3 Feriepenger av svangerskapspenger
3.1 Om svangerskapspengeordningen. Dagens regler
Svangerskapspenger ytes til friske gravide kvinner som må slutte i arbeid på grunn av at arbeidsmiljøet kan være skadelig for fosteret.
Ordningen ble innført ved lov 11. desember 1987 nr. 74 (jf. Ot. prp. nr. 5 (1987-88)) som en utvidet rett til fødselspenger for kvinner i risikofylt arbeidsmiljø. Ordningen trådte i kraft 1. juli 1988. En kvinne i risikofylt arbeidsmiljø, som ikke kunne omplasseres, ble tidligere permittert. Forutsatt at vilkårene var oppfylt, kunne hun få utbetalt arbeidsledighetstrygd, som beløpsmessig var lavere enn full lønn. Alternativt måtte hun påbegynne stønadsperioden 12 uker før fødselen, med den konsekvens at hun fikk en kortere stønadsperiode sammen med barnet.
Retten til svangerskapspenger er hjemlet i folketrygdloven nåværende § 14-13. Lovens vilkår for rett til svangerskapspenger er at kvinnen etter bestemmelser i lov eller forskrift er pålagt å slutte i sitt arbeid fordi hun er gravid og det ikke er mulig å omplassere henne til annet høvelig arbeid i bedriften. Det dreier seg i hovedsak om arbeidsmiljøloven eller forskrifter gitt i medhold av denne. Den mest generelle forskriften er forskrift av 25. august 1995 nr. 768 om forplantningsskader og arbeidsmiljø. Vilkårene i denne forskriften er generelle og gjelder alle yrkesgrupper og alle sider ved ethvert arbeidsmiljø som kan være helsefarlige for fosteret.
Vurderingen av om det er forhold i arbeidsmiljøet som kan ha uheldig innvirkning på fosterets utvikling, foretas av den gravide kvinnen i samråd med lege/jordmor som gjennomfører svangerskapskontrollen. Dersom tilrettelegging/omplassering ikke kan gjennomføres, vil arbeidstakeren ha rett til svangerskapspenger.
Retten til svangerskapspenger opphører 3 uker før fødselen.
Folketrygdloven nåværende § 14-13 ble, med virkning fra 1. juli 2003, endret slik at også selvstendig næringsdrivende og frilansere ble gitt rett til svangerskapspenger.
Ytelsens størrelse beregnes, som fødselspenger, på samme måte som sykepenger. Beregningsreglene følger dermed av folketrygdlovens kapittel 8.
Svangerskapspenger gir ikke rett til opptjening av feriepenger. Av sykepenger beregnes feriepenger for de første 48 sykepengedagene i opptjeningsåret jf. folketrygdloven § 8-33. Det følger av folketrygdloven nåværende § 14-5 at det ytes feriepenger av de første 12 (15) ukene av fødselspengeperioden, som totalt utgjør 43 (53) uker.
Bakgrunnen for at svangerskapspenger ikke gir opptjening til feriepenger, er at svangerskapspengene opprinnelig var en del av fødselspengene. Spørsmålet om feriepenger av svangerskapspenger ble ikke drøftet spesielt da svangerskapspenger ble innført som en utvidet rett til fødselspenger i 1988, jf. Ot. prp. nr. 5 (1987-88). Folketrygdens ansvar for å dekke feriepenger av fødselspenger ble innført med virkning fra 1. januar 1990, jf. Ot. prp. nr. 54 (1986-87). Lovendringen medførte at ansvaret for dekning av feriepenger ble overført fra arbeidsgiver til folketrygden. Det ble lagt til grunn et prinsipp om at ytelsene til arbeidstakere skal holdes på samme nivå som tidligere. Feriepengerettens omfang ble derved videreført som 12 uker, selv om fødselspengeperioden på den tiden var 20 uker. Det ble vist til budsjettmessige årsaker. Reglene om feriepenger av fødselspenger har ikke siden vært gjenstand for materielle endringer selv om stønadsperioden ved fødsel har blitt vesentlig utvidet. Spørsmålet om rett til feriepenger av svangerskapspenger har ikke vært vurdert.
Etter gjeldende rett har friske gravide ikke rett til sykepenger. Svært få kvinner har mottatt svangerskapspenger, og en har antatt at en del kvinner har mottatt sykepenger der svangerskapspenger er rett ytelse. I 2000 ble det derfor gjennomført flere informasjonstiltak for å gjøre svangerskapspengeordningen bedre kjent. Antall gravide som mottar svangerskapspenger har økt i etterkant av informasjonskampanjen, men er fremdeles lavt. I 2002 var det 54 557 fødsler. 1 293 kvinner mottok svangerskapspenger. Til sammenlikning hadde de 24 266 gravide arbeidstakerne som fødte i 4. kvartal 2002 til sammen 21 161 sykefraværstilfeller i løpet av graviditeten. Det er derfor grunn til å tro at det fremdeles er et underforbruk av svangerskapspenger.
3.2 Forskningsrapport om gravides fraværsbehov
I NOU 2000:27 Sykefravær og uførepensjonering, ble det anbefalt at forholdet mellom sykefravær, svangerskapspermisjon og fødselspermisjon utredes nærmere. På denne bakgrunn ble det nedsatt et utredningsprosjekt som har avgitt rapporten «Fraværsbehov i graviditeten. Er dagens bruk av trygdemidler og regelverk den beste?» (Wergeland og Sølvberg, 2004)
I rapporten påpekes at yrkesaktive, gravide kvinner har et høyt fravær. Andelen yrkesaktive gravide som har minst ett sykefravær i graviditeten lå i perioden 1999-2003 rundt 60 prosent. Gjennomsnittlig sykefravær var 40-50 dager. Andelen som benyttet svangerskapspenger i samme periode var 1-3 prosent. Gjennomsnittsfraværet for disse kvinnene var om lag 60 dager. I rapporten fremholdes at det er mulig å redusere fraværet ved mer systematisk tilretteleggingsarbeid. Langtidsfravær som løsning på manglende tilrettelegging er problematisk ut fra et likestillingssynspunkt, ved å opprettholde bildet av gravide som et problem for arbeidslivet. Det bør i stedet rettes fokus på hvorfor arbeidslivet skaper problemer i graviditeten. Arbeidsgivere må i langt større utstrekning lære seg til å håndtere normale svangerskapsplager og øke sin tilretteleggingskompetanse.
For kvinner som ikke kan være i arbeid, anbefales økt bruk av svangerskapspenger. Det antas et underforbruk av svangerskapspenger, som viser seg på sykepengestatistikken. Svangerskapspengeordningen synliggjør strukturelle årsaker til kvinners fraværsbehov ved å fokusere på problemer arbeidslivet skaper for gravide. Økt oppmerksomhet rundt svangerskapspengeordningen kan, gjennom å stimulere arbeidsgiver til bedre tilrettelegging, på sikt redusere fraværsbehovet.
I rapporten foreslås ulike tiltak for å styrke svangerskapspengeordningen, herunder å gi rett til feriepenger av svangerskapspenger.
3.3 Dokument nr. 8:10 (2004-2005)
Stortingsrepresentantene May Hansen, Sigbjørn Molvik og Ingvild Vaggen Malvik har i Dok 8:10 (2004-2005) fremmet privat forslag om at svangerskapspenger skal gi samme rett til feriepenger som sykepenger, og å likestille svangerskapspenger med sykepenger i regler og avtaleverk om pensjon, ansiennitet, vikarbruk osv.
Forslaget er begrunnet med at det er et underforbruk av svangerskapspenger. En likestilling av svangerskapspenger med sykepenger vil føre til økt fokus på arbeidsgivers ansvar for tilrettelegging og eventuell omplassering av gravide, noe som kan bidra til at flere gravide kvinner kan fortsette i jobb frem til permisjonstiden starter.
Stortinget besluttet at forslaget vedlegges protokollen jf. Innst. S. nr 113 (2004-2005). Komiteen uttalte at den fant det riktig å avvente saken til Regjeringen fremmer sak for Stortinget.
3.4 Departementets vurdering og forslag
Departementet foreslår at svangerskapspenger skal gi feriepengerett. Slik dagens regler er, kommer en kvinne dårligere ut økonomisk hvis hun har svangerskapspenger enn hvis hun har sykepenger under graviditeten. I rapporten « Fraværsbehov i graviditeten. Er dagens bruk av trygdemidler og regelverk den beste?» (Wergeland og Sølvberg, 2004) uttales at manglende rett til feriepenger antagelig er den viktigste årsaken til dagens underforbruk av svangerskapspenger. Departementet viser til at det er gode grunner til å stimulere til økt bruk av svangerskapspenger. Ordningen er viktig for friske gravide kvinner som arbeider i et miljø som medfører risiko for fosterets utvikling. Enkelte kvinner har et arbeidsmiljø som gjør at de er forhindret fra å arbeide i hele eller store deler av svangerskapet. For disse kvinnene innebærer dagens regler at de mister opptjeningsrett til feriepenger for en relativt lang periode. Svangerskapspengeordningen retter dessuten fokus mot forholdene på arbeidsplassen og synliggjør gravides behov for tilrettelegging. Dette vil tydeliggjøre arbeidsgivers ansvar. Som det understrekes i forskningsrapporten om fraværsbehov i graviditeten, vil bedre tilrettelegging fra arbeidsgiver på sikt kunne redusere gravides fraværsbehov.
Når det gjelder omfanget av feriepengeretten, foreslår departementet å gi tilsvarende feriepengerett som av sykepenger. Folketrygdens ansvar for å dekke feriepenger av sykepenger gjelder de første 48 dagene i opptjeningsåret jf. folketrygdloven § 8-33. Folketrygdens ansvar gjelder imidlertid ikke i arbeidsgiverperioden på 16 dager. Arbeidsgiver har i henhold til ferieloven § 10 ansvar for å dekke feriepenger av ytelser utbetalt i denne perioden. Det er ikke noen arbeidsgiverperiode på svangerskapspengeområdet. For at feriepengeretten på svangerskapspengeområdet skal være tilsvarende som på sykepengeområdet, må det derfor lages en egen tilpasset regel som korrigerer for feriepengeretten i arbeidsgiverperioden, dvs. at svangerskapspenger gir opptjening til feriepenger for de 64 første dagene i stønadsperioden.
Departementet foreslår på denne bakgrunn at svangerskapspenger skal gi opptjening til feriepenger for de 64 første dagene i stønadsperioden. Det vises til lovutkastets § 14-4 sjette ledd og forslag til endringer i ferieloven § 10 nr. 4 bokstav b.