14 Merknader til de enkelte paragrafer i forskrift om Norsk Naturskadepool og forskrift om naturskadeforsikring

14.1 Merknader til de enkelte paragrafer i forskrift om Norsk Naturskadepool

Mindretallet, utvalgsmedlem Hodnesdal har tilføyelser, se punkt 15.25.

14.1.1 Kapittel 1 Norsk Naturskadepool: Status og formål

Til § 1-1 Status og formål

Bestemmelsen viderefører instruksen § 2, men er vesentlig utvidet og endret i forhold til denne. Bakgrunnen for bestemmelsen er å få frem sentrale sider ved Norsk Naturskadepool, sammen med de viktigste hensyn som poolen skal ivareta. Bestemmelsen må sees i sammenheng med de etterfølgende kapitlene, og særlig kapittel 2.

Første ledd fastslår først at poolen er et eget rettssubjekt, jf. nærmere reguleringen i kapittel 2 om hva dette innebærer for så vidt angår medlemskap og organisering av poolen, og annet ledd når det gjelder eierskap til poolens naturskadekapital og forholdet til konkurslovgivningen.

Bestemmelsen fastslår deretter i åtte bokstavpunkter hva formålet med poolen er.

Annet ledd understreker i første punktum at ingen av poolens medlemmer har eiendomsrett til poolens naturskadekapital. Naturskadekapitalen er først og fremst bygget opp ved at medlemmenes overskudd på naturskadeforsikringen i det enkelte forsikringsår er overført til poolen. Naturskadekapitalen og avkastningen på den brukes til dekning av medlemmenes underskudd på denne forsikringen i andre år, og til å regulere den premie forsikringskundene betaler for forsikringen. Medlemmene har altså både forpliktelser og rettigheter overfor poolen, men uten å ha noen formell eiendomsrett til naturskadekapitalen. Selv om medlemmene ikke har formell eiendomsrett til naturskadekapitalen, kan de benytte den som en risikoreduserende effekt ved beregningen av selskapets solvenskapital for naturkatastroferisiko.

Annet punktum bestemmer at poolen er beskyttet mot at det åpnes konkurs- eller akkordforhandlinger i poolen. Det er en naturlig løsning ut fra hele formålet med poolen, som først og fremst er å være et slags serviceorgan for den lovbestemte ordningen som naturskadeforsikringen er. Hensynet til medlemmene og til forsikringskundene tilsier at poolens eiendeler, som er bygget opp gjennom medlemmenes drift av naturskadeforsikringsordningen på grunnlag av premier innbetalt fra forsikringskundene, ikke bør kunne gå tapt.

14.1.2 Kapittel 2 Organisasjon og forholdet til offentligheten

Til § 2-1 Medlemmer

Bestemmelsen viderefører instruksen § 1, men er noe utbygget.

Første ledd første punktum fastslår at alle skadeforsikringsselskaper som dekker naturskade i henhold til naturskadeforsikringsloven skal være medlemmer av poolen. Slik sett gjentar dette punktumet bare det som allerede følger av loven. Det sentrale for medlemskap er at vedkommende selskap dekker brannforsikring på ting i Norge, med mindre loven uttrykkelig unntar vedkommende ting. Det betyr altså at det er uten betydning hvor selskapet har sitt hovedsete, i Norge eller i utlandet, se loven § 4 første ledd og annet punktum, som fastslår dette uttrykkelig.

Selv om det ikke er uttrykkelig sagt, vil medlemskapet i poolen starte fra det tidspunkt selskapet starter å tegne brannskadeforsikring i Norge. Det opphører på det tidspunkt selskapet ikke lenger tegner slik forsikring og heller ikke lenger er ansvarlig under en allerede tegnet forsikring. I praksis betyr dette senest ti år etter at selskapet sluttet å tegne brannforsikring i Norge, jf. for så vidt § 5-1 siste ledd, eller selskapet har kjøpt seg ut av sitt ansvar, jf. kapittel 8.

Annet ledd og tredje ledd er ordensforskrifter, som skal sikre god oversikt over hvilke selskaper som til enhver tid er medlemmer av poolen. Medlemskap i poolen er ikke avhengig av at bestemmelsene her er oppfylt.

Fjerde ledd henviser til loven § 4 a og kapittel 10, med den effekt at om det blir tegnet brannskadeforsikring i et selskap som ikke er medlem av poolen, har forsikringstakeren en straffesanksjonert plikt til å betale en avgift til poolen som tilsvarer naturskadepremien. Situasjonen er ikke hyppig forekommende, men skal sikre naturskadeforsikringsordningens proveny og hindre at regelverket omgås.

Til § 2-2 Årsmøte

Bestemmelsen viderefører instruksen § 14, men inneholder viktige tillegg. Ved formuleringen av bestemmelsen er det sett hen til tilsvarende bestemmelser i sammenlignbare lover.

Første ledd første punktum fastslår utgangspunktet, nemlig at årsmøtet er poolens øverste myndighet. Annet punktum gjør imidlertid viktige unntak fra dette utgangspunktet. I bestemt oppregnede saker, se bokstavene a) til c), kan årsmøtet ikke instruere styret eller overprøve dets vedtak. Bakgrunnen er å sikre at ikke årsmøtet, som bare består av forsikringsselskapene og der enkelte store selskaper alene og sammen har stor innflytelse, skal overstyre styret, som er satt sammen på en mer balansert måte. De typer av saker der styret har endelig vedtaksrett er premiefastsettelse, gjenforsikringsprinsipper og -program og retningslinjene for forvaltningen av poolens naturskadekapital. Dette er tre sentrale områder for poolens virksomhet.

Annet ledd første punktum fastsetter at det enkelte medlems stemmeandel bestemmes av medlemmets andel av alle medlemmenes samlede brannforsikringssummer pr. 1. juli. Det er altså selskapenes markedsandel som bestemmer deres innflytelse på årsmøtet. Andre enn medlemmene (samt styret, se annet punktum, og revisor) kan ikke delta på årsmøtet, og det er bare medlemmene som har stemmerett. Det er ikke sagt hvor mange personer som kan møte for hvert medlem. Normalt er det imidlertid vanskelig å se at det skulle være nødvendig med mer enn en person per medlem.

Tredje ledd angir når årsmøtet skal holdes, og hvem som innkaller det og med hvilken frist.

Fjerde ledd bestemmer i fem bokstavpunkter hvilke oppgaver årsmøtet har. Styret har, gjennom bestemmelsen i bokstav e, sentral innflytelse på hva årsmøtet skal gjøre utover «vanlige» årsmøtesaker. Reglene om valg av styremedlemmer i bokstav c er imidlertid spesielle. De skal for det første sikre at medlemmene med lav medlemsandel i poolen alltid har ett styremedlem, og at disse selskapene seg imellom i realiteten kan bestemme hvem dette skal være. Hvem som utgjør «medlemmene med lav medlemsandel i poolen» sier bestemmelsen intet om. I dag er det fire selskaper som har en medlemsandel over eller helt i nærheten av ti prosent, mens det neste selskapet ligger på vel seks prosent. Utvalget har tenkt seg at alle medlemmene, bortsett fra de «fire store», er å anse som «medlemmer med lav medlemsandel i poolen». Fordi dette over tid kan forandre seg, ikke minst ved sammenslutninger av selskaper, har utvalget valgt det skjønnsmessige uttrykket «medlemmer med lav medlemsandel i poolen» for å sikre fleksibiliteten, uten at det antas å skape problemer. Dernest sikrer reglene at forsikringskundene alltid har to styremedlemmer. Disse skal ikke velges av årsmøtet, men utpekes av to organisasjoner – Forbrukerrådet og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) – som antas å representere henholdsvis forbrukerne og næringslivet blant forsikringskundene på en god måte. Det kan imidlertid ikke være noe i veien for at de store næringsorganisasjonene eventuelt blir enige seg imellom om å la en annen næringsorganisasjon enn NHO representere næringslivets forsikringskunder for en periode.

Femte ledd åpner for at det kan holdes ekstraordinære årsmøter. Slikt årsmøte kan kreves av styret, revisor og en fjerdedel av medlemmene. Fjerdedelen skal regnes av antallet medlemmer og ikke av stemmeandel, for å sikre de mindre medlemmene mulighet for innflytelse.

Til § 2-3 Styret

I dag finner vi regler om styret i instruksen § 15. Den nye bestemmelsen er vesentlig mer utbygget og har til dels også et annet innhold enn tidligere.

Første ledd angir hvor mange medlemmer styret skal ha, og at henholdsvis to og ett av dem skal representere forsikringskundene og medlemmene med en lav medlemsandel i poolen. Styremedlemmene skal ha personlige varamedlemmer, se annet punktum.

Annet ledd angir at tjenesteperioden for styremedlem/varamedlem normalt er to år, men at det kan skje gjenvalg/gjenoppnevnelse.

Tredje ledd fastslår innledningsvis at styret leder virksomheten, noe som innebærer at styret har betydelig reell og formell makt. For så vidt angår premiefastsettelse, gjenforsikring og forvaltning av naturskadekapitalen, se bokstavene c, d og g, innebærer bestemmelsen i § 2-2 bokstavene a-c at styret på disse punktene har den fulle reelle og formelle makten. Også de øvrige oppgavene som bestemmelsen uttrykkelig tillegger styret, gir styret betydelig innflytelse og makt: Styret skal utpeke/oppnevne daglig leder og viktige utvalg og føre tilsyn og kontroll med dem, se bokstavene a, e og f.

Fjerde ledd angir når styret er beslutningsdyktig, og bestemmer at ett medlem oppnevnt av forsikringskundene alltid må være til stede for beslutningsdyktighet.

Femte ledd fastslår at ved avstemning i styret gjelder i utgangspunktet reglene om stemmeflertall og styreleders dobbeltstemme. Tredje punktum utgjør imidlertid et viktig unntak: Ved sentrale spørsmål knyttet til premiefastsettelse, gjenforsikring og forvaltning av naturskadekapitalen må ett medlem som representerer forsikringskundene ha stemt for beslutningen for at den skal være gyldig.

Til § 2-4 Daglig leder

Bestemmelsen tilsvarer instruksen § 16, men er noe utbygget. Istedenfor «forretningsfører», som er det begrepet som brukes i instruksen, benytter bestemmelsen uttrykket «daglig leder», uten at endringen er ment å ha praktisk betydning.

Første ledd første punktum fastslår at daglig leder forestår den daglige ledelsen av poolen og dens virksomhet, men at dette skal skje i henhold til de retningslinjer og pålegg som styret har fastsatt. Annet punktum angir i syv bokstavpunkter viktige elementer i daglig leders virke. Oppregningen er ikke uttømmende, jf. ordet «herunder». Daglig leder skal dels forberede saker for vedtak i styret, se bokstavene a, b og c, dels på mer selvstendig grunnlag forestå deler av virksomheten, se bokstavene d, e, f og g. De enkelte oppgavene er til dels nærmere beskrevet i andre bestemmelser, se f.eks. § 3-3 annet ledd når det gjelder gjenforsikring. For så vidt angår bokstav b om forslag til premierater for styret, skal forslaget bygge på de elementer og den fremgangsmåte som fremgår av § 3-1, herunder eventuelle instrukser fra styret om innhenting av nødvendig materiale fra relevante aktuarer. Nå det gjelder bokstav f er det lagt opp til at daglig leder selv eller ved en særskilt engasjert forvalter kan forestå forvaltningen av poolens naturskadekapital. I praksis er det grunn til å tro at det vil være naturlig og nødvendig å engasjere ekspertise utenfor poolens administrasjon, men dette vil det være opp til styret å bestemme, jf. § 2-3 bokstav g.

Til § 2-5 Skadeutvalget

Bestemmelsen viderefører instruksen § 17, men er noe utbygget.

Første ledd inneholder regler om sammensetningen av Skadeutvalget. Det er presisert at ett av de fem medlemmene skal representere forsikringskundene og ett medlemmene med en lav medlemsandel i poolen. Selv om det ikke er sagt uttrykkelig, må bestemmelsen forstås slik at det vil være forsikringskundene, eventuelt ved deres representanter i styret, som utpeker den person som skal representere dem, og at tilsvarende vil gjelde for medlemmene med en lav medlemsandel. Tjenesteperioden er satt til tre år, men med mulighet for gjenoppnevning.

Annet ledd angir Skadeutvalgets arbeidsoppgaver. Viktigst er kontrollen, jf. bokstav a, enten alene eller gjennom daglig leder og skaderevisorene, med at det bare er relevante skader som kommer til utligning. Dette blir en enda viktigere oppgave enn tidligere, siden overskudd/underskudd på naturskadeforsikringsordningen nå vil slå inn på poolens naturskadekapital og ikke på det enkelte selskaps regnskaper. Bokstav b er en videreføring av dagens ordning, mens bokstav c fastslår Skadeutvalgets viktige oppgave med å gi retningslinjer for avregning mv. i en egen skadehåndbok. En slik håndbok vil være en hjelp både for skadebehandlere i selskapene og for skaderevisorer og administrasjonen hos daglig leder, men også en viktig kilde til forståelse av hvorledes ordningen praktiseres, jf. for så vidt § 2-9 om offentlighet og informasjon.

Til § 2-6 Andre utvalg

Bestemmelsen er ny i forhold til instruksen. Poolen har opp gjennom årene hatt flere utvalg enn skadeutvalget. Her er tre sentrale utvalg og deres sammensetning beskrevet; samtidig åpnes det for at styret kan oppnevne ytterligere utvalg, se fjerde ledd.

Første ledd behandler Gjenforsikringsutvalget, og fastslår antall medlemmer og fordelingen av dem. Også denne bestemmelsen må forstås slik at det er forsikringskundene og medlemmene med en lav medlemsandel i poolen, som skal oppnevne sine respektive utvalgsmedlemmer, se for så vidt kommentaren til § 2-5. Medlemmer som selv også har status som gjenforsikrere kan ikke sitte i utvalget; dette er gjort for å sikre mot inhabilitet. Utvalget er ment som en rådgiver for styret og daglig leder, både ved valg av prinsipper for gjenforsikring og av det konkrete gjenforsikringsprogrammet, og ved eventuelle forsikringsoppgjør under gjenforsikringen, se for så vidt § 3-3 tredje ledd.

Annet ledd omtaler Investeringsutvalget, som vil være et nytt utvalg i poolsammenheng. Det vil kunne ha en viktig rolle som rådgiver for styret og daglig leder mht. hvordan poolens naturskadekapital på best mulig måte kan forvaltes. Også i dette utvalget skal forsikringskundene være representert.

Tredje ledd beskriver Vilkårsutvalget, som er tenkt å videreføre de oppgaver dette utvalget har i dag, som bl.a. består i å vurdere retningslinjer og vilkår for poolens virksomhet. Sammensetningen er imidlertid endret, ved at forsikringskundene også er representert her.

Til § 2-7 Misbruk av posisjon i poolen

Bestemmelsen er ny. Den er ment som en sikkerhetsventil. Forskriften legger opp til en ordning der nye grupper – forsikringskundene og medlemmer med en lav medlemsandel i poolen – sikres en innflytelse og makt som de ikke tidligere har hatt. Samtidig vil medlemmer med stor medlemsandel i poolen, alene eller sammen fortsatt (kunne) sitte med bestemmende myndighet i en rekke viktige relasjoner. Det er vesentlig at ingen av disse grupperingene misbruker sin posisjon i poolen på en måte som ikke er i poolens beste interesse. Det kan være ved å treffe eller blokkere et vedtak for å oppnå en posisjon som ikke stemmer overens med hvordan poolens virksomhet bør drives. Det kan også være ved ellers å utøve sine oppgaver i poolen på en måte som strider mot poolens beste interesse, f.eks. som medlem av styret eller et utvalg å se hen til hva som tjener eget selskap eller egen gruppering best.

Fordi det i en konkret situasjon kan være nødvendig å få en rask avgjørelse i en interessekonflikt, har Finanstilsynet fått myndighet til å avgjøre slike konflikter med bindende virkning. Det kan f.eks. være i spørsmål om hva som utgjør riktig premiefastsettelse eller valg av gjenforsikringsprogram.

Til § 2-8 Tvist mellom poolen og et medlem

Bestemmelsen tilsvarer instruksen § 13 annet og tredje ledd, men er noe omskrevet. En eventuell tvist mellom skadeutvalget og et medlem skal etter første ledd avgjøres av styret, men likevel slik at en avgjørelse fra Klagenemnda i naturskadesaker etter bestemmelsene i naturskadeforsikringsloven § 2 første ledd og § 3 fjerde ledd er bindende for styret. Både før og etter styrets avgjørelse kan medlemmet bringe tvisten inn for voldgift, se annet ledd.

Til § 2-9 Offentlighet og informasjon

Bestemmelsen er ny i forhold til instruksen. Den er viktig for å sikre større åpenhet om poolens virksomhet.

Første ledd første punktum fastslår at poolen «i størst mulig grad» skal ha offentlighet om sin virksomhet. Slik offentlighet skal sikre allmennheten innsyn og kontroll. At offentlighet skal skje i størst mulig grad, viser at det ikke er noe absolutt krav om offentlighet, men at styret og daglig leder skal ha offentlighet som et førende prinsipp i sin virksomhet. Regler i lovgivningen ellers om taushetsplikt mv. kan likevel hindre full offentlighet.

Annet punktum trekker frem tre forhold hvor det «særlig» skal være offentlighet. Dette er forhold hvor det vanskelig kan bli snakk om annet enn full offentlighet. Poolens årsberetning og årsregnskap og naturskaderegnskap er viktige innganger for allmenheten til å danne seg et bilde av poolens virksomhet. Skadehåndboken gir informasjon om hvilke skader som kan utlignes gjennom poolen og de nærmere regler om hvordan dette kan skje. Utligningsreglene stemmer ikke nødvendigvis med hvilket krav sikrede i et konkret tilfelle har mot sitt forsikringsselskap ved en inntrådt skade. Det er derfor viktig at forskjellen presiseres der det kan være av betydning, slik at offentligheten får et riktigst mulig bilde.

Annet ledd understreker viktigheten av at det ved større naturskadehendelser som rammer en rekke sikrede, gis koordinert og nødvendig informasjon til de sikrede. Selv om de involverte medlemmene vil stå sentralt her, er det viktig at Skadeutvalget og daglig leder har et overordnet ansvar for slikt informasjonsarbeid. Med sin ekspertise vil det inngi trygghet at poolen og dermed hele forsikringsnæringen står bak informasjonen som blir gitt.

14.1.3 Kapittel 3 Premie og gjenforsikring

Til § 3-1 Premiefastsettelse

Bestemmelsen er langt på vei en videreføring av instruksen § 11 første ledd. Den gir likevel mer bestemte instrukser og strammere rammer for hvordan premiefastsettelsen skal foregå.

Første ledd første punktum fastslår at det påhviler styret å fastsette den felles årlige premieraten for naturskadeforsikring, som skal gjelde for alle medlemmer som tegner brannforsikring på ting i Norge. Selv om styret har ansvaret, vil naturlig nok daglig leder ha en viktig rolle med å fremskaffe relevant materiale og komme med forslag, se for så vidt § 2-4 bokstav b.

Annet punktum angir det sentrale utgangspunktet for premiefastsettelsen: Det skal være snakk om en risikorett premie ut fra en aktuariell beregning. En slik aktuariell beregning skal være basert på anerkjente metoder og prinsipper. Det betyr at de aktuarer som styret benytter skal kunne stå faglig inne for at den beregning de har foretatt, bygger på metoder og prinsipper som i et bredt aktuarmiljø ansees som riktig og fornuftig. Tredje punktum angir nærmere hva som skal inngå i beregningen. Det omfatter tidligere skadeutbetalinger, herunder kostnader til nødvendige takster mv. (skadefastsettingskostnader), og kostnader til poolens gjenforsikringsprogram. Ved de aktuarielle beregningene som har vært foretatt i de senere år har man lagt til grunn skadeutbetalinger for hele perioden fra 1980, noe som umiddelbart virker fornuftig. Samtidig må styret stå fritt til eventuelt å forkorte perioden for skadeutbetalinger hvis styret i samråd med aktuarene skulle finne at skadeomfanget i de senere år viser en utvikling som gjør det mindre hensiktsmessig å trekke på hele perioden fra ordningen ble etablert.

Annet ledd gir retningslinjer for de tillegg som skal gjøres i den risikorette premien etter første ledd. For det første skal det gjøres tillegg for poolens administrasjonskostnader og for medlemmenes godtgjørelse for skadeoppgjør. Dette tillegget er samlet normert til 0,003 promille av medlemmenes samlede brannforsikringssummer pr. 1. juli. Ved fastsettelsen av det normerte tillegget er det lagt vekt på omfanget av slike kostnader i de siste ti-femten årene, med et påslag for å ta høyde for at poolens administrasjonskostnader trolig vil vise en viss økning fremover. Økningen vil skyldes ansvaret for forvaltning av poolens naturskadekapital. For det annet skal premieraten ta høyde for at det kan skje et skjønnsmessig tillegg eller fradrag. Det fremgår uttrykkelig at et eventuelt tillegg normalt skal være maksimert til 0,01 promille av medlemmenes brannforsikringssummer pr. 1. juli. I bokstavene a – c er det angitt tre forhold som vil være relevante ved et slikt skjønn. Det gjelder forventede risikoøkninger, typisk klimaendringer; forhold som den risikorette premien etter første ledd ikke nødvendigvis vil ta (tilstrekkelig) hensyn til. Dernest gjelder det ønsket om at premiefastsettelsen over tid bør ha en størst mulig stabilitet, slik at man unngår stadige hopp i premieraten, slik forholdet var i perioden frem til 2005. Endelig gjelder det ønsket om tilstrekkelig størrelse på og stabilitet i poolens naturskadekapital. Målsettingen har vært at poolens naturskadekapital skal ligge på om lag 4 milliarder kroner etter oppbyggingsperioden. Har naturskadekapitalen fått en størrelse som ligger klart over eller under dette, vil dette være en faktor som styret bør ta hensyn til i sin vurdering av behovet for et skjønnsmessig tillegg eller fradrag. I oppbyggingsfasen av poolens naturskadekapital vil naturlig nok bokstav c ikke kunne oppfattes bokstavelig. Det må nødvendigvis ta tid å nå en forsvarlig størrelse på kapitalen når det skal være stabilitet i premiefastsettelsen. Bokstav d åpner for at også andre forhold enn de som er nevnt i bokstavene a – c kan være relevante og noe styret kan ta hensyn til i sin premiefastsettelse. Et eksempel vil kunne være endringer i vilkårene, som medfører at det må forventes større skadeutbetalinger fremover.

Til § 3-2 Premieinnkrevning

Bestemmelsen svarer til instruksen § 11 annet ledd, men er gitt en litt annen språklig utforming. Instruksen annet ledd annet punktum er ikke videreført da bestemmelsen ansees som unødvendig.

Bestemmelsens viktigste formål i forskriften er å fastslå at det er det enkelte medlem som innkasserer naturskadepremien hos sine forsikringstakere. Premien skal fastsettes på grunnlag av den premierate styret i poolen har fastsatt i henhold til § 3-1, og beregnes ut fra brannforsikringssummen på vedkommende forsikrede ting.

Til § 3-3 Gjenforsikring

Bestemmelsen er som sådan ny, og fastslår enkelte kjøreregler som skal gjelde for poolens arbeid med den felles gjenforsikringen.

Første ledd fastslår at medlemmer av poolen har rett til å delta i poolens gjenforsikringsprogram på lik linje med andre gjenforsikrere. Så lenge medlemmene har den rating mv. som gjelder for gjenforsikrere flest, er det altså ingen andelsmessige begrensninger for medlemmenes deltagelse i gjenforsikringen.

Annet ledd beskriver det nærmere arbeid med å fastsette gjenforsikringsprogrammet og inngå gjenforsikringsavtaler. Styret fastsetter hvilke gjenforsikringsprinsipper som skal gjelde, som for eksempel forholdet mellom egenandel og gjenforsikret beløp og om gjenforsikringen skal baseres på mer enn ett lag. Deretter er det daglig leder som overtar det forberedende arbeidet med gjenforsikringsprogram og gjenforsikringsavtaler. Dette arbeidet skal foregå i nært samarbeid med den eller de gjenforsikringsmeglere som styret har godkjent. Megler har ansvaret for å fremskaffe tilbud på gjenforsikringsavtale, herunder pristilbud og valg av gjenforsikrere. Daglig leder fremlegger meglers rapport med anbefalinger for styret, sammen med sin egen vurdering. Styret tar deretter endelig stilling til gjenforsikringsavtalen, med pris, gjenforsikrere og andre sentrale forhold, eventuelt etter å ha rådført seg med gjenforsikringsutvalget, jf. tredje ledd. Siden (enkelte av) medlemmene vil ha mulighet til å stå som gjenforsikrere, jf. første ledd, er det viktig at det legges opp til rutiner som sørger for at (disse) medlemmene ikke gis anledning til å utnytte sin posisjon.

Tredje ledd foreskriver hvilken rolle Gjenforsikringsutvalget skal ha i forbindelse med fastsettelse av gjenforsikringsprinsipper mv. og ved gjenforsikringsoppgjør. Utvalget er rådgiver for styret og daglig leder, og det er følgelig disse som bestemmer når og på hvilken måte utvalget skal bli trukket inn. Samtidig sier det seg selv at det vil være naturlig å trekke på den ekspertisen som ligger i utvalget både før inngåelse av gjenforsikringsavtaler og ved et eventuelt gjenforsikringsoppgjør.

14.1.4 Kapittel 4 Skademelding til poolen

Til § 4-1 Skademelding fra medlemmene

Bestemmelsen svarer til instruksen § 5, slik denne bestemmelsen nå praktiseres av poolen.

Første ledd fastslår hvilke skader et medlem skal rapportere til poolen og når melding til poolen skal skje.

Annet ledd angir hvordan melding skal skje, nemlig via poolens skaderegisteringssystem og hvilke opplysninger meldingen skal inneholde mht. den enkelte skade.

Tredje ledd gir styret mulighet for å bestemme at meldingen fra medlemmene skal inneholde ytterligere opplysninger, ut over det som fremgår av annet ledd.

Fjerde ledd er en spesialbestemmelse for det tilfellet at man står overfor en andelsforsikring (koassuranse). For å forenkle daglig leders arbeid fastsetter bestemmelsen at det skal utpekes ett medlem i slike situasjoner, som skal stå ansvarlig for sentrale forhold som angår samhandlingen med poolen.

14.1.5 Kapittel 5 Skadeutligning

Til § 5-1 Kostnader til skadeutligning. Skadeårgang

Bestemmelsen bygger på instruksen §§ 6 og 7, men er betydelig omskrevet. Den må sees i sammenheng med de etterfølgende paragrafene, som detaljerer de kostnader som skal utlignes på medlemmene.

Første ledd fastslår i bokstavoppregningen fire kostnadstyper som skal være gjenstand for utligning mellom medlemmene. Kostnadstypen angitt i bokstav a omfatter likevel to elementer: for det første utbetaling av naturskadeerstatning fra medlemmene til de sikrede, innbefattet eventuelle renter knyttet til utbetalingen; for det annet medlemmenes skadefastsettingskostnader. Hva som er omfattet er nærmere detaljert i § 5-2.

Bokstav b fastslår at poolens gjenforsikringskostnader inngår i skadeutligningen. Hva de omfatter fremgår av § 5-3. Bokstav c angir at poolens administrasjonsutgifter, som nærmere fastsatt i § 5-4, inngår i skadeutligningen. Det samme gjelder medlemmenes skadeoppgjørskostnader, som fastsatt i § 5-5, se bokstav d.

Annet ledd fastslår at det skal foretas skadeutligning for hver enkelt skadeårgang inntil alle skader som angår vedkommende skadeårgang er gjort opp. Hva som utgjør en skadeårgang fremgår av annet punktum: en skadeårgang omfatter alle skader som er oppstått i løpet av et kalenderår.

Normalt vil skader være gjort opp i løpet av en periode på ti år fra den skadevoldende begivenheten inntraff. Tredje ledd fastslår at skader som ikke er oppgjort innen ti årsperioden uansett ikke kan kreves utlignet.

Fjerde ledd angir at eventuelle gjenforsikringsoppgjør også skal utlignes mellom medlemmene etter de prinsippene som fremgår av § 5-6. For avregning og utbetaling av oppgjørene gjelder likevel noe andre regler enn for de kostnader som utlignes etter første ledd, jf. § 6-1 femte ledd.

Til § 5-2 Naturskadeerstatning

Bestemmelsen har ingen direkte parallell i instruksen, bortsett fra at annet ledd tilsvarer instruksen § 10 første punktum.

Første ledd definerer begrepet naturskadeerstatning. Det er den erstatning sikrede i henhold til forsikringsavtalen har krav på med hjemmel i naturskadeforsikringsloven § 1 og naturskadeforsikringsforskriften, med de presiseringer og utvidelser som måtte fremgå av de styrefastsatte Vilkår for avregning mot Norsk Naturskadepool. Medlemmene kan i sine forsikringsvilkår ha fastsatt dekninger som gir de sikrede bedre løsninger enn det som måtte fremgå av lov og forskrift. I den utstrekning slike utvidede løsninger er akseptert for utligning mellom selskapene i de styrefastsatte vilkårene, går utbetalinger til de sikrede inn som et element i den naturskadeerstatningen som skal utlignes på alle medlemmene. På den annen side: Gir vedkommende medlem i sine forsikringsvilkår sikrede en mindre omfattende rett til dekning, har sikrede ikke krav på slik dekning. Det gjelder selv om medlemmet hadde kunnet kreve rett til utligning av beløpet dersom det hadde vært omfattet av dekningen.

Annet ledd fastslår hva som omfattes av de såkalte skadefastsettingskostnadene, som skal behandles som en del av naturskadeerstatningen. Det dreier seg om kostnader medlemmet har pådratt seg til takstmann eller andre sakkyndige ved skadebehandlingen og ved etterfølgende reparasjon eller gjenoppbygging av den skadede forsikringsgjenstanden.

Til § 5-3 Gjenforsikringskostnader

Bestemmelsen svarer til instruksen § 9 siste ledd, jf. § 12.

Gjenforsikringskostnader er de kostnader poolen har til sitt gjenforsikringsprogram, og vil først og fremst omfatte gjenforsikringspremiene. Kostnader til de meglere som engasjeres for å forhandle frem og gjennomføre avtaler med relevante gjenforsikrere er ikke å anse som gjenforsikringskostnader, men vil erstattes og utlignes som del av poolens administrasjonskostnader, jf. § 5-4.

Utbetalinger under eventuelle gjenforsikringsoppgjør går ikke inn i den ordinære utligningen mellom medlemmene, jf. § 5-1 fjerde ledd, men vil bli utlignet og avregnet separat mellom medlemmene og utbetalt så snart oppgjøret er mottatt, jf. § 6-1 femte ledd.

Til § 5-4 Poolens administrasjonskostnader

Bestemmelsen svarer til instruksen § 9 siste ledd, som bruker uttrykket «driftskostnader» isteden.

Begrepet «poolens administrasjonskostnader» omfatter først og fremst poolens utgifter til sin egen administrasjon, herunder også til poolens egne skaderevisorer. I tillegg omfatter begrepet også utgifter til poolens gjenforsikringsmeglere og til de eksterne forvalterne som måtte bli engasjert for å forestå forvaltningen av poolens naturskadekapital.

Til § 5-5 Medlemmenes skadeoppgjørskostnader

Bestemmelsen tilsvarer instruksen § 10 annet og tredje punktum.

Første ledd angir hva som er omfattet av uttrykket «skadeoppgjørskostnader». Her er det grunn til å merke seg at det er medlemmets egne kostnader som vil være omfattet, og ikke de kostnader et medlem pådrar seg ved å sette ut oppgjøret av skaden til et oppgjørsfirma, se annet punktum.

Annet ledd foretar en normering av skadeoppgjørskostnadene. De utgjør tre prosent av erstatningsbeløpet for en skade, inklusive renter og kostnader, men minst to prosent av G, hvilket utgjør ca. 2000 kroner pr. i dag. Utgjør erstatningsbeløpet for en skade mer enn 2 G, altså knappe 200 000 kroner pr. i dag, skal skadeoppgjørskostnader for det overskytende erstatningsbeløpet bare erstattes med én prosent av erstatningsbeløpet og ikke med tre prosent.

Til § 5-6 Utligningsgrunnlag (fordelingsnøkkel)

Bestemmelsen svarer til instruksen § 8.

Første ledd fastslår at det er medlemmenes brannforsikringssummer pr. 1. juli i skadeåret som skal legges til grunn.

Fordi det vil skje skadeutligning før brannforsikringssummene pr. 1. juli i skadeåret er på det rene, se for så vidt § 6-1, fastslår annet ledd at utligningen i slike tilfeller skal basere seg på brannforsikringssummene pr. 1. juli i det foregående året. Utligningen korrigeres så snart summen pr. 1. juli i skadeåret er fastlagt.

Tredje ledd inneholder en selvforklarende bestemmelse om såkalte sumløse brannforsikringer.

Fjerde og femte ledd gir regler om hva som gjelder der et medlem enten starter eller opphører å tegne brannforsikring i vedkommende skadeår.

Sjette ledd inneholder selve fordelingsnøkkelen. Den utgjør forholdet mellom det enkelte medlems samlede brannforsikringssummer og samtlige medlemmers samlede brannforsikringssummer. Fordelingsnøkkelen skal fastsettes i prosent med fire desimaler. Fordelingsnøkkelen følger skadeårgangen og det vil derfor som regel være forskjellige fordelingsnøkler for hver enkelt skadeårgang.

14.1.6 Kapittel 6 Skadeavregning

Til § 6-1 Gjennomføring av og melding om skadeavregning

Bestemmelsen svarer delvis til instruksen § 9 første, femte og sjette ledd.

Skadeavregning foregår i fastsatte trinn, henholdsvis månedsvis, kvartalsvis og årlig, og med mulighet for avregning utenom de fastsatte trinnene.

Første ledd regulerer første trinn i skadeavregningen, nemlig de månedlige avregningene. De skal gjøres ved utgangen av hver måned og separat for hver skadeårgang. De skal bygge på medlemmenes samlede utbetalinger i vedkommende måned. Det enkelte medlem skal få melding om skadeavregningen.

Annet ledd regulerer annet trinn i skadeavregningen, nemlig de kvartalsvise avregningene. Det er akkumulerte avregninger, bygget på de månedlige avregningene i vedkommende kvartal for hver enkelte skadeårgang. Avregningene skal sendes medlemmene. I motsetning til de månedsvise avregningene skal disse kvartalsvise avregningene danne grunnlag for innbetalinger til eller utbetalinger fra poolen, se § 6-2, basert på oppstillinger over hva et medlem skal betale eller har til gode fra poolen.

Tredje ledd regulerer tredje trinn i skadeavregningen, nemlig de årlige skadeavregningene. Disse inneholder det endelige utligningsgrunnlaget, og vil være basert på de kvartalsvise skadeavregningene. I tillegg skal de årlige avregningene også ta med poolens administrasjonskostnader og poolens gjenforsikringskostnader for året. Årsavregningen skal vise hva det enkelte medlem skal betale eller ha tilbake fra poolen, alle de relevante skadeårgangene sett under ett.

Fjerde ledd bestemmer at styret i ekstraordinære tilfeller kan bestemme at det skal foretas skadeavregning på andre tidspunkter enn de kvartalsvise avregningene. Det vil først og fremst være aktuelt hvis det har vært mange og store skader tidlig i et kvartal, der ett eller flere av de mindre medlemmene er hardt rammet.

Femte ledd angir en særregel for utbetalinger under eventuelle gjenforsikringsoppgjør. De skal avregnes og utbetales til medlemmene umiddelbart etter at oppgjøret er mottatt fra gjenforsikrerne. Kommer utbetalingene fra gjenforsikrerne i flere etapper, skal det skje separat avregning og utbetaling for hver enkelt utbetaling.

Til § 6-2 Oppgjør etter skadeavregning

Bestemmelsen svarer til instruksen § 9 annet, tredje og fjerde ledd.

Bestemmelsen angir hvordan medlemmenes innbetalinger til og utbetalinger fra poolen skal foregå.

Første ledd regulerer innbetalinger til poolen. Viser kvartalsvis eller årlig avregning at et medlem skal foreta en innbetaling, skal poolen sende medlemmet en faktura på beløpet. Faktura skal være betalt senest to uker fra dato for henholdsvis kvartalsvis og årlig avregning.

Annet ledd regulerer utbetalinger fra poolen. Viser kvartalsvis eller årlig avregning at et medlem skal ha penger tilbake fra poolen, skal poolen sende medlemmet en kreditnota på beløpet. Tilbakebetaling skal skje senest fire uker fra dato for henholdsvis kvartalsvis eller årlig avregning. Når tilbakebetalingsdato er satt to uker senere enn datoen i første ledd, skyldes det at poolen er avhengig av å få inn utestående beløp før de kan foreta utbetalinger.

Tredje ledd fastslår at ved forsinket betaling etter de foregående leddene skal det betales vanlig forsinkelsesrente.

14.1.7 Kapittel 7 Avsetning til skadereserver og naturskadekapital

Til § 7-1 Avsetning til skadereserver for uoppgjorte skader

Bestemmelsen svarer til instruksen § 11 tredje ledd.

Første ledd fastslår at hvert medlem ved utgangen av året skal gjennomgå skadebildet for dette året, altså den siste skadeårgangen. På bakgrunn av denne gjennomgangen skal medlemmet vurdere de avsetninger og korreksjoner som er gjort i løpet av året for å se om avsetningene er nødvendige og tilstrekkelige for å dekke vedkommendes andel av fremtidige skadeutbetalinger knyttet til denne skadeårgangen. På bakgrunn av vurderingen skal det foretas eventuelle ytterligere korreksjoner. Korreksjonene kan medføre at avsetningene øker; det mest vanlige vil nok likevel være at de reduseres fordi det enten er skjedd nye skadeutbetalinger eller kunnskapen om skaden er blitt bedre.

Annet ledd fastslår at tilsvarende gjennomgang og vurdering skal skje av avsetninger under tidligere skadeårganger, under hensyntagen til skadeutbetalinger og korreksjoner som er foretatt i løpet av foregående år, og den oversikt som nå foreligger om skadebildet.

Tredje ledd pålegger et medlem å rapportere sine skadeavsetninger ved årets slutt til poolen. Slik rapportering skal skje når medlemmets relevante organer har behandlet avsetningene i forbindelse med sin regnskapsavleggelse. Det er samtidig viktig at rapporteringen skjer i god tid før naturskaderegnskapet skal fastsettes, jf. § 7-2 annet ledd, som gir styret i poolen fullmakt til å fastsette frist for innsendelse av materiale poolen trenger for å kunne utarbeide sitt naturskaderegnskap.

Til § 7-2 Naturskaderegnskap

Bestemmelsen er ny.

Første ledd fastslår at styret i poolen skal fastsette et samlet naturskaderegnskap for poolen i forbindelse med styrets ordinære regnskapsavleggelse og årsmøtebehandling. Regnskapet skal være basert på en oppstilling for hver enkelt utestående skadeårgang. Dette betyr inntil ti skadeårganger, jf. § 5-1 tredje ledd. Annet punktum angir gjennom en bokstavoppregning hva naturskaderegnskapet skal inneholde. Bokstav a angir at naturskaderegnskapet skal inneholde samlede opptjente premieinntekter fra samtlige medlemmer for naturskadeforsikringen. Til kontroll er det også angitt at regnskapet skal gi opplysninger om de brannforsikringssummer premieinntektene er beregnet ut fra. Bokstav b bestemmer at de skadeutbetalinger som medlemmene har avregnet i poolen skal angis, sammen med de tilhørende skadefastsettingskostnader som er pådratt. Bokstav c gjelder gjenforsikringen, der både premiekostnader og eventuelle utbetalinger fra gjenforsikrerne skal være med. Bokstav d gjelder poolens egne administrasjonskostnader, mens bokstav e angår medlemmenes oppgjørskostnader. Endelig kommer i bokstav f de samlede skadeavsetninger som medlemmene har gjort.

Oppregningen av hva naturskaderegnskapet skal inneholde er først og fremst av interesse for regnskapet for siste skadeårgang. For tidligere skadeårganger vil poster som premiekostnader til gjenforsikring (bokstav b) og poolens administrasjonskostnader (bokstav d) være uten interesse, siden dette er engangskostnader som vil være gjort opp en gang for alle for vedkommende skadeårgang. For de øvrige postene er det de utbetalinger (og eventuelle innbetalinger fra gjenforsikrere) som er skjedd i løpet av det siste året som er av interesse.

Annet ledd fastlegger medlemmenes plikt til å gi poolen ved daglig leder det materiale som trengs for å sette poolen i stand til å utarbeide naturskaderegnskapet. Mye av materialet vil poolen riktignok allerede sitte på i forbindelse med skadeavregning, jf. § 6-1, og selskapenes avsetninger, jf. § 7-1. Styret har fullmakt til å sette frister for når materialet skal være innlevert.

Tredje ledd fastslår hva som gjelder dersom naturskaderegnskapet viser positiv saldo (overskudd), dvs. at samlede premieinnbetalinger og eventuelle gjenforsikringsutbetalinger overstiger kostnader og foretatte avsetninger. I så fall får bestemmelsen i § 7-3 anvendelse; det skal altså skje overføring av saldoen til poolens naturskadekapital. Leddet foreskriver at oppstillingen og dermed plikten til å overføre det enkelte medlems andel av saldoen er knyttet til den enkelte skadeårgang.

Fjerde ledd regulerer den motsatte situasjonen, nemlig at oppstillingen for den enkelte årgang i naturskaderegnskapet viser en negativ saldo (underskudd). I så fall er det reglene i § 7-4 som gjelder, men likevel slik at det i en overgangsperiode vil være § 7-5 som får anvendelse.

Femte ledd pålegger poolen å sende naturskaderegnskapet for hver enkelt utestående skadeårgang til medlemmene umiddelbart etter at det er fastsatt av styret. Bestemmelsen må sees i sammenheng med § 7-3 annet ledd og § 7-4 annet ledd, jf. § 7-5 tredje ledd annet punktum.

Til § 7-3 Overføring til poolens naturskadekapital

Bestemmelsen er ny.

Første ledd fastslår at dersom oppstillingen av naturskaderegnskapet for den enkelte skadeårgang viser positiv saldo (overskudd), jf. § 7-2, skal det enkelte medlem overføre sin andel av saldoen til poolens naturskadekapital. Poolens naturskadekapital skal altså først og fremst bygges opp ved hjelp av mulige årlige overskudd på naturskadeforsikringsordningen.

Annet ledd setter fristen for medlemmets overføring til to uker etter at medlemmet har mottatt faktura fra poolen, som gir nødvendig informasjon om hva beløpet er og hvordan det er fremkommet. Oversittes betalingsfristen skal det beregnes vanlig forsinkelsesrente.

Til§ 7-4 Bruk av poolens naturskadekapital

Bestemmelsen er ny.

Første ledd fastslår hovedregelen ved negativ saldo (underskudd) på oppstillingen av naturskaderegnskapet for den enkelte skadeårgang. I så fall skal poolens naturskadekapital dekke det enkelte medlems andel av den negative saldoen. Medlemmene kan altså i underskuddsår for ordningen trekke på den naturskadekapitalen som de i overskuddsår har vært med på å bygge opp.

Annet ledd setter fristen for poolens overføring til tre uker etter at oppstillingen som viser den negative saldoen og hvordan den er fremkommet, er sendt til medlemmet. Også her skal det beregnes forsinkelsesrente ved for sen betaling.

Tredje ledd regulerer situasjonen der poolens naturskadekapital helt eller delvis ikke er tilstrekkelig til å dekke den negative saldoen. I så fall må medlemmene selv dekke sin andel av gjenstående negativ saldo.

Til § 7-5 Bruk av poolens naturskadekapital – overgangsordning

Bestemmelsen er ny.

Bestemmelsen gir regler for hva som skal gjelde i en overgangsperiode der poolens naturskadekapital ikke har nådd opp i en tilstrekkelig størrelse. Bestemmelsen gjelder bare der oppstillingen for en enkelt skadeårgang viser negativ saldo (underskudd), og kommer følgelig istedenfor § 7-4 i denne situasjonen.

Første ledd fastslår vilkårene for overgangsordningen. Den skal først og fremst gjelde frem til poolens naturskadekapital har nådd en størrelse på fire milliarder kroner. Det er ikke satt noen tidsfrist på dette punkt; det er bare størrelsen på kapitalen som avgjør om overgangsordningen gjelder eller ikke.

Første ledd inneholder imidlertid også en viss utvidelse tidsmessig av overgangsordningen. Har nemlig naturskadekapitalen oppnådd et omfang på fire milliarder kroner, men deretter falt tilbake til under tre milliarder kroner, fortsetter overgangsordningen å gjelde inntil kapitalen igjen har nådd fire milliarder kroner. Det er imidlertid en viktig forutsetning for denne utvidelsen av overgangsordningen. Fallet fra fire milliarder kroner og ned under tre milliarder kroner må nemlig skje i løpet av de første ti årene av ordningens levetid. Faller derfor naturskadekapitalen til under tre milliarder kroner i ordningens ellevte år, etter å ha ligget over fire milliarder kroner i året/ene før, er overgangsordningen avsluttet og det er reglene i § 7-4 som gjelder. Annerledes om fallet til ned under tre milliarder kroner skjer i ordningens niende år; i så fall trer overgangsordningen i kraft igjen og består frem til kapitalen igjen er oppe på fire milliarder kroner, og altså selv om tiårsgrensen overskrides.

Annet ledd bestemmer at under overgangsordningen skal medlemmer som har naturskadekapital i sine regnskaper før nyordningen av naturskadeforsikringsordningen trådte i kraft, selv dekke sin andel av den negative saldoen (underskuddet). Er medlemmets naturskadekapital ikke tilstrekkelig til å dekke hele andelen av den negative saldoen, skal det overskytende dekkes av poolens naturskadekapital etter reglene i tredje ledd.

Tredje ledd foreskriver at under overgangsordningen skal medlemmer som ikke har naturskadekapital i egne regnskaper, få dekket (det gjenstående av) sin andel av den negative saldoen (underskuddet) av poolens naturskadekapital. Henvisningen til § 7-4 annet ledd viser at overføring fra poolen skal skje tre uker etter at medlemmet har mottatt oppstilling av hvilket beløp medlemmets andel av den negative saldoen utgjør, og at det skal betales forsinkelsesrente ved for sen betaling.

Fjerde ledd regulerer situasjonen der poolens naturskadekapital ikke er tilstrekkelig til hel eller delvis dekning av medlemmenes tilgodehavende etter tredje ledd. I så fall skal disse medlemmene selv dekke sin andel av den gjenstående saldoen.

Femte ledd tar vare på situasjonen der det ikke foreligger klarhet om et medlem har eller ikke har egen naturskadekapital. Det er ikke en veldig praktisk situasjon; det er i dag god oversikt over hvilken naturskadekapital det enkelte selskap har opparbeidet i naturskadeordningens levetid. For enkelte ikke-norske selskaper som tilbyr brannforsikring i Norge er det imidlertid en viss uklarhet mht. om de har slik naturskadekapital og i tilfelle hvor stor den er. Bestemmelsen fastslår at det er opp til det enkelte medlem å vise at vilkårene for å oppnå rettighetene i tredje ledd foreligger. Slike opplysninger om naturskadekapitalen skal gis senest tre måneder før ny forskrift trer i kraft og være revisorbekreftet, jf. punkt 9.2.2. Kan vedkommende medlem ikke vise dette, vil reglene i annet ledd få anvendelse.

14.1.8 Kapittel 8 Fullstendig eller delvis opphør av et medlems virksomhet

Til § 8-1 Overføring av brannforsikringsvirksomhet til andre

Bestemmelsen tilsvarer instruksen § 11 femte ledd.

Bestemmelsen fastslår at om et medlem overdrar sin brannforsikringsvirksomhet til et annet selskap, og dermed også sin naturskadeforsikringsvirksomhet, overtar det nye selskapet/medlemmet alle rettigheter og plikter overfor poolen for alle inntrådte skader. Det nye selskapet/medlemmet overtar også det tidligere medlemmets avsetninger til skadereserve og eventuell naturskadekapital.

Til § 8-2 Opphør av et medlems virksomhet

Bestemmelsen tilsvarer instruksen § 11 sjette ledd.

Bestemmelsen fastslår at om et medlem opphører med sin forsikringsvirksomhet, skal det overdra sin eventuelle naturskadekapital vederlagsfritt til poolen. Beløpet går inn i poolens egen naturskadekapital. Er medlemmet insolvent, er poolens krav på naturskadekapitalen en etterprioritert fordring.

14.1.9 Kapittel 9 Forholdet til Landbruksdirektoratet

Til § 9-1 Kontakten med Landbruksdirektoratet

Bestemmelsen svarer til instruksen § 18.

Bortsett fra at ansvaret for den løpende kontakten med Landbruksdirektoratet er lagt til daglig leder og ikke til Skadeutvalget, er bestemmelsen lik den tidligere bestemmelsen. Det skal kunne skje utveksling av opplysninger mellom poolen og direktoratet, og kontaktutvalget mellom poolen og direktoratet, som minst skal møtes hver fjerde måned, skal behandle saker av felles interesse.

Til § 9-2 Forholdet til Klagenemnda for naturskadesaker

Bestemmelsen bygger på loven § 2 første ledd og § 3 fjerde ledd og har sin parallell i instruksen § 4 tredje ledd.

Bestemmelsen fastslår at poolen i sitt arbeid skal følge avgjørelser fra Klagenemnda for naturskadesaker, i overensstemmelse med det som fremgår av naturskadeforsikringslovens bestemmelser.

14.1.10 Kapittel 10 Brannforsikring hos andre selskaper enn medlemmene

Til § 10-1 Melding om avtale om brannforsikring hos andre enn medlemmene i poolen

Bestemmelsen tilsvarer helt ut § 1 i forskrift om fastsetting og innkreving av avgift til Norsk Naturskadepool.

Til § 10-2 Avgift til poolen

Bestemmelsens første, annet og tredje ledd tilsvarer i realiteten §§ 2 og 3 i forskrift om fastsetting og innkreving av avgift til Norsk Naturskadepool. Fjerde ledd er nytt, men tilsvarer dagens løsning.

Til § 10-3 Innkreving og plassering av avgiften

Bestemmelsen tilsvarer i realiteten § 4 i forskrift om fastsetting og innkreving av avgift til Norsk Naturskadepool samt instruksen § 11 a, men likevel slik at innbetalt avgift godskrives poolens naturskadekapital.

14.1.11 Kapittel 11 Øvrige bestemmelser

Til § 11-1 Ikrafttreden

Første ledd fastslår at forskriften skal tre i kraft 1. januar 2020. Denne forskriften må sees i sammenheng med forskrift om naturskadeforsikring, og ikrafttreden av de to forskriftene er derfor samordnet.

Annet ledd inneholder et unntak fra første ledd. Oppgjør av tidligere skadeårganger enn skadeårgang 2020 skal følge de tidligere reglene som fremgår av instruksen § 11 tredje og fjerde ledd, jf. det som er sagt i § 11-2.

Til § 11-2 Opphevelse av forskrifter

Bestemmelsen opphever to tidligere forskrifter. For den ene, instruksen for Norsk Naturskadepool, gjelder likevel at instruksen § 11 tredje og fjerde ledd fortsatt vil være i kraft for så vidt angår skadeårgang 2019 og tidligere skadeårganger som ennå ikke er ferdig oppgjort.

14.2 Merknader til de enkelte paragrafer i forskrift om naturskadeforsikring

Til § 1 Naturskadeerstatning

Bestemmelsen viderefører instruksen § 3 første og annet ledd. Realiteten i bestemmelsen er å fastlegge nærmere hva som skal oppfattes som naturskadeerstatning i forholdet mellom sikrede og selskap, og derigjennom også hvilke skadeserstatninger som er gjenstand for utligning mellom de selskapene som er medlemmer av poolen. Inneholder forsikringsavtalen dekninger ut over det som fremgår av første ledd, er dette bare et forhold mellom sikrede og selskapet, og gir ikke selskapet rett til å utligne erstatninger under slik tilleggsdekning i poolen.

Første ledd første punktum stemmer i realiteten fullt ut med dagens regel, men er gitt en litt annen og enklere form. Annet punktum er nytt, men er en forskriftsfesting av det som utgjør dagens løsning etter vedtak truffet av styret i poolen. Tredje punktum gir styret rett til å bestemme også andre presiseringer av dekningen.

Annet ledd er en ordrett gjengivelse av dagens regel.

Til § 2 Premie og premieinnkrevning

Bestemmelsen viderefører instruksen § 11 annet ledd første punktum. Realiteten i bestemmelsen står også i utkast til ny forskrift om Norsk Naturskadepool § 3-2. Bestemmelsen stemmer i realiteten med den tidligere bestemmelsen, men er søkt klargjort.

Til § 3 Forsikringsoppgjør

Bestemmelsen har ingen direkte parallell i dagens instruks.

Første punktum fastslår at det enkelte selskap foretar erstatningsoppgjøret med sine sikrede etter en inntruffet naturskade, basert på selskapets egne vilkår. Annet punktum presiserer at et slikt oppgjør aldri kan gi sikrede en dårligere løsning enn det som følger av naturskadeforsikringsloven. Uten at det er sagt uttrykkelig, innebærer det også at om selskapets vilkår gir sikrede rett til et bedre forsikringsoppgjør enn det som følger av loven og denne forskrift § 1, er dette bare et forhold mellom sikrede og selskapet, og gir ikke selskapet rett til å utligne ekstraomkostningene på forsikringsfellesskapet.

Til § 4 Totaltap

Bestemmelsen viderefører ordrett instruksen § 3 tredje ledd.

Til § 5 Definisjon av bolighus og fritidshus

Bestemmelsen viderefører ordrett instruksen § 3 fjerde ledd.

Til § 6 Sikredes egenandel

Bestemmelsen viderefører ordrett § 1 i forskrift om egenandel og ansvarsgrense ved naturskadeforsikring.

Til § 7 Selskapenes samlede ansvar ved en naturkatastrofe

Bestemmelsen viderefører ordrett § 2 i forskrift om egenandel og ansvarsgrense ved naturskadeforsikring.

Til § 8 Ikrafttreden

Bestemmelsen fastslår at forskriften trer i kraft 1. januar 2020.

Denne forskriften må sees i sammenheng med forskrift om Norsk naturskadepool, og ikrafttreden av de to forskriftene er derfor samordnet.

Til § 9 Opphevelse av andre forskrifter

Bestemmelsen opphever en tidligere forskrift.