7 En mer fleksibel foreldrepengeordning

7.1 Innledning

Departementet foreslår en ny og mer fleksibel ordning for delvis uttak av foreldrepenger til erstatning for dagens regler om graderte fødsels- og adopsjonspenger og tidskonto.

7.2 Dagens regler

Dagens regler åpner for delvis uttak av fødselspenger i form av graderte fødselspenger eller tidskonto.

Graderte fødselspenger innebærer at en stønadsmottaker kan kombinere fødselspenger og delvis arbeid innenfor den ordinære stønadsperioden ved å motta fødselspenger for den tiden han/hun ikke arbeider. Det er ikke mulig å ta gradert uttak av fødselspenger etter 40/50 uker etter fødselen.

Tidskonto innebærer at foreldrenes fødselspengeuttak kan forlenges til etter 40/50 uker etter fødselen, i kombinasjon med delvis gjenopptakelse av arbeidet. Dette betyr at uttaket fordeles ut over en lengre periode enn den ordinære stønadsperioden.

7.2.1 Graderte fødselspenger

Retten til gradert uttak av fødselspenger er hjemlet i folketrygdloven § 14-4 sjette ledd jf. § 14-9 sjette ledd.

Ordningen med gradert uttak av fødselspenger ble innført ved lov 9. juni 1978 nr. 54 (Ot. prp. nr. 65 (1977-78)). Lovendringen innebar at retten til reduserte fødselspenger i forbindelse med delvis gjenopptakelse av arbeidet ble lovfestet. I tillegg ble det åpnet for adgang til fødselspenger til både moren og faren for det samme tidsrom, dersom de delte omsorgen for barnet, slik at begge arbeidet deltid. Endringene trådte i kraft 1. juli 1978. Frem til ordningen ble lovfestet, var retten til graderte fødselspenger gjennomført i praksis ved at bestemmelsene om graderte sykepenger ved arbeidsuførhet ble gitt tilsvarende anvendelse. Lovfestingen medførte en videreføring av de samme prinsippene.

Det følger av folketrygdloven § 14-4 sjette ledd at det er et vilkår for rett til fødselspenger at vedkommende ikke er i arbeid. Det fremgår videre at det ved delvis fravær fra arbeidet ytes graderte fødselspenger.

Gradert uttak gjelder innenfor varigheten av den ordinære stønadsperioden på 40/50 uker etter fødselen. Ved gradert uttak blir ikke stønadsperioden forlenget slik som ved bruk av tidskonto, jf. kapittel 7.2.2. Stønadsperioden forbrukes derfor uke for uke på samme måte som om vedkommende fullt ut hadde mottatt fødselspenger. Ved å velge graderte fødselspenger vil stønadsmottaker motta et lavere beløp i fødselspenger i løpet av stønadsperioden enn om han eller hun ikke hadde vært i arbeid.

Foreldrene kan motta graderte fødselspenger samtidig, slik at de til sammen mottar fulle fødselspenger mens de er delvis i arbeid. Ved å velge denne løsningen utnytter de fødselspengeordningen fullt ut. Denne muligheten følger av folketrygdloven § 14-9 sjette ledd der det fremgår at dersom moren mottar graderte fødselspenger, kan det ytes graderte fødselspenger til faren i samme tidsrom. Farens fødselspenger kan i så fall ikke utgjøre en større del av full ytelse enn tilsvarende morens stillingsdel. Systemet bygger på at fødselspenger til hver av foreldrene tilsvarer den tid de er borte fra arbeidet på grunn av omsorg for barnet. Som hovedregel kan foreldrene totalt ikke motta mer enn 100 prosent fødselspenger.

Fedrekvoten kan tas ut gradert, se nærmere omtale i kapittel 5.1.

Folketrygdlovens bestemmelser om graderte fødselspenger oppstiller ingen krav til hvor mye vedkommende skal arbeide. Det betyr at en etter folketrygdloven i utgangspunktet står fritt til å velge hvor mye en vil arbeide. Gradert uttak av fødselspenger er ikke regulert med tilsvarende permisjonsregler i arbeidsmiljøloven.

Det gjelder tilsvarende regler for rett til graderte adopsjonspenger jf. folketrygdloven § 14-14 åttende ledd og § 14-18 fjerde ledd.

7.2.2 Tidskontoordningen

Tidskontoordningen er hjemlet i folketrygdloven kapittel 14 del III. Tidskontoordningen ble innført med virkning fra 1. juli 1994 jf. Ot. prp. nr. 107 (1992-93). Ordningen bygger i det vesentlige på forslag fra Tidskontoutvalgets utredning i NOU 1993:12 Tid for barna.

Formålet med tidskontoordningen var å gi småbarnsfamiliene større valgfrihet og mer fleksibilitet i skjæringsfeltet mellom ute- og hjemmearbeid. Et viktig virkemiddel da tidskontoordningen ble innført var å oppnå korresponderende regler i arbeidsmiljøloven om rett til fri fra arbeidet. Tidskontoordningen består derfor av regler i både folketrygdloven og arbeidsmiljøloven.

Hovedprinsippene i gjeldende tidskontoordning er:

Folketrygdlovens regler:

• Tidskontoen kan utgjøre opptil 29 uker med full lønnskompensasjon eller 39 uker med 80 prosent lønnskompensasjon.

• Unntatt fra tidskonto er de tre ukene før fødselen og de første seks ukene etter fødselen som er forbeholdt mor, samt fedrekvoten på fem uker.

• Det er et vilkår for bruk av tidskonto at arbeidstakeren før fødselen har arbeidet mer enn halv stilling.

• Arbeidstaker kan velge mellom å arbeide enten 90, 80, 75, 60 eller 50 prosent av full stilling. Dette korresponderer med uttak av fødselspenger som enten 10, 20, 25, 40 eller 50 prosent av valgt dagsats.

• Den som har arbeidet redusert stilling før fødselen, må velge å arbeide enten 90, 80, 75, 60 eller 50 prosent av full stilling. Uttaket av fødselspenger vil i så fall svare til den prosentvise reduksjonen av arbeidstiden.

• Uttak av tidskonto er begrenset til en periode på 104 uker, dvs. to år. Den korteste perioden for uttak av tidskonto er 12 uker.

Arbeidsmiljølovens regler:

• Den som ønsker å benytte tidskontoordningen må varsle arbeidsgiver snarest mulig og senest fire uker før full permisjon påbegynnes.

• Det skal inngås skriftlig avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver om varigheten, graden av delvis permisjon og hvordan permisjonsuttaket skal skje.

• Arbeidstakers ønske skal oppfylles dersom dette ikke fører til vesentlige ulemper for virksomheten.

• Tvist mellom arbeidstaker og arbeidsgiver kan partene bringe inn for en ankenemnd.

• Avalen kan endres eller opphøre når særlige grunner gjør det nødvendig.

Bestemmelsen om at arbeidstaker må varsle arbeidsgiver minst fire uker før full permisjon påbegynnes, ble innført for å sikre arbeidsgiver forutberegnelighet. I praksis har en imidlertid åpnet for at arbeidstaker og arbeidsgiver kan inngå avtale på et senere tidspunkt dersom de er enige om det. Departementet presiserer imidlertid at arbeidsmiljøloven ble endret på enkelte punkter ved lov av 17. juni 2005 jf. Ot. prp. nr. 49 (2004-2005). Endringene trer i kraft fra og med 1. januar 2006.

7.3 Erfaringer med dagens regler

Graderte fødselspenger har størst aktualitet der begge foreldrene benytter ordningen, for eksempel ved at begge arbeider halv stilling og mottar 50 prosent fødselspenger. Selv om det ikke foreligger eksakte tall, antas det at ordningen med graderte fødselspenger i liten grad blir benyttet der bare en av foreldrene mottar fødselspenger av gangen.

Tidskonto skulle etter intensjonen være en fleksibel og brukerstyrt ordning der foreldrene kunne skreddersy permisjonen etter de behov familiene hadde. Problemet er at svært få bruker denne muligheten. Tilbakemeldinger fra trygde­etaten viser at tidskontoordningen er meget arbeidskrevende og til dels vanskelig å praktisere, ikke minst fordi det enkelte trygdekontor får liten trening i å praktisere bestemmelsene.

Rikstrygdeverkets statistikk for 2004 viser at av dem som avsluttet sin fødselspengeperiode dette året, var det bare 2,1 prosent av kvinnene og 1,1 prosent av mennene som benyttet seg av tidskontoordningen. I 2003 var det 2,2 prosent av kvinnene og 0,9 prosent av mennene som benyttet ordningen, mens det i 2002 var 2,3 prosent av kvinnene og 1,0 prosent av mennene som benyttet den.

Tilsvarende tall ved adopsjon var i 2004 9,4 prosent av kvinnene og 4,0 prosent av mennene. I 2003 benyttet 9,3 prosent av kvinnene og 3,8 prosent av mennene seg av ordningen, mens bruken i 2002 omfattet 7,8 prosent av kvinnene og 3,9 prosent av mennene. Uttaket av tidskonto er altså høyest blant foreldre som adopterer. Dette har trolig sammenheng med barnets alder.

I en evaluering foretatt ved NTNU i Trondheim i 1997-1999 fremkommer at en av grunnene til de lave tallene er at ordningen er vanskelig å kombinere med arbeid. Regelverket gir ikke foreldrene den løsningen de ønsker seg, blant annet fordi tidskontoordningen stiller krav om minst 50 prosent stilling og definerte andeler arbeid og fødselspenger. Spesielle arbeidstider, arbeidssted, karrierehensyn osv. kan også ha betydning. Det er dessuten vanskelig for familien å planlegge så langt fram i tid; foreldrene må inngå avtale med arbeidsgiver om tidskontomodell fire uker før de starter på heltidspermisjonen. Det er også vanskelig å forstå hvordan ordningen fungerer.

Bakgrunnen for den lave bruken kan også være at foreldrene heller vil være hjemme med barnet på heltid det første året, at det kan være vanskelig å finne andre ordninger for barnepass og at en heltidspermisjon fungerer som en klarere grensesetter i forhold til en deltidsløsning som kan invadere familieliv og fritid.

Tidskonto skulle være en permisjonsform som ville være mer attraktiv for fedrene enn heltidspermisjon på grunn av muligheten til å kombinere omsorg med arbeid. Slik skulle tidskontoordningen fungere som et likestillingspolitisk tiltak, og trekke fedrene mer med i hjemmet. Tidskontoen har heller ikke fungert i forhold til intensjonen på dette punktet.

En undersøkelse fra 1997 viser at den gjennomsnittlige lengden på tidskontoperioden for mødrene var i overkant av 31 uker, og for fedrene i overkant av 21 uker. Felles for foreldrene var at majoriteten valgte å redusere tallet på arbeidsdager i uka. Dagmammaordninger var den mest brukte passeordningen. Foreldreskiftordninger var også populære.

Når foreldrene ble spurt om de viktigste fordelene med tidskonto, svarte de aller fleste at ordningen gjorde overgangen fra permisjon til arbeid mykere, og kombinasjonen av arbeid og permisjon lettere. Blant de negative sidene nevnte foreldrene praktiske forhold som at det var vanskelig å planlegge en god løsning, og at det er problematisk å la andre passe barn under ett år.

Hele 97 prosent av foreldrene som brukte tidskonto opplevde at arbeidsgiver godtok foreldrenes forslag til tidskontomodell. Over halvparten av foreldrene mente at det burde være mulig å arrangere tidskontoen gjennom en privat avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, primært fordi det ville øke fleksibiliteten i ordningen. Så å si alle foreldrene mente at det var viktig å kunne endre eller reforhandle tidskontoavtalen underveis i tidskontoperioden dersom familien hadde behov for det.

7.4 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet foreslo departementet en ny ordning for delvis uttak av fødsels- og adopsjonspenger i kombinasjon med arbeid. Departementet foreslo at følgende kriterier burde legges til grunn for en slik ny ordning:

• Tre uker før fødselen og seks uker etter fødselen unntas fra fleksibelt uttak

• Fedrekvoten omfattes av fleksibelt uttak

• Fleksibelt uttak begrenses til en periode på tre år etter at stønadsperioden ble påbegynt

• Redusert arbeidstid avtales med arbeidsgiver

Den delen av stønadsperioden som kan benyttes til fleksibelt uttak ble etter dette foreslått til 43 eller 33 uker.

Departementet foreslo at stønadsmottaker overfor trygdekontoret i utgangspunktet burde stå fritt til å bestemme hvordan og når disse ukene skal tas ut. Det ble foreslått at det eneste vilkåret skulle være at foreldrene ikke mottar fødselspenger for den delen de er i jobb, samt at det foreligger en avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om hvor mye vedkommende skal jobbe.

Når det gjelder selvstendig næringsdrivende og oppdragstakere som ønsker delvis uttak av fødselspenger, ble det foreslått at trygdekontoret fortsatt skal være avtalepart.

Videre ble det foreslått at partene skulle stå friere enn i dag til å endre den inngåtte avtalen.

Departementet foreslo også at den ytre grensen for hvor lenge fødselspenger kan utbetales ble satt ved barnets treårsdag.

Departementet foreslo at den nedre grensen for fleksibelt uttak av fødselspenger ble redusert fra 12 uker til 4 uker.

Videre foreslo departementet at det skulle åpnes for å ta ut flere perioder med fleksibelt uttak innenfor en fødselspengeperiode.

Departementet støttet Arbeidslivlovutvalgets forslag om å avvikle en egen ankenemnd for tidskontosaker, og viste til oppfølgingen av utvalgets innstilling. I ny arbeidsmiljølov av 17. juni 2005 (Ot. prp. nr. 49 (2004-2005)) er nemndene som tidligere avgjorde tvister om tidskonto og utdanningspermisjon avløst av en ny tvisteløsningsnemnd som skal avgjøre tvister om arbeidstid og permisjon.

7.5 Høringsinstansenes syn

Et stort flertall av de 22 høringsinstansene som hadde merknader til høringsnotatet, uttalte seg eksplisitt om forslaget til en ny ordning for fleksibelt uttak av fødselspenger. 14 av høringsinstansene var positive til departementets forslag, mens 2 var negative. Nærings- og handelsdepartementet støtter forslaget og uttaler:

«Dagens system med to «separate» ordninger – tidskonto og graderte fødselspenger – framstår som unødvendig komplisert. Det er all grunn til å forvente at en ny ordning med fleksibelt uttak av fødselspenger er endra bedre tilpasset brukernes og arbeidsgivernes behov, samtidig som den garantert vil være mye lettere å forstå. Dermed vil en også unngå eventuelle utilsiktede bivirkninger som følge av manglende innsikt i et komplisert regelverk.»

Likestillingsombudet , som også støtter forslaget i høringsnotatet, fremhever at det i et likestillingsperspektiv er nyttig at foreldre kan velge å opprettholde kontakten med arbeidslivet også i barnets første leveår.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) støtter ikke departementets forslag, og mener at ordningen med fleksibelt uttak av fødselspenger ikke bør gå lenger enn det Arbeidslivslovutvalget anbefaler i NOU 2004:5. Dette synet deles også av enkelte av høringsinstansene som støtter forslaget. Fra NHO s uttalelse siteres:

«Fleksibelt uttak av fødselspenger vil medføre at arbeidstakere jobber redusert over lengre perioder. Dette vil forutsette særskilt fastsatte arbeidstidsordninger, som ofte nødvendiggjør ansettelse av vikar på deltid og/eller omfattende omlegging av arbeidet med de konsekvenser det vil medføre for de øvrige ansatte. Slike forhold vil åpenbart medføre til dels store problemer for mange arbeidsgivere. NHO savner derfor en nærmere analyse av konsekvensene forslaget innebærer for arbeidsgiverne, dette gjelder særlig relatert til små og mellomstore bedrifter hvor mulighetene for omfordeling av arbeidet ofte vil være begrenset. Dette må ses i sammenheng med arbeidsgivers mulighet til å stille krav til om, og eventuelt hvordan, fleksibelt uttak av fødselspenger skal gjennomføres slik at også virksomhetens forhold blir ivaretatt.»

Likestillingssenteret støtter ikke departementets forslag, og mener at tidskontoordningen bør avskaffes. Likestillingssenteret mener at utvisking av grensene mellom permisjon og arbeid er uheldig. I den forbindelse viser Likestillingssenteret til en undersøkelse (Brandt og Kvande (2003)) der det fremgår at nesten halvparten av tidskontobrukerne arbeidet mer enn det som var avtalt med arbeidsgiver. Likestillingssenteret viser også til at formålet med fedrekvoten ikke ivaretas tilstrekkelig dersom fedrekvoten stykkes opp eller fordeles over tid.

7.6 Departementets vurdering og ­forslag

7.6.1 Generelt om gradert uttak av foreldrepenger

Departementet foreslår en ny ordning med gradert uttak av foreldrepenger som erstatter dagens regler om graderte fødsels- og adopsjonspenger og tidskonto. Forslaget bygger på forslagene i høringsnotatet, som fikk støtte fra et stort flertall av de høringsinstansene som uttalte seg.

Siktemålet er å gjøre det enklere å kombinere arbeid og barneomsorg i barnets første leveår ved å forenkle regelverket vesentlig i forhold til i dag. Etter departementets oppfatning er det behov for en mest mulig fleksibel adgang til å kombinere foreldrepenger med delvis arbeid basert på avtale med arbeidsgiver, for foreldre som ønsker å begynne i arbeid før den ordinære stønadsperioden er over. Et sentralt mål ved tidskontoordningen var at denne skulle fungere som et likestillingspolitisk tiltak ved å være attraktiv for fedre. Departementet antar at de foreslåtte forenklingene i regelverket kan bidra til å gjennomføre målsettingen om økt fedreuttak i større grad.

Gradert uttak av foreldrepenger er delvis uttak av foreldrepenger i kombinasjon med delvis arbeid. Konsekvensen er at foreldrepengeutbetalingen reduseres i samsvar med omfanget av arbeidet, og at uttaket kan fordeles ut over et tilsvarende lengre tidsrom. Hvis gradert uttak gjennomføres i kombinasjon med for eksempel 50 prosent arbeid når det gjenstår 10 uker av perioden, vil utbetalingen utgjøre 50 prosent av beregnet ytelse, fordelt over 20 uker. Foreldrene kan også benytte gradert uttak som en måte å fordele stønadsperioden seg i mellom. Hvis hver av dem arbeider 50 prosent når det for eksempel gjenstår 10 uker av stønadsperioden, kan hver av dem få 50 prosent foreldrepenger i 10 uker.

Foreldrepengenes størrelse fastsettes ut fra det beregningsgrunnlaget som ble fastsatt da uttaket startet etter reglene i folketrygdloven nåværende § 14-5 jf. lovforslaget § 14-7. Beregningsgrunnlaget er det samme, uavhengig av om foreldrene velger gradert uttak eller ikke. Beregningsgrunnlaget fastsettes ut fra den enkelte stønadsmottakers inntekt etter reglene i folketrygdloven kap. 8.

Departementet foreslår at hele stønadsperioden skal kunne være gjenstand for gradert uttak, med unntak av de siste tre ukene før fødselen og de første seks ukene etter fødselen. Departementet foreslår at også fedrekvoten inkluderes i denne retten.

Departementet foreslår at vilkåret for rett til gradert uttak er at stønadsmottakeren må være i delvis arbeid. Omfanget av arbeidet må være dokumentert i en skriftlig avtale med arbeidsgiver. Når det foreligger en slik avtale, foreslår departementet at folketrygdloven ikke skal stille egne vilkår om hvordan foreldrepengene skal utbetales. Formålet er at foreldrepengeordningen skal legge så få hindringer som mulig i veien for en avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver om å kombinere permisjon og arbeid, og for en fordeling mellom foreldrene. Forutsetningen er imidlertid at det foreligger rett til foreldrepenger og at det samlede uttaket ikke overstiger 53/43 uker. Uttaket må være gjennomført innen tre år etter fødselen eller omsorgsovertakelsen.

Departementet foreslår dessuten å åpne for rett til å utsette stønadsperioden i forbindelse med midlertidig fulltidsarbeid.

Gradert uttak og adgang til å utsette stønadsperioden gjelder både ved fødsel og adopsjon og kan benyttes både av far og mor.

Når foreldrene fordeler stønadsperioden, foreslår departementet at hver av dem eller en av dem kan ta sin del av perioden som gradert uttak. Formålet er å legge til rette for at hver av foreldrene skal gis mulighet til å finne den løsningen som passer best ut fra hva som er mest hensiktsmessig for familien. Departementet foreslår å forenkle dagens regler ved å presisere at det graderte uttaket for hver av foreldrene bestemmes med utgangspunkt i egen stillingsandel under uttaket. Forslaget om en forenklet ordning for gradert uttak får imidlertid ikke konsekvenser for dagens generelle vilkår for mors og fars uttaksrett. Disse vilkårene ligger derfor til grunn for forslaget.

Det er viktig både for trygdekontoret og foreldrene å holde best mulig oversikt over hver av foreldrenes del av uttaket. Fordelingen av perioden for hver av foreldrene skjer på bakgrunn av foreldrenes opplysninger om hvor stor del av stønadsperioden hver av dem skal disponere, og opplysninger om stillingsandel, varighet av deltidsarbeid og eventuell utsettelse i den skriftlige arbeidsavtalen. Likevel kan far, som hovedregel, fortsatt ikke ta ut fødselspenger ut over fedrekvoten dersom mor velger å være hjemme.

Enkelte høringsinstanser har påpekt at forslaget må vurderes i forhold til konsekvenser for arbeidsgivere. Departementet viser til at forslaget er i tråd med bestemmelsene i ny arbeidsmiljølov av 17. juni 2005 (Ot. prp. nr. 49 (2004-2005)). Hensynet til arbeidsgiver er vurdert i forbindelse med arbeidet med denne loven. Det foreslås der mer fleksible rammer for delvis permisjon, som gjelder foreldrenes permisjon i til sammen 12 måneder etter fødsel eller når det ytes fødselspenger eller adopsjonspenger fra folketrygden. Departementet viser til at de foreslåtte endringene medfører at arbeidsgiver vil måtte være mer fleksibel. Forslaget vil imidlertid ikke medføre et større samlet fravær fra arbeidsplassen, men åpne for flere muligheter når det gjelder uttak av fødselspenger. Samtidig vil ikke foreldrene kunne kreve permisjonsordninger som vil føre til vesentlig ulempe for virksomheten.

7.6.2 Gradert uttak ved delvis arbeid

Departementet foreslår at adgangen til gradert uttak skal være forbeholdt tilfellene der foreldrene kombinerer arbeid og omsorg jf. lovforslaget § 14-16 første ledd. Dette er i samsvar med dagens regler. Departementet foreslår ingen generell adgang til gradert uttak.

Departementet foreslår at det er stønadsmottakerens stillingsandel etter fødselen eller omsorgsovertakelsen som skal bestemme omfanget av det graderte uttaket. Etter dagens regler jf. nåværende § 14-4 sjette ledd, foreligger rett til graderte fødselspenger ved delvis fravær fra arbeidet. Dette tolkes slik at mor ikke har rett til graderte fødselspenger hvis hun gjenopptar den samme deltidsstilling/reduserte arbeidstid hun hadde før fødselen. Hun kan da heller ikke benytte tidskonto. Dersom mor likevel gjenopptar deltidsarbeidet, vil hun tape fødselspengerettigheter, noe som i så fall også gir et underforbruk av ordningen. Dette medfører at svært få benytter en slik mulighet, med mindre den resterende delen av stønadsperioden tas ut av far. Hvis hun delvis gjenopptar sitt tidligere deltidsarbeid, beregnes både hennes gradering og ev. tidskonto i forhold til tidligere stillingsandel. Hvis hun inngår en tidskontoavtale, blir imidlertid stønadsperioden tilsvarende forlenget slik at hun til sammen mottar full ytelse tilsvarende hele stønadsperioden. Dette gir svært kompliserte regler, noe som forsterkes ved samtidig uttak for far og mor.

Departementet viser også til at det etter dagens regler er mors stillingsandel etter fødselen som er utgangspunktet for omfanget av fars uttak. Dette ble innført som en del av reglene om selvstendig opptjeningsrett for far i Ot. prp. nr. 52(1999-2000). At mors stillingsandel etter fødselen også skal være bestemmende for hennes rett til gradert uttak, innebærer derfor en harmonisering med prinsippene som gjelder for beregningen av omfanget av fars uttak. Dette gir en vesentlig forenkling av beregningen av omfanget av hver av foreldrenes del av stønadsperioden, og gir også en mer konsistent praksis.

Departementet presiserer på denne bakgrunn at rett til gradert uttak skal foreligge uavhengig av om stønadsmottaker gjenopptar en tidligere deltidsstilling eller om stønadsmottaker har en avtale om redusert arbeidstid. Graderingen skal i alle tilfeller beregnes ut fra stønadsmottakers andel av 100 prosent stilling under det graderte uttaket jf. lovforslaget § 14-16 første ledd. Fars uttak bestemmes både av hans egen og mors stillingsandel under uttaket. Se kapittel 7.6.7.2 og lovforslaget § 14-16 første ledd. Det vises også til eksempelet i boks 7.1.

Departementet foreslår å oppheve dagens begrensning om at stønadsmottaker må ha vært i arbeid minst 50 prosent før fødselen for å ha rett til å benytte tidskonto. Det vises til kapittel 7.6.6.

Også selvstendig næringsdrivende og frilansere som arbeider delvis er inkludert i ordningen med gradert uttak når de inngår en skriftlig utbetalingsavtale med trygdekontoret. Det vises til kapittel 7.6.6.

7.6.3 Utsettelse av uttaket ved heltidsarbeid

En utsettelse innebærer at uttaket avbrytes og forskyves i sin helhet i den perioden arbeidet varer.

Etter dagens regler er det et vilkår at stønadsperioden tas ut sammenhengende jf. nåværende § 14-7 fjerde ledd. Bakgrunnen for dette er stønadens formål om å sikre inntekt for foreldre i forbindelse med fødsel og adopsjon.

Fødselspengeperioden kan i dag bare utsettes når mottakeren har lovbestemt ferie eller ved sykdom jf. nåværende § 14-7 fjerde og femte ledd. Det er etter dagens regler ikke mulig å avbryte stønadsperioden som følge av fulltidsarbeid uten å tape fødselspengerettigheter.

Departementet foreslår at stønadsperioden også skal kunne utsettes når den som mottar foreldrepenger midlertidig er i inntektsgivende arbeid på full tid jf. lovforslaget § 14-11 første ledd bokstav b. Etter departementets oppfatning bør foreldrepengeordningen ikke være til hinder for at stønadsmottaker arbeider full tid i en periode før stønadsperioden er avsluttet og den andre av foreldrene heller ikke tar ut foreldrepenger. For noen foreldre kan en slik løsning være hensiktsmessig, for eksempel i forbindelse med spesielle sesongavhengige arbeidsoppgaver eller for å få til en «kabal» med barnepass før barnet begynner i barnehage. Realitetsforskjellen mellom heltidsarbeid i en periode og delvis arbeid vil kunne være liten, og behovet for fleksibilitet det samme.

Departementet antar at slik utsettelse vanligvis bare vil gjelde for korte perioder. Departementet foreslår derfor ingen egen grense for hvor lang utsettelsen kan være utover hva som følger av den foreslåtte alminnelige grensen på 3 år jf. lovforslaget § 14-10 tredje ledd, se kapittel 7.6.5.

Departementet foreslår at adgangen til utsettelse skal følge de samme vilkårene som retten til gradert uttak ved delvis arbeid. Det stilles altså blant annet krav om skriftlig arbeidsavtale eller utbetalingsavtale med trygdekontoret jf. forslag til § 14-11 annet ledd første og annet punktum.

Hvis stønadsmottakeren blir sykemeldt eller lignende under utsettelsen, består retten til utsettelse så lenge fulltidsarbeidet opprinnelig var avtalt. Hvorvidt sykemelding ut over dette tidspunktet skal gi grunnlag for utsettelse, må vurderes i forhold til utsettelsesadgangen i utkastet § 14-11 første ledd bokstav c.

Muligheten til å utsette uttaket bør i utgangspunktet gjelde tilsvarende del av stønadsperioden som kan tas som gradert uttak, dvs. hele stønadsperioden bortsett fra de tre ukene før fødselen og de seks uker etter fødselen som er forbeholdt mor jf. kapittel 7.6.4. Etter departementets oppfatning bør imidlertid stønadsperioden være påbegynt før det kan være aktuelt med en utsettelse, og det foreslås derfor at stønadsperioden må være tatt ut sammenhengende minst 6 uker før den kan utsettes jf. lovforslaget § 14-11 annet ledd tredje punktum. Med utsettelse menes her sammenhengende heltidsarbeid av en viss varighet, i utgangspunktet minst to uker. Forslaget har praktisk betydning ved adopsjon eller der det bare er far som har opptjent rett. Gradert uttak kan imidlertid tas fra et tidligere tidspunkt, jf. kapittel 7.6.4. Det vises for øvrig til kapittel 7.6.8.

7.6.4 Andelen av stønadsperioden som kan tas som gradert uttak

Departementet foreslår at hele stønadsperioden skal kunne tas ut som gradert uttak, med unntak av de tre ukene før fødselen og de første seks ukene etter fødselen som er forbeholdt mor jf. forslag til ny § 14-16 annet ledd.

Departementet foreslår altså at også fedrekvoten skal kunne tas ut som gradert uttak. Dette gir en ytterligere fleksibilitet enn i dag. Etter dagens regler er det adgang til å fordele fedrekvoteuttaket over flere perioder, men det er ikke anledning til å ta ut fedrekvoten som tidskonto og derved strekke uttaket ut over den ordinære stønadsperioden. Forslaget om å inkludere fedrekvoten i adgangen til gradert uttak, har en viktig sammenheng med forslaget om å begrense dispensasjonsadgangen fra fedrekvoten, se kapittel 5.3.

Departementets forslag innebærer at 44/34 uker av stønadsperioden kan tas ut som gradert uttak. Dette er en økning på én uke i forhold til det som foreslås i høringsnotatet. Bakgrunnen for økningen er at fedrekvoten ble forlenget med en uke med virkning for fødsler og omsorgsovertakelser fra og med 1. juli 2005.

Departementet foreslår videre å opprettholde dagens regel om at utvidelsen per barn ved flerbarnsfødsler med 5/7 uker, kan disponeres som gradert uttak.

Stønadsperioden ved adopsjon er totalt 40/50 uker. Etter dagens regler er retten til tidskonto begrenset til 29/39 uker, dvs. at både fedrekvoten og de seks første ukene av stønadsperioden er unntatt. Begrunnelsen for dette er harmonisering med fødselspengereglene. Samtidig er det etter dagens regler anledning til å ta hele adopsjonspengeperioden gradert, for eksempel slik at det allerede fra omsorgsovertakelsen gis anledning til at hver av foreldrene tar ut 50 prosent adopsjonspenger. Etter departementets oppfatning bør en slik mulighet fortsatt være til stede. Av hensyn til et enkelt regelverk er det ikke aktuelt å beholde ulike frister ved ulike varianter av gradert uttak. Departementet foreslår derfor at hele stønadsperioden kan tas som gradert uttak ved adopsjon.

Dette gjelder også hvis bare far har rett til foreldrepenger. Det vises til kapittel 7.6.8.

7.6.5 Treårsfrist

Etter gjeldende rett ytes fødsels- og adopsjonspenger som hovedregel ikke etter at barnet har fylt to år jf. nåværende § 14-7 sjette ledd, eventuelt innen to år etter omsorgsovertakelsen jf. nåværende § 14-16 sjette ledd. Ved en tidskontoavtale kan uttak av tidskonto fordeles over en periode på to år jf. nåværende § 14-24.

Departementet foreslår at uttak av foreldrepenger ikke skal kunne strekkes ut lenger enn 3 år jf. lovforslaget § 14-10 tredje ledd. Forslaget gjelder både ved utsettelse og forlengelse. Ved fødsel betyr grensen barnets treårsdag. Ved adopsjon betyr grensen tre år etter omsorgsovertakelsen. Forslaget gir en snevrere regel enn permisjonsregelen etter ny arbeidsmiljølov der retten til delvis permisjon gjelder en periode på tre år. I høringsnotatet presiserte departementet ikke om den foreslåtte treårsfristen skulle gjelde for uttaket totalt eller om det skulle være anledning til å ta gradert uttak i tre år. Etter departementets oppfatning taler hensynet til å administrere reglen for at grensen for uttaket totalt er entydig. Dette er særlig viktig i forbindelse med at det gis rett til å utsette stønadsperioden i forbindelse med fulltidsarbeid. En slik absolutt treårsgrense vil være enkel å praktisere og lett å forstå for brukerne. Forslaget innebærer en utvidet frist sammenlignet med i dag med hensyn til utsettelsesgrunnene ferie og sykdom, og også en viss utvidelse sammenlignet med dagens frist ved tidskonto.

7.6.6 Skriftlig arbeidsavtale

7.6.6.1 Krav om skriftlig avtale.

Departementet foreslår at det som vilkår for gradert uttak skal fremlegges en skriftlig arbeidsavtale som både angir stillingsprosent og varigheten av deltidsarbeidet jf. lovforslaget § 14-16 femte ledd første punktum. Det samme skal gjelde ved utsettelse av stønadsperioden i forbindelse med midlertidig fullt arbeid jf. kapittel 7.6.3 og lovutkastet § 14-11 annet ledd.

Den skriftlige avtalen må forelegges for trygdekontoret før det graderte uttaket starter eller før utsettelsen. Dette er viktig for å sikre rett uttak.

Departementet foreslår at det som hovedregel skal være rett til gradert uttak/utsettelse av stønadsperioden i samsvar med arbeidsavtalen. Det er den avtalte stillingsandelen og varigheten av deltidsarbeidet eller heltidstidsarbeidet som er bestemmende for omfanget av det graderte uttaket eller varigheten av utsettelsen.

Departementet foreslår altså å oppheve dagens restriksjoner for tidskonto med hensyn til stillingsandeler og varighet av tidskontouttaket. I ny arbeidsmiljølov oppstilles ingen begrensninger med hensyn til hvilken stillingsandel som tas ut under den delvise permisjonen. Departementet foreslår på denne bakgrunn at tilsvarende skal gjelde ved uttak av foreldrepenger. I ny arbeidsmiljølov er det heller ikke noen nedre grense for varigheten av den delvise permisjonen. I høringsnotatet foreslo departementet en nedre grense på 4 uker for gradert uttak. Departementet finner imidlertid at det ville være uheldig om folketrygdloven skulle sette andre og strengere skranker for gradert uttak av foreldrepenger enn det som følger av bestemmelsene om rett til permisjon i arbeidsmiljøloven. Departementet foreslår derfor at det ikke settes noen nedre grense for varigheten av det graderte uttaket.

Reguleringen i folketrygdloven er på denne bakgrunn langt på vei begrenset til en ren utbetalingsregel. Stønadsmottaker må imidlertid ha rett til foreldrepenger, det samlede uttaket kan ikke overstige 43/53 uker og må tas innen tre år. Av hensyn til administreringen av regelverket, foreslår departementet dessuten at hver av foreldrene bare skal kunne basere en ordning med gradert uttak på avtale med en arbeidsgiver av gangen jf. lovforslaget § 14-16 femte ledd annet punktum.

Departementet foreslår at selvstendig næringsdrivende og frilansere, som i dag, skal basere gradert uttak som følge av delvis arbeid på en skriftlig utbetalingsavtale med trygdekontoret jf. lovforslaget § 14-16 femte ledd tredje punktum. Det samme gjelder utsettelse ved midlertidig fulltidsarbeid jf. lovforslaget § 14-11 annet ledd annet punktum.

Hvis det ikke foreligger en skriftlig avtale som forelegges for trygdekontoret, og stønadsmottaker begynner i arbeid før stønadsperioden er utløpt, vil arbeid i stønadsperioden kunne medføre avkorting i foreldrepengene. Dette følger av hovedregelen om at stønadsmottakeren ikke kan være i arbeid, jf. nåværende § 14-4 sjette ledd og § 14-14 åttende ledd inntatt i lovforslaget § 14-10 femte ledd.

7.6.6.2 Sammenhengen med retten til delvis ­permisjon etter arbeidsmiljøloven

For arbeidstakere har muligheten til deltidsarbeid sammenheng med retten til delvis permisjon etter arbeidsmiljøloven.

Etter ny arbeidsmiljølov av 17. juni 2005 (Ot. prp. nr. 49 (2004-2005)) har arbeidstaker rett til delvis permisjon basert på avtale med arbeidsgiver. Arbeidstakers ønske om hvordan uttak av permisjonen skal gjennomføres, skal oppfylles dersom det ikke fører til vesentlige ulemper for virksomheten. Retten til delvis permisjon etter § 12-6 første ledd gjelder permisjon etter § 12-5 første ledd som regulerer permisjon i til sammen 12 måneder etter fødselen og uansett når det ytes fødsels- eller adopsjonspenger. Dette betyr at retten til permisjon ikke lenger skiller mellom permisjon i forbindelse med en tidskontoavtale og permisjon i forbindelse med graderte fødselspenger. Permisjonsretten vil gjelde i alle tilfeller der det er aktuelt å inngå en ordning med gradert uttak av foreldrepenger i medhold av avtale med arbeidsgiver.

Arbeidsmiljøloven § 12-7 gir regler om varslingsplikt. Hovedregelen er at arbeidsgiver skal varsles så snart som mulig. I tillegg gjelder særlige frister om når arbeidstaker skal varsle. Dersom arbeidstakeren i løpet av permisjonstiden finner ut at han eller hun ønsker å ta ut graderte foreldrepenger slik at den samlede permisjonstiden forlenges i forhold til den opprinnelige avtalen med arbeidsgiver, er arbeidsmiljøloven ikke til hinder for dette. Arbeidstaker må imidlertid varsle arbeidsgiver før forlengelsen jf. fristene i arbeidsmiljøloven § 12-7.

Arbeidsmiljøloven står ikke i veien for at en arbeidsgiver og en arbeidstaker avtaler permisjon i andre tilfeller enn der arbeidstaker har rett til permisjon etter loven. Dette kan blant annet gjelde avtale om hel permisjon etter å ha tatt ut delvis permisjon eller avtale om avbrudd i permisjonen. Arbeidstakers mulighet til å få delvis permisjon i andre tilfeller er i prinsippet opp til den aktuelle arbeidsgiver og arbeidstaker.

Som følge av at arbeidsavtalen er bestemmende for omfanget av det graderte uttaket, er det ikke nødvendig for trygdekontoret å forholde seg til arbeidsmiljølovens bestemmelser om rett til permisjon.

7.6.7 Gradert uttak når foreldrene fordeler stønadsperioden

7.6.7.1 Generelt om fordeling av stønadsperioden mellom foreldrene

Etter folketrygdloven nåværende § 14-7 annet ledd kan foreldrene fordele fødselspengeperioden når begge fyller vilkårene for rett til fødselspenger etter nåværende § 14-4 jf. §§ 14-8 til 14-10. Maksimalt 29/39 uker kan være gjenstand for fordeling. Ved flerbarnsfødsler kan de ekstra 5/7 ukene per barn flere enn ett også omfattes. Tilsvarende gjelder ved adopsjon der hele perioden, med unntak av fedrekvoten, kan deles mellom foreldrene. Det følger videre av dagens regler at hver av foreldrene kan ta sin del av stønadsperioden som gradert uttak eller tidskonto. Disse reglene videreføres i forslaget om enklere regler for gradert uttak av foreldrepenger etter lovforslaget § 14-16 tredje ledd jf. § 14-9 femte ledd.

Når foreldrene fordeler stønadsperioden, kan altså hver av dem eller en av dem ta sin del av perioden som gradert uttak.

Gradert uttak kan gjennomføres uten at stønadsperioden forlenges, for eksempel ved at hver av foreldrene i en gitt periode arbeider 50 prosent og mottar foreldrepenger med 50 prosent.

Gradert uttak kan alternativt gjennomføres i form av en forlengelse av stønadsperioden. Foreldrene må i så fall ha et lavere samtidig uttak enn 100 prosent. For eksempel kan hver av foreldrene arbeide 60 prosent og motta 40 prosent foreldrepenger. De resterende 20 prosent kan tas ut over en lengre periode. Hvis foreldrene har valgt en slik fordeling de siste 10 ukene av stønadsperioden, kan uttaket forlenges med 2,5 uker (20/80x10). Dette betyr at foreldrene i et slikt tilfelle kan motta 40 prosent foreldrepenger hver i 12,5 uker eller 62,5 dager i kombinasjon med 60 prosent arbeid. I kapittel 7.6.7.4 gis en nærmere omtale av fordelingen av stønadsperioden ved samtidig uttak.

7.6.7.2 Nærmere om hver av foreldrenes andel av stønadsperioden

Departementet har i kapittel 7.6.2 presisert at stønadsmottakers rett til graderte foreldrepenger ved delvis arbeid skal bestemmes ut fra egen stillingsandel under uttaket. Dette følger av lovforslaget § 14-16 første ledd.

For omfanget av mors uttak er det således avgjørende hvilken stillingsandel hun skal arbeide i og hvor lang tid som gjenstår av stønadsperioden. Det vises til eksempelet i boks 7.2.

Omfanget av fars uttak bestemmes både av hans stillingsandel under uttaket og av mors stillingsdel. Etter dagens regler har far rett til fødselspenger hvis mor går ut i arbeid etter fødselen jf. nåværende § 14-9 fjerde ledd bokstav a. Dersom mor arbeider deltid, blir farens fødselspenger redusert tilsvarende reduksjonen i mors arbeidstid jf. nåværende § 14-9 sjuende ledd første punktum. Forslaget om forenklede regler for gradert uttak gir ingen endringer i disse reglene som er inntatt i lovforslaget § 14-13. En ytre ramme for fars uttak er altså hvilken stillingsandel mor arbeider etter fødselen og hvor stor del av stønadsperioden som gjenstår når hun begynner i arbeid. Hvis far i et tilfelle som i eksempelet i boks 7.2 skal ta ut foreldrepenger, har han følgelig rett til et maksimalt uttak tilsvarende 50 prosent i 10 uker.

Hvis far skal ha et uttak tilsvarende 50 prosent i 10 uker, kan han fordele dette uttaket over lengre tid i samsvar med skriftlig arbeidsavtale. Det vises til eksempelet i boks 7.3.

Det er viktig at foreldrene gjør det klart overfor trygdekontoret hvor stor del av perioden som skal tas ut av hver av dem.

7.6.7.3 Unntaksregler om fars uttak

Dagens regler inneholder enkelte unntak fra hovedregelen om at mors stillingsandel gir en øvre grense for fars uttak.

Etter nåværende § 14-9 sjuende ledd annet punktum har far rett til fødselspenger i forhold til egen stillingsandel hvis mor jobber minst 75 prosent stilling. Denne regelen ble innført som del av reglene for selvstendig opptjeningsrett for fedre jf. Ot. prp. nr. 52 (1999-2000). Bakgrunnen var å gjøre det mulig for far å ta full permisjon med fødselspenger selv om mor er hjemmeværende i inntil 25 prosent. Forslaget om forenklede regler for gradert uttak medfører ingen endringer i dette prinsippet, som er inntatt i lovforslaget § 14-13 annet ledd.

Forutsetningen for at far skal ha rett til fødselspenger ut fra egen fulltidsstilling er imidlertid at mor ikke samtidig tar ut fødselspenger ut fra sin deltidsandel. Hvis foreldrene velger gradert uttak, gjelder altså ikke denne regelen. Det vises til kapittel 7.6.7.4.

Unntak fra hovedregelen om at mors stillings­andel gir en øvre grense for fars uttak gjelder også ved uttak av fedrekvoten, som kan tas ut uavhengig av om mor er i arbeid eller ikke. Dette gjelder også ved gradert uttak av fedrekvoten. Unntak gjelder også uttak av utvidelsen ved flerbarnsfødsler eller ved adopsjon av flere barn samtidig. Unntaksreglene er inntatt i lovutkastet § 14-13 siste ledd.

7.6.7.4 Omfanget av foreldrenes samtidige uttak

Etter gjeldende regler kan foreldrene som hovedregel ikke ta ut mer enn 100 prosent fødsels- og adopsjonspenger samtidig. Dette følger av regelen om at farens graderte uttak ikke kan utgjøre en større del av full ytelse enn tilsvarende mors stillingsdel etter fødselen eller omsorgsovertakelsen jf. nåværende §§ 14-9 sjette ledd og 14-18 fjerde ledd. Tilsvarende gjelder ved tidskonto.

Forslaget om forenklede regler for gradert uttak medfører ingen endringer i dette prinsippet, som er tydeliggjort i lovutkastet § 14-16 tredje ledd jf. § 14-10 sjette ledd.

Departementet presiserer at det at foreldrene ikke kan ta ut mer enn 100 prosent foreldrepenger samtidig, gir en begrensning i 75 prosentregelen jf. 7.6.7.3. Hvis mor begynner i 80 prosent stilling etter fødselen eller omsorgsovertakelsen, vil hun ha rett til foreldrepenger med 20 prosent. Ved et slikt uttak vil far ikke ha rett til 100 prosent, men 80 prosent foreldrepenger. Mor har imidlertid ikke plikt til å ha et uttak på 20 prosent. I kraft av 75-prosentregelen jf. lovutkastet § 14-13 annet ledd kan mor overføre andelen på 20 prosent til far slik at han kan ta ut 100 prosent foreldrepenger.

Etter dagens regler har foreldrene rett til mer enn 100 prosent uttak hvis far tar ut fedrekvoten samtidig med at mor tar ut inntil 50 prosent ytelse. Foreldrene har dessuten adgang til å ta ut fulle fødselspenger samtidig når det gjelder utvidelsen ved flerbarnsfødsler eller ved adopsjon av flere barn samtidig. Disse reglene er inntatt i lovforslaget § 14-10 sjette ledd. Det samme gjelder forslaget om at far kan ta ut fedrekvoten i løpet av de første seks ukene etter fødselen eller omsorgsovertakelsen jf. kapittel 5.2.

Ved samtidig uttak mindre enn 100 prosent, forlenges uttaket, jf. lovutkastet § 14-16 fjerde ledd. Varigheten av uttaket bestemmes av foreldrenes uttaksprosent jf. § 14-16 første ledd, og hvor stor del av stønadsperioden som gjenstår.

Uttaket kan forlenges slik at hver av foreldrene disponerer et gitt antall av de resterende ukene, og forlenger hver sin periode ut fra aktuell uttaksprosent. Uttaket til hver av foreldrene kan i så fall bli avsluttet til ulik tid.

Alternativt kan uttaket forlenges ved at de resterende ukene fordeles forholdsmessig mellom foreldrene etter hver av foreldrenes uttaksprosent. Denne løsningen vil føre til at foreldrene avslutter uttaket samtidig. Det vises til eksempelet i boks 7.4.

Foreldrene bør selv kunne velge fordelingsmåte. Forutsetningen er at vilkårene i utkastet § 14-16 er oppfylt.

7.6.8 Gradert uttak når bare far har rett til foreldrepenger

Det følger av nåværende § 14-9 fjerde ledd at fars rett til fødselspenger er betinget av at mor enten er i arbeid, under utdanning eller er for syk til å ta seg av barnet. Hvis bare far har rett til fødselspenger, utgjør stønadsperioden hans maksimalt 29/39 uker. I henhold til § 14-9 tredje ledd starter fars stønadsperiode tidligst seks uker etter fødselen. Stønadsperioden må videre tas innenfor den ordinære stønadsperioden, dvs. innenfor 40/50 uker etter fødselen. Tilsvarende gjelder ved adopsjon jf. nåværende § 14-18.

Dette betyr at omfanget av fars stønadsperiode bestemmes av mors yrkesaktivitet, utdanning mv. innenfor den ordinære stønadsperioden, dvs. innenfor 40/50 uker etter fødselen eller omsorgsovertakelsen. Fars stønadsperiode på 29/39 uker reduseres tilsvarende hvis mor er hjemmeværende i denne perioden. Hvis mor ikke går ut i arbeid eller lignende før det for eksempel gjenstår 15 uker av stønadsperioden, er fars stønadsperiode begrenset til 15 uker. Omfanget av fars stønadsrett bestemmes også av mors stillingsandel. Hvis mor for eksempel går ut i halv stilling når det gjenstår 15 uker av stønadsperioden, har far rett til 50 prosent fødselspenger i 15 uker.

Et unntak fra dette er hvis mor arbeider minst 75 prosent deltid etter fødselen eller omsorgsovertakelsen. I slike tilfeller har far rett til 100 prosent fødsels- og adopsjonspenger i den perioden som gjenstår når hun begynner i arbeid. Dette følger av nåværende §§ 14-9 sjuende ledd og 14-18 femte ledd.

Departementets forslag om forenklede regler for gradert uttak gir ingen endringer i disse prinsippene. Departementet har imidlertid funnet det hensiktsmessig å tydeliggjøre disse reglene i lovforslaget § 14-14 første ledd jf. § 14-13.

Reglene om gradert uttak kommer til anvendelse hvis far ønsker å fordele stønadsperioden ut over en lengre periode som følge av eget deltidsarbeid. Vilkårene som er knyttet til mors yrkesaktivitet mv. gjelder imidlertid også for fars uttak. Forlengelse forutsetter altså at mor ikke er hjemmeværende under uttaket, selv om dette gjennomføres senere enn 40/50 uker etter fødselen jf. lovforslaget § 14-14 annet ledd. Se eksempelet i boks 7.5.

Departementets forslag i kapittel 7.6.3 om adgang til å utsette stønadsperioden ved midlertidig heltidsarbeid, gjelder også dersom det bare er far som har opptjent rett. Det er her viktig å være oppmerksom på at det fortsatt er mors yrkesaktivitet frem til 40/50 uker etter fødselen som definerer omfanget av fars stønadsperiode jf. lovutkastet § 14-14 første ledd. Forutsetningen for at far skal kunne utsette uttaket i denne perioden er altså at mor samtidig er i arbeid eller under utdanning mv. i samsvar med vilkårene i lovutkastet § 14-13.

Hvis mor i et tilfelle som i eksempelet i boks 7.6, er hjemmeværende helt eller delvis når far jobber fullt, vil fars stønadsperiode avkortes tilsvarende jf. § 14-14 første ledd. Hvis mor har vært hjemmeværende på heltid under utsettelsen, vil perioden avkortes i 3 uker. Hvis hun har arbeidet deltid, for eksempel 50 prosent, vil stønadsretten avkortes med 50 prosent.

7.6.9 Endring av ordning med gradert uttak

Etter dagens regler stilles særlige vilkår for at en avtale om tidskonto kan endres jf. nåværende § 14-28. Den valgte tidskontomodellen kan bare endres ved opphør av arbeidsforhold, bortfall av omsorgsansvar, graviditet eller adopsjon eller andre særlige forhold. Dette betyr at en ren reforhandling av arbeidsavtalen normalt ikke får konsekvenser for tidskontoavtalen. Dette gjør tidskontoordningen lite fleksibel, noe som også er påpekt som problem ved evalueringen av ordningen. For en ordning med graderte fødsels- og adopsjonspenger stilles ingen tilsvarende vilkår. En endring av en slik ordning kan gjennomføres etter søknad og i samsvar med alminnelige saksbehandlingsregler.

Etter departementets oppfatning bør partene stå friere enn etter dagens regler om tidskonto til å endre en ordning med gradert uttak av foreldrepenger. Behovet for deltidsarbeid kan skifte underveis i perioden, både for arbeidsgiver og for arbeidstaker.

Departementet foreslår at folketrygdloven i utgangspunktet ikke skal være til hinder for en endret uttaksordning dersom det søkes om dette. Dersom endringsgrunnen er knyttet til endringer i arbeidsforholdet, må forutsetningen imidlertid være at arbeidsgiver og arbeidstaker skriftlig endrer en inngått avtale om delvis permisjon, og at denne forelegges for trygdekontoret. Det fremgår av arbeidsmiljøloven av 17. juni 2005 at en slik avtale bare kan endres eller opphøre når særlige grunner gjør det nødvendig. Hvis det ikke foreligger særlige grunner til endring, kan partene likevel endre avtalen hvis de er enige om det. Departementet foreslår altså at en ny skriftlig arbeidsavtale i utgangspunktet legges til grunn for en endring av det graderte uttaket.

Hvis foreldrene fordeler stønadsperioden, oppstår særlige spørsmål som følge av at foreldrenes foreldrepengerettigheter langt på vei er gjensidig avhengige. Hvis mor reduserer sin stillingsandel eller slutter i arbeid, får dette direkte konsekvenser for fars uttak, med unntak av fedrekvoten eller utvidelsen ved flerbarnsfødsler. Hvis mor eller far øker sin stillingsandel, kan dette enten føre til en forlengelse av egen ordning med gradert uttak eller gi en økning i den andre forelderens uttak. I slike tilfeller bør en søknad om endring normalt omfatte opplysninger fra begge foreldrene både om endret stillingsandel og ønsker om eventuelle endringer i fordelingen av uttaket.

Departementet foreslår ingen endringer i dagens regler som gir rett til endring dersom arbeidsforholdet opphører, ved bortfall av omsorgsansvar eller ved fødsel/adopsjon. Departementet antar at denne endringsadgangen allerede følger av alminnelige forvaltningsrettslige regler. Det samme gjelder ved faktiske endringer i arbeidets omfang, for eksempel ved at stønadsmottaker arbeider mer enn forutsatt. Stønadsmottaker har plikt til å melde fra om endringer i forhold som får konsekvenser for uttaksretten. Dersom det ikke søkes om endring tilpasset de nye faktiske forhold, vil foreldrepengeretten kunne bortfalle eller reduseres.

Utgangspunktet for endringen av uttaket vil være tidspunktet for når de faktiske endringene inntrer. Endringer knyttet til arbeidsforhold får normalt konsekvenser fra den tid det er avtalt endringer med arbeidsgiver. Dersom det først søkes om endring i ettertid, vil imidlertid endringene kunne være begrenset av allerede utbetalte foreldrepenger.

Departementet foreslår på denne bakgrunn å oppheve restriksjonene for endringer i nåværende § 14-28. Som følge av at den foreslåtte endringsadgangen følger av alminnelige forvaltningsrettslige regler, foreslår departementet ingen ny endringsbestemmelse for gradert uttak.

7.6.10 Konsekvenser for andre ordninger

7.6.10.1 Ny stønadsperiode for foreldrepenger

Det følger av nåværende § 14-1 jf. § 14-5 at fødsels- og adopsjonspenger ytes til erstatning for inntektstap i forbindelse med fødsel og adopsjon. Hvis stønadsmottaker får nytt barn i stønadsperioden, bortfaller derfor en eventuell gjenværende stønadsperiode for det forrige barnet. Bakgrunnen for dette er at inntektstapet ikke kompenseres to ganger. Det vises i denne sammenheng til Ot. prp. nr. 107 (1992-93). Innføring av nye regler for gradert uttak av foreldrepenger endrer ikke på prinsippet om at inntektstapet bare dekkes en gang.

I og med at departementet foreslår at uttaket skal kunne fordeles i inntil 3 år, kan det regelmessig oppstå situasjoner der uttaket ikke avsluttes før neste fødsel eller omsorgsovertakelse. Foreldrene må i slike tilfeller sørge for, gjennom en endring av en ordning med gradert uttak, at stønadsperioden for det første barnet avvikles i tide.

7.6.10.2 Rett til kontantstøtte

Kontantstøtte ytes for barn mellom 1 og 3 år som ikke, eller bare delvis, gjør bruk av barnehageplass det ytes statlig driftstilskudd for. I St. prp. nr. 53 (1997-98) Innføring av kontantstøtte til småbarnsforeldre, fremgår at det ikke ble sett behov for samordning av kontantstøtte og fødsels- og adopsjonspenger i tilfeller der fødselspenger utbetales etter at barnet er fylt 1 år. Dette ble fulgt opp i Ot prp nr 56 (1997-98). Etter dagens regler er det altså mulig å motta kontantstøtte og fødsels- og adopsjonspenger samtidig i forbindelse med tidskonto, flerbarnsfødsler eller ved utsettelse av stønadsperioden. Departementet finner ingen grunn til å endre dette prinsippet.

7.6.10.3 Retten til utvidet permisjon etter arbeidsmiljøloven

Etter ny arbeidsmiljølov av 17. juni 2005 § 12-5 (2) (Ot. prp. nr. 49 (2004-2005)) har hver av foreldrene rett til ulønnet tilleggspermisjon i inntil ett år. Denne retten bortfaller imidlertid dersom en arbeidstaker har delvis permisjon etter § 12-6. Retten til ulønnet permisjon kan altså ikke komme i tillegg til en ordning med delvis permisjon i forbindelse med en tidskontoavtale.