3 Kunngjeringar etter konkurslova
3.1 Gjeldande rett
Etter konkurslova er det fleire opplysningar som skal kunngjerast, dvs. at dei skal gjerast tilgjengelege for kvar og ein. Opning av konkurs skal kunngjerast, jf. konkurslova § 78. Opning av friviljug gjeldsforhandling og akkordforhandling skal òg kunngjerast, jf. konkurslova §§ 6 og 35. Det kan likevel i særskilte tilfelle fastsetjast at opning av friviljug gjeldsforhandling ikkje skal kunngjerast. I tillegg skal stadfesting av akkord kunngjerast, jf. konkurslova § 53 andre ledd, og innstilling av buhandsaminga som følgje av stadfest akkord skal kunngjerast, jf. konkurslova § 125 andre ledd. At handsaminga av buet er innstilt ved at buet blir levert tilbake til skyldnaren, skal kunngjerast etter konkurslova § 136 tredje ledd. Kunngjeringsforma skal òg nyttast ved innkalling til skiftesamling der fristen for melding av fordringar ikkje er ute, jf. konkurslova § 93 første ledd. I tillegg er det enkelte paragrafar som viser til kunngjeringstidspunktet og gir det verknad for fristrekning, til dømes konkurslova § 109 tredje ledd om fristen for å melde fordringar til konkursbuet.
Kva ei kunngjering om opning av forhandling om tvangsakkord skal innehalde, er fastsett i konkurslova § 35 første ledd. Kunngjeringa skal opplyse om at det er opna forhandling, den skal innehalde ei oppmoding til fordringshavarane om å sende inn ei oppgåve over fordringane deira, og den skal nemne tida for fordringshavarmøte, eller opplyse at slikt møte ikkje blir haldt.
Konkurslova § 6 første ledd første punktum fastset at ved opning av forhandling om friviljug gjeldsordning er det berre «åpningen» som skal kunngjerast. Føresegna i konkurslova § 35 første ledd gjeld ikkje tilsvarande.
Kva ei kunngjering om opning av konkurs skal innehalde, er fastsett i konkurslova § 78 første og andre ledd. Kunngjering om opning av konkurs skal innehalde underretning om at konkurs er opna med opplysning om stillinga eller bransjen til skyldnaren, forretningsadresse, bustad, og skyldnaren sitt føretaksnamn der dette skil seg frå vedkomande sitt namn. Vidare skal kunngjeringa innehalde opplysningar om kven som er oppnemnd som bustyrar og eventuelt burevisor, kva tid første skiftesamling i buet skal vere, og oppmoding til fordringshavarane om å melde krava sine til bustyraren innan ein nærmare gitt frist. Om det er grunn til å tru at buet ikkje vil gi dekning til uprioriterte fordringar, kan kunngjeringa også opplyse om dette saman med ei mogeleg avgjerd frå retten etter konkurslova § 156 om forenkla underretning til fordringshavarane.
Kunngjering skal etter gjeldande rett skje på to måtar. For det første skal kunngjeringane rykkjast inn i Norsk Lysingsblad. For det andre skal dei rykkjast inn i ein avis som er alminneleg lesen på staden.
Ved opning av forhandling om tvangsakkord der det tidlegare har vore forhandla om friviljug gjeldsforhandling, og ved opning av konkurs, skal kunngjeringa jamvel sendast til alle kjende fordringshavarar, jf. konkurslova § 35 tredje ledd og konkurslova § 78 tredje ledd andre punktum.
I medhald av konkurslova § 156 kan retten fastsetje at dei påbodne kunngjeringane skal skje på annan måte enn fastsett, dersom kostnadene ved å nytte den påbodne kunngjeringsforma vil stå i «fremtredende misforhold» til storleiken på fordringane eller den dekninga fordringane truleg vil få.
3.2 Framlegget i høyringsnotatet
Konkursrådet foreslo i høyringsnotatet at kunngjeringar i samband med konkurs skal skje på Brønnøysundregistra sine sider på internett, og ikkje i Norsk Lysingsblad. Dessutan foreslo Konkursrådet at det skulle vere høve til å rykkje ei tilvising til kunngjeringa inn i ei avis som er alminneleg lesen på staden. Det heiter om dette på s. 12-14:
«Konkursrådet mener at kunngjøringer i forbindelse med konkurs hovedsakelig skal kunngjøres på Internett via Brønnøysunds baser. Dette vil medføre en raskere kunngjøring enn dagens system gjennom Norsk Lysingsblad. Denne kunngjøringsordningen vil også være mer kostnadseffektiv enn dagens ordning.
Konkursrådet foreslår på denne bakgrunn at kkl. § 78 tredje ledd endres slik:
« Føreren av Konkursregisteret sørger for å kunngjøre konkursåpningen ved at denne gjøres kjent gjennom et alminnelig tilgjengelig elektronisk medium. I tillegg kan en kort henvisning til kunngjøringen innrykkes i en avis som er alminnelig lest på stedet. Bobestyreren skal dessuten varsle alle kjente fordringshavere om konkursåpningen.»
Med et «alminnelig tilgjengelig elektronisk medium» siktes det til dagens Internett. Formuleringen er valgt fremfor «Internett» for å holde mulighetene åpne for eventuelle andre fremtidige elektroniske medier som vil kunne erstatte dagens Internett. Det er føreren av Konkursregisteret som skal sørge for at kunngjøringen blir gjort kjent på Internett. Konkursrådet finner det mest rasjonelt at dette gjøres automatisk i forbindelse med registrering av konkurs i Konkursregisteret. Det vil også innebære en kvalitetssikring at informasjonen koordineres via føreren av Konkursregisteret fremfor at den enkelte skifterett selv legger ut kunngjøringen på nettet. Det formodes at kunngjøring her mest hensiktsmessig gjøres via Brønnøysundregistrenes internettsider. Det kan her tenkes at hvert bo tildeles en egen nettadresse hvor løpende informasjon vedrørende bobehandlingen legges ut. (...)
Det forslås at kunngjøring i Norsk Lysingsblad opphører. Dette har sammenheng med at lysingsbladet primært har profesjonelle brukere. Denne gruppen har i de fleste tilfeller også adgang til Internett og kan f.eks. abonnere på elektroniske lister over åpnede konkurser.
Bostyrer skal fortsatt « varsle alle kjente fordringshavere», jf. kkl. § 78 tredje ledd. Varselet kan formidles til den enkelte fordringshaver også på annen måte enn ved at kunngjøringen sendes alle kjente fordringshavere. Varselet må imidlertid være individuelt rettet til den enkelte fordringshaver. Utsendelse av brev adressert til hver enkelt fordringshaver vil normalt være den mest praktiske måten for formidling av varselet. (...)
Endringen av kkl. § 78 tredje ledd nødvendiggjør en endring i kkl. § 109, idet utgangspunktet for fristberegning etter denne bestemmelsen er kunngjøring i Norsk Lysingsblad. Det forslås derfor at kkl, § 109 tredje ledd endres slik at frist for anmeldelse av fordringer løper fra «den dagen konkursåpningen ble kunngjort. » Med dette siktes det til kunngjøring etter kkl. § 78 tredje ledd.
Utvidelse av søkemulighetene gjør det hensiktsmessig at regelverket gir klart uttrykk for at opplysninger om hvilken skifterett boet behandles ved og hvilket fylke, forretningssted eller bopel boet tilhører, skal registreres og kunngjøres. Det foreslås derfor endring i kkl. § 78 første ledd nr. 1, samt at det tilføyes et nytt nr. 5.
En utvidelse av søkemulighetene i Konkursregisteret medfører også at konkursregisterforskriftens § 10 annet ledd må oppheves.
Det foreslås videre at konkursregisterforskriften § 10 nytt tredje ledd, endres slik at «opplysninger som enhver kan få oppgitt, skal gjøres tilgjengelig i et alminnelig tilgjengelig elektronisk medium.» Med opplysninger som « enhver kan få oppgitt » siktes det til konkursregisterforskriften § 10 første ledd.»
Høyringsnotatet tok ikkje opp spørsmålet om å endre forma for kunngjering av opning av forhandling om friviljug gjeldsordning eller forhandling om tvangsakkord og dei kunngjeringane som er pålagte etter konkurslova §§ 53, 109, 125 og 136.
3.3 Høyringsfråsegnene
Forslaget om å innføre elektronisk kunngjering av konkursopning er støtta under ulike føresetnader av dei høyringsinstansane som har uttalt seg om det. Følgjande høyringsinstansar har støtta framlegget: Nærings- og handelsdepartementet, Borgarting lagmannsrett, Oslo skifterett og byskriverembete, Sandefjord tingrett, Trondheim tingrett, Brønnøysundregistra, Domstoladministrasjonen, Skattedirektoratet, Den Norske Advokatforening, Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen, Forbund for kommunal økonomiforvaltning og skatteinnfordring, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, Norges Rederiforbund, Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening og Næringslivets Hovedorganisasjon.
Fleire høyringsinstansar meiner at det bør vere plikt til å kunngjere konkursopning i ei avis. Fleire høyringsinstansar har òg understreka nytta av at det blir gitt eit individuelt og helst skriftleg varsel til dei kjende fordringshavararane.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler:
«Spørsmålet må være om tilgjengelighet på internett kan anses å være tilgjengelig for enhver, slik forarbeidene til lov om NL (Norsk lysingsblad) har forutsatt. Konkursrådets forslag til endringer synes i stor grad å forutsette at målgruppen for informasjonen er profesjonelle brukere. Det må på nåværende tidspunkt være grunn til å anta at målgruppen(e) for konkursinformasjon ikke bare omfatter profesjonelle næringsdrivende, men også mindre bedrifter som ikke alltid er blant de største internett-brukere, og private fordringshavere. Det vil derfor være en forutsetning at alternativ varslings- og informasjonsmåte benyttes aktivt, jf. omtale i notatet.»
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) viser til at internettilgangen for små føretak er lav, men uttaler vidare:
«Når HSH likevel kan stille seg bak forslagene er det fordi Konkursrådet samtidig foreslår å opprettholde at alle kjente fordringshavere skal varsles om konkursåpningen, samt at kunngjøringen også skal fremgå av en avis som er alminnelig lest på stedet. Det forhold at man også skal få alle relevante opplysningene ved en direkte henvendelse til Konkursregisteret, jf. forskriftens § 10 nye tredje ledd, gjør forslagene mindre betenkelig. Dette vil hjelpe de kjente fordringshavere som ikke har Internettilgang, og hvor det er uforholdsvis tungvindt å ta seg til nærmeste offentlige bibliotek.»
Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen uttaler:
«Vi støtter forslaget om at dagens ordning hvoretter bobestyrer skal sende underretning om konkursåpningen til alle kjente fordringshavere, opprettholdes. Etter vår oppfatning bør det imidlertid også være lovens hovedregel at det skal foretas en kort henvisning til kunngjøringen i en avis som er alminnelig lest på stedet. Personlig underretning og annonse i en lokalavis bidrar samlet til at flest mulig av kreditorene blir gjort oppmerksomme på at konkurs er åpnet og at ytterligere informasjon om bobehandlingen fås på Konkursregisterets internettsider. Vi antar dessuten at kostnadene knyttet til personlig underretning og annonsering i lokalavis vil være begrenset og neppe belaste boets ressurser i avgjørende grad.»
Den norske Revisorforening understreker at regelen i konkurslova § 78 tredje ledd om at bustyraren skal varsle alle kjende fordringshavarar direkte, bør bli vidareført. Foreininga meiner vidare at kunngjering i avis inntil vidare bør vere obligatorisk.
Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening har også peika på at det er viktig at kunngjering om opning av konkurs, innkalling til skiftesamling, forslag om innstilling av bobehandling og kunngjering om slik innstilling blir annonsert fast i ei avis som er «alminnelig lest på stedet». Dei meiner denne annonseringa bør vere obligatorisk.
3.4 Departementets vurderingar
Departementet foreslår å følgje opp Konkursrådet sitt framlegg om at kunngjering av konkursopning i Norsk Lysingsblad blir erstatta av elektronisk kunngjering. Departementet foreslår at den elektroniske kunngjeringa skal bli lagt ut på Brønnøysundregistra sin elektroniske kunngjeringspublikasjon.
Føremålet med kunngjering av konkursopning etter konkurslova § 78 er å gjere fordringshavarar og potensielle framtidige medkontrahentar merksame på at det er opna konkurs hos skyldnaren. Vidare er eit viktig føremål å kunngjere tidspunktet for skiftesamlinga og fristen for å melde fordringar. Kunngjeringa er difor viktig for at ikkje minst fordringshavarane skal kunne ivareta sine interesser andsynes konkursbuet. Departementet ser det slik at elektronisk kunngjering vil vere like verknadsfullt, og vil nå dei same målgruppene som dagens kunngjering i Norsk Lysingsblad. Dei høyringsinstansane som har uttalt seg om forslaget, er av same oppfatning.
Norsk Lysingsblad hadde ved tusenårsskiftet om lag 9000 abonnentar. Dei aller fleste av desse var profesjonelle aktørar som offentlege myndigheiter, bankar og finansinstitusjonar. Departementet legg difor til grunn at å erstatte kunngjeringa i Norsk Lysingsblad med elektroniske kunngjeringar, i første rekkje vil vere av betydning for dei profesjonelle aktørane. For denne gruppa ser departementet ingen avgjerande omsyn som taler mot å innføre elektroniske kunngjeringar. Dette er ei gruppe med god internettilgang og gode mogelegheiter til å skaffe seg informasjon elektronisk. For denne gruppa vil elektroniske kunngjeringar normalt òg gi eit betre tilbod enn kunngjering i lysingsbladet. I dag kan det gå inntil ti dagar frå orskurden om konkursopning til kunngjeringane er rykt inn i avisene og Norsk Lysingsblad. Med elektronisk kunngjering vil kunngjeringa kunne vere tilgjengeleg allereie dagen etter konkursopninga. Brønnøysundregistra sine basar vil også kunne lagre opplysningar over lengre tid slik at ein ikkje går glipp av ei kunngjering om ein ikkje får lese siste nummer av kunngjeringspublikasjonen.
Andre brukarar enn dei som i dag abonnerer på Norsk Lysingsblad, vil i dag måtte få tak i lysingsbladet på bibliotek eller ved eit anna offentleg kontor som har bladet tilgjengeleg, om dei ønskjer å lese det. Det må vere klårt at å leggje kunngjeringa ut på internett vil auke tilgangen på kunngjeringsinformasjonen også for denne gruppa. Alle har ikkje tilgang til internett frå heimen eller arbeidsstaden. Men ein vil då kunne få tilgang til informasjonen ved å nytte internettilgangen på eit bibliotek eller annan stad der ein kan låne ein datamaskin.
Departementet legg òg vekt på at ein del selskapskunngjeringar allereie er flytta til Brønnøysundregistra sin elektroniske kunngjeringspublikasjon. Det gjeld mellom anna kunngjering om nyregistrerte føretak etter lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av føretak § 6-2, kunngjering om oppløysing av ansvarleg selskap etter lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper § 2-39 andre ledd, kunngjering om oppløysing av aksjeselskap og allmennaksjeselskap etter aksjelova og allmennaksjelova § 16-4 og diverse andre kunngjeringar etter aksjelova og allmennaksjelova. Vidare legg departementet vekt på den vesentlege kostnadssparinga ein oppnår ved å erstatte kunngjering i lysingsbladet med elektronisk kunngjering.
Kunngjeringar om opning av gjeldsforhandling og tvangsakkord jf. konkurslova §§ 6 og 35, skal langt på veg ivareta dei same omsyna som kunngjeringar om opning av konkurs. Departementet meiner at når konkursopningskunngjeringar blir flytta frå lysingsbladet til den elektroniske kunngjeringspublikasjonen, bør det same gjelde desse kunngjeringane. Brukarane bør kunne finne alle desse opplysningane på den same staden.
Departementet kan heller ikkje sjå at det er omsyn som tilseier at det bør vere annleis for kunngjering av stadfesting av akkord etter konkurslova § 53, innstilling av buhandsaminga etter konkurslova § 125 eller etter konkurslova § 136, samt innkalling til skiftesamling der fristen for melding av fordringar ikkje er ute, jf. konkurslova § 93.
I den elektroniske kunngjeringspublikasjonen bør det etter departementet sitt syn vere høve til å søkje på namn, eit definert tidsrom, eit geografisk område, bransje og eventuelt andre tilsvarande kriterium i dei elektroniske kunngjeringsopplysningane. Det må fastsetjast forskrift om dette før lova blir sett i kraft.
Departementet foreslår ein forskriftsheimel for reglar om sletting av opplysningar i kunngjeringspublikasjonen, jf. forslaget til nytt sjette ledd i konkurslova § 156. Kunngjeringspublikasjonen skal ikkje fungere som eit historisk arkiv der ein kan søkje etter kunngjeringsinformasjon. Det er viktig med gode sletterutinar ut frå omsynet til personvernet. Men det kan vere grunn til å la opplysningane vere tilgjengelege til bruk for forsking i lengre tid enn dei blir gjort allment tilgjengelege, i og med at ein ikkje lenger vil kunne få historiske opplysningar om kunngjeringar etter konkurslova frå lysingsbladet.
Framlegget byggjer på at elektronisk kunngjering skal vere gratis for konkursbua og for andre brukarar som søkjer informasjon om kunngjeringar i Brønnøysundregistra sin kunngjeringspublikasjon. Spørsmålet om abonnement på kunngjeringar er omtala i punkt 4 nedanfor.
Departementet har valt å nytte omgrepet «Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon», fordi dette omgrepet er nytta i lovverket frå før. Omgrepet er ikkje meint å vere førande for dei teknologiske løysingane, men gir uttrykk for kven som har ansvaret for publikasjonen. Departementet har vidare valt å ikkje nytte omgrepet «internett», då ein ikkje ønskjer å gi inntrykk av å knyte kommunikasjonen til eit konkret verktøy eller system. Lovteksten vil ikkje stengje for eit eventuelt framtidig skifte av kommunikasjonsmedium.
I høyringsnotatet frå Konkursrådet var det ikkje gjort framlegg om at aviskunngjeringane skulle vere obligatoriske, men når det blir kunngjort i ei avis var det foreslått at kunngjeringane skulle endrast til korte tilvisingar til den elektroniske kunngjeringa. Fleire av høyringsinstansane, mellom anna Den norske Revisorforening, Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen og Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, har gitt uttrykk for at det framleis bør vere plikt til aviskunngjering.
Departementet foreslår i proposisjonen her at kunngjeringar framleis skal skje i avis, men at kunngjeringane som hovudregel skal skje i forkorta form.
Ein kan gå ut frå at kunngjeringar i lysingsbladet eller på internett i konkurs- og gjeldsforhandlingssaker sjeldan blir undersøkt regelmessig av andre enn dei større profesjonelle abonnentane. Kunngjering i avis rekkjer derimot også fram til brukarar som ikkje undersøkjer lysingsbladet jamnleg. Avislesarane vil kan hende meir tilfeldig leggje merke til at til dømes ein forretningskontakt er konkurs.
Når det gjeld privatpersonar og små- og mellomstore verksemder, og då særleg verksemder i handels- og servicenæringa, er internettilgangen lågare enn for dei større verksemdene. For desse gruppene legg departementet til grunn at kunngjering i lokalpressa og personlig varsling til den enkelte fordringshavaren framleis vil vere naudsynt i tillegg til elektronisk kunngjering. Departementet ser difor grunn til å oppretthalde ei obligatorisk kunngjering av opning av gjeldsforhandling og konkurs i lokalpressa. Å oppretthalde kunngjeringane i lokalpressa, har også ei mediepolitisk side som bør tilleggjast ei viss vekt.
Det er på den andre sida ønskjeleg å redusere kostnadene ved aviskunngjeringane. Departementet foreslår difor at kunngjeringane som hovudregel skal vere forkorta. Dei skal vise til kunngjeringa i Brønnøysundregistra sin elektroniske kunngjeringspublikasjon. Krav til innhaldet av dei forkorta kunngjeringane i lokalpressa kan fastsetjast i forskrift. Departementet gjer framlegg om heimel til å gi slik forskrift i konkurslova § 156 nytt sjette ledd. Når det gjeld konkursopningar, vil det vere naudsynt at aviskunngjeringa i det minste identifiserer skyldnaren og kor han driv verksemd, og gir opplysning om kven som er bustyrar og kva tid første skiftesamling skal haldast. Vidare må det opplysast kor ein kan finne ytterlegare informasjon om konkursen. Ei kunngjering om innstilling av buhandsaminga etter konkurslova § 136 tredje ledd vil ikkje vere så omfattande at det er naudsynt med forkorta form i avisene.
Departementet foreslår å vidareføre regelen om at bustyraren skal sende kunngjering om opning av konkurs til alle kjende fordringshavarar, jf. konkurslova § 78 tredje ledd andre punktum, og tilsvarande ved opning av forhandling om tvangsakkord der det tidlegare har vore forhandla om friviljug gjeldsforhandling, jf. konkurslova § 35 tredje ledd. Eit særskilt brev har ein klårare varslingsfunksjon enn kunngjering elektronisk og i avis. Det er rimeleg og hensiktsmessig at fordringshavarar som er kjende for skyldnaren og bustyraren eller leiaren av gjeldsnemnda, får særskilt melding om konkursopninga eller om opning av forhandling om tvangsakkord. Som ein konsekvens av framlegget om ein auka bruk av elektronisk kommunikasjon under buhandsaminga bør fordringshavarane i meldinga få ei orientering om ei eventuell buside, og bli spurt om dei godtar bruk av elektronisk kommunikasjon.
Endringa av kunngjeringsforma gjer det vidare naudsynt å endre konkurslova § 109. Konkurslova § 109 tredje ledd fastset at fristen for å melde krav i konkursbuet skal reknast frå den dagen kunngjering blei rykt inn i Norsk Lysingsblad. Departementet gjer framlegg om å endre konkurslova § 109 tredje ledd slik at fristen skal reknast frå den dagen opninga av konkurs blir kunngjort i den elektroniske kunngjeringspublikasjonen. Det må difor gå fram av kunngjeringa kva for dag innrykkinga skjedde.
Departementet gjer vidare framlegg om ei endring i konkurslova § 78 første ledd, slik at det skal gå fram av kunngjeringa om konkursopning kva for domstol som handsamar konkursbuet.
Konkursrådet hadde i høyringsnotatet foreslått at kunngjeringa skal opplyse kva for fylke skyldnaren sin bopel eller forretningsadresse tilhøyrer. Departementet foreslår ikkje å vidareføre dette forslaget. Departementet legg til grunn at denne opplysninga i dei fleste tilfella kan bli skaffa automatisk på grunnlag av postadressa.
Endringa i kunngjeringsforma vil forutan endringane i konkurslova §§ 6, 35, 78, 93, 109, 136 og 156 gjere det naudsynt med endringar i konkursregisterforskrifta § 9, som har nærare reglar om kven som skal sørgje for kunngjering i lysingsbladet.