3 Rekrutteringsproblemer i arbeidsmarkedet

Dersom virksomhetene ikke får tilgang på den arbeidskraften og kompetansen de trenger, vil det kunne gå ut over måten oppgaver løses på, og dermed svekke verdiskaping og utviklingen av viktige velferdstjenester.

I dette kapitlet omtaler vi rekrutteringsproblemer, der virksomheten aktivt har forsøkt å rekruttere nye medarbeidere, men enten ikke har lyktes med å ansette noen eller har ansatt personer med annen kompetanse enn de søkte etter. Vi tar i hovedsak utgangspunkt i NAVs siste bedriftsundersøkelse, som samlet inn svar fra rundt 11 000 virksomheter i Norge våren 2019. Svarene presenteres etter fylke, næring og yrke. Vi supplerer omtalen av disse resultatene med mer oppdaterte analyser fra Norges Banks regionale nettverk.

Mangel på arbeidskraft kan ha sammensatte årsaker, som svak rekruttering og høyt frafall i utdanningen, og i noen tilfeller også høyt omfang av deltidsarbeid og tidlig avgang fra yrket. Utfordringene og dermed også løsningene ligger dermed til dels i utdanningssystemet, men de kan også ligge i arbeidslivet. Årsakene til mangler, og dermed også løsningene, kan variere etter fylke.

I rapportens kapittel 6 omtaler vi kompetansemobilisering og -utvikling, der virksomhetene i stedet for å rekruttere nye medarbeidere, forsøker å få mest mulig ut av de ressursene som allerede er i virksomheten.

3.1 Senere års utvikling og situasjonen i 2019

I NAVs bedriftsundersøkelse fra våren 2019 oppga rundt 20 prosent av virksomhetene at de hadde hatt rekrutteringsproblemer i løpet av de siste tre månedene, sammenlignet med nær 16 prosent i samme undersøkelse året før. Spørsmålsformuleringen ble endret fra 2018 til 2019, og NAV gjør oppmerksom på at resultatene derfor ikke nødvendigvis er helt sammenlignbare (se merknad til figur 3.1). Andelen virksomheter med rekrutteringsproblemer er størst for helse- og sosialtjenestene, der over 1 av 3 virksomheter oppga rekrutteringsproblemer våren 2019, som vist i figur 3.1.

NAV følger SSBs standard for næringsgruppering. Antall svar (svarprosent) var 13 781 (70 prosent) i 2018 og 11 168 (68 prosent) i 2019. Undersøkelsen ble gjennomført fra slutten av januar til midten av mars begge år. Spørsmålet til virksomhetene er om de i de siste tre månedene har «mislyktes i å rekruttere arbeidskraft» i 2018-undersøkelsen, endret til «forsøkt å rekruttere uten å få tak i rett/ønsket kompetanse» i 2019-undersøkelsen. Svaralternativene er: (1) Ja. (2) Vi fikk ikke ansatt noen med de kvalifikasjonene vi søkte etter, men har ansatt noen med lavere eller annen formell kompetanse. (3) Nei. Søylene i figur 3.1 viser summen av de som svarte enten (1) eller (2), som andel av virksomhetene i næringen.

Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 2018 og 2019.

Norges Banks regionale nettverk er en annen kilde til kunnskap om virksomhetenes knapphet på arbeidskraft, basert på intervjuer med bedrifter fire ganger i året. I intervjurunden fra høsten 2019, oppga nær en fjerdedel av bedriftene at knapphet på arbeidskraft begrenser produksjonen, som vist i figur 3.2. Det er første gang siden våren 2013 at denne indikatoren for knapphet på arbeidskraft ligger over det historiske gjennomsnittet for perioden 2005–2019. Norges Banks regionale nettverk konkluderer at den generelle tilgangen på arbeidskraft er god, men at det er vanskelig å få tak i en del yrkesgrupper.

Knapphet på arbeidskraft viser andel av kontaktene i Norges banks regionale nettverk som svarer at knapphet på arbeidskraft begrenser produksjonen. Serien for knapphet viser andelen av alle som er med i intervjurunden. Spørsmålet om knapphet er imidlertid bare stilt til bedriftene som har oppgitt å ha full kapasitetsutnytting, med unntak av kommune- og sykehussektoren, som svarer på spørsmålet om knapphet uten å ha svart på spørsmålet om kapasitetsutnytting. De enkelte næringene i figuren vektes sammen til den aggregerte serien basert på den enkelte næringens andel av samlet sysselsetting. Det historiske gjennomsnittet er basert på den aggregerte serien.

Kilde: Norges Banks regionale nettverk(2019).

NAVs bedriftsundersøkelse og Norges Banks regionale nettverk viser at andelen virksomheter med rekrutteringsproblemer har økt fra våren 2018 til våren 2019 i både bygg og anlegg og oljerelaterte næringer.

Den fremtidige utviklingen er imidlertid usikker for konjunkturutsatte næringer. Intervjuene gjennom Norges Banks regionale nettverk viser redusert sysselsettingsvekst i bygg og anlegg og de hjemmemarkedsrettede oljeleverandørene gjennom høsten 2019, med forventninger om at sysselsettingsveksten vil komme til å falle enda mer. I bygg og anlegg forventet virksomhetene i november 2019 negativ sysselsettingsvekst de neste tre månedene.

Norges Banks regionale nettverk forklarer at store samferdselsprosjekter har vært med å løfte veksten i bygge- og anleggsnæringen de siste årene. Nå ventes en periode med lavere aktivitet, blant annet som følge av at flere store prosjekter er ferdigstilt og en del nye prosjekter er utsatt. Samtidig demper svake igangsettingstall for boliger forventningene til nybygging. Norges Banks regionale nettverk peker videre på at de siste årenes vekst i oljeleverandørnæringen begynte å avta høsten 2019, særlig mot hjemmemarkedet. Det er gjort få funn av betydelig størrelse på norsk sokkel og mange bedrifter holder på å gjøre ferdig leveransene sine til store prosjekter, slik som Johan Sverdrup.

SSB varslet i desember 2019 at norsk økonomi står overfor et taktskifte, der konjunkturoppgaven som har vart i snart tre år i løpet av det neste året trolig vil være over. Dette vil også påvirke rekrutteringsproblemene i arbeidslivet og dermed gi endringer i bildet fra våren 2019. Vi kommenterer derfor resultatene fra NAVs bedriftsundersøkelse fortløpende opp mot de mer oppdaterte analysene.

Figur 3.3 viser mangel på arbeidskraft, etter næring, i antall personer og som andel av ønsket sysselsetting (stramhet). Mangelen på arbeidskraft i antall personer er størst i næringen eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting. Det er et bredt konfidensintervall og dermed stor usikkerhet ved dette estimatet. Det skyldes store forskjeller mellom virksomhetene i næringen om hvilken mangel de rapporterer, slik at hvilke virksomheter som deltar i undersøkelsen vil ha stor betydning for resultatet.

Undersøkelsen ble gjennomført fra slutten av januar til midten av mars 2019. Konfidensintervallet viser usikkerheten i punktestimatet. Ønsket sysselsetting er definert som summen av mangel og faktisk sysselsetting. NAV bruker registerbasert sysselsettingsstatistikk fra 4. kvartal 2018.

Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 2019.

Mangelen på arbeidskraft i antall personer er nest størst innen helse- og sosialtjenester, etterfulgt av bygge- og anleggsvirksomhet og varehandelen. Mangelen på arbeidskraft i antall personer er betydelig mindre i industrien og oljerelaterte næringer.

Figur 3.4 viser andel virksomheter med rekrutteringsproblemer, etter fylke. I både Oslo og Troms hadde nær 1 av 4 virksomheter rekrutteringsproblemer våren 2019, ifølge NAVs undersøkelse. Figur 3.5 viser mangelen i antall personer i fylkene, og som andel av ønsket sysselsetting. Mangelen i Oslo er nær 10 000 personer og rundt 2 500 personer i Troms.

Undersøkelsen ble gjennomført fra slutten av januar til midten av mars begge år. Ved hjelp av tall for populasjonen (antall virksomheter) tilsendt fra NAV, har vi regnet om resultatene fra 2018 til den nye fylkesinndelingen, for å kunne sammenligne med 2019. Finnmark er ikke med i 2019, på grunn av lav svarprosent. NAV skiller i 2019-undersøkelsen mellom Øst- og Vest-Viken, der Akershus er delt mellom de to. For å sammenligne resultatene med 2018, og for å ha en inndeling som samsvarer med Norges fylkesinndeling fra 2020, er Øst- og Vest-Viken slått sammen til Viken her.

Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 2018 og 2019.

Undersøkelsen ble gjennomført fra slutten av januar til midten av mars 2019. Ønsket sysselsetting er definert som summen av mangel og faktisk sysselsetting. NAV bruker registerbasert sysselsettingsstatistikk for 4. kvartal 2018, etter bosted. Konfidensintervallet viser usikkerheten i punktestimatet. Finnmark er ikke med, på grunn av lav svarprosent. I motsetning til i øvrige figurer, beholder vi i denne figuren NAVs skille mellom Øst- og Vest-Viken, for å kunne inkludere konfindensintervall.

Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 2019.

Figur 3.6 viser knapphet på arbeidskraft rapportert til Norges Banks regionale nettverk, etter region. Siden både spørsmålsformuleringen og den regionale inndelingen er annerledes enn i NAVs undersøkelse, er ikke resultatene fra de to undersøkelsene direkte sammenlignbare. Begge figurene viser imidlertid at rekrutteringsproblemer eller knapphet på arbeidskraft varierer betydelig over tid, og for noen deler av landet mer enn andre. Norges Banks resultater viser at finanskrisen rundt 2007 og 2008 rammet bredere regionalt enn de reduserte oljeinvesteringene i 2013 og oljeprisfallet i 2014, som i større grad rammet vestlandsfylkene.

Knapphet på arbeidskraft viser andel av kontaktene i Norges Banks regionale nettverk som svarer at knapphet på arbeidskraft begrenser produksjonen. Serien for knapphet viser andelen av alle som er med i intervjurunden. Spørsmålet om knapphet er imidlertid bare stilt til bedriftene som har oppgitt å ha full kapasitetsutnytting, med unntak av kommune- og sykehussektoren, som svarer på spørsmålet om knapphet uten å ha svart på spørsmålet om kapasitetsutnytting. Norges Banks regionale nettverk har ikke en aggregert serie basert på regionene for denne indikatoren, men går via næringsvektene. Det historiske gjennomsnittet i figur 3.6 er derfor det samme som i figur 3.2.

Kilde: Norges Banks regionale nettverk (2019).

Figur 3.7 viser mangel på arbeidskraft minus bruttoledighet, her kalt nettomangel, etter fylke våren 2019. Bruttoledighet er summen av arbeidsledige og arbeidssøkere på tiltak. I de fleste fylkene var bruttoledigheten betydelig større enn mangelen på arbeidskraft våren 2019, vist ved negativ nettomangel. I Troms og Nordland var derimot mangelen på arbeidskraft større enn bruttoledigheten i fylkene, målt i antall personer. Norges Banks regionale nettverk viste imidlertid et fall i knappheten på arbeidskraft i de nordlige fylkene høsten 2019, og det kan tyde på at resultatene for de nordlige fylkene, fra våren 2019, vist i figur 3.7, vil endres i 2020.

Bedriftsundersøkelsen ble gjennomført fra slutten av januar til midten av mars 2019. Nettomangel er definert som mangel på arbeidskraft våren 2019 minus bruttoledighet i februar 2019, der bruttoledighet av summen av arbeidsledige og arbeidssøkere på tiltak. De negative verdiene viser at bruttoledigheten i fylket er større enn mangelen på arbeidskraft.

Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 2019 og bruttoledighet fra NAVs hovedtall om arbeidsmarkedet.

Så langt har vi delt inn resultatene samlet etter fylke og på nasjonalt nivå etter næring. Næringsinndelingen baseres på hvilke varer og tjenester som produseres, ikke hvilke arbeidsoppgaver som utføres i jobben. NAV beregner også mangelen etter yrkesgrupper og enkeltyrker. NAV bruker en egen gruppering av yrkene, som omtalt i vedlegg 1.

Mens figur 3.7 viste bruttoledighet etter fylke, viser figur 3.8 bruttoledighet etter yrkesgruppe. I helse, pleie, og omsorg har det vært en stadig økende nettomangel i senere år. Det er nettomangel innen undervisning, og omfanget er her antagelig undervurdert, siden spørreundersøkelsen er gjennomført midt i skoleåret.

Undersøkelsen ble gjennomført om våren hvert år. Nettomangel er definert som mangel på arbeidskraft om våren minus bruttoledighet i februar eller mars samme år, der bruttoledighet er summen av arbeidsledige og arbeidssøkere på tiltak. SSBs registerbaserte sysselsettingstall (h.a.) inkluderer ikke selvstendig næringsdrivende, kun lønnstakere (15–74 år). KBU har delt SSBs sysselsettingstall inn i NAVs yrkesgrupper, i tråd med NAVs oversikt over yrkeskodene i «Om statistikken».

Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 2012–2019. Tall for mangel våren 2012 og bruttoledighet i februar 2012 etter yrkesgruppe er tilsendt fra NAV. Sysselsettingstall fra SSBs kildetabell 11411.

I bygg og anlegg og innen ingeniør- og IKT-fag samlet er det en endring fra senere år og det er nå nettomangel på yrkesgruppene. Innen industrien har det vært betydelige konjunktursvingninger, og etterspørselen etter arbeidskraft har økt, selv om bruttoledigheten fremdeles er større enn mangelen på arbeidskraft.

Norges Banks regionale nettverk (2019) forklarer at mange av oljeleverandørene reduserte bemanningen som følge av oljeprisfallet, og har strevd med å få tak i nok arbeidskraft når aktiviteten har økt igjen. Flere av kontaktene i nettverket tror det har blitt mindre attraktivt å jobbe innen oljenæringen på grunn av de usikre fremtidsutsiktene.

Videre skriver Norges Banks regionale nettverk at innen bygg og anlegg er det fortsatt vanskelig å få tak i yrkesfagutdannede og i tillegg har knapphet på erfarne prosjektledere lenge vært et problem.

I de andre yrkesgruppene har det stort sett vært et betydelig overskudd av arbeidskraft i løpet av perioden vi ser på, målt i antall personer. Innen blant annet serviceyrker, kontor-, butikk- og salgsarbeid, var bruttoledigheten flere tusen personer større enn mangelen på arbeidskraft våren 2019. Samfunnsøkonomiske analyse (SØA 2019) peker på at når sysselsettingsbehovet går ned i varehandelen, er det grunn til å regne med mer konkurranse om de gjenværende jobbene, og at konkurransen om arbeid vil bli særlig sterk for arbeidstakere med lite formell utdanning.

Norges Banks regionale nettverk skriver at omsetningsvolumet i dagligvarehandelen har gått ned, og at kontaktene i nettverket peker på økt grensehandel, større oppmerksomhet rundt reduksjon av matsvinn og at bransjen taper omsetning til kafeer og restauranter. Lavere etterspørsel etter klær og andre forbruksvarer forklares med mer gjenbruk og konkurranse fra utenlandsk netthandel.

Figur 3.9 illustrerer mangel på arbeidskraft minus ledig arbeidskraft, her kalt nettomangel, delt på ønsket sysselsetting, etter fylke for yrkesgrupper med betydelig nettomangel våren 2019. Ønsket sysselsetting er definert som summen av mangel og faktisk sysselsetting. Vedlegg 2 viser nettomangelen for alle yrkesgruppene etter fylke, både i antall og som andel av ønsket sysselsetting. Det er svært store regionale forskjeller, slik at mangel eller overskudd på en type arbeidskraft i stor grad er et problem som er knyttet til den enkelte region.

Undersøkelsen ble gjennomført fra slutten av januar til midten av mars 2019. Nettomangel er definert som mangel på arbeidskraft våren 2019 minus bruttoledighet i februar 2019, der bruttoledighet er summen av arbeidsledige og arbeidssøkere på tiltak. Ønsket sysselsetting er definert som summen av mangel og faktisk sysselsetting, der faktisk sysselsetting er registerbasert 4. kvartal 2018, etter arbeidssted. (NAV bruker skysselsettingstall etter bosted. KBU har for hvert fylke gruppert tallene for enkeltyrker etter NAVs yrkesgrupper, i tråd med yrkeskodene oppgitt på NAVs nettsider «Om statistikken». SSBs leveranse med sysselsettingstall har manglende verdier dersom verdien er 0, 1 eller 2, og det er i tillegg foretatt sekundærprikking. Tallgrunnlaget er derfor ikke fullstendig, men gir en indikasjon på variasjonen mellom fylkene.

Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse, 2019. Tallgrunnlag for mangel etter yrke (4-siffernivå), så vel som tallene for bruttoledigheten for yrkesgruppene, og fylke er tilsendt fra NAV. Sysselsettingstallene etter yrke (4-siffernivå) og fylke er bestilt fra SSB.

Helse, pleie og omsorg er den eneste yrkesgruppen der nettomangelen samlet for yrkesgruppen er positiv i alle fylker, som vist i vedlegg 2. Nettomangelen for både bygg og anlegg og ingeniør- og IKT-fag varierer over tid (figur 3.8), og i betydelig grad også mellom fylker (vedlegg 2).

Figur 3.9 viser nettomangelen på arbeidskraft for yrkesgruppene bygg og anlegg, helse, pleie og omsorg og ingeniør- og IKT-fag som andel av ønsket sysselsetting. Innen både bygg og anlegg og innen helse, pleie og omsorg er stramheten målt på denne måten størst for Nordland, mens for ingeniør- og IKT-fag er den størst i Rogaland.

Figur 3.10 og figur 3.11 viser utviklingen i mangel på arbeidskraft i antall personer fra våren 2012 til våren 2019 i utvalgte yrker. Utdanning er ikke målt i NAVs bedriftsundersøkelse, men yrkene i figur 3.10 krever gjerne videregående opplæring, mens yrkene i figur 3.11 gjerne krever utdanning på universitets- og høyskolenivå for nyutdannede kandidater (Næsheim 2018a).

Undersøkelsen ble gjennomført om våren hvert år. Tallene er avrundet til nærmeste 50. Terskelen for å inkludere yrker er minimum 1600, sammenlignet med 600 i KBUs forrige rapport (NOU 2019: 2). En høyere terskel er valgt for å gjøre figuren mer oversiktlig. Yrker på videregående nivå som ville blitt inkludert med den lavere terskelen er noen håndverksyrker innen anlegg/industri, så vel som bussjåfører og trikkeførere. KBU har for noen yrker slått sammen to enkeltyrker som NAV presenterer resultater for separat, det gjelder henholdsvis helsefagarbeidere /andre helseyrker, butikkmedarbeidere / andre salgsmedarbeidere og kokker og servitører.

Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 2012–2019.

Undersøkelsen ble gjennomført om våren hvert år. Tallene er avrundet til nærmeste 50. IKT-utviklere inkluderer programvareutviklere, applikasjonsprogrammerere, andre programvare- og applikasjonsutviklere og systemanalytikere/-arkitekter, som er fire separate grupper i NAVs bedriftsundersøkelse. Legespesialister inkluderer ikke allmennpraktiserende leger. Terskelen for å inkludere yrker er minimum 600, sammenlignet med 300 i KBUs forrige rapport (NOU 2019: 2). En høyere terskel er valgt for å gjøre figuren mer oversiktlig. Yrker på universitets- og høyskole nivå som ville blitt inkludert med den lavere terskelen er andre administrative ledere, barnehagelærere, revisorer/regnskapsrådgivere, psykologer, andre ingeniører, sivilingeniører innen bygg og anlegg, systemanalytikere/-arkitekter, ledere av bygge- og anleggsvirksomhet og bygningsingeniører.

Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 2012–2019.

Blant yrkene på videregående nivå, er det størst mangel på helsefagarbeidere og tømrere/snekkere (figur 3.10). NAV følger SSBs standard for yrkesklassifisering på 4-siffernivå. Møbelsnekkere og kunsthåndverkere i tre, så vel som operatører innen treforedling og trelastproduksjon, er skilt ut som egne yrker, og inngår ikke i tallene for yrket «tømrere og snekkere».

Blant yrkene på universitets- og høyskolenivå, er det størst mangel på sykepleiere og IKT-utviklere (figur 3.11). I delkapittel 3.2 ser vi nærmere på mulige forklaringer på mangelen på disse fire yrkene.

Virksomhetenes problemer med å rekruttere sykepleiere understøttes av KS’ Arbeidsgivermonitor, en spørreundersøkelse gjennomført blant rådmennene i 220 av landets kommuner, der 3 av 4 svarer at det er meget (50 prosent) eller ganske (25 prosent) utfordrende å rekruttere sykepleiere (KS 2019).

3.2 Nærmere om mangler innen utvalgte yrker

Blant yrkene på videregående nivå, var det ifølge NAVs bedriftsundersøkelse våren 2019 størst mangel på helsefagarbeidere og tømrere/snekkere. Blant yrkene på universitets- og høyskolenivå, var det størst mangel på sykepleiere og IKT-utviklere. I dette delkapitlet ser vi på noen aktuelle forklaringer på mangelen på arbeidskraft innen disse yrkene, som er oppsummert i tabell 3.1.

Søkertall og utdanningskapasitet

Fagbrev som helsefagarbeider og tømrer hører inn under utdanningsprogrammene helse- og oppvekstfag og bygg- og anleggsteknikk. Det er godt samsvar mellom antall søkere og tilbud for bygg- og anleggsteknikk, som vist i figur 3.12. For å redusere mangelen på tømrere/snekkere, bør flere oppfordres til å søke utdanningen. Generelt vil flere søkere i et utdanningsprogram kunne gi grunnlag for å øke utdanningskapasiteten, som nærmere omtalt i kapittel 7.

Siden søkertallet viser søkernes førsteønske, og tilbud hva søkerne er blitt tilbudt, kan antall tilbud være høyere enn antall søkere. Søkertallene inkluderer personer uten rett.

Kilde: Utdanningsdirektoratets statistikk «Førsteinntak ved offentlige videregående skoler», Excel-ark Vg1.

For helse- og oppvekstfag er søkningen større enn tilbudet. Sammenlignet med andre utdanningsprogram, er det et høyt antall søkere til helse- og oppvekstfag uten rett og et høyt antall voksne søkere, som trolig kan henge sammen med satsingen på kompetanseløft innenfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Tall Kompetansebehovsutvalget har fått tilsendt fra Utdanningsdirektoratet viser at kjønnsfordelingen blant søkere og tilbud har bedret seg i perioden, både for bygg- og anleggsteknikk og helse- og oppvekstfag (ikke illustrert). Mens 4 prosent av både søkerne og tilbudene om elevplasser til Vg1 i bygg- og anleggsteknikk var jenter i 2012, var 7 prosent av søkerne og 6 prosent av tilbudene om elevplasser til dette utdanningsprogrammet jenter i 2019. Rundt 17 prosent av både søkerne og tilbudene om elevplasser til Vg1 i helse- og oppvekstfag var gutter i 2012, og i 2019 var begge andeler økt til rundt 21 prosent.

En annen mulig årsak til mangel på arbeidskraft er mangel på læreplasser. Det varierer etter utdanningsprogram hvor stor andel av søkerne som får læreplass. Blant alle utdanningsprogrammene, hadde bygg- og anleggsteknikk høyest andel søkere som fikk læreplass i 2019 (86 prosent), mens 71 prosent av søkerne til helse- og oppvekstfag fikk læreplass (Utdanningsdirektoratet 2020a). Figur 3.13 viser andel søkere som fikk læreplass innen henholdsvis tømrer- og helsearbeiderfaget. I 2019 var denne andelen for tømrere omtrent like stor som for utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk samlet. For helsearbeidere var andelen noe lavere enn for helse- og oppvekstfag samlet.

Statistikken viser andel søkere som har fått en godkjent lærekontrakt i løpet av et kalenderår. Utdanningsdirektoratet gjør oppmerksom på at søkertallene fra 2019 ikke er sammenlignbare med tidligere år: Søkertallet inkluderte tidligere alle søkere med læreplass på førsteønske. I 2019 er søkere som har trukket søknaden eller som ikke har svart på gjentatte henvendelser fra fylkeskommunen tatt ut av søkertallet.

Kilde: Utdanningsdirektoratets statistikk «Søkere som har fått lærekontrakt – utdanningsprogram».

Utdanningsdirektoratet (2019c) peker på at det er forskjeller mellom bransjer i om de ser på lærlingordningen som en naturlig rekrutteringsmåte eller ikke, der lærlinger innen bygg og anlegg oftest får tilbud om jobb i bedriften når læretiden er over, mens det er langt færre innen helse som får tilbudt jobb.

Det er fylkesvise forskjeller i andelen som får læreplass, som vist i figur 3.14. Fylket med lavest andel søkere med tilbud om læreplass i helsearbeiderfaget er Vestfold og Telemark, og samtidig er dette fylket blant fylkene med høyest nettomangel på helsefagarbeidere.

Statistikken viser andel søkere som har fått en godkjent lærekontrakt i løpet av et kalenderår. Utdanningsdirektoratet har tatt ut av søkertallet de søkerne som har trukket søknaden eller som ikke har svart på gjentatte henvendelser fra fylkeskommunen.

Kilde: Utdanningsdirektoratets statistikk «Søkere som har fått lærekontrakt – utdanningsprogram».

En analyse fra Utdanningsdirektoratet (2019d) viser at søkere med innvandrerbakgrunn får læreplass i mindre grad enn øvrige søkere. For bygg- og anleggsteknikk er forskjellen på over 20 prosentpoeng, mens for helse- og oppvekstfag er forskjellen på nesten 9 prosentpoeng, ifølge Utdanningsdirektoratets tall for 2017 og 2018 sammenlagt.

Samtidig som en del elever ikke får læreplass, viser en undersøkelse gjennomført blant NHOs medlemsbedrifter våren 2019 at samlet sett 45 prosent av bedriftene fra Byggenæringens landsforbund har latt være å ta inn lærlinger til tross for behov. De viktigste årsakene til å ikke ta inn lærlingene tross behov er høyt fravær, dårlige praktiske ferdigheter og dårlige sosiale ferdigheter, se figur 3.15. NIFU, som har gjennomført undersøkelsen for NHO, forklarer at disse resultatene trolig henger sammen med bedriftenes tidligere erfaringer med lærlinger Røstad mfl. (2019).

Datainnsamlingen ble gjort fra 6. mai til 3. juni 2019.

Kilde: NHOs kompetansebarometer 2019, tall tilsendt fra NIFU.

Figur 3.16 viser at antall kvalifiserte førstevalgssøkere til sykepleie i flere år har ligget betydelig høyere enn antall tilbud. Fra 2018 til 2019 falt imidlertid antall kvalifiserte førstevalgssøkere fra nær 13 500 personer til rundt 8 000 personer. Den kraftige nedgangen henger sammen med at opptak fra 2019 krever minst karakteren 3 i fellesfagene norsk og matematikk.

Endelige tall, etter alle opptaksrunder for opptaksåret.

Kilde: Tall tilsendt fra Samordna opptak 06.12.2019.

Antall tilbud i 2019 var i overkant av 7 900. Rundt 3 av 5 av disse tilbudene gikk til kvalifiserte førstevalgssøkere, mens resten av tilbudene gikk til øvrige søkere (det vil si søkere som ikke hadde sykepleie som førstevalg) som utkonkurrerte kvalifiserte førstevalgssøkere.

Figur 3.17 viser andelen søkere fra 2012 til 2019 som ikke tilfredsstilte de skjerpede karakterkravene som ble innført i 2019. Tallgrunnlaget er ikke fullstendig (se figurmerknad), men gir likevel trolig et inntrykk av tendensene. Figur 3.17 viser et klart fall fra 2018 til 2019 i andelen førstevalgssøkere som ikke tilfredsstiller de skjerpede karakterkravene som ble innført i 2019. Dette tyder på en selvseleksjon, der en del førstevalgssøkere som visste at de ikke ville tilfredsstille karakterkravene innført i 2019 lot være å søke i 2019. I figur 3.16 gjenspeiles dette i at antall førstevalgssøkere falt fra 2018 til 2019.

Endelige tall, etter alle opptaksrunder for opptaksåret. Tallgrunnlaget inkluderer kun søkere som har registrert et seneste elektronisk vitnemål som tilfredsstiller krav til generell studiekompetanse, det utgjorde 71 prosent av førstevalgssøkerne i 2019. Avgrensingen av utvalget er gjort for at Samordna opptak skulle kunne hente ut disse tallene.

Kilde: Tall tilsendt fra Samordna opptak 16.12.2019.

Selv etter selvseleksjonen, er det rundt 1 av 4 førstevalgssøkere som ikke tilfredsstiller de skjerpede karakterkravene. Noen av disse får tilbud, som henger sammen med at de kan søke på bakgrunn av bedre karakterer i et tidligere vitnemål. Den største delen av førstevalgssøkerne som ikke tilfredsstiller de skjerpede karakterkravene med sitt seneste elektroniske vitnemål får imidlertid ikke tilbud.

De betydelige rekrutteringsproblemene for sykepleiere taler sterkt for at det bør utdannes flere sykepleiere enn det gjøres nå. Det er et klart argument for at utdanningskapasiteten bør økes, det vil si et økt antall studieplasser. Selv om strengere kvalifikasjonskrav har ført til en kraftig nedgang i antall kvalifiserte søkere, er det fortsatt klart flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser. Antall kvalifiserte søkere (ikke bare førstevalgssøkere) i sluttopptaket i 2019 var i overkant av 16 000. Det er betydelig geografisk variasjon i søkningen til studiet (ikke illustrert) og på noen læresteder kan det også være behov for styrket rekruttering gjennom flere søkere.

Sykepleierutdanningen består av både teoretisk og klinisk utdanning (praksis). En viktig begrensning på utdanningskapasiteten er derfor tilbudet av praksisplasser. Ifølge yrkeskvalifikasjonsdirektivet skal den kliniske utdanningen utgjøre minst halvparten av sykepleierutdanningen (2013/55/EU). Dersom antall studieplasser økes vesentlig, vil det være behov for å øke tilgangen på praksisplasser, eksempelvis ved å utvikle nye praksisarenaer, øke bruken av simulering og ferdighetstrening, og sikre mer fleksibilitet i når praksis gjennomføres. Regjeringen annonserte i slutten av 2019 at de vil bruke 30 millioner kroner på pilotprosjekter for å få flere og bedre praksisplasser for sykepleierstudenter i kommunene.

Frafall i utdanningen

Mangelen på helsefagarbeidere og tømrere/snekkere henger også sammen med at frafallet i utdanningen er høyt. Målt fem år senere var det bare litt over halvparten av 2013-kullet som hadde fullført bygg- og anleggsteknikk. Blant de som startet helse- og oppvekstfag for første gang i 2013, hadde to av tre fullført fem år senere.

Kilde: SSBs kildetabell 09253.

Fullført med planlagt grunnkompetanse er her slått sammen med kategorien sluttet, som en tilnærming til SSBs inndeling. SSB publiserer ikke tall som er inndelt etter både utdanningsprogram og fylke.

Kilde: Utdanningsdirektoratet, Skoleporten.

Bygg- og anleggsteknikk og helse- og oppvekstfag har begge skjev kjønnsbalanse. Figur 3.18 viser at forskjellene mellom kvinner og menn i gjennomføringen er betydelig større i helse- og oppvekstfag enn i bygg- og anleggsteknikk. Andelen menn i 2013-kullet som sluttet underveis i helse- og oppvekstfag var 13 prosentpoeng høyere enn for kvinner, målt fem år senere. Andelen menn som slutter underveis i helse- og oppvekstfag har imidlertid falt over tid, med 11 prosentpoeng fra 2006-kullet til 2013-kullet, og antallet menn i startåret har samtidig økt (ikke illustrert).

Figur 3.20 og figur 3.21 viser store fylkesvise forskjeller i gjennomføring av videregående opplæring. Oslo er et av fylkene med størst nettomangel på både tømrere/snekkere og helsefagarbeidere, samtidig som det er fylket med lavest andel elever fra 2013-kullet som har fullført bygg- og anleggsteknikk eller helse- og oppvekstfag målt fem år senere.

Fullført med planlagt grunnkompetanse er her slått sammen med kategorien sluttet, som en tilnærming til SSBs inndeling. SSB publiserer ikke tall som er inndelt etter både utdanningsprogram og fylke.

Kilde: Utdanningsdirektoratet, Skoleporten.

Kilde: SSBs kildetabell 11017.

Variasjonene i gjennomføring bør sees opp mot fylkenes forskjeller i læreplasser. Oslo er for eksempel et av fylkene med høyest andel søkere som får læreplass innen bygg- og anleggsteknikk, men samtidig er gjennomføringen innen fem år i bygg- og anleggsteknikk svært svak i Oslo. Figur 3.19 viser at kun 1 av 3 elever som begynte på bygg- og anleggsteknikk i Oslo i 2013, hadde fullført da dette ble målt fem år senere. Tilsvarende tall for helse- og oppvekstfag i Oslo var drøye halvparten, som vist i figur 3.20. Fylket med størst nettomangel på helsefagarbeidere våren 2019 var Nordland. Dette fylket er samtidig blant fylkene med lavest andel elever fra 2013-kullet i helse- og oppvekstfag med fullført utdanning fem år senere, rundt 3 av 5 elever.

Tallene i figurene 3.18–3.20 skiller ikke mellom hvorvidt elevene har fullført utdanningsprogrammet de startet på eller tatt et omvalg underveis. Liedutvalget peker i sin utredning (NOU 2019: 25) på at det varierer mellom utdanningsprogrammene hvor stor andel elever eller lærlinger som velger påbygging til generell studiekompetanse, og at det særlig er på utdanningsprogrammet for helse- og oppvekstfag at påbygging er populært. Tall fra SSB viser at over halvparten at de som startet helse- og oppvekstfag i 2013 og som fullførte innen 2018, oppnådde studiekompetanse.

Ifølge Liedutvalget har mange elever på helse- og oppvekstfag planer om påbygging etter Vg2 helt fra de starter på videregående. Liedutvalget foreslår at det lages et tilbud i det studieforberedende løpet, som forbereder for høyere helsefaglig utdanning, og argumenterer at det vil gi en bedre sluttkompetanse for dem som ønsker en høyere utdanning innen helsefag, og at elevene da ikke lenger trenger overgang fra Vg2 yrkesfag. Utvalget foreslår samtidig at tilbudet til fagarbeiderutdanningen innen helse og oppvekst består som et utdanningsprogram i det yrkesfaglige løpet.

Figur 3.21 viser at over 80 prosent av studentene fra 2013-kullet til sykepleie hadde fullført fem år senere. Som for helsefagarbeidere, er andelen som slutter betydelig høyere for menn enn for kvinner.

Ujevn kjønnsbalanse

Arbeidsmarkedet er kjønnsdelt, som illustrert for ulike yrkesgrupper i vedlegg 1. Blant store enkeltyrker, målt i antall lønnstakere, er tømrere/snekkere, sykepleiere og helsefagarbeidere blant de aller mest kjønnsdelte yrkene. Det er også svært skjev kjønnsbalanse for IKT-utviklere, som vist i figur 3.22.

IKT-utviklere inkluderer programvareutviklere, applikasjonsprogrammerere, andre programvare- og applikasjonsutviklere og systemanalytikere/-arkitekter. Selvstendig næringsdrivende inngår ikke i den registerbaserte statistikken.

Kilde: SSBs kildetabell 11411.

En svensk analyse viser at i yrker der det er ujevn kjønnsbalanse blant de som utdannes, er det en tendens til at en større andel av det underrepresenterte kjønnet velger andre yrker i stedet, slik at den ujevne kjønnsbalansen forsterkes (Reglab 2018). Selv om vi ikke kjenner til tilsvarende analyse på norske data, illustrerer den svenske analysen viktigheten av å se utdanning og arbeid i sammenheng.

Det kan være grunn til å tro at den ujevne kjønnsbalansen i yrket kan virke negativt på rekrutteringen av det underrepresenterte kjønn. Frafallet underveis i utdanningen er også større for menn enn kvinner både for helsefagarbeidere og sykepleiere. Det kan hende at den ujevne kjønnsbalansen bidrar til at menn avbryter disse utdanningene.

Ujevn kjønnsbalanse i høyere utdanning er nærmere omtalt i kapittel 5.

Arbeidsinnvandring

Høy arbeidsinnvandring til et yrke gir mer konkurranse om jobbene, og det kan dempe innenlandsk rekruttering til yrket. Det kan også bli en sovepute for å forebygge mangelen på lengre sikt. SSBs statistikk for sysselsetting etter yrke og landbakgrunn er mer aggregert enn på enkeltyrke. Figur 3.23 viser andelen innvandrere innen fire yrkesgrupper (se figurmerknad) som er relatert til de fire enkeltyrkene vi ser på, siden tall for enkeltyrkene ikke er tilgjengelig direkte. Andelen innvandrere blant lønnstakerne (20–66 år) varierer fra 11 prosent for sykepleiere/spesialsykepleiere til 38 prosent for bygningsarbeidere.

Sykepleiere og spesialsykepleiere omfatter også jordmødre og vernepleiere. IKT-utviklere inkluderer systemanalytikere-/arkitekter, programvareutviklere, applikasjonsprogrammerere og andre programvare- og applikasjonsutviklere. Pleiemedarbeidere inkluderer helsefagarbeidere, hjemmehjelper og andre pleiemedarbeidere. Bygningsarbeidere inkluderer murere, steinhoggere mv., betongarbeidere, tømrere og snekkere og andre bygningsarbeidere.

Kilde: SSBs kildetabell 12554.

Selv om andelen innvandrere blant bygningsarbeidere er høy, er det ikke denne yrkesgruppen som har høyest antall eller andel innvandrere dersom vi ser på alle yrkesgruppene i statistikken på 3-siffernivå, det er renholdere, både i antall og andel. Hvilket yrke som er vanligst blant innvandrere varierer imidlertid etter landbakgrunn (ikke illustrert).

Figur 3.24 viser at landbakgrunnen blant innvandrerne varierer mellom de fire yrkesgruppene vi omtaler her. Bygningsarbeiderne skiller seg mest ut, her utgjør innvandrere fra EU-land i Øst-Europa 4 av 5 lønnstakere blant innvandrerne. For IKT-utviklerne og nett- og multimediautviklerne (samlet) er Asia, Vest-Europa og Norden vanligste landbakgrunn blant innvandrerne. Andelen innvandrere fra Norden har falt for alle fire yrkesgrupper etter 2015, tydeligst for sykepleiere/spesialsykepleiere.

Se merknad til forrige figur om yrkesgruppene.

Kilde: SSBs kildetabell 12554.

Regionale variasjoner i jobbmulighetene

Figur 3.25 viser nettomangelen som andel av ønsket sysselsetting (netto stramhet), etter fylke, for de fire yrkene vi omtaler i delkapitlet. For både helsefagarbeidere / andre helseyrker og sykepleiere er nettomangelen positiv på tvers av fylker. Nettomangelen for både helsefagarbeidere/ andre helseyrker og sykepleiere, som andel av ønsket sysselsetting, er aller størst i Nordland. Også i antall personer er nettomangelen på helsefagarbeidere / andre helseyrker størst i Nordland, mens nettomangelen på sykepleiere i antall personer er klart størst i Viken (se vedlegg 2). Siden det er såpass mange sysselsatte sykepleiere i Viken, er det flere andre fylker med større netto stramhet. Nettomangel på IKT-utviklere er både i antall personer (se vedlegg 2) og som andel av ønsket sysselsetting klart størst i Rogaland. Nettomangelen på tømrere/snekkere, både i antall personer og som andel av ønsket sysselsetting, er størst i Vestland.

Finnmark er ikke med, på grunn av lav svarprosent. IKT-utviklere inkluderer systemanalytikere-/arkitekter, programvareutviklere, applikasjonsprogrammerere og andre programvare- og applikasjonsutviklere. Undersøkelsen ble gjennomført fra slutten av januar til midten av mars 2019. Nettomangel er definert som mangel på arbeidskraft om våren 2019 minus bruttoledighet i februar samme år, der bruttoledighet er summen av arbeidsledige og arbeidssøkere på tiltak. Når resultatene brytes ned etter både enkeltyrke og fylke, blir det mange blanke celler i ledighetstallene (4 observasjoner eller mindre), som betyr at ledighetstallene i noen tilfeller er litt høyere enn vist her. Tømrere/snekkere er det eneste yrket i figuren med komplette ledighetstall. Ønsket sysselsetting er definert som summen av mangel og faktisk sysselsetting, der faktisk sysselsetting er registerbasert 4. kvartal 2018, etter arbeidssted. Det er noen få manglende verdier i det underliggende tallgrunnlaget for sysselsetting brukt her.

Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 2019. Tallgrunnlag for mangel og bruttoledighet for enkeltyrker etter fylke tilsendt fra NAV. Sysselsettingstall for enkeltyrker etter fylke er bestilt fra SSB.

Fallet i mangelen på IKT-utviklere, illustrert tidligere i kapitlet, kan virke overraskende. Det er imidlertid fremdeles nettomangel på disse yrkene, som vist i figur 3.26. Nettomangelen har falt for programvareutviklere, men økt for applikasjonsprogrammerere fra våren 2018 til våren 2019. Figur 3.26 viser at nettomangelen på systemarkitekter-/analytikere har falt kraftig i samme periode. Dette kan henge sammen med at behovet for denne type kompetanse var spesifikt knyttet til forberedelser før implementering av personvernforordningen GDPR.

Undersøkelsen ble gjennomført fra slutten av januar til midten av mars begge år. Nettomangel er definert som mangel på arbeidskraft om våren minus bruttoledighet i februar samme år, der bruttoledighet er summen av arbeidsledige og arbeidssøkere på tiltak.

Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 2018 og 2019. Tall for bruttoledighet etter yrke er tilsendt fra NAV.

Figur 3.27 viser at mangelen på IKT-utviklere har økt betydelig i Rogaland fra våren 2018 til våren 2019, mens mangelen har avtatt i Oslo. Rogaland manglet våren 2019 flere IKT-utviklere enn Oslo. Det kunne tenkes at en del oppgaver som ellers ville utføres av IKT-utviklere i hovedstaden nå i stedet utføres av yrker som matematikere/statistikere, vi har derfor inkludert dette yrket i figur 3.27. Fallet i mangelen på IKT-utviklere i Oslo er imidlertid så stort, at mangelen på matematikere/statistikere ikke veier opp for fallet.

Undersøkelsen ble gjennomført fra slutten av januar til midten av mars begge år.

Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 2018 og 2019. Tall tilsendt fra NAV.

Statlige virksomheter har slitt med gamle IKT-systemer med behov for modernisering. En mulig del av forklaringen på redusert behov for utviklere/analytikere innen IKT i Oslo kan være at disse virksomhetene nå har fått dekket IKT-behovene. Økningen i Rogaland henger trolig sammen med utviklingen innen oljenæringen, siden IKT-utviklere er et relatert yrke.

Arbeidsbetingelser

I NAVs bedriftsundersøkelse skilles det ikke mellom mangel på heltids- og deltidsstillinger, slik at en ledig deltidsstilling telles som en mangel på en person. Mange ledige deltidsstillinger kan dermed bidra til å forklare den høye mangelen innen helse, pleie og omsorg.

Deltid er mer utbredt blant kvinner enn blant menn, både for helsefagarbeidere og sykepleiere. For begge kjønn er omfanget av deltid betydelig større blant helsefagarbeidere enn sykepleiere (Beyrer mfl. 2019 og Skjøstad mfl. 2019). Figur 3.28 viser at samlet sett jobber rundt 75 prosent av helsefagarbeiderne og 40 prosent av sykepleierne deltid, definert som under 100 prosent stilling. Blant de som jobber deltid, har helsefagarbeiderne en større andel i små stillinger enn sykepleierne.

Tallene viser samlet for en person, det vil si at de summerer opp hvis en person har flere stillinger.

Kilde: SSBs kildetabell 12546.

Deltidsarbeid er både en strukturell, kulturell og individuell utfordring. Ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt STAMI hadde over 41 prosent av sykepleierne og 26 prosent av pleie- og omsorgsarbeiderne jobbet nattarbeid siste 3 måneder da de ble spurt om dette i 2016 (noa.stami.no). Deltidsarbeid kan være ønskelig blant de ansatte, som kan henge sammen med arbeidstidene som en fulltidsstilling innebærer og familiesituasjonen til den enkelte. At arbeidsgivere ikke tilbyr heltidsstillinger, kan henge sammen med erfaringer om at en del ansatte ønsker deltidsarbeid. Utlysning av deltidsarbeid kan også skyldes at bemanning til helgearbeid ikke går opp med bare hele stillinger (KS 2019).

Som SSB fremhever, varierer deltidsarbeid med alder (Beyrer mfl. 2019 og Skjøstad mfl. 2019). Blant helsefagarbeidere er andelen i små stillinger størst blant de under 40 år. En kvalitativ undersøkelse av overgang mellom skole og læretid, gjennomført av NIFU og Fafo på oppdrag av KS, viser frustrasjon blant unge over bruken av små stillinger, siden dette medfører økonomisk usikkerhet (Skålholt mfl. 2013).

Figur 3.29 viser antall lønnstakere og antall jobber, for helsefagarbeidere og sykepleiere. Differansen er bijobber, som kommer i tillegg til hovedarbeidsforholdet, og utgjør i overkant av 9 500 av arbeidsforholdene blant helsefagarbeiderne under 40 år. Her telles kun bijobber dersom det er i en annen virksomhet (samme yrke). Flere arbeidsforhold i samme virksomhet summeres opp til ett arbeidsforhold.

Differansen mellom søylene er bijobber, som kommer i tillegg til hovedarbeidsforholdet. Kun bijobber i en annen virksomhet telles. Flere arbeidsforhold i samme virksomhet summeres opp til ett arbeidsforhold.

Kilde: SSBs kildetabell 11658.

IKT-utviklere og tømrere/snekkere er ikke med i figur 3.29, siden forskjellen mellom lønnstakere og antall jobber er svært liten for disse yrkene, for alle tre aldersgrupper.

Både helsefagarbeidere og sykepleiere, men særlig sykepleiere, har et yrke som kan være både fysisk og psykisk belastende. Psykiske belastninger kan henge sammen med jobbkrav, som å måtte forholde seg til sterke følelser hos pasientene, men også det psykososiale miljøet, som vold og trusler om vold, og at en del opplever dårlige forhold mellom ansatte eller mellom ansatte og ledelsen, se figur 3.30 med tall fra Levekårsundersøkelsen fra 2016 (neste publisering ventes rundt juni 2020).

Levekårsundersøkelsen ble gjennomført høsten 2016 og våren 2017 blant et landsrepresentativt utvalg på rundt 20 000 personer til sammen for alle næringer, i alderen 18-66 år, med svarprosent på 53. Sykepleiere og spesialsykepleiere inkluderer ifølge SSBs yrkesstandard også jordmødre og vernepleiere. Pleie- og omsorgsarbeidere inkluderer barnehage- og skolefritidsassistenter mv., skoleassistenter, helsefagarbeidere, hjemmehjelper og andre pleiemedarbeidere. For et oversiktsbilde over arbeidsmiljøfaktorer for ulike yrker, se nettsiden noa.stami.no fra Statens arbeidsmiljøinstitutt STAMI.

Kilde: Levekårsundersøkelsen, SSBs kildetabeller 10477, 10479 og 10481.

Figur 3.31 og figur 3.32 viser at de fleste helsefagarbeidere og sykepleiere utenfor arbeidslivet i 2016 var på helserelaterte ytelser. SSB skriver i sin omtale av helsefagarbeidere at yrker som innebærer fysisk belastning vil slite mer på helsen jo eldre man blir. Tallene for helsefagarbeiderne tyder ifølge SSB på at effekten av den fysiske belastningen fra helsefagarbeideryrket særlig kommer til syne etter 45-årsalderen (Beyrer mfl. 2019). SSB skriver at de fleste sykepleiere som mottar helserelaterte ytelser er varig uføre (Skjøstad mfl. 2019).

Tall fra SSB viser at sykefraværsprosent for lønnstakere 16–69 år var i underkant av 7 prosent for helse- og sosialtjenester 3. kvartal 2019, sammenlignet med i underkant av 5 prosent aggregert for alle næringer. Tall fra NAV viser at andelen nye mottakere av uføretrygd, som andel av sysselsatte i næringen (18–66 år), var 0,8 prosent i 2019, som er litt høyere enn samlet for alle næringer (0,7 prosent). Helse- og sosialtjenestene skiller seg i så måte ikke betydelig fra landet som helhet, når vi ser på næringen samlet. NAV og SSB har ikke tilsvarende statistikk tilgjengelig etter yrke eller utdanning.

Helsefagarbeidere omfatter de gamle yrkene hjelpearbeidere og omsorgsarbeidere.

Kilde: SSB, som publisert i Beyrer mfl. (2019).

Kilde: Registerbasert statistikk fra SSB, som publisert i Skjøstad mfl. (2019).

3.3 Jobb- og arbeidskraftstrømmer i ulike næringer

I forrige delkapittel omtalte vi yrker det var særlig mangel på. I dette delkapitlet omtaler vi tilknytning til arbeidslivet.

Det skjer store endringer på arbeidsmarkedet hvert år. Tall for jobbstrømmer fra tredje kvartal 2019 viser en avgang av jobber siste år på 9 prosent, men samtidig en tilgang på nye jobber på 11 prosent. Målt i antall jobber (arbeidsforhold) betyr det en avgang på over 272 000 jobber, samtidig med en tilgang på over 328 000 nye jobber. Netto jobboppgang er dermed 2 prosent, som tilsvarer i underkant av 56 000 jobber. SSB publiserer tall for 4. kvartal 2019 (få dager) etter publisering av denne rapporten.

Begrepet jobbtilgang (-avgang) i denne statistikken betyr at antall ansatte i en virksomhet øker (avtar) mellom to tidspunkt. Jobbstrømmer er en fellesbetegnelse for tilgang og avgang av jobber (Næsheim 2018b). Jobbstrømmer fanger ikke bare opp jobbskifter mellom virksomhetene, men også innstrømming til og utstrømming fra sysselsetting.

Tidligere i kapitlet så vi at serviceyrker var en av yrkesgruppene der den ledige arbeidskraften overgikk mangelen på arbeidskraft med flere tusen personer. Figur 3.33 viser at næringen overnattings- og serveringsvirksomhet 3. kvartal 2019 var blant næringene med størst andel jobbavgang og -tilgang siste år. Dette forsterker inntrykket fra tidligere om at noen serviceyrker kan gi svak eller ustabil tilknytning til arbeidslivet.

Betegnelsen arbeidsforhold brukes synonymt med jobb, og omfatter både hoved- og biarbeidsforhold. En person kan ha flere arbeidsforhold i ulike virksomheter, mens flere arbeidsforhold i samme virksomhet summeres til ett arbeidsforhold. Selvstendig næringsdrivende inngår ikke i statistikken. Registerbasert statistikk.

Kilde: SSBs kildetabell 12316.

Bak tallene på virksomhetenes jobbavgang og -tilgang skjuler det seg enda større individuelle arbeidskraftsstrømmer, det vil si strømmer som også fanger opp dynamikken innad i virksomhetene. Når en person som slutter i en virksomhet erstattes av en ny, fanges dette opp i arbeidskraftstrømmene, men ikke i jobbstrømmene (Næsheim 2018b og Horgen 2019). Jobbskifter der lønnstakere går fra en jobb over i en annen, er en naturlig del av et dynamisk arbeidsmarked. Slike jobbskifter skjer i alle aldersgrupper, på tvers av utdanningsnivå og yrkesgrupper.

Store strømmer av personer som går ut av jobben, men ikke finner ny jobb, kan derimot indikere svak eller ustabil arbeidsmarkedstilknytning. I SSBs statistikk for arbeidsstrømmer er dette omtalt som «sluttet å være lønnstakere», det vil si at de er i jobb det ene måletidspunktet, men ikke det neste. Tallene tyder i så måte på at personer med uoppgitt utdanning eller kun grunnskoleutdanning har en svakere tilknytning til arbeidslivet enn befolkningen for øvrig (ikke illustrert). Gruppen med uoppgitt utdanning består i all hovedsak av innvandrere, og en del av dem er nyankomne som enda ikke har fått eventuell utdanning fra utlandet godkjent i Norge.

Blant næringene med mest ustabil arbeidsmarkedstilknytning, målt på denne måten, er overnattings- og serveringsvirksomhet og bygge- og anleggsvirksomhet, se figur 3.34, der vi har begrenset utvalget til personer i aldersgruppen 25–39 år. Tall fra Arbeidskraftundersøkelsen AKU (ikke illustrert) viser at overnattings- og serveringsvirksomhet også er næringen med høyest andel midlertidig ansatte, nær 16 prosent.

«Avsluttede, sluttet» er personer som har gått ut av jobben, og ikke funnet ny jobb. I SSBs statistikk for arbeidsstrømmer er dette omtalt som at de har sluttet å være lønnstakere, det vil si at de er i jobb det ene måletidspunktet, men ikke det neste. Registerbasert statistikk

Kilde: SSBs kildetabell 12821.

Strømningstallene over forteller ikke hvilken status de som slutter å være lønnstakere får (Horgen 2019). Statistikk basert på Arbeidskraftsundersøkelsen gir derimot grunnlag for å se på strømmer mellom det å være sysselsatt, arbeidsledig og utenfor arbeidsstyrken, se figur 3.35, som viser strømmer fra 3. til 4. kvartal 2019. Figuren illustrerer de store bevegelsene som skjer på kort tid i arbeidsmarkedet. Det er sesongvariasjoner i strømningstallene, og antall personer som strømmer fra kategorien utenfor arbeidsstyrken til kategorien sysselsatt er høyere fra 2. til 3. kvartal enn fra 3. til 4. kvartal. Dette kan henge sammen med studenter som går fra utdanning til jobb, eventuelt sommerjobb, fra 2. til 3. kvartal.

Kilde: SSBs kildetabeller, 11433 (strømmer) og 05110 (nivå).

Strømningstallene fra Arbeidskraftundersøkelsen er ikke brutt ned på alder, utdanningsnivå eller næring. Registerdata gir mulighet til å gi betydelig flere detaljer om strømmene (Næsheim 2018b). SSBs registerbaserte statistikk for utviklingen i arbeidsmarkedsstatus over tid viser at andelen som forblir sysselsatt over tid varierer med utdanningsnivå (SSBs kildetabell 12427).

Annen statistikk fra SSB (kildetabell 12423) viser at dersom vi ser bort fra ordinær utdanning og mottakere av alderspensjon, utgjør mottakere av uføretrygd den største gruppen blant personer utenfor arbeidsstyrken. Blant personer på uføretrygd, utgjør personer med uoppgitt utdanning den største gruppen, etterfulgt av personer med kun grunnskoleutdanning.

3.4 Drøfting og oppsummering

NAVs siste bedriftsundersøkelse fra våren 2019 viser at mangelen på arbeidskraft varierer betydelig mellom yrkesgruppene. Mens det er mye større mangel enn ledig arbeidskraft for yrkesgruppen helse, pleie og omsorg, er det andre yrkesgrupper der den ledige arbeidskraften overgår mangelen med flere tusen personer. Blant disse overskuddsyrkene er butikk- og salgsarbeid, kontorarbeid og serviceyrker.

Blant yrkene på videregående nivå er det størst mangel på helsefagarbeidere og tømrere/snekkere. Blant yrkene på universitets- og høyskolenivå, er det størst mangel på sykepleiere og IKT-utviklere. Vi har sett på mulige forklaringer til mangelen på arbeidskraft innen disse fire yrkene. Hvilken forklaring som har størst betydning, vil kunne variere mellom fylkene.

• Helsefagarbeidere: For svak rekruttering til, og for høyt frafall fra utdanningen. Mangel på læreplasser. Svært høyt omfang av deltidsarbeid. Tidlig avgang fra yrket.

• Tømrere/snekkere: For svak rekruttering til og for høyt frafall fra utdanningen. Mangel på læreplasser. Konjunktursvingninger. Regionale variasjoner i jobbmulighetene. Inn- og utvandring.

• Sykepleiere: For lav utdanningskapasitet og i noen regioner også for liten rekruttering. Høyt omfang av deltidsarbeid. Tidlig avgang fra yrket.

• IKT-utviklere: Lav utdanningskapasitet. Konjunktursvingninger. Store regionale variasjoner i jobbmulighetene.

SSB varslet i desember 2019 at norsk økonomi står overfor et taktskifte, der konjunkturoppgangen som har vart i snart tre år i løpet av det neste året trolig vil være over. Dette vil også påvirke rekrutteringsproblemene i arbeidslivet og dermed gi endringer i bildet fra våren 2019. Vi har derfor kommentert resultatene fra NAV opp mot de mer oppdaterte analysene. Den fremtidige utviklingen er usikker for konjunkturutsatte næringer, som bygg og anlegg.

Statistikk fra SSB viser at i noen næringer er det mye større utskiftninger av arbeidsstokken gjennom året enn andre næringer. Primærnæringene og overnattings- og serveringsvirksomhet er typiske områder med mye sesongarbeid, særlig på sommeren. Bygg og anlegg har en stor andel utenlandske arbeidstakere, og mange er her for en kortere periode. Disse tre næringene innebærer dermed en mer ustabil tilknytning til arbeidsmarkedet enn en rekke andre næringer.

Utdanningsnivået har også betydning for arbeidsmarkedstilknytningen, der de med uoppgitt utdanning eller kun grunnskoleutdanning har en mer stabil arbeidsmarkedstilknytning.