3 Vedlegg til kapittel 4: Kompetansenivå og fremskrivninger
3.1 Kompetansenivå
OECD (2017a og 2018a) bruker begrepene lav-, mellom- og høykompetansejobber (eng. low-, middle- and high-skilled jobs), der kompetansenivået er vurdert ut fra gjennomsnittlig lønn for yrkesfeltet som yrket er en del av. Høykompetansejobbene er ledere, akademiske yrker og høyskoleyrker i OECDs analyse, i tråd med den internasjonale standarden for yrkesklassifisering. OECD skiller seg imidlertid fra den internasjonale standarden når det gjelder salgs- og serviceyrker ved å kategorisere dette yrkesfeltet sammen med renholdere og hjelpearbeidere som lavkompetansejobber. Dette skyldes den lave gjennomsnittlige lønnen for yrkesfeltet. Øvrige yrkesfelt har gjennomsnittslønn på et mellomliggende nivå, og er dermed kategorisert som mellomkompetansejobber.
Figur 3.1 viser hvordan lønnstakere i Norge fordeler seg på lav-, mellom- og høykompetansejobber dersom vi bruker henholdsvis OECDs kategorisering eller den internasjonale standarden. Her har vi holdt uoppgitt/militære utenfor som en egen gruppe. Høykompetansejobber utgjør rundt halvparten av jobbene. Lavkompetansejobber utgjør kun 5 prosent av jobbene ifølge den internasjonale standarden for yrkesklassifisering, men hele 28 prosent av jobbene ifølge OECDs klassifisering, der salgs- og serviceyrker er inkludert som lavkompetanse.
Figur 3.1 Lønnstakere (15–74 år) i Norge fordelt på lav-, mellom- og høykompetansejobber, i henhold til to alternative klassifiseringer. 4. kvartal 2018
SSBs registerbaserte statistikk inkluderer ikke selvstendig næringsdrivende.
Kilde: OECD (2017a) og Næsheim (2018a). Tallgrunnlag fra SSBs kildetabell 11411.
3.1.1 Fremskrivninger
SSB har gjort noen sammenligninger av faktisk utvikling mot tidligere framskrivinger. Usikkerheten i fremskrivningene av læreretterspørselen påvirkes blant annet av usikkerheten om fremtidig antall barn per kvinne (Gunnes 2017).
Faktisk utvikling i antall barn per kvinne ligger noen år høyere og noen år lavere enn befolkningsfremskrivningene (hovedalternativet) viser, se figur 3.2. For en gjennomgang av befolkningsfremskrivningene mer generelt, se Rogne (2016).
Ifølge befolkningsfremskrivningene fra 2011 ville antall barn per kvinne i 2019 være på nivå med 2009, mens den faktiske utviklingen viser et betydelig fall i antall barn per kvinne etter 2009. Befolkningsfremskrivningene i 2011 ble lagt til grunn i fremskrivningene for læreretterspørselen fra 2012 (Roksvaag og Texmon 2012), og bidro dermed isolert sett til en overvurdering av beregnet læreretterspørsel i den publikasjonen.
Figur 3.2 Antall barn per kvinne, faktisk utvikling 1990–2018 og fremskrivninger i ulike år
Hovedalternativet i befolkningsfremskrivningene er lagt til grunn. Startåret for hver kurve er statistikk, mens årene deretter er fremskrivninger. Samlet fruktbarhetstall er summen av ettårige aldersavhengige fruktbarhetsrater for kvinner i alderen 15–49 år. Antall barn per kvinne i perioden 1990–2018 er beregnet av SSB under forutsetning at fruktbarhetsmønsteret vedvarer og at ikke dødsfall forekommer.
Kilde: SSBs kildetabeller 04232 (registrert), 08828 (2011), 09485 (2012), 10216 (2014), 11171 (2016) og 11671 (2018). Tall fra publikasjoner før 2010 er tilsendt fra SSB.