8 Økonomiske og administrative konsekvenser

8.1 Økonomiske konsekvenser for det offentlige

Forslaget om å slå sammen bestemmelsene om adopsjonspenger med bestemmelsene om fødselspenger og å innføre begrepet foreldrepenger (jf. kapittel 2), innebærer utelukkende en språklig og redaksjonell forbedring, og vil ikke medføre økonomiske konsekvenser.

Rikstrygdeverket har beregnet kostnadene ved å la svangerskapspenger gi opptjeningsrett til feriepenger tilsvarende hva som gjelder sykepenger til 7 millioner kroner per år (2005). Feriepenger kommer til utbetaling året etter opptjeningsåret.

Med hensyn til forslaget om at etterlønn utbetalt som engangssum skal gi opptjening til foreldrepenger, viser departementet til at det i dag er svært få som får avslag på dette grunnlaget (jf. kapittel 4). Praksisendring som følge av Trygderettens avgjørelse 30. mai 2003, medfører uansett at engangsutbetalinger i noen tilfeller gir opptjeningsrett. Antallet som vil få rett til foreldrepenger på bakgrunn av den foreslåtte endringen vil derfor være så vidt lavt, at merkostnadene vil være ubetydelige.

Forslaget om å åpne for uttak av fedrekvote de første seks ukene etter fødselen, innebærer at foreldrene kan være hjemme og motta foreldrepenger samtidig. Den samlede stønadsperioden vil da forkortes med inntil fem uker. I dag tar om lag 90 prosent av alle fedre som har rett til det, ut fedrekvote. Departementet ser det som lite sannsynlig at andelen fedre som tar ut fedrekvote vil øke i særlig grad som følge av dette forslaget, og finner derfor at forslaget ikke medfører økonomiske merutgifter av betydning.

8.2 Administrative konsekvenser

Rikstrygdeverket har anslått administrative engangskostnader knyttet til endringsforslagene til totalt 2,7 mill. kroner fordelt med 1 mill. kroner til utvikling av IT-systemet, 1 mill. kroner til annonsering, informasjonskampanje, blanketter m.m. og 0,7 mill. kroner til etatsopplæring.

Departementet viser til at flere av forslagene gir forenklinger i dagens regelverk, noe som kan føre til enklere saksbehandling og mindre tidsbruk i aktuelle saker. Dette gjelder bl.a. forslaget om å redusere antall unntaksbestemmelser for fedrekvoten (jf. kapittel 5) og forslag om å innføre ett sykdomsbegrep i forbindelse med uttak av foreldrepenger (jf. kapittel 6).

Rikstrygdeverket viser til at endringene antagelig vil medføre økt bruk av fleksibelt uttak, noe som ventes å medføre økt arbeidsbelastning på trygdekontorene. Det kan bli mer vanlig at mor og far deler stønadsperioden enn i dag. Enklere regelverk kan på den annen side sette brukerne bedre i stand til å planlegge sin stønadsperiode, noe som kan ha en reduserende effekt på arbeidsmengden. Endringene vil derfor ikke skape merbelastning av betydning for trygdekontorene eller varige administrative kostnader.