1 Vedlegg til kapittel 3 og 4: Yrker og kompetansenivå

Rapportvedlegget går i mer detalj på noen tekniske eller begrepsmessige detaljer og resultater knyttet til enkelte av kapitlene. I Vedlegg 1 går vi gjennom hovedforskjellene mellom NAVs yrkesgrupperinger og SSBs yrkesfelt. NAVs yrkesgrupperinger er brukt både i kapittel 3 og kapittel 4, mens SSBs yrkesfelt er brukt for å dele inn yrkene i kompetansenivå i kapittel 4.

Yrker med lignende arbeidsoppgaver, kompetansenivå og -spesialisering grupperes sammen i ulike yrkesfelt i SSBs statistikk. SSBs yrkesstandard baseres på den internasjonale yrkesstandarden fra ILO, the International Labour Organization. NAV bruker en annen yrkesgruppering, som er mer løsrevet fra kompetansenivå. NAVs tilnærming ligner i så måte på tilnærmingen i den gamle nordiske yrkesklassifiseringen NYK. Mens NAVs gruppering er mer løsrevet fra kompetansenivå, ser den ut til å være tettere koblet til næring, det vil si hvilke varer og tjenester yrkene er med å produsere.

I SSBs yrkesfelt er kompetansenivå vurdert ut fra den faglige dybdeinnsikten som kreves i jobbene og hvor komplekse oppgavene er, mens kompetansespesialisering handler både om faglig spesialisering og bruken av redskaper eller maskiner i arbeidet (Næsheim 2018a).

Kompetansenivået i SSBs yrkesfelt knytter seg til arbeidsoppgavene i jobben, og er ikke betinget av den formelle utdanningen til den som utfører jobben. Yrkesfeltene kan imidlertid kategoriseres etter utdanningsnivået som en arbeidsgiver normalt vil kreve av en nyutdannet (Næsheim 2018a), se tabell 1.1.

Henvisningen til utdanningsnivå betyr at arbeidsoppgavene er vurdert å kreve kompetanse tilsvarende dette nivået, enten gjennom formell utdanning eller gjennom praksis, kurs og lignende.

Næsheim (2018a) skriver at «videregående skole nærmest har blitt den nye grunnskolen i Norge», og at forskjellen i kompetansenivå mellom yrkesfeltene 4–8 og yrkesfelt 9 i praksis vil være liten i Norge.

Figur 1.1 viser fordelingen av NAVs yrkesgrupper innad i SSBs yrkesfelt, mens figur 1.2 motsatt viser fordelingen av SSBs yrkesfelt innad i NAVs yrkesgrupper. NAVs inndeling gir flere yrkesgrupper enn SSBs yrkesfelt. KBU har lagt til yrkesnavn på de rundt 400 yrkene som inngår i NAVs ulike yrkesgrupper, siden kun yrkeskoder var tilgjengelig på NAVs nettsider. KBU har deretter koblet enkeltyrkene til SSBs sysselsettingsstatistikk, for å kunne presentere deskriptiv statistikk for NAVs yrkesgrupper her og for å kunne bruke yrkesgruppene som analyseenhet i kapitlene 3 og 4.ntere deskriptiv statistikk for NAVs yrkesgrupper.

SSBs registerbaserte statistikk inkluderer ikke selvstendig næringsdrivende.

Kilde: NAVs nettsider «Om statistikken» og SSBs kildetabell 11411.

Den største yrkesgruppen i NAVs inndeling er helse, pleie og omsorg (figur 1.1). Det største yrkesfeltet i SSBs inndeling er akademiske yrker, det vil si yrker som typisk krever utdanning på masternivå (tabell 1.1 og figur 1.2).

Mens SSB samler alle ledere i ett yrkesfelt, fordeler NAV lederne på ulike yrkesgrupper, se figur 1.2. NAV har et yrkesfelt som kun heter ledere, der blant annet administrerende direktører inngår. Ledere som er spesifikt knyttet til et yrkesområde plasseres av NAV innenfor yrkesgruppen de hører til. Eksempelvis er ledere for IKT-enheter plassert som del av yrkesgruppen ingeniør- og IKT-fag, mens ledere av helsetjenester er plassert som del av yrkesgruppen helse, pleie og omsorg.

SSBs registerbaserte statistikk inkluderer ikke selvstendig næringsdrivende.

Kilde: NAVs nettsider «Om statistikken» og SSBs kildetabell 11411.

Samme logikk gjelder for akademiske yrker: Figur 1.2 viser videre at NAV har et yrkesfelt som kun heter akademiske yrker. Her inngår blant annet høyere saksbehandlere. Akademiske yrker som er spesifikt knyttet til et yrkesområde plasseres av NAV innenfor yrkesgruppen de hører til. Eksempelvis er grunnskolelærere plassert som del av yrkesgruppen undervisning, og programledere innen TV og radio er plassert som del av serviceyrker.

SSBs registerbaserte statistikk inkluderer ikke selvstendig næringsdrivende. KBU har fordelt yrker på 4-siffernivå i SSBs statistikk etter NAVs yrkesgrupper, i tråd med NAVs «Om statistikken».

Kilde: SSBs kildetabell 11411.

Figur 1.2 viser at innenfor yrkesgruppene ledere, ingeniør- og IKT-fag, undervisning, akademiske yrker, helse, pleie og omsorg, og meglere og konsulenter dominerer yrker som typisk krever utdanning på enten bachelor- eller masternivå, det vil si SSBs yrkesfelt 1–3. Innenfor de øvrige yrkesgruppene dominerer yrker som typisk krever utdanning på videregående nivå, det vil si SSBs yrkesfelt 4–8. Innenfor salgs- og serviceliv er det også en god del yrker på grunnskolenivå, yrkesfelt 9, der det største yrket blant disse er renholdere i virksomheter.

Arbeidsmarkedet er kjønnsdelt, slik vi omtaler i flere kapitler. Figur 1.3 viser at de mest mannsdominerte yrkesgruppene er bygg og anlegg og industriarbeid, mens de mest kvinnedominerte yrkesgruppene er barne- og ungdomsarbeid og helse, pleie og omsorg. SSBs tall for lønnstakere på detaljert yrkesnivå viser at 5 av 6 lønnstakere i 4. kvartal 2018 jobbet i et yrke der kvinneandelen enten var lavere enn 40 prosent eller høyere enn 60 prosent (ikke illustrert).

Figur 1.4 viser yrkesstrukturen etter fylke. Som omtalt i kapittel 4, skiller Oslo seg fra andre fylker, med en lavere andel sysselsatte innen industriarbeid og bygg og anlegg, og en høyere andel sysselsatte innen yrkesgruppene ledere og akademiske yrker, og en høyere andel sivilingeniører (fanget opp av yrkesgruppen ingeniør- og IKT-fag) enn de øvrige fylkene. For nivåtall på yrkesgruppene etter fylke, se Vedlegg 2.

KBU har for hvert fylke fordelt sysselsettingstallene for yrker på 4-siffernivå etter NAVs yrkesgrupper, i tråd med NAVs «Om statistikken». SSBs registerbaserte statistikk inkluderer ikke selvstendig næringsdrivende. SSBs leveranse har manglende verdier dersom verdien er 0, 1 eller 2, og det er i tillegg foretatt sekundærprikking. Tallgrunnlaget er derfor ikke fullstendig, men gir en indikasjon på variasjonen i yrkesstrukturen mellom fylkene..

Kilde: Sysselsettingstallene etter yrke (4-siffernivå) og fylke er bestilt fra SSB.