12 Oversikt over fradragsbeløp og beløpsgrenser

På bakgrunn av Innst S nr 41 (1995-96) vedtok Stortinget 24. november 1995 følgende:

«II

Stortinget ber Regjeringen om årlig å legge fram for Stortinget en oversikt over alle fradragsbeløp i skatteloven slik at Stortinget positivt kan ta stilling til beløpsgrensene.

III

Stortinget ber Regjeringen framlegge forskriftsfastsatte beløpsgrenser i skatteloven, merverdiavgiftsloven, ligningsloven, skattebetalingsloven og folketrygdloven m.v. en gang i stortingsperioden. Ordningen iverksettes fra behandling av skattevedtakene høsten 1996.»

I vedlegg 1 følger en oversikt over fradragsbeløp i skatteloven og beløpsgrenser i sentrale skatte- og avgiftslover med tilhørende forskrifter. Oversikten er ordnet slik at lovene er ført opp i rekkefølge etter vedtaksdato. Forskriftene til lovene følger etter den enkelte lov, slik de gjelder pr 1. september 1996. Den inntatte forskriften om takseringsregler gjelder for inntektsåret 1995, idet tilsvarende forskrift for 1996 først vedtas senhøstes i år.

En har ikke tatt med bestemmelser der en tallstørrelse er angitt som en funksjon av folketrygdens grunnbeløp. Ved vedtakelsen av slike bestemmelser forutsettes de fremtidige, årlige endringer som følger av Stortingets grunnbeløpsreguleringer. Ny vurdering er bare påkrevet dersom nivåendring utenom dette skulle være aktuelt.

Oversikten i år kombinerer avsnitt II og III i Stortingets vedtak. De neste tre år vil oversikten begrenses til å gjelde avsnitt II i vedtaket. En har lagt til grunn at denne del av vedtaket ikke forutsetter at Regjeringen skal gi en vurderende omtale av alle beløpsgrenser i skatteloven hvert år. Det vanlige budsjettopplegg, som følges også i år, er at Regjeringen omtaler og vurderer beløpsgrenser av mer almen betydning, både grenser som foreslås endret og grenser som foreslås videreført uendret. Mer spesielle beløpsgrenser omtales bare når de foreslås endret. Dette opplegg forutsettes å kunne følges også i senere år. Flere spesielle beløpsgrenser vil for øvrig oftest være fastsatt med sikte på å ligge fast i en del år, og krever da heller ikke årlig vurdering.

Forslaget til Stortingets skattevedtak i St prp nr 1 (1996-97) Skatte- og avgiftsvedtak inneholder som før den tradisjonelle kobling mellom vedtaket og skattelovgivningen, jf forslaget § 1-2 som lyder:

«Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.»

Det samme prinsipp er også nedfelt i skatteloven § 138. Prinsippet er nødvendig for at skattevedtaket, som hovedsakelig gjelder skattesatser, skal bli forankret til de skattegrunnlag mv som Stortinget har fastsatt som lovgiver. Konstitusjonelt innebærer dette at Stortinget årlig legger til grunn resultatene av den samlede skattelovgivning. Plenarvedtaket om skatt forutsetter imidlertid ikke en årlig gjennomgang av det samlede innholdet i skattelovgivningen. Full årlig gjennomgang vil kreve omfattende ressurser. Generelt må det bygges på en utvelgelse av emner fra skattelovgivningen som tas opp i budsjettsammenheng, jf ovenfor.