Referanser

Aarseth, H. (2008). Hjemskapingens moderne magi. Ph.d. Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo.

Aarseth, H. (2018). Familie og intimitet i endring – sosiologiske perspektiver. Fokus på familien 02/2018.

Aarseth, H. (2011). Moderne familieliv. Den likestilte familiens motivasjonsformer. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Andenæs, A. (2015). Foreldreskap i ulike faser. Et notat til Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD), 10. desember 2015.

Andersen, S.R. og Lorås, L. (2019). Den historiske utviklingen av familieterapien som fagfelt. VID vitenskapelige høgskole. VID Rapport 2019/4. Rapporten er lagt ved som digitalt vedlegg til denne utredningen på regjeringen.no.

Ask, H. og Kjeldsen, A. (2015). Samtaler med barn. Folkehelseinstituttet.

Ask, K. og Bang-Svendsen. S. H. (2014). Bug or feature. Seksuell trakassering i online dataspill. NTNU.

Axelsson, R. og Axelsson, S. B. (2006). Integration and collaboration in public health – a conceptual framework. International Journal of Health Planning and Management, 21(1), 75–88.

Bakken, A. (2016). Ungdata 2016. Nasjonale resultater. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Bakken, A. (2017). Ungdata 2017. Nasjonale resultater. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Bakken, A. (2018). Ungdata 2018. Nasjonale resultater. Oslo: Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet – storbyuniversitetet.

Bakken, A. (2019). Ungdata 2019. Nasjonale resultater. Oslo: Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet – storbyuniversitetet.

Bandura, A. (1977). Social Learning Theory. Oxford, England: Prentice-Hall.

Barne- og familiedepartementet. (1991). Familievernet i Norge. Skrevet av Svein Takle på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet. Kristiansand.

Barne- og likestillingsdepartementet. (2006). Brev til familievernkontoret Gjøvik 23. januar 2006.

Barne- og likestillingsdepartementet. (2008). Rundskriv Q-02/2008Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. (2011). Tiltak for å redusere antall barnelovsaker for domstolene. Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. (2014). En god barndom varer livet ut. Tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014–2017).

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. (2015). Barn som lever i fattigdom – Regjeringens strategi (2015–2017).

Barne- og likestillingsdepartementet. (2018). Trygge foreldre – trygge barn. Regjeringens strategi for foreldrestøtte (2018–2021).

Barne-, ungdoms og familiedirektoratet. (2010). Vold i nære relasjoner. Familievernets skriftserie nr. 1/2010.

Barne-, ungdoms og familiedirektoratet. (2013). Robuste samliv: Forskningsoppdrag om kunnskapsstatus og evalueringsverktøy for foreldrestøttende tiltak i Norden. Utarbeidet av Rambøll på vegne av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. (2014). Dimensjonering og organisering av familieverntjenestene – En evaluering.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. (2016). Familievernets historie. Oppstart og etablering av tjenesten. Skrevet av Tone Kummen på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. (2017a). Evaluering av ordningen om samvær med tilsyn – beskyttet og støttet tilsyn. Barneloven § 43 a. 01/2017.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. (2017b). Fagutviklingsplan – Familievernets arbeid med prioriterte områder.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. (2017c). Forebygging i familievernet.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. (2017d). Samfunnsøkonomisk analyse av kompetansehevingstiltak i barnevernet. Utarbeidet av Oslo Economics på vegne av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. (2018a). Årsrapport 2017.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. (2018b). Opptrappingsplan for samtaler med barn i mekling.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. (2018c). Mandat for Bufetats spisskompetansemiljø for familievernets arbeid med vold i nære relasjoner.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. (2019). Årsrapport 2018.

Barne-, ungdoms- og familieetaten region øst. (2014). Gode relasjoner – vårt oppdrag. Prosjektrapport Familievernet Region øst.

Barne-, ungdoms- og familieetaten. Et synlig familievern. Kommunikasjonsstrategi for familievernet 2018–2022.

Barneombudet. (2012). Barnas stemme stilner i stormen. En bedre prosess for barn som opplever samlivsbrudd.

Berg, B. (2010). Eksilets stoppesteder. Fra flukt og asyl til integrering og transnasjonale liv. Ph.D, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap. Trondheim: NTNU.

Berg, B. (2011). «Lost in translation?» Om kulturell brobygging og bruk av tolk som kommunikasjonshjelpemiddel, i: Berg, B. og Ask, T.A.: Minoritetsperspektiver i sosialt arbeid. Oslo: Universitetsforlaget.

Berg, B. og Ask, T.A. (2011). Minoritetsperspektiver i sosialt arbeid. Oslo: Universitetsforlaget.

Berg, B. og Tronstad, K. R. (2015). Levekår for barn i asylsøkerfasen. Trondheim/Oslo: NTNU Samfunnsforskning/HiOA.

Berg, B., Paulsen, V., Midjo, T., Haugen, G.M.D., Garvik, M. og Tøssebro, J. (2017). Myter og realiteter: Innvandreres møter med barnevernet. NTNU Samfunnsforskning.

Berg, B. (2018). Kommunikasjon via tolk – faglighet, rettssikkerhet, makt og avmakt. Kapittel 7 i Berg et al. (2018). Marginalitet, sårbarhet, mestring. Metodiske utfordringer i praksisnær forskning. Oslo: Universitetsforlaget.

Berg, B., Haugen, G.M.D., Elvegård K. og Kermit P. (2018). Marginalitet, sårbarhet, mestring. Metodiske utfordringer i praksisnær forskning. Oslo: Universitetsforlaget.

Blandhol, S. og Kõhler-Olsen, J. (2018). Juridisk utredning av ordningen samvær med støttet tilsyn. Utredningen er utført på oppdrag fra Barne- ungdoms og familiedirektoratet. Oslo.

Brandt, B. og Kvande, E. (2013). Fedrekvoten og den farsvennlige velferdsstaten. Oslo: Universitetsforlaget.

Brandtzæg, B.A. (2006). Evaluering av forsøk med interkommunale barnevern. Rapport nr. 229, Telemarksforsking-Bø.

Brodtkorb, E., Businaro, N., Farstad, G.R., Glavin, K., Herland, M.D., Voldner, N. (2018). Styrket og tidligere tilbud til småbarnsforeldre. Systematisk samarbeid mellom helsestasjon og familievernkontor. Evaluering av Tiltak 26 i «En god barndom varer livet ut». Tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014–2017). VID Rapport 2018 / 2.

Brugha, T.S., Morrell, C.J., Slade, P., & Walters, S.J. (2011). Universal prevention of depression in women postnatally: cluster randomized trial evidence in primary care. Psychological Medicine, 41, 739–748.

Bråten, B. og Sønsterudbråten, S. (2016). Foreldreveiledning – virker det? En kunnskapsstatus. Fafo-rapport 2016:29.

Buchanan, A. og Flouri, E. (2007). UK Data Archive Study Number 6075 – Involved Grandparenting and Child Well-Being.

Buchanan, A. og Rotkirch, A. (2016). Grandfathers: Global Perspectives. London: UK: Palgrave Macmillan.

Bukve, O. og Kvåle, G. (2014). Samhandling og kvalitet i helseorganisasjonar. Oslo: Universitetsforlaget.

Bulling, I.S. (2016). Stepping through the door – exploring low-threshold services in Norwegian family centres. Nord University, Steinkjer, Norway.

Bulling, I.S. og Berg, B. (2018). «It’s our children!» Exploring intersectorial collaboration in family centres. Child & Family Social Work. 2018; 23:726–734.

Bulling, I.S. (2019). Exploring Family Centres. Creating Accessible and Integrated Family Support. Ph.d., Social Sciences, NTNU.

Conger, R.D. og Donnellan, M.B. (2007). An Interactionist Perspective on the Socioeconomic Context of Human Development. Annual Review of Psychology. Vol. 58:175–199. https://doi.org/10.1146/annurev.psych.58.110405.085551

Dahl, S., Følling, L. og Gulbrandsen, O.R. (1983). Registrering av fysisk vold i familier: En undersøkelse foretatt ved familierådgivningskontorene i Oslo. Fokus på familien, (11), 219–226.

Dearing, E., McCartney, K., og Taylor, B. A. (2006). Within-child associations between family income and externalizing and internalizing problems. Developmental Psychology, 42(2), 237–252.

Doepke, M. og Zilibotti, F. (2014). Parenting with Style: Altruism and Paternalism in Intergenerational Preference Transmission. Cambridge, MA: National Bureau of Economic Research.

Dokument 16 (2011–2012) Rapport til Stortingets presidentskap fra Menneskerettighetsutvalget om menneskerettigheter i Grunnloven.

Dokument 1 (2012–2013) Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2011.

Dommermuth, L., Hart, R. K., Lappegård, T., Rønsen, M. og Wiik, K. Aa. (2015). Kunnskapsstatus om fertilitet og samliv i Norge. SSB Rapporter 2015/31.

Domstoladministrasjonen. (2019). Nasjonal veileder for behandling av foreldretvister. Først utarbeidet i 2016 av en prosjektgruppe ledet av tingrettsdommer Inger Bonnie Gjerde. Videreutviklet og oppdatert i 2019 av tingrettsdommer Rikke Lassen.

Domstoladministrasjonen. (2019). Årsrapport 2018.

Ekeland, T.-J. (1994). Skilte foreldre. Om samlivsbrot og foreldremekling. Oslo, Samlaget.

Ekeland, T.-J. og Myklebust, V. (1996). Skilsmissemekling: Modellar og perspektiv. Tidsskrift for Norsk Psykologforening Vol 34, side 297–303.

Ekeland, T.-J. og Myklebust, V. (1996). Foreldremekling. Meklarperspektivet. Volda: Høgskulen i Volda og Møreforsking Volda.

Ekeland, T.-J. og Myklebust, V. (1997). Foreldremekling. Brukarperspektivet. . Volda: Høgskulen i Volda og Møreforsking Volda.

Ekeland, T.-J. (2010). Mekling – en kontekstuell modell. Tidsskrift for Norsk Psykologforening. Vol 47, nr. 8, side 734–742.

Ellingsæter, A. L. , Noack T. og Rønsen M. (1997). Sosial ulikhet blant kvinner: Polarisering, utjevning eller status quo? Tidsskrift for samfunnsforskning 38:33–69.

Elvsaas, I.-K.Ø., Stoinska-Schneider, A., Smedslund, G. (2018). Terapeutveiledet internettbehandling ved psykiske lidelser – en fullstendig metodevurdering. Folkehelseinstituttet.

Enerhaugen familievernkontor. (2016). Arbeid med vold på familievernkontorene. Muligheter, utfordringer og dilemmaer. Prosjektrapport fra Enerhaugen familievernkontor januar 2016.

Enjolras, B., Rasmussen, T. og Steen-Johnsen, K. (2014). Status for ytringsfriheten i Norge. Institutt for samfunnsforskning.

Evans, G. W., Gonnella, C., Marcynyszyn, L. A., Gentile, L., og Salpekar, N. (2005). The role of chaos in poverty and children’s socioemotional adjustment. Psychological Science, 16(7), 560–565.

Evenshaug O. og Hallen D. (1997). Familiepedagogikk. Ad Notam Gyldendal.

FNs barnekomité. (2009). Generell kommentar nr. 12. Barnets rett til å bli hørt.

FNs barnekomité. (2018). Avsluttende merknader til Norges kombinerte femte og sjette periodiske rapport.

Finch, J. (2007). Displaying Families. SAGE journals. Volume:41, issue 1, page(s): 65–81.

Folberg, J. og Taylor, A. (1984). Mediation – A comprehensive guide to resolving conflicts without litigation. San Francisco, Josey-Bass.

Foster, E. M. (2002). How economists think about family resources and child development. Child Development, 73(6), 1904–1914.

Freidson, E. (2001). Professionalism: the third logic. Cambridge: Polity Press.

Futsæter, K.-A. (2015). Medieutviklingen: Fra de store medietrendene til Wearables & The Internet of Things (IOT) innlegg på: Folks medievaner og uvaner, 17. september 2015.

Gamst, M. og Martinussen, M. (2012). Familiens hus/familiesenter – en nasjonal kartleggingsundersøkelse av norske kommuner. Rapport 3. RKBU Nord, Universitetet i Tromsø.

Giddens, A. (1992). The Transformation of Intimacy: Sexuality, Love and Eroticism in Modern Societies. Cambridge: Polity Press.

Grasaasen, A. og Michaelsen, H.C. (2019). Dagens utdanningstilbud for familievernet. VID vitenskapelige høgskole. VID Rapport 2019/5. Rapporten er lagt ved som digitalt vedlegg til denne utredningen på regjeringen.no.

Gullestad, M. (1996). From obedience to negotiation: dilemmas in the transmission of values between the generations in Norway. The journal of the Royal Anthropological Institute, Vol. 2, No. 1 (Mar., 1996), pp. 25–42

Gärtner, K. og Heggland, J. E. (2013). Adopterte barn, ungdom og voksne: en kunnskapsoppsummering om kognitiv kompetanse, psykisk helse og bruk av helsetjenester. Folkehelseinstituttet, Rapport 2013: 8.

Haavind, H. (2006.) Midt i tredje akt? Fedres deltakelse i det omsorgsfulle foreldreskap. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 43(7), s 683–693.

d’Haenens, L. et al. (2013). How to cope and build online resilience? EU Kids Online.

Halvorsen, A. og Norstoga, S. (2013). Fagutvikling på arbeidsplassen, i: Elsa Døhlie og Anne Marie Støkken: Fagutvikling i velferdstjenester. Universitetsforlaget. Referert i Peter Hjort, 2018.

Hansen, M.B. (udat.). Familiens hus – en samhandlingsmodell. Foredrag.

Hauge, I., Hendriks, C., Hokstad, Ø. og Hustoft, A.G. (1999). Standard for begreper og kjennemerker knyttet til famille- og husholdningsstatistikken. SSB: Notater 99/44. Statistisk sentralbyrå.

Helle, J. (2008). Ressurshåndbok for familievernet i arbeid med familievold. Bjørgvin familierådgivningskontor.

Helsedirektoratet. (2018). Nasjonal retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom.

Heltne, U. og Steinsvåg, P.Ø. (2011). Barn som lever med vold i familien. Grunnlag for beskyttelse og hjelp. Oslo: Universitetsforlaget.

Herlofson, K. og Daatland, S.O. (2016). Forskning om familiegenerasjoner. En kunnskapsstatus. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Rapport nr. 2/16.

Holter, H., Henriksen H.V., Gjertsen, A. og Hjort, H. (1975). Familien i klassesamfunnet. Oslo: Pax.

Holter, Ø.G. og Aarseth, H. (1993). Menns livssammenheng. Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Hood, C. og Margetts, H.Z. (2007). The Tools of Government in the Digital Age. Palgrave.

Hope, K.L., Loga, J. og Neby, S. (2009). Mellom lokalisme og kompetanse. Evaluering av familieverntjenesten i Bufetat, region vest. Rokkansenteret Rapport 1–2009.

Hope, K.L. og Neby, S. (2010). Kartlegging av familievernets og barnevernets tjenestetilbud til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Uni Rokkan senteret.

Innst. S. nr. 157 (1992–93) Innstilling fra forbruker- og administrasjonskomiteen om familievernet. Oppgåver og forvaltning.

Innst. O. nr. 70 (1996–97) Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om lov om familievernkontorer.

Innst. O. nr. 96 (2002–2003) Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om lov om endringer i barneloven mv. (Nye saksbehandlingsregler i barnefordelingssaker for domstolene mv.).

Innst. 276 S (2014–2015) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, Hans Fredrik Grøvan, Geir S. Toskedal og Anders Tyvand om å iverksette en handlingsplan mot antisemittisme.

Innst. 333 S (2014–2015) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner.

Innst. 14 S (2016–2017) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2017, kapitler under Barne- og likestillingsdepartementet, Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet (rammeområdene 2 og 3).

Innst. 195 L (2016–2017) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i barnelova mv. (likestilt foreldreskap).

Innst. 14 S (2018–2019) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Bevilgninger på statsbudsjettet for 2019, kapitler under Barne- og likestillingsdepartementet, Kulturdepartementet og Klima- og miljødepartementet (rammeområdene 2 og 3).

Innst. 119 S (2018–2019) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Oppgaver til nye regioner.

James, A., Jenks, C. og Prout, A. (1998). Theorizing childhood. Cambridge. Polity Press.

Jamieson, L.J. (1998). Intimacy. Personal relationships in modern times. Cambridge: Polity Press.

Jávo, C. (2010). Kulturens betydning for oppdragelse og atferdsproblemer. Oslo: Universitetsforlaget.

Jensen, P. (2013). Family Therapy in Norway. Past and present. Contemporary Family Therapy, 2013, Vol. 35(2), p. 288–295. Springer.

Jonassen, W. (1997). Kapasitet i familievernet. Oslo: Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR). Rapport 1997:9.

Jonassen, W. og Bratt, C. (1998). Familievernet – undersøkelse av åtte familievernkontor.

Kirkens Familierådgivning. (1982). Høringsuttalelse fra Kirkens familierådgivning om spesialistene i helsetjenesten, pleiehjemmene mv. (NOU 1982: 10).

Kittelsaa, A. og Tøssebro, J. (2014): Oppvekst med funksjonshemming, kap.7 Foreldrenes erfaringer med hjelpeapparatet. Gyldendal Akademisk.

Kitterød, R.H. (2012). Fedre deltar mer i husarbeid og omsorg. Samfunnspeilet 2012/4. SSB.

Kitterød R.H. og Rønsen M. (2012). Kvinner i arbeid ute og hjemme. Endring og ulikhet. Kapittel 8 i Ellingsæter, A.L. og Widerberg, K. (red.).(2014). Velferdsstatens familier. Nye sosiologiske perspektiver. Gyldendal Akademisk.

Kitterød R. H. og Lyngstad J. (2014). Characteristics of parents with shared residence and father sole custody. Evidence from Norway 2012. Discussion paper 780, Research department, statistics Norway.

Kitterød, R. H., Lidén, H., Lyngstad, J. og Wiik, K. Aa. (2016). Delt bosted for barna etter samlivsbrudd – en praksis for folk flest? Sosiologisk tidsskrift, 24(1),27–50.

Kitterød R. H. og Wiik K. Aa. (2017). Shared Residence Among Parents Living Apart in Norway. Family Court Review. 2017; 55(4):556(16).

Kjellevold, A. (2006). Idealet om brukerorientering i helse- og sosialtjenesten. Lov og Rett, 01–02/2006 (Volum 45).

Korner, S. og Brown, G. (1990). Exclusion of children from family psychoterapy: Family therapists’ beliefs and practices. Journal of Family Psychology. 3(4): p. 420–430.

Kravdal, Ø. (1999). Does marriage require a stronger economic underpinning than informal cohabitation? Population Studies 53:63–80.

Kummen, T. (2010). Oppvekst i to hjem: en fenomenologisk studie av oppvekst i to hjem som erfaringsgrunnlag for egenetablering av hjem og familie. Masteroppgave ved Institutt for sosiologi.

Lappegård, T. og Noack, T. (2015). «The link between parenthood and partnership in contemporary Norway – Findings from focus group research». Demographic Research 32:287–310.

Lavik, R. og Borgeraas, E. (2015): Forbrukstrender 2015, SIFO prosjektnotat nr. 5–2015.

Lawrence, P. R. og Lorsch, J. W. (1967). Organization and environment: managing differentiation and integration. Division of Research, Graduate School of Business Administration, Harvard University CY – Boston, Mass.

Livingstone, S. et al. (2011). Risk and safety on the internet. The perspective of European children. Full findings from the EU Kids Online survey of 9–16 year olds and their parents. EU Kids Online. London, LSE.

Leira, A. (2006). Parenthood change and policy reform in Scandinavia, 1970s-2000s. I Ellingsæter, A.L and Leira A, (red). Politicising Parenthood in Scandinavia. Bristol: Policy Press, 27–52.

Lian, J.I. (1991). Lokalisering av meklingsinstanser for familievernet i Norge. Transportøkonomisk institutt (TØI).

Lyngstad, T. H. og Jalovaara, M. (2010). «A review on the antecedents of union dissolution». Demographic Research. 23(10):257–292.

Lyngstad, J., Kitterød, R. H. og Nymoen, E. H. (2014). Bosted og samvær 2002, 2004 og 2012, Endringer i ansvar og omsorg for barna når mor og far bor hver for seg. SSB Rapporter 2014/2. Statistisk sentralbyrå.

Lundeby, H. og Tøssebro, J. (2006). «Det er jo milepæler hele tiden.» Om familien og «det offentlige». I: J. Tøssebro og B. Ytterhus, red. Funksjonshemmete barn i skole og familie. Inkluderingsideal og hverdagspraksis. Oslo: Gyldendal Akademisk: 244–279.

Lunke, E.B. og Johnsson, E. (2019). Tilgjengelig familievern. En analyse av befolkningens tilgang til Familieverntjenesten. Transportøkonomisk institutt (TØI). Rapporten er lagt ved som digitalt vedlegg til denne utredningen på regjeringen.no

Løvgren, M. og Svagård, V. (2019). Ungdata junior 2017–2018. Resultater fra en spørreundersøkelse blant elever i alderen 10 til 12 år. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Rapport 7/19.

Mackenbach, J.P., Lingsma, H.F., van Ravesteyn, N.T., & Kamphuis, C.B.M. (2012). The population and high-risk approaches to prevention: quantitative estimates of their contribution to population health in the Netherlands, 1970–2010. The European Journal of Public Health, 23, 909–915.

Medietilsynet. (2018): Barn og medier 2018.

Medietilsynet. (2014): Barn og medier 2014.

Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet.

Meld. St. 24 (2015–2016) Familien – ansvar, frihet og valgmuligheter.

Meld. St. 6 (2018–2019) Oppgaver til nye regioner.

Miettinen, A., Rotkirch, A., Szalma, I., Donno, A. og Tanturri, M.-L. (2015). Increasing childlessness in Europe: time trends and country differences. Families and Societies, Vol 33 (2015).

Mintzberg, H. (1979). The structuring of organizations a synthesis of the research. Englewood Cliffs, N.J.: Prentice-Hall.

Molden, T.H., Ulset, G. og Røe, M. (2019). Kvalitet i familievernet. Ansattes vurderinger av betingelser for et faglig godt tjenestetilbud. NTNU Samfunnsforskning. Rapporten er lagt ved som digitalt vedlegg til denne utredningen på regjeringen.no

Morgan, D. (2011). Rethinking Family Practices. Basingstoke: Palgrave Macmillan.

Mossige, S. og Stefansen, K. (2016). Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007–2015. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Rapport 5/16.

Myrvold, T., Møller, G., Zeiner, H., Vardheim, I., Helgesen, M. og Kvinge, T. (2011). Den vanskelige samhandlingen. Evaluering av forvaltningsreformen i barnevernet. Oslo: Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR). Rapport 2011:25.

Nergård, V. (2005). Slekt og rituelt slektskap i samiske samfunn – Innspill til en psykodynamisk forståelse av sosialisering. Ph.d., Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo.

Nielsen, L. (2014). Parenting Plans for Infants, Toddlers, and Preschoolers: Research and Issues. Journal of Divorce & Remarriage. 2014; 55(4): 315–333.

NOU 1982: 10 Spesialistene i helsetjenesten, pleiehjemmene mv.

NOU 1982: 26 Barnemishandling og omsorgssvikt.

NOU 2000: 22 Om oppgavefordelingen mellom stat, region og kommune.

NOU 2003: 31 Retten til et liv uten vold – Menns vold mot kvinner i nære relasjoner.

NOU 2010: 2 Håndhevelse av offentlige anskaffelser.

NOU 2011: 14 Bedre integrering – Mål, strategier, tiltak.

NOU 2012: 5 Bedre beskyttelse av barns utvikling – Ekspertutvalgets utredning om det biologiske prinsipp i barnevernet.

NOU 2012: 15 Politikk for likestilling.

NOU 2015: 7 Assimilering og motstand – Norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag.

NOU 2016: 12 Ideell opprydding – Statlig dekning av ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader.

NOU 2016: 16 Ny barnevernslov – Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse.

NOU 2016: 18 Hjertespråket — Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk.

NOU 2017: 8 Særdomstoler på nye områder? – Vurdering av nye domstolsordninger for foreldretvister, barnevernsaker og utlendingssaker.

NOU 2017: 6 Offentlig støtte til barnefamiliene.

NOU 2018: 18 Trygge rammer for fosterhjem.

Nøkleby, H., Flodgren, G.M., Munthe-Kaas, H.M. og Said, M.A. (2018). Digitale tiltak for par med relasjonelle problemer: en systematisk oversikt. Oslo: Folkehelseinstituttet.

Nøkleby, H., Flodgren, G.M. og Langøien, L.J. (2019). Digitale tiltak for foreldrestøtte: en systematisk oversikt over effekter og erfaringer. Oslo: Folkehelseinstituttet.

Odden, G., Ryndyk, O. og Ådna, G.M. (2015). Minoritetsfamiliers tanker om og erfaringer med familierådgivning innad i og utenfor familien. Et samarbeidsprosjekt mellom Stiftelsen Kirkens Familievern og Senter for Interkulturell Kommunikasjon. SIK-rapport 2015:4.

Oslo Economics. (2017). Samfunnsøkonomisk analyse av hjelpetilbud i barnevernet. Utført på oppdrag for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. OE-rapport 2017–1.

Ot.prp. nr. 9 (2002–2003) Om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven) og lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer (familievernkontorloven) m.v.

Ot.prp. nr. 103 (2004–2005) Om lov om endringer i barnelova mv.(omfang av samvær, styrking av meklingsordningen, tiltak for å beskytte barn mot overgrep, foreldreansvar etter dødsfall, tilbakebetaling av barnebidrag mv.).

Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) Om lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 (siste delproposisjon – sluttføring av spesiell del og tilpasning av annen lovgivning).

Ottosen, M. H., Dahl, K. M. og Boserup, B. (2017). Forældrekonflikter efter samlivsbruddet. Karakteristika og risikofaktorer i komplekse forældreansvarssager. VIVE – Viden til Velfærd. Det Nationale Forsknings- og Analysecenter for Velfærd, København

Ot.prp. nr. 6 (1996–97) Om lov om familievernkontorer.

Pettersen, T. (2015). Sámi ethnicity as variable. Premises and implications for population-based studies on health and living conditions in Norway. PhD. The Arctic University of Norway (Tromsø).

Prop. 85 L (2012–2013) Endringer i barnelova (Barneperspektivet i foreldretvister).

Prop. 1 S (2013–2014) For budsjettåret 2014. Utgiftskapittel: 800–868, 2530 Inntektskapittel: 3821, 3822, 3842, 3855, 3856, 3858, 3859.

Prop. 161 L (2015–2016) Endringer i barnelova mv. (likestilt foreldreskap).

Prop. 1 S (2016–2017) For budsjettåret 2017. Utgiftskapitler: 800–873, 2530 Inntektskapitler: 3842, 3847, 3855, 3856, 3858.

Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021).

Prop. 75 L (2016–2017) Endringar i pasient- og brukarrettslova, helsepersonellova m.m. (styrking av rettsstillinga til barn ved yting av helse- og omsorgstenester m.m.).

Rambøll. (2012). Analyse af de økonomiske konsekvenser på området for udsatte børn og unge. Rapport til Social- og Integrationsministeriet, mars 2012.

Rapport fra ekspertutvalg ledet av Terje P. Hagen. Regionreformen. Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene. 1. februar 2018.

Rasmussen, I.,Strøm, S., Sverdrup, S. og Vennemo, H. (2012). Samfunnsøkonomiske kostnader av vold i nære relasjoner. Utredningen er utført på oppdrag for Justisdepartementet. Rapport 2012/41. Vista Analyse.

Raundalen, M. og Schultz, J.-H. (2008). Kan vi snakke med barn om alt?: de vanskelige samtalene. Pedagogisk Forum.

Reichborn-Kjennerud, K., Underthun, A., Legard, S.B. og Ellingsen, D. (2018). Kompetansemodellen i Bufetat. En underveisevaluering av styrker og utfordringer, samt anbefalinger for veien videre. Utredningen er utført av Arbeidsforskningsinstituttet, OsloMet – storbyuniversitetet, på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Rose, G. (1992). The Strategy of Preventive Medicine (Oxford Medical Publications). Oxford: Oxford University Press.

Rudjord, Helga. (1992). Fra mentalhygiene til familievern. Tanker om psykisk forebyggende arbeid får gjennomslag i norsk helsepolitikk. Hovedoppgave i historie, Institutt for kultur og samfunnsfag, Universitetet i Oslo.

Røiseland, A. og Vabo, S. I. (2016). Styring og samstyring : governance på norsk (2. utg. ed.). Bergen: Fagbokforlaget.

Rønning, I. (1999). Dialoger på tvers av av historien: familievernet i Norge. Trondheim: Tapir.

RVTS. (2017): Familiegjenforening i eksil. Forebygging gjennom familiesamtaler. Trondheim/Oslo: RVTS, Trondheim kommune, UiO, NTNU.

Sametinget. (2015). Årsmelding 2014.

Saus, M. (2019). Samene i Norge: Hvordan kan barnevernet ta hensyn til samenes rettigheter som urfolk? I: Studsrud, I. m.fl. (red.). Barnevernspedagog. En grunnbok. Oslo: Universitetsforlaget.

Schoffer, M.J. (2005). Bringing Children to the Mediation Table: Defining a Child’s Best Interest in Divorce Mediation. Family Court Review. 43(2): p. 323–338.

Sentio Research Norge. (2017). Familievernkontoret – kjennskap og inntrykk i befolkningen. Undersøkelse gjennomført på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Sentio Research Norge. (2018). Brukerundersøkelse ved familievernkontorene. Undersøkelse gjennomført på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Skarstad, K. (2019). Funksjonshemmedes menneskerettigheter. Fra prinsipper til praksis. Oslo: Universitetsforlaget.

Skilbrei, M.-L. Ø. (2004). Mine, dine og våre saker: likestillingspolitikk for viderekommende. Kvinneforskning nr. 3.

Skrede, K., Seierstad, A. og Wiik, K. Aa. (2011). Forskjeller mellom samboere og gifte ved første barns fødsel: Mindre utdannings- og inntektsforskjeller. Samfunnsspeilet 3:29–38. Statistisk sentralbyrå.

Smart, C. (2007). Personal Life: New Directions in Sociological Thinking». Cambridge: Polity Press.

Smeby, K.W. (2017). Likestilling i det tredje skiftet? Heltidsarbeidende småbarnsforeldres praktisering av familieansvar etter 10 uker med fedrekvote. Dr. Polit-avhandling. Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU. Trondheim: NTNU.

Social- og Integrationsministeriet. (2012). Analyse af de økonomiske konsekvenser på området for udsatte børn og unge. Utarbeidet av Rambøll på vegne av Social- og Integrationsministeriet.

St.meld. nr. 27 (1964–65) Om sentrale helsestasjoner (familievernkontorer). Vedlegg 2: Retningslinjer for drift av sentrale helsestasjoner (familievernkontorer).

St.meld. nr. 17 (1967–68) Om familierådgivning.

St.meld. nr. 15 (1992–93) Familievernet. Oppgåver og forvaltning.

St.meld. nr. 15 (2000–2001) Nasjonale minoritetar i Noreg – Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar.

St.meld. nr. 29 (2002–2003) Om familien – forpliktende samliv og foreldreskap.

St.meld. nr. 49 (2003–2004) Mangfold gjennom inkludering og deltagelse – Ansvar og frihet.

Staksrud, E. (2013). Digital mobbing. Hvem, hvor, hvordan, hvorfor – og hva kan voksne gjøre? Oslo: Kommuneforlaget.

Stefansen, K. og Farstad G.R. (2008). Småbarnsforeldres omsorgsprosjekter. Betydningen av klasse. Tidsskrift for samfunnsforskning nr. 3.

Stefansen, K. og Skilbrei, M.-L. Ø. (2009). Klasseblind familiepolitikk. Dagsavisen 25. mars 2009.

Stiklestad, S. S. (2012). Planlagte lesbiske familier – kontroverser og kunnskap. Ph.d. NTNU (2012:23).

STIR (Safeguarding teenage intimate relationships)-studien. 2013–2016.

Størksen, I., Gjessing, H.K, Moum, T., Røysamb, E. og Tambs, K. (2008). Marriages and psychological distress among adult offspring of divorce: A Norwegian study. Scandinavian Journal of Psychology 48(6):467–76.

Strandbu, A., Thørnblad, R. og Handegård, B.H. (2016). Involvering av barn i foreldremekling. Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernsrettslige spørsmål 4:2016.

Tan, J., Buchanan, A., Flouri, E., Attar-Schwartz, S., Griggs J. (2010). Filling the Parenting Gap? Grandparent Involvement With U.K. Adolescents. Journal of Family Issues 31(7):992–1015.

Thagaard, T. og Stefansen, K. (2014). Expressions of commitment and independence: Exploring men’s emotional responsibility in heterosexual couple relationships. Nordic Journal of Social Research. 5, 21–38.

Thoresen, S. og Hjemdal, O.K. (red.). (2014). Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv (Rapport nr 1/2014). Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress A/S.

Tjersland, O. A. (2017). Rapport knyttet (til) Bufdirs evaluering av «ordningen støttet tilsyn». Psykologisk institutt, UiO, 24. januar 2017. Vedlegg til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. (2017a). Evaluering av ordningen om samvær med tilsyn – beskyttet og støttet tilsyn.

Torfing, J. (2016). Collaborative innovation in the public sector: Georgetown University Press.

Trætteberg, H. D. og Sivesind, K. H. (2015). Ideelle organisasjoners særtrekk og merverdi på helse- og omsorgsfeltet (Rapport 2015:2). Oslo: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

Tøssebro, J., Paulsen. og Wendelborg, C. (2014). En vanlig familie? I Tøssebro og Wendelborg (red) Oppvekst med funksjonshemming (s. 80–104), Gyldendal Akademisk.

Tøssebro, J. og Paulsen, V. (2014). Foreldrenes deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. I Tøssebro og Wendelborg (red) Oppvekst med funksjonshemming (s. 126–152), Gyldendal Akademisk.

Tøssebro, J. og Wendelborg, C. (2014). Oppvekst med funksjonshemming. Gyldendal Akademisk.

Vatnar, S.K.B. (2000). Familievold og familievern. Presentasjon og drøfting av en kartleggingsundersøkelse ved familievernkontorene i Norge. Fokus på familien, 28, 169–182.

Vatnar, S.K.B. (2001). Privatisert vold i familien. Prosjektrapport. Familievernkontoret i Molde.

Vaage, O.F. (2012). Tidene skifter. Tidsbruk 1971–2010. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Valenta, Marko. (2008). Finding friend after resettlement. A study of the social integration of immigrants and refugees, their personal networks and self-work in everyday life. Ph.d., NTNU, 2008:32.

Van der Kolk, B.A. (2003). «The neurobiology of childhood trauma and abuse». Child and Adolescent Psychiatric Clinics of North America 12(2): 293–217.

Vangen, S. og Huxham, C. (2010). Introducing the theory of collaborative advantage. In S. P. Osborne (Ed.), The New public governance?: emerging perspectives on the theory and practice of public governance (pp. XV, 431 s. : ill.). London: Routledge.

Vedung, E., Bemelmans-Videc, M.-L. og Rist, R. C. (1998). Carrots, sticks & sermons : policy instruments & their evaluation. New Brunswick, N.J: Transaction Publishers.

Vollset, G. (2011). Familiepolitikkens historie: 1970 til 2000. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Weber, M. (1971 / 1922). Makt og byråkrati: essays om politikk og klasse, samfunnsforskning og verdier (Orig. Wirtschaft und Gesellschaft, part III, ch. 1). Oslo: Gyldendal.

Weick, K. E. (1979). The social psychology of organizing. Reading, Mass.: Addison-Wesley.

Westphal, S. K., Poortman A.-R. og van der Lippe T. (2014). Non-resident FatherChild Contact across divorce Cohorts: The role of Father Involvement during Marriage. European Sociological Review, 30 (4): 444–456.

Wiik, K. Aa., Bernhardt, E. og Noack, T. (2009). A study of commitment and relationship quality in Sweden and Norway. Journal of Marriage and Family, 71(3), 465–477.

Yoshikawa, H., Aber, J.L., Beardslee, W.R. (2012). The effects of poverty on the mental, emotional, and behavioral health of children and youth: implications for prevention. The American psychologist. May-Jun; 67(4):272–84. https://doi.org/10.1037/a0028015

Øia, T. og Vestel, V. (2014). Generasjonskløfta som forsvant. Et ungdomsbilde i endring. Tidsskrift for Ungdomsforskning, 14(1).

Ådnanes M., Haugen, G.M.D, Jensberg, H., Rantalaiho M., Husum og T.L. (2011). Evaluering av mekling etter ekteskapslov og barnelov. Utarbeidet av SINTEF Teknologi og samfunn og NTNU Samfunnsforskning for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.