4 Opptjening av rett til foreldrepenger – etterlønn

Departementet foreslår at etterlønn utbetalt som et engangsbeløp skal gi opptjeningsrett til foreldrepenger.

4.1 Dagens regler

Det følger av folketrygdloven nåværende § 14-4 første og annet ledd at vilkåret for rett til fødselspenger er at en har vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før stønadsperioden tar til. I henhold til folketrygdloven nåværende § 14-5 beregnes fødselspenger på samme måte som sykepenger etter reglene i folketrygdloven kapittel 8.

I folketrygdloven § 3-15 defineres pensjonsgivende inntekt som personinntekt etter skatteloven § 12-2. Som pensjonsgivende inntekt etter § 3-15 regnes likevel ikke:

• Pensjon, føderåd og livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser, utbetalinger etter innskuddspensjonsloven og utbetalinger under individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 6-47 bokstav c.

• Overgangsstønad etter folketrygdloven §§ 15-7, 16-7 og 17-6.

• Barns inntekt som inngår ved beregning av personinntekt hos barnets foreldre, unntatt inntekt som er nevnt i skatteloven § 2-13 første til tredje ledd og § 2-14 annet ledd.

For at inntekt kan være pensjonsgivende, kreves det at inntekten er opptjent som arbeidsinntekt. Kapitalinntekter er ikke pensjonsgivende. Det er skatteetaten som fastsetter pensjonsgivende inntekt og beregner pensjonspoeng for hvert år.

Etter folketrygdloven nåværende § 14-4 fjerde og femte ledd likestilles følgende forhold med yrkesaktivitet:

• Dagpenger under arbeidsløshet etter folketrygdloven kapittel 4

• Sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8

• Stønad ved barns sykdom m.m. etter folketrygdloven kapittel 9

• Fødselspenger etter folketrygdloven kapittel 14

• Svangerskapspenger etter folketrygdloven kapittel 14

• Adopsjonspenger etter folketrygdloven kapittel 14

• Lønn fra arbeidsgiver under permisjon i forbindelse med videre- og etterutdanning

• Ventelønn etter lov av 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6

• Vartpenger etter lov av 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse § 24 tredje ledd

• Løpende etterlønn fra arbeidsgiver

• Avtjening av militær- eller siviltjeneste eller obligatorisk sivilforsvarstjeneste

Opplistingen er uttømmende. Det innebærer at andre forhold enn dem som er nevnt ovenfor, ikke gir opptjeningsrett til fødselspenger. Tilsvarende gjelder ved adopsjon jf. folketrygdloven nåværende § 14-14.

4.2 Om løpende etterlønn fra arbeids­giver

Løpende etterlønn fra arbeidsgiver ble likestilt med yrkesaktivitet med virkning fra 1. januar 1999 jf. folketrygdloven nåværende § 14-4 tredje ledd bokstav d). Tidligere falt både ventelønn fra det offentlige og etterlønn i det private utenfor ordningen. Det fremgår av Ot. prp nr. 62 (1997-98):

«Når det gjelder etterlønn, ønsker departementet å gjøre et skille mellom ordninger med etterlønn som er en engangsutbetaling og ordninger der det gis lønn over noen måneder etter at et arbeidsforhold er avsluttet. Departementet antar at ordninger som omtales som «fallskjermer», er engangsutbetalinger. Slike engangsutbetalinger bør ikke inngå i et beregningsgrunnlag for fødsels- og adopsjonspenger. Ordninger der tidligere arbeidsgiver etter avtale utbetaler lønn noen måneder etter at arbeidsforholdet er avsluttet, bør etter departementets oppfatning sidestilles med utbetaling av dagpenger og regnes som yrkesaktivitet.»

«Med etterlønn menes ikke-lovregulert ytelse til ikke-offentlig ansatte. Etterlønn er basert på avtale og vil kunne variere fra tilfelle til tilfelle. For at etterlønn skal gi opptjeningsrett til fødselspenger, må den utbetales som en løpende ytelse, slik at arbeidstakeren oppfyller kravene om inntekt i minst seks av de siste ti månedene før stønadsperioden tar til.»

Selv om begrepet etterlønn i utgangspunktet ikke var ment å omfatte offentlig ansatte, har imidlertid regelverket i praksis blitt forstått slik at også løpende etterlønn til offentlig ansatte gir opptjeningsrett til fødselspenger.

Engangsutbetalinger inngår ikke i et beregningsgrunnlag for fødsels- og adopsjonspenger. Det er derfor viktig at både arbeidstakere og arbeidsgivere er kjent med konsekvensene av valgene de tar i forhold til gjeldende regelverk.

For å illustrere hvordan bestemmelsen er blitt praktisert, vises til boks 4.1 og 4.2.

Trygderetten har i ankesak nr. 01/04052 lagt til grunn at etterlønn utbetalt som en engangssum ikke kan likestilles med løpende etterlønn. Saken gjaldt en kvinne som hadde mottatt en engangsutbetaling i forbindelse med at hun avsluttet et arbeidsforhold. Som følge av engangsutbetalingen fikk kvinnen ikke innvilget dagpenger før etter ca. seks måneder fordi engangsutbetalingen ble ansett som lønn eller erstatning for tapt arbeidsinntekt i denne perioden. Trygderetten uttalte at det kan synes rimelig at en og samme utbetaling blir vurdert likt i henhold til folketrygdloven kapittel 4 (dagpenger) og kapittel 14 (fødselspenger). Trygderetten fant likevel på bakgrunn av lovens ordlyd og forarbeider at engangsutbetalingen ikke kan likestilles med løpende etterlønn etter folketrygdloven § 14-4 femte ledd bokstav d.

I ankesak nr. 02/04598 har imidlertid Trygderetten gitt en kvinne medhold i at en engangsutbetaling fra arbeidsgiver skal likestilles med løpende etterlønn etter folketrygdloven § 14-4 femte ledd bokstav d. Retten henviste til ankesak nr. 01/04052 og uttalte:

«I sak nr. 01/04052 fikk den ankende part en såkalt sluttpakke som Aetat beregnet tilsvarte ca. seks måneders lønn. I vår sak er det eksakt lønn tilsvarende ni måneder som er utbetalt som en engangssum. I tillegg kommer det forhold at NN ikke fikk noe valg med hensyn til å motta lønnen som løpende ytelse, slik andre ansatte i X hadde fått tilbud om.»

Retten fant på denne bakgrunn, og under henvisning til formålet med regelen i folketrygdloven nåværende § 14-4 femte ledd bokstav d, at utbetalingen måtte likestilles med løpende etterlønn.

På bakgrunn av kjennelsen i ankesak nr. 02/04598 har trygdeetaten endret sin praksis slik at engangsutbetalinger som utgjør eksakt lønn for en bestemt periode og der mottakeren ikke selv kunne velge mellom engangsutbetaling og løpende etterlønn, likestilles med løpende etterlønn. I brev til Rikstrygdeverket av 30. september 2003 fremholder departementet at det etter departementets syn kreves lovendring dersom engangsutbetalinger som skattemessig regnes som lønn på generell basis skal likestilles med løpende etterlønn i henhold til folketrygdloven § 14-4 femte ledd bokstav d.

4.3 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet foreslo departementet å åpne for at engangsutbetalinger likestilles med yrkesaktivitet slik at også etterlønn utbetalt som et engangsbeløp gir opptjeningsrett til fødselspenger. Departementet fremholdt at vilkåret for at etterlønnen skal medføre opptjening av fødsels- og adopsjonspenger bør være at utbetalingen skattemessig regnes som lønn.

I høringsnotatet ble det foreslått at der det ikke fremgår av avtalen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker hvilken periode engangsutbetalingen skal gjelde for, skal opptjeningsperioden beregnes ved at engangssummen divideres på månedslønnen i den stillingen vedkommende hadde umiddelbart før opphør av arbeidsforholdet.

Etter gjeldende regelverk kan en fortsette å motta etterlønn etter at stønadsperioden for fødsels- eller adopsjonspenger er påbegynt uten at det skjer en avkorting i fødsels- eller adopsjonspengene. Departementet viste i høringsnotatet til at det i forbindelse med den forestående gjennomgangen av beregningsreglene, vil bli foreslått avkortingsregler der etterlønn utbetales i stønadsperioden.

4.4 Høringsinstansenes syn

Alle de 8 høringsinstansene som har uttalt seg om dette forslaget, er positive til å åpne for at også etterlønn utbetalt som en engangssum skal kunne gi opptjeningsrett til fødsels- og adopsjonspenger. Utdanningsgruppenes hovedorganisasjon (UHO) gir imidlertid i sin høringsuttalelse uttrykk for at den foreslåtte metoden for beregning av hvilken periode etterbetalingen skal gjelde for, vil slå uheldig ut for ansatte som har vært delvis permitterte i perioden rett før opphør av arbeidsforholdet. Rikstrygdeverket har uttalt at det allerede nå bør utarbeides avkortingsregler. Kommunenes Sentralforbund har påpekt at en avkortingsregel kan få konsekvenser for arbeidsgivers refusjonskrav.

4.5 Departementets vurdering og ­forslag

Departementet viser til at det kan være tilfeldigheter som avgjør om etterlønn blir utbetalt løpende eller som en engangssum. Formålet med etterlønnen er imidlertid det samme. Departementet viser for øvrig til at utbetalt etterlønn behandles likt etter dagepengeregelverket, uavhengig av om etterlønnen er utbetalt som løpende ytelse eller engangssum. Stønadsmottakere er ikke berettiget til dagpenger under arbeidsløshet i den perioden etterlønnen er ment å dekke. Samtidig gir denne perioden etter dagens regler ikke opptjening til fødselspenger. Hensynet til et helhetlig rettighetssystem taler for at også etterlønn utbetalt som engangssum bør gi slik opptjening. Samtlige høringsinstanser som uttalte seg til forslaget, var positive til dette.

For at etterlønn utbetalt som engangssum skal gi opptjening til foreldrepenger, må engangsut­betalingen fordeles på en nærmere angitt periode. Dette er nødvendig for å vurdere om vilkåret om yrkesaktivitet i minst seks av de siste ti månedene er oppfylt. Departementet foreslår at dersom perioden fremgår av avtalen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, skal denne legges til grunn. Departementet holder videre fast ved forslaget i hørings­notatet om at opptjeningstiden i andre tilfeller beregnes ved at engangssummen divideres på månedslønnen i den stillingen vedkommende hadde umiddelbart før opphør av arbeidsforholdet. Etter departementets oppfatning vil denne beregningsmåten gi den mest representative opptjeningstiden. Departementet foreslår ikke den samme metode som anvendes etter dagpenge­regelverket hvor perioden beregnes ved at engangsutbetalingen fordeles ut fra månedslønnen vedkommende ville ha hatt i full stilling. En slik løsning vil slå negativt ut for deltidsansatte, som etter denne beregningsmåten vil få kortere opptjeningstid enn om det ble tatt utgangspunkt i reell stillingsandel.

Forslaget medfører ingen endringer i dagens regler om beregning av fødselspengenes størrelse etter folketrygdloven nåværende § 14-5 og § 14-15 jf. kapittel 8. Utbetalt etterlønn får konsekvenser for fødselspengenes størrelse etter beregnings­reglene i sykepengekapittelet. Hovedregelen er at ytelsen beregnes ut fra inntekten de siste fire ukene. En engangsutbetaling som er mottatt på et tidligere tidspunkt vil derfor ikke uten videre tas med i beregningsgrunnlaget. Dersom inntektsnivået avviker med mer enn 25 prosent fra pensjonsgivende årsinntekt, skal imidlertid pensjonsgivende årsinntekt legges til grunn. Pensjonsgivende årsinntekt fastsettes etter et gjennomsnitt av de tre siste poengtall, eller skjønnsmessig dersom dette ikke er representativt. Departementet vil, i forbindelse med en bredere gjennomgang av beregningsreglene for foreldrepenger, vurdere nærmere hvordan engangssummer bør slå ut på beregningen.

Etter dagens regler er det ikke hjemmel for å avkorte fødselspengeutbetalingen mot etterlønn som utbetales i stønadsperioden. Departementet viser til at en eventuell avkortingsregel må ses i sammenheng med tilsvarende problemstillinger for løpende etterlønn. Departementet vil vurdere dette spørsmålet nærmere.

Departementet foreslår at etterlønn utbetalt som en engangssum skal danne grunnlag for opptjening av rett til foreldrepenger. Vilkåret må være at utbetalingen skattemessig regnes som lønn. Det vises til lovutkastets § 14-6 fjerde ledd bokstav d.