3 Skattefritak for A/S Vinmonopolet

Det følger av skatteloven § 26 første ledd bokstav g at «selskap eller samlag for omsetning av brennevin, vin, fruktvin, mjød eller øl» ikke kan pålegges formues- og inntektsskatt. Bestemmelsen har stått uendret siden 1927, og henger nøye sammen med de omsetningsformer for slike drikkevarer som alkoholloven av 1927 ga anvisning på.

Skattefritaket ble i sin tid vedtatt under forutsetning av at de samme foretak ble ilagt en avgift etter alkohollovgivningen. Bakgrunnen for denne ordningen var et ønske om at inntektene fra beskatning av A/S Vinmonopolet skulle komme hele landet til gode, og ikke bare de kommuner hvor virksomheten ble drevet. Etter alkoholloven av 5. april 1927 § 33 skulle således «selskap eller samlag for omsetning av brennevin, vin, fruktvin, mjød eller øl» hvert år erlegge «en avgift til allmennyttige formål av sådan art som Kongen med Stortingets samtykke bestemmer». Gjennom statsskatteligningen og den særskilte avgiften i alkoholloven har de aktuelle foretak i realiteten hatt samme skattebelastning som andre selskaper.

Det er de senere år blitt foretatt flere endringer i alkohollovgivningen, noe som har aktualisert et behov for revisjon av skatteloven § 26 første ledd bokstav g. Etter § 7-2 i någjeldende alkohollov av 2. juni 1989 skal «A/S Vinmonopolet» hvert år betale en avgift som nevnt til statskassen. Avgiften betales av nettoformuen ved utgangen av siste inntektsår og av nettoinntekten i samme år. Ved ansettelsen av formue og inntekt følges reglene i skattelovene, og avgiften beregnes etter satsene i den kommune der selskapets hovedadministrasjon ligger. Avgiften skal anvendes til forebyggende tiltak innen helse- og sosialsektoren.

A/S Vinmonopolet ble delt pr 31. desember 1995. Produksjons- og distribusjonsvirksomheten er etter fisjonen overtatt av henholdsvis Arcus Produkter AS og Arcus Distribusjon AS (med det statlig heleide Arcus AS som holdingselskap), mens detaljvirksomheten er videreført av A/S Vinmonopolet. Det er i St prp nr 49 for 1994-95 (Om deling av A/S Vinmonopolet) forutsatt at de nye selskapene skal konkurrere med private selskaper på like vilkår. Fra og med 1. januar 1996 åpner alkoholloven også for at privatpersoner/selskaper kan gis bevilling for engrossalg av alkoholholdige drikker.

Selv om skattefritaket i skatteloven § 26 første ledd bokstav g språklig også omfatter engrossalg, er det etter departementets oppfatning lite tvilsomt at bestemmelsen må tolkes innskrenkende slik at det kun er A/S Vinmonopolet som kan påberope seg skattefrihet. Bestemmelsen ble som nevnt innført som ledd i en ordning med tanke på å få en annen geografisk fordeling av det offentliges skatteinntekter fra virksomheten. Formålet var således ikke å frita de aktuelle foretak fra skattlegging. Det har hele tiden vært en forutsetning for skattefrihet at det betales en avgift etter alkohollovgivningen beregnet etter de samme regler som formues- og inntektsskatten. Etter någjeldende alkohollov § 7-2 er det kun A/S Vinmonopolet som betaler slik avgift. Departementet foreslår på denne bakgrunn at skatteloven § 26 første ledd bokstav g endres slik at det uttrykkelig fremgår at skattefritaket bare gjelder A/S Vinmonopolet.

Det vises til vedlagte forslag til endring i skatteloven § 26 første ledd bokstav g. Det foreslås at lovendringen skal tre i kraft fra og med inntektsåret 1996.