdering vil økningen i praksiskravet for søkere med bachelorgrad, ikke medføre økte kostnader av betydning. De vil fortsatt jobbe som regnskapsmedarbeidere i praksisperioden.

Revisorutdanning og praksis fra revisjon gir i dag grunnlag for å få autorisasjon som regnskapsfører. Utvalget går inn for å opprettholde dette. Både regnskapsførere og revisorer bidrar til å sikre kvalitet i finansiell rapportering, men det er forskjeller i utføringen av arbeidet og det benyttes ulik arbeidsmetodikk. Samlet sett finner utvalget at revisorutdanning og praksis fra revisjon, med de lovreglene som gjelder for denne virksomheten, kan godtas fullt ut som grunnlag for å kunne ta ansvar for at regnskapet føres i samsvar med gjeldende lovkrav og god regnskapsføringsskikk. Det er heller ingen erfaringer fra tilsyn eller kvalitetskontroll som tyder på at personer med revisorkvalifikasjoner ikke er kvalifisert til å drive ekstern regnskapsføring eller være oppdragsansvarlig regnskapsfører. Etter Utvalgets syn er det en fordel at markedet for regnskapsførertjenester er åpent for revisorer. Utvalget går inn for at revisorer fortsatt skal gis autorisasjon som regnskapsfører på grunnlag av de vilkårene som må oppfylles for å få godkjenning som revisor.

Nærmere krav til utdanning vurderes i punkt 5.2.2 nedenfor. Nærmere krav til praksis vurderes i punkt 5.3.2.

5.2 Nærmere krav til utdanning

5.2.1 Gjeldende rett

Etter regnskapsførerloven § 4 første ledd nr. 6 skal autorisert regnskapsfører ha gjennomført utdannelse i henhold til forskrift som gis av Finanstilsynet. Etter regnskapsførerforskriften § 1-1 første ledd kreves det at søker har bachelorgrad i økonomi og administrasjon eller en annen høyere grad enn bachelorgrad.

Bachelorutdanningen må oppfylle profileringsemnene i anbefalt plan for bachelor i økonomi og administrasjon – profilering regnskapsfører vedtatt av Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA). 3 Profileringsemnene skal omfatte norske regler om skatt, avgift og rettslære. Annen høyere grad enn bachelorgrad etter forskriften kan være en hvilken som helst mastergrad.

Etter utdanningsplanen punkt IV, skal profileringsemnene til sammen utgjøre 60 studiepoeng. Emnene skal ligge innenfor finansregnskap, skatte- og avgiftsrett, rettslære og regnskapsførerregelverket eller nært beslektede emner som underbygger yrkesutøvelsen som regnskapsfører. Kravene til fordypning fordeles slik:

• finansregnskap minimum 15 stp

• skatte- og avgiftsrett minimum 15 stp

• rettslære minimum 7,5 stp

• regnskapsførerregelverket og regnskapsorganisering

• andre profileringsemner

Det er ikke satt krav om et antall studiepoeng innen regnskapsførerregelverket og regnskapsorganisering. Her gjelder utdanningsplanens krav til læringsutbytte.

Etter regnskapsførerforskriften § 1-1 annet ledd oppfyller mastergrad i regnskap og revisjon, bachelorgrad i regnskap og revisjon, høyere revisorstudium (HRS) og treårig revisorutdanning, utdanningskravet uten hinder av bestemmelsene i første ledd.

Dersom utdanningen er avsluttet for mer enn tre år siden, må søker oppfylle etterutdanningskravet i regnskapsførerforskriften § 4-1 for siste treårsperiode. Utdanningen regnes ifølge Finanstilsynet som avsluttet i det kalenderåret den siste nødvendige eksamen for oppfyllelse av utdanningskravet ble avlagt. Etterutdanningen kan enten være oppfylt innen de siste tre årene regnet fra søketidspunktet (dato til dato), eller innen de siste tre hele kalenderårene. Etterutdanningen må dokumenteres i forbindelse med søknad om autorisasjon som regnskapsfører.

Dokumentasjon for regnskapsførerutdanningen skal vise hvordan kravet til profileringsemner er oppfylt. Det kreves ikke slik dokumentasjon fra studiestedet for revisorutdanning som nevnt i § 1-1 annet ledd. Slik utdanning dokumenteres med vitnemål.

Etter regnskapsførerforskriften § 1-1 annet ledd oppfyller en mastergrad i regnskap og revisjon, bachelorgrad i regnskap og revisjon, høyere revisorstudium (HRS) og treårig revisorutdanning i samsvar med tidligere rammeplaner, utdanningskravet uten hinder av de alminnelige utdanningskravene i første ledd. På grunn av tidligere omlegginger av revisorutdanningen, må en registrert eller statsautorisert revisor dokumentere at utdanningskravet er oppfylt hvis søkeren fikk godkjenning som registrert revisor før 1986 eller godkjenning som statsautorisert revisor før 1995. 4

Finanstilsynet praktiserer en forenklet behandling av søknader fra registrerte og statsautoriserte revisorer som oppfyller vilkårene i revisorloven § 3-7 for å påta seg oppdragsansvar (ansvarlige revisorer). Finanstilsynet kontrollerer at søkeren oppfyller etterutdanningskravene, ikke tidligere har fått tilbakekalt autorisasjon som regnskapsfører og at det ikke er andre forhold som skulle tilsi at vandelskravet ikke er oppfylt. Kravene til utdanning og praksis prøves ikke særskilt. Vilkårene i regnskapsførerforskriften § 1-1 annet ledd om minst treårig revisorstudium og i tredje ledd om å oppfylle etterutdanningskravene i regnskapsførerloven, praktiseres ikke overfor ansvarlige revisorer.

5.2.2 Utvalgets vurderinger

Kompetente regnskapsførere bidrar til kvalitet i regnskapsføringen og oppdragsgiverens finansielle rapportering. Kravene til utdanning skal sikre at regnskapsfører har det nødvendige teoretiske grunnlag for å kunne utføre de oppgavene som krever autorisasjon som regnskapsfører. Etter forslaget kan en statsautorisert regnskapsfører drive ekstern regnskapsføring i eget navn og utpekes som ansvarlig for oppdrag om regnskapsføring i et regnskapsførerforetak. Med regnskapsføring menes utføring av oppdragsgivers plikter etter bokføringsloven og utarbeidelse av årsregnskap, konsernregnskap eller annen pliktig regnskapsrapportering som nevnt i bokføringsloven § 3 for oppdragsgiver. Se den nærmere omtalen av dette i punkt 3.1 om virksomheten som skal reguleres.

Utdanningsnivået blant autoriserte regnskapsførere har økt siden autorisasjonsordningen ble innført i 1993. Ved innføringen ble det stilt krav om toårig utdanning, men det ble gitt en overgangsordning som medførte at regnskapsførere uten slik høyere utdanning kunne få autorisasjon etter forenklet teorikrav eller avleggelse av en teoriprøve. I 2006 ble kravet endret til en treårig bachelorutdanning, men med en overgangsperiode ut 2012 for de som hadde startet et utdanningsløp mot autorisasjon etter tidligere regler. Tabell 5.1 angir utviklingen i utdanningsnivået blant regnskapsførere siden 2004.

Ut over den som er utpekt som oppdragsansvarlig regnskapsfører, vil regnskapsførerforetakene på samme måte som i dag stå fritt til å benytte personer med annen bakgrunn på regnskapsføreroppdragene. Ved utgangen av 2015 var det i overkant av 15 000 årsverk knyttet til regnskapsføring i regnskapsførerforetakene. Rett under 7 000 av disse var oppdragsansvarlig regnskapsfører. 5

Som angitt i punkt 5.1.2 mener Utvalget at lovkravene bør sette overordnede rammer for utdanningsgrader og fagsammensetning som gir rom for utvikling av relevante studietilbud. Utvalget anser at den gjeldende ordningen med godkjenning på grunnlag av en bachelorgrad i økonomi og administrasjon med profilering innen regnskapsføring, har fungert godt i så måte. Bachelorgraden i regnskap og revisjon dekker kravene i planen for en bachelorgrad i økonomi og administrasjon. Utvalget viser også til arbeidet med en ny plan for studiet i UHR-Økonomi og administrasjon (UHR-ØA, et fagråd under Universitets- og høgskolerådet). Den nye planen vil sette mindre spesifiserte krav og dermed legge til rette for større fleksibilitet i utdanningen. Utvalget mener ut fra dette at en bachelorgrad i økonomi og administrasjon eller revisjon og regnskap, fortsatt vil være et egnet utdanningskrav i regnskapsførerloven.

En relevant mastergrad bør også kvalifisere, uavhengig av om den bygger på en bachelorgrad i økonomi og administrasjon eller en annen bachelor- eller mastergrad. Etter den gjeldende forskriften kan en hvilken som helst mastergrad kvalifisere. Utvalget mener at flere mastergrader kan gi et godt grunnlag for å bli regnskapsfører, men at det bør stilles krav til relevans. Utvalget mener at en mastergrad i økonomi og administrasjon, revisjon og regnskap eller en annen lignende mastergrad bør kunne kvalifisere til autorisasjon som regnskapsfører.

Utvalget foreslår ut fra dette at en statsautorisert regnskapsfører skal ha oppnådd bachelorgrad i økonomi og administrasjon eller regnskap og revisjon, eller en mastergrad i økonomi og administrasjon, regnskap og revisjon eller en annen lignende mastergrad.

Utdanningen bør i tillegg oppfylle minstekrav til fagemner som gir sentral regnskapsførerkompetanse. Disse kravene skal oppfylles som en del av eller som et tillegg til en kvalifiserende bachelor- eller mastergrad. Utvalget foreslår at utdanningen skal omfatte minst 60 studiepoeng innenfor emner som underbygger yrkesutøvelsen som regnskapsfører. Innenfor dette kravet, stilles det spesifikke krav om et minste antall studiepoeng innen følgende fagemner:

• Finansregnskap – tolv studiepoeng. Dette omfatter særlig kravene i regnskapsloven med forskrifter og god regnskapsskikk og i bokføringsloven med forskrifter og god bokføringsskikk.

• Skatte- og avgiftsrett – tolv studiepoeng. Dette omfatter særlig kravene i skatteloven, skattebetalingsloven, skatteforvaltningsloven og merverdiavgiftsloven med forskrifter.

• Foretaksrett – seks studiepoeng. Dette omfatter særlig selskapsrett, men inkluderer også avtalerett, kjøpsrett, konkursrett, arbeidsrett og lignende. Det må kunne forventes at en regnskapsfører har en grunnleggende kompetanse om de regelverk som er særlig viktige for oppdragsgivers virksomhet.

• Regnskapsførerregelverket, regnskapsorganisering og forretningsforståelse – seks studiepoeng. Fagemnet skal gi innsikt i forhold som er nødvendig for å kunne føre regnskapet forsvarlig og anvende profesjonsstandardene. Regnskapsførerregelverket vil omfatte kravene i regnskapsførerloven med forskrifter og god regnskapsføringsskikk, risikostyringsforskriften og hvitvaskingsloven med forskrifter. Regnskapsorganisering vil omfatte organisering og intern kontroll med regnskapsprosessen, og sikter til systematisk bruk av verktøy og fremgangsmåter for å sikre at regnskapet blir ført i henhold til lovens krav. Forretningsforståelse angir at fagemnet skal gi en bredere forståelse for sentrale virksomhetsrutiner mv. som er nødvendig for å ha kontroll på økonomien i et foretak.

De resterende studiepoengene kan oppfylles med ytterligere utdanning innen de nevnte fagemnene eller med beslektede emner som underbygger yrkesutøvelsen som regnskapsfører, slik løsningen også er i gjeldende anbefalt plan for regnskapsførerutdanningen. Forslaget er noe mer fleksibelt enn profileringen i den gjeldende planen, ved at fagemnene vil kunne oppfylles både innenfor den alminnelige delen eller på den mer spesialiserte profileringsdelen av studiet. Det pågår et arbeid i Universitets- og høgskolerådet ved UHR-ØA med revidering av bachelorplanene. Minstekravene til studiepoeng er tilpasset den mer fleksible innretningen som det legges opp til i den nye planen. Andre emner som utgjør sentral regnskapsførerkompetanse kan for eksempel være verdsettelse, regnskapsanalyse, kommunalt og statlig regnskap, økonomistyring, revisjon og informasjonsteknologi.

Revisorutdanningen dekker det vesentlige av det innholdet som, etter utvalgets forslag, skal kreves for autoriserte regnskapsførere. Også revisorutdanningen omfatter finansregnskap, skatte- og avgiftsrett og foretaksrett. Utdanning i revisjon gir det teoretiske grunnlaget som er nødvendig for å forstå og anvende de kravene som følger av regnskapsførerloven og god regnskapsføringsskikk. Det er særlig kravene til oppdragsutførelsen i Standard for god regnskapsføringsskikk (GRFS) som fordrer en slik forståelse. Sammen med utdanning i regnskap og skatt, gir revisjonsfaget en god forståelse for regnskapsrutiner og grunnlaget for pliktig regnskapsrapportering som er sentralt i denne sammenhengen, jf. GRFS punkt 5.2 og 5.5 til 5.10. Revisorutdanningen omfatter også rapportering av lovbrudd mv. til ledelsen (GRFS punkt 5.3) og hvitvaskingsreglene (GRFS punkt 5.4). Samlet sett anser Utvalget at revisorutdanningen gir et solid teoretisk grunnlag for å føre regnskap i henhold til gjeldende lovkrav og god regnskapsføringsskikk. Utvalget mener at loven bør stimulere til at revisorutdannede går inn i denne bransjen.

Det vises til lovforslaget § 3-1 første til tredje ledd.

Dokumentasjon av utdanningskravet

Utvalget foreslår at utdanningen skal dokumenteres med en bekreftelse fra utdanningsinstitusjon som viser at søkeren har oppfylt utdanningskravet. Finanstilsynet skal kunne benytte bekreftelsen i søknadsbehandlingen uten ytterligere prøving av om utdanningskravet er oppfylt. Uten bekreftelse vil søkeren ikke få godkjenning. Utdanningsinstitusjon som tilbyr utdanning som gir grunnlag for autorisasjon som regnskapsfører skal utstede bekreftelser som nevnt. Avslag fra utdanningsinstitusjonen på å gi en bekreftelse er enkeltvedtak som etter forslaget skal kunne påklages etter universitets- og høyskoleloven § 5-1. For å sikre mulighet til kostnadsdekning innenfor eksisterende budsjettrammer, presiseres det at utdanningsinstitusjonen kan kreve gebyr fra søkeren til dekning av utgifter med å utstede bekreftelse og behandling av klage.

Løsningen tilsvarer i det vesentlige den som i dag praktiseres i henhold til anbefalt plan for regnskapsførerutdanningen.6

Det vises til lovforslaget § 3-1 fjerde ledd.

Krav til oppdatert kunnskap

Det skjer stadig endringer innenfor de fagområdene som regnskapsfører skal beherske for å få autorisasjon, særlig innenfor relevant regelverk. Det taler for at det stilles krav om oppdatert kunnskap. Utvalget foreslår derfor å videreføre at søkeren må oppfylle kravene til etterutdanning hvis det er lang tid siden utdanningen er avsluttet.

Dersom den praktiske opplæringen er fullført innen fem år etter fullført utdanning, er det etter utvalgets vurdering ikke nødvendig å sette et tilleggskrav om å oppfylle etterutdanningskravet før godkjenningen. Utvalget foreslår derfor at perioden utvides fra tre til fem år.

Det vises til lovforslaget § 3-1 femte ledd.

5.3 Nærmere krav til praksis

5.3.1 Gjeldende rett

Etter regnskapsførerloven § 4 første ledd nr. 7 skal den som søker om godkjenning som regnskapsfører ha to års regnskapspraksis i henhold til forskrift som gis av Finanstilsynet. Etter regnskapsførerforskriften § 1-2 første ledd skal søker ha minst to års relevant regnskapspraksis, hvorav minst ett år hos autorisert regnskapsfører eller autorisert regnskapsførerselskap.

Med relevant regnskapspraksis menes etter § 1-2 annet ledd regnskapsføring etter bokførings- og regnskapslovgivningen, herunder utføring av oppdragsgivers plikter og utarbeidelse av oppgaver og opplysninger for oppdragsgiver som denne skal gi i henhold til lov eller forskrift. Praksisen skal omfatte utarbeidelse av minst ett årsregnskap etter regnskapsloven og utarbeidelse av minst ett sett med ligningspapirer etter ligningsloven. 7

Etter § 1-2 tredje ledd likestilles revisjonspraksis hos statsautorisert eller registrert revisor eller godkjent revisjonsselskap som foretar revisjon av årsregnskap etter revisorloven, med relevant regnskapspraksis etter de alminnelige praksiskravene i første og annet ledd. Etter § 1-2 fjerde ledd kan Finanstilsynet godkjenne inntil ett års praksis fra ligningskontroll av næringsdrivende, herunder kontroll av hvorvidt de næringsdrivende oppfyller lov og forskrift på regnskaps- og skatteområdet. Det samme gjelder å forelese på universitet og høyskole i emner som nevnt i § 1-1 første ledd om utdanningskrav. Etter § 1-2 femte ledd kan ett års praksis ikke utgjøre mindre enn 1 600 timer. Praksisen må være opparbeidet de siste fem årene. Finanstilsynet kan i særlige tilfeller godkjenne eldre praksis.

5.3.2 Utvalgets vurderinger

Krav om praksis skal sikre evnen til å anvende teoretisk kunnskap. Praksiskravet skal sikre at en statsautorisert regnskapsfører har tilstrekkelig omfattende og variert praksis som er relevant for utførelsen av oppdrag om ekstern regnskapsføring. Det innebærer utføring av oppdragsgivers regnskapsplikter etter bokføringsloven, regnskapsloven og skatte- og avgiftslovgivningen, jf. lovforslaget § 1-2 første ledd og omtalen av virksomheten som krever autorisasjon i punkt 3.1.2.

Utvalget går i punkt 5.1.2 inn for å differensiere praksiskravet. Etter forslaget skal en søker med bachelorgrad som nevnt i § 3-1 ha minst tre års variert praksis som er relevant for yrkesutøvelsen. Søker med mastergrad som nevnt i § 3-1 skal ha minst to års variert praksis som er relevant for yrkesutøvelsen. Forslag fra et mindretall i Utvalget er omtalt i punkt 5.3.3.

For å være variert og relevant for yrkesutøvelsen, må praksisen dekke utføring av regnskapsplikter som nevnt i lovforslaget § 1-2 første ledd. Både ekstern regnskapsføring i et regnskapsforetak og intern regnskapsføring i en bedrift vil være relevant praksis. Det samme gjelder praksis fra revisjon.

Krav til relevans tilsier at en del av praksisen opparbeides i et regnskapsforetak for å sikre regnskapspraksis fra flere typer virksomheter og fra regnskapsføring som er underlagt kravene i regnskapsførerloven, hvitvaskingsloven og finanstilsynsloven. Utvalget mener at dette må være utgangspunktet.

Det er grunnleggende forskjell mellom revisors kontrollfunksjon og regnskapsførers utførelse av oppdragsgivers lovbestemte regnskapsplikter. Mens revisor skal kontrollere regnskapet i etterkant, skal regnskapsfører ha løpende ansvar for å utføre oppdragsgiverens regnskapsplikter etter bokføringsloven, regnskapsloven og skatte- og avgiftslovgivningen. Bokføring, lønnsføring og løpende pliktige rapporteringer som a-meldinger og skattemelding for merverdiavgift, innebærer en arbeidsmetodikk som praksis fra revisjon ikke gir trening i. Praksis fra revisjon gir imidlertid spesifikk trening i å se til at regnskapet er ført i samsvar med bokføringsloven, regnskapsloven og skatte- og avgiftslovgivningen, og at de nevnte innberetningene er riktig gjennomført. Denne erfaringen er direkte relevant for å sikre oppdragsgiverne at regnskapet blir riktig ført. Videre gir praksis fra revisjon bred erfaring i utarbeidelse av årsregnskaper og næringsoppgaver. Brudd på regnskapsførerloven kan dessuten få betydning også for revisorgodkjenningen. Dette vil ha en betydelig preventiv effekt. I tillegg vil det ikke være tjenlig om revisorers adgang til markedet for regnskapsførertjenester ble hindret gjennom krav om praksis fra et regnskapsforetak, se punkt 5.1.2. Etter Utvalgets oppfatning bør revisjonspraksis fra et revisjonsforetak derfor fortsatt likestilles med praksis fra et regnskapsforetak.

Regnskapsenheter i konsern leverer på mange måter regnskapsføring på samme måte som et regnskapsforetak, og vil måtte ha rutiner mv. som til dels tilsvarer det et regnskapsforetak skal ha for å følge god regnskapsføringsskikk. Det kan tilsi at praksis fra en slik enhet likestilles med praksis fra et regnskapsforetak. Slik regnskapsføring er imidlertid ikke underlagt regnskapsførerloven, hvitvaskingsloven og finanstilsynsloven, og er derfor ikke fullt ut sammenlignbar med virksomheten i et regnskapsforetak. Utvalget har kommet til at også personer med praksis fra regnskapsføring i konsern, må ha praksis fra regulert virksomhet.

Utvalget foreslår ut fra dette å videreføre at minst ett år av praksisen skal være opparbeidet i et regnskapsforetak eller et revisjonsforetak. Forslag fra et mindretall i Utvalget er omtalt i punkt 5.3.4.

Teoretisk grunnlag fra utdanningen kan gi større utbytte av praksisen, men det kan også være slik at praktisk erfaring før eller under utdanningen gir et større utbytte av utdanningen. Praksisen skal prøve evnen til å anvende teoretisk kunnskap i praksis. Utvalget foreslår derfor at minst ett år av praksisen fullføres etter at utdanningskravet er oppfylt.

Etter Utvalgets syn er kravet om oppdatert utdanning tilstrekkelig til å sikre at søkerne er faglig oppdatert, se punkt 5.2.2. Utvalget går derfor ikke inn for å videreføre det gjeldende kravet om oppdatert praksis for regnskapsførere.

Utvalget foreslår at departementet i forskrift skal kunne fastsette regler om dokumentasjon av praksisen. Det vises til lovforslaget § 3-2 tredje ledd.

5.3.3 Forslag fra medlemmene Giertsen, Hanstad, Sivertsen og Stavaas

Medlemmene Giertsen, Hanstad, Sivertsen og Stavaas viser til at et flertall i Utvalget vil øke praksiskravet fra to til tre år. Økningen skal imidlertid bare gjelde for søkere med bachelorgrad. Søkere med mastergrad skal fortsatt ha to års praksis. Vi mener at dagens krav om to års praksis for alle som søker om godkjenning som regnskapsfører, bør videreføres.

Flertallet vil differensiere praksiskravet slik at søkere med bachelorgrad får krav om mer praksis enn søkere med mastergrad. Dette skal brukes som et tiltak for å få flere bachelorutdannede til å ta en relevant mastergrad før de søker om godkjenning som regnskapsfører. Etter flertallets syn vil økt innslag av regnskapsførere med masterutdanning kunne bidra positivt til utviklingen av regnskapsforetakenes tjenester.

Disse medlemmene mener at det ikke er behov for å lovfeste tiltak som skal få flere masterutdannede til å søke om godkjenning som regnskapsfører. En relevant bachelorutdanning med yrkesrettet spesialisering, slik Utvalget foreslår, er en fullt ut tilstrekkelig utdanning for å ta ansvar for alle regnskapsoppdrag.

Disse medlemmene mener at vilkårene i loven ikke bør settes høyere enn nødvendig for å oppnå det ønskede kvalifikasjonsnivået. Etter vår vurdering er et krav om to års praksis tilstrekkelig som grunnlag for godkjenning som regnskapsfører. Det har ikke fremkommet noe som tilsier at det gjeldende praksiskravet er satt uforsvarlig lavt. Disse medlemmene påpeker at differensiering av praksistiden mellom søkere med bachelorgrad og mastergrad, er ubegrunnet med tanke på tilstrekkelige kvalifikasjoner. En mastergrad gir like lite praktisk erfaring som en bachelorgrad.

Disse medlemmene går på denne bakgrunn inn for at kravet til praksis for å få godkjenning som regnskapsfører, fortsatt skal være to års variert praksis for alle som søker.

Disse medlemmene viser til sitt forslag til endringer i § 3-2.

5.3.4 Forslag fra medlemmene Elvestad, Irgens, Opsahl, Mokleiv og Winkelman

Medlemmene Elvestad, Irgens, Opsahl, Mokleiv og Winkelman går inn for at søkere med bachelorgrad skal ha minst to av tre års praksis fra et regnskapsforetak.

Disse medlemmene viser til sitt forslag til endringer i § 3-2.

5.4 Andre vilkår for godkjenning

5.4.1 Gjeldende rett

Etter regnskapsførerloven § 4 første ledd skal autorisert regnskapsfører

• være bosatt i en EØS-stat

• ha fast kontorsted i Norge

• være økonomisk vederheftig

• ha ført en hederlig vandel

• ikke være mindreårig eller fratatt rettslig handleevne etter vergemålsloven

• ha gjennomført utdannelse i henhold til forskrift som gis av Finanstilsynet

• ha to års regnskapspraksis i henhold til forskrift som gis av Finanstilsynet

Etter § 4 annet ledd kan Finanstilsynet gi dispensasjon fra kravet til bosted. Finanstilsynet kan også gjøre unntak fra kravet om fast kontorsted i Norge dersom de av regnskapsførers dokumenter som gjelder oppdragsgivere i Norge, oppbevares på et fast sted her i riket på en ordnet og forsvarlig måte. Dokumentene skal være tilgjengelige og tilrettelagt for innsyn av offentlig kontrollmyndighet.

5.4.2 Utvalgets vurderinger

Bosted og fast kontorsted

Kravene til bosted i en EØS-stat og fast kontorsted i Norge skal sikre at regnskapsfører er tilgjengelig for oppdragsgiverne og tilsyn. Etter Utvalgets vurdering ivaretas disse hensynene forsvarlig uten slike krav. Det er tilstrekkelig å stille krav til oppbevaring av regnskapsførers oppdragsdokumentasjon, jf. omtalen i punkt 6.5.2.

Utvalget går ut fra dette ikke inn for å videreføre krav om bosted og fast kontorsted.

Økonomi

Det kan gi økt risiko for at oppdragsgivernes interesser ikke vil bli ivaretatt hvis regnskapsfører er i en vanskelig økonomisk situasjon. Tillit til regnskapsførerne og autorisasjonsordningen tilsier at det ikke gis autorisasjon til regnskapsførere i økonomiske problemer. Utvalget mener derfor at det fortsatt bør stilles krav til en regnskapsførers økonomi.

Det gjeldende kravet om å være økonomisk vederheftig er oppfylt om regnskapsføreren enten er i stand til å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller (er likvid) eller at verdien av eiendelene overstiger forpliktelsene. Utvalget mener at regnskapsførerens likviditet er mest relevant, og foreslår i tråd med dette å stramme det gjeldende kravet noe inn.

Utvalget foreslår at en statsautorisert regnskapsfører skal være i stand til å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Det vises til lovforslaget § 3-3 første ledd bokstav b.

Vilkår om å være skikket

Utvalget foreslår at det gjeldende vandelskravet erstattes av en mer presis bestemmelse om at godkjenning som statsautorisert regnskapsfører ikke skal gis til personer som er dømt for straffbart forhold som gir grunn til å anta at vedkommende ikke kan utøve yrket på en forsvarlig måte.

Utvalget foreslår en viss skjerpelse av vilkårene om å være skikket. Det foreslås en ny bestemmelse om at godkjenning ikke skal gis til personer som har utvist en atferd som gir grunn til å anta at vedkommende ikke kan utøve yrket på en forsvarlig måte. Ved denne vurderingen skal det særlig tas hensyn til om atferden har

• medført tilbakekall av en offentlig godkjenning eller tilsynsmessige sanksjoner

• bestått i regelbrudd som er konstatert ved forvaltningsvedtak eller rettsavgjørelse

• gitt grunnlag for at vedkommende er ilagt konkurskarantene eller annet virksomhetsforbud

Utvalget foreslår at søker skal legge frem ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40.

Det vises til lovforslaget § 3-3 første ledd bokstav c og d, og annet ledd.

Rettslig handleevne

Utvalget mener at det fortsatt bør være et krav at statsautorisert regnskapsfører skal ha rettslig handleevne. Etter vergemålsloven § 2 tredje ledd menes med myndige personer, personer som har fylt 18 år og som ikke helt eller delvis er fratatt den rettslige handleevnen.

Utvalget foreslår å videreføre at en statsautorisert regnskapsfører skal være myndig. Det vises til lovforslaget § 3-3 første ledd bokstav a.

5.5 Etterutdanning

5.5.1 Gjeldende rett

Etter regnskapsførerloven § 5 skal en autorisert regnskapsfører til enhver tid kunne dokumentere tilstrekkelig etterutdanning. Etter regnskapsførerforskriften § 4-1 første ledd er kravet minst 77 timer etterutdanning i løpet av de tre foregående kalenderår. Etterutdanningen skal minst omfatte:

• 21 timer finansregnskap (hvorav minst 7 timer innenfor bokføringsregelverket)

• 21 timer skatterett/avgiftsrett

• 14 timer emner fra regnskapsførerregelverket og god regnskapsføringsskikk

• 7 timer rettslære

De resterende 14 timene kan etter § 4-1 annet ledd utgjøres av emner som nevnt ovenfor, eller av andre obligatoriske emner som inngår i plan for bachelorstudium i økonomi og administrasjon vedtatt av Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (jf. utdanningskravet i § 1-1 første ledd). En undervisningstime tilsvarer minst 45 minutter, jf. § 4-1 tredje ledd.

Etter § 4-1 fjerde ledd skal regnskapsfører gjennomføre etterutdanningen ved å delta på etterutdanningskurs arrangert av profesjonelle arrangører, eller ved å bestå eksamen på universitet eller høyskole der ett studiepoeng tilsvarer fire timer etterutdanning Tilsvarende gjelder dersom regnskapsfører kan dokumentere å ha deltatt på minst 75 prosent av undervisningsopplegget til slik eksamen på universitet eller høyskole. Å forelese på kurs eller å undervise i fag på universitet eller høyskole gir uttelling på lik linje som deltakelse, jf. § 4-1 femte ledd.

Ved avvikling av fødselspermisjon utover seks måneder, forlenges fristen for å gjennomføre etterutdanningen med ett år. Finanstilsynet kan i andre særlige tilfeller gi utsettelse av etterutdanningen etter søknad eller godta at denne reduseres.

Regnskapsførerforskriften § 4-2 krever at regnskapsfører ved kursbevis eller tilsvarende dokumentasjon må kunne fremvise en samlet oppstilling over hvordan etterutdanningskravet er oppfylt. Dokumentasjonen skal minst angi navn på den som arrangerer kurset, emneområde, kort beskrivelse av kursets innhold, kursdato og varighet. Regnskapsfører må oppbevare dokumentasjon som viser at kravet til nødvendig etterutdanning er oppfylt for de seks foregående kalenderår. Oppfylling av etterutdanningskravet må kunne dokumenteres fra og med det fjerde året etter at regnskapsfører fikk sin autorisasjon.

Finanstilsynets rundskriv 11/2012 om krav til etterutdanning for regnskapsførere angir nærmere hvordan tilsynet vil praktisere etterutdanningskravene.

5.5.2 Utvalgets vurderinger

Omfang, innhold og form

Utvalget anser at etterutdanning for regnskapsførere også i fremtiden vil være sentralt for å opprettholde et tilstrekkelig høyt nivå av teoretisk kunnskap, faglig dyktighet og verdier. Utvalget anser at økt kompleksitet og hyppige endringer gjør det nødvendig at kravene til etterutdanning legger til rette for mer differensierte etterutdanningsløp tilpasset de faglige behovene til den enkelte regnskapsfører. Etterutdanningen bør gi mulighet for spesialisering og fordypning samtidig som at alle regnskapsførere må oppdatere sin generelle kompetanse. Utvalget mener at det gjeldende minstekravet på 77 timer etterutdanning over tre år fortsatt er et passende nivå, men foreslår at timetallet rundes opp til 80 timer.

De gjeldende kravene til timetall i enkeltfag virker begrensende. Det samme gjelder vektleggingen av etterutdanning i form av kurs med tradisjonell forelesning. Utvalget går derfor inn for mer fleksible krav til innholdet i og formen på etterutdanningen. Det innebærer at det i større grad overlates til den enkelte regnskapsfører å vurdere hvilken etterutdanning vedkommende har behov for og større frihet til også å ta etterutdanning på andre måter enn ved tradisjonelle kurs. Samtidig anser utvalget at det er behov for visse rammer som angir den standarden som forventes og som muliggjør kontroll.

Utvalget anser at de gjeldende kravene til fast timetall etterutdanning innenfor finansregnskap/bokføring, skatterett/avgiftsrett, emner fra regnskapsførerregelverket/god regnskapsføringsskikk og rettslære, ikke legger godt nok til rette for etterutdanning tilpasset den enkelte regnskapsførers behov. Det er ikke nødvendig at alle regnskapsførere i hver løpende treårsperiode skal måtte oppfylle en så stor del av etterutdanningskravet med det fastsatte antallet timer innenfor disse fagområdene. Utvalget går derfor inn for å fjerne krav til et konkret antall timer etterutdanning innenfor enkelte fagemner. Etter forslaget skal regnskapsførerne imidlertid fortsatt gjennomføre en tilstrekkelig del av etterutdanningen innenfor fagemnene som utgjør sentral regnskapsførerkompetanse – finansregnskap, skatte- og avgiftsrett, foretaksrett og regnskapsføring. All etterutdanning må etter forslaget være innenfor fagkretsen som gir grunnlag for godkjenning som regnskapsfører. En slik innretning av reglene vil sikre relevans og samtidig åpne for spesialisering og fordypning i større grad enn i dag.

Utvalget går inn for at etterutdanningen i første rekke skal bestå av former for strukturert opplæring. Egenstudier og deltakelse i møter der faglige spørsmål diskuteres skal ikke kunne oppfylle kravet til etterutdanning. I tillegg til deltakelse og å undervise på kurs og forelesninger, skal aktiviteter som tilrettelagte gruppediskusjoner kunne regnes med. Det samme gjelder studieopplegg som kombinerer egen lesing med besvarelse av oppgaver eller annen interaktivitet. En viktig side ved dette er å legge til rette for ulike nettbaserte opplæringsopplegg som gjerne kan kombinere forelesning, gruppediskusjon, gjennomgang av skriftlig studiemateriell og oppgaveløsing. Etterutdanningen vil etter forslaget kunne gjennomføres hos profesjonelle kurs- og e-læringsarrangører, regnskapsførerforetakene selv, offentlige etater eller andre, så lenge opplæringen er strukturert og holder et tilstrekkelig faglig nivå.

Egne aktive bidrag i relevante fagaktiviteter, slik som utarbeidelse av undervisningsopplegg, fagartikler og annet faglig materiale, deltakelse i fagteknisk utvalgsarbeid og verv som sensor ved eksamen, bidrar til å opprettholde kompetansen på linje med strukturert opplæring. Slike aktiviteter bør også kunne regnes med som relevant etterutdanning. Det er imidlertid utfordrende å oppnå tilfredsstillende kontroll med at slike aktiviteter utgjør relevant etterutdanning, at de er gjennomført, og å beregne timeantallet på aktivitetene. Ut fra en avveining av fleksibilitet og kontrollerbarhet, går Utvalget inn for at slike aktiviteter skal kunne medregnes med inntil 20 timer innenfor hver treårsperiode.

Det kan være rimelig å forlenge treårsperioden for fullføring av etterutdanningskravet i tilfeller der regnskapsføreren blir langvarig syk eller skal ha foreldrepermisjon. I motsatt fall må regnskapsføreren deponere godkjenningen for ikke å bryte reglene, og søke om å få godkjenningen tilbake når vedkommende igjen oppfyller etterutdanningskravet. Det innebærer en byrde. På den annen side tilsier faglig oppdatering for personer som kan ha ansvar for regnskapsføreroppdrag og bruke regnskapsførertittelen, at det ikke gjøres unntak. Utvalget foreslår at foreldrepermisjon ut over seks måneder skal gi automatisk utsettelse i ett år. Finanstilsynet skal ved enkeltvedtak i særlige tilfeller og i en tidsbegrenset periode, kunne tillate et lavere krav til etterutdanning, for eksempel ved langvarig sykdom. Dette er i samsvar med gjeldende rett.

Utvalget foreslår ut fra dette at en statsautorisert regnskapsfører skal gjennomføre minst 80 timer relevant etterutdanning i løpet av de tre foregående kalenderårene eller i løpet av det inneværende og de to foregående kalenderårene. Etterutdanning skal bestå av strukturert opplæring og undervisning innenfor fagkretsen for en utdanning som gir grunnlag for godkjenning som regnskapsfører. Utarbeidelse av undervisningsopplegg, artikler og annet fagstoff, deltakelse i fagteknisk utvalgsarbeid, sensur ved eksamen og likeverdig aktivitet innenfor den samme fagkretsen, skal kunne medregnes med inntil 20 timer. Kravene til etterutdanning skal være oppfylt fra og med det fjerde årsskiftet etter at regnskapsføreren fikk godkjenning. Ved avvikling av foreldrepermisjon utover seks måneder, utvides treårsperioden med ett år. Finanstilsynet kan i særlige tilfeller og i en tidsbegrenset periode tillate et lavere krav til etterutdanning.

Det vises til lovforslaget 3-4 første til tredje ledd.

Dokumentasjon og administrasjon

Utvalget mener at den enkelte regnskapsføreren må kunne dokumentere etterutdanningen slik at det er mulig å føre kontroll med at kravene er oppfylt. Utvalget anser at kravene til etterutdanning, som i dag, kan følges opp gjennom regnskapsførers egenrapportering i det dokumentbaserte tilsynet og at dokumentasjonen etter forholdene kan kontrolleres i forbindelse med kvalitetskontroll og stedlig tilsyn.

Utvalget foreslår et lovkrav om at etterutdanningen skal dokumenteres. Dokumentasjon for strukturert opplæring skal være utarbeidet av den som arrangerer opplæringen og skal inneholde navn på arrangøren og den som står for opplæringen, tittelen på opplæringen, en kort beskrivelse av det faglige innholdet, dato for gjennomføring, antall timer deltakelse og opplæringsformen. Etter forslaget skal regnskapsføreren kunne fremvise en samlet oversikt over etterutdanning som er gjennomført i hver treårsperiode med opplysning om antall timer, og om fordeling på de enkelte fagemnene som er nevnt i bestemmelsen om utdanning, og annen etterutdanning. Det foreslås at dokumentasjon skal oppbevares i fem år etter utløpet av det kalenderåret etterutdanningen ble gjennomført.

Det vises til lovforslaget § 3-4 fjerde til syvende ledd.