4 Abonnement på kunngjeringsopplysningar
4.1 Innleiing
Det let seg i dag ikkje gjere å abonnere på elektroniske opplysningar frå Konkursregisteret. Forskrift 23. august 1993 nr. 824 om konkursregisteret (konkursregisterforskrifta) § 10 andre ledd fastset at for å få opplysningar frå Konkursregisteret, må sikker identifikasjon oppgis. Vilkåret om sikker identifikasjon er tolka som eit forbod mot masseavgjeving av opplysningar frå Konkursregisteret, jf. rundskriv G 128/93 24. august 1993 frå Justisdepartementet.
Den elektroniske kunngjeringspublikasjonen vil innehalde færre opplysningar om konkurs enn Konkursregisteret gjer i dag. Kunngjeringspublikasjonen vil bli administrert av Konkursregisteret, og det vil bli overført opplysningar frå Konkursregisteret til kunngjeringspublikasjonen. Men kunngjeringspublikasjonen vil ikkje innehalde fleire opplysningar enn det som i dag finst i Norsk Lysningsblad, med unntak for at det etter framlegget skal gis opplysning om kva for ein domstol som handsamar buet, jf. punkt 3.4. Departementet vil ikkje karakterisere den nye kunngjeringspublikasjonen som ein del av Konkursregisteret. Forbodet mot masseavgjeving av opplysningar frå Konkursregisteret etter konkursregisterforskrifta § 10 andre ledd vil difor, slik departementet ser det, ikkje gjelde for kunngjeringspublikasjonen.
4.2 Framlegget i høyringsnotatet
I høyringsnotatet gjorde Konkursrådet framlegg om elektronisk abonnement på kunngjeringar om konkursopning og på oppdateringar og meldingar om konkurshandsaminga. Om dette heiter det på s. 26:
«Det foreslås at det legges til rette for elektronisk abonnement både på kunngjøringer om konkursåpning og på oppdateringer og meldinger under konkursbehandlingen. Det formodes at det kan etableres to forskjellige typer abonnementsordninger. Utvalgte instanser skal kunne få informasjon direkte inkorporert i sitt datasystem, mens andre kan få tilsendt informasjon per e-post ved å melde seg på en liste enten for et bestemt bo, bestemte typer bransjer eller et bestemt fylke, osv.
Gjeldende regelverk bør ikke være til hinder for en slik løsning. En abonnementsordning vil langt på vei kunne ivareta samme behov som avisene og Norsk Lysingsblad gjør etter dagens system. I tillegg vil abonnentene på forhånd kunne velge ut hvilke bo de vil ha informasjon om etter de samme kriterier som gjelder for elektroniske søk i kunngjøringsbasene, og dette vil gjøre informasjonsutvekslingen mer effektiv for alle parter.
For de instansene som tildeles et abonnement i form av at informasjonen inkorporeres direkte i deres datasystem vil abonnementsordningen innebære betydelige besparelser ved at det ikke lenger er behov for manuell behandling av opplysningene. En slik ordning vil også kunne styrke personvernet ved at antall potensielle feilkilder reduseres og informasjonskvaliteten dermed økes. Ved overføring av informasjon mellom ulike datasystemer må personnummer eller organisasjonsnummer brukes som identifikatorer.
Det vil være kostnader forbundet med å lage og tilpasse de datatekniske løsningene. Det bør imidlertid kunne stilles krav også til mottakersiden, for eksempel ved at de instanser som ønsker å bli tildelt et tungt abonnement må tilfredsstille visse datatekniske krav for å bli godkjent. Det bør være opp til Konkursregisteret i samråd med departementet nærmere å utforme abonnementsordninger. »
4.3 Høyringsfråsegnene
Dei høyringsinstansane som har uttalt seg om spørsmålet, stiller seg positive til forslaget om å innføre abonnementsordningar.
Arbeidstilsynet uttaler:
«Direktoratet har gjennom lønnsgarantiforvaltningen flere tusen boer aktive til enhver tid. I 2002 mottok direktoratet søknader i ca 2000 konkursbo, i tillegg kommer noen tusen bo fra tidligere år som ennå ikke er avsluttet eller meldt til direktoratet som avsluttet. Å kunne følge opp bobehandlingen elektronisk i et så stort antall boer som det her er tale om, vil kunne forenkle deler av lønnsgarantiforvaltingen betraktelig. En klar forutsetning er imidlertid at direktoratet ikke aktivt må innhente aktuell informasjon for hvert enkelt bo. Videre må koblingen mellom direktoratet og de aktuelle boene kun skje i de boene hvor det foreligger lønnsgarantisøknader, og ikke i boer som er uaktuelle i lønnsgarantisammenheng.»
Arbeidstilsynet meiner vidare at ei abonnementsordning bør vere kostnadsfri for direktoratet.
Skattedirektoratet uttaler:
«Høringsnotatet åpner for at offentlige myndigheter kan omfattes av en abonnementsordning hvor det gis elektronisk melding om konkursåpning, oppdateringer og meldinger fra konkursbasen og direkte inn i myndighetenes datasystem. Dette vil representere en kraftig forbedring i forhold til dagens system, hvor manuell oppfølging ofte er nødvendig. Gjennom en elektronisk abonnementsordning vil kreditorene i langt større grad få tilgang til relevant informasjon. Dessuten vil kreditorene få tilgang til opplysninger vesentlig raskere enn for eksempel gjennom kunngjøring i Norsk Lysingsblad.
Skattedirektoratet mener for øvrig at en abonnementsordning langt på vei er en forutsetning for at informasjonsutvekslingen skal bli effektiv for skatte- og avgiftskreditorene.»
Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen uttaler:
«Utformingen av søkemulighetene forutsettes nærmere klarlagt i forskrifter. Konkursrådet fremhever i denne sammenheng på s. 10 at det bør være mulig å søke på navn, geografisk område, definert tidsrom, næringskode og lignende. Konkursrådets forslag synes å innbefatte de mest praktiske søkeparametre. Vi forutsetter her at organisasjonsnummer, eventuelt fødselsnummer for personlige konkurser, ligger inn under «og lignende». Etter vår oppfatning bør imidlertid Konkursregisterets kunngjøringssider også ha en generell oversikt over registrerte konkurser på landsbasis i en bestemt periode, for eksempel de siste 30 dager. Dette vil lette kreditorenes mulighet til å holde seg løpende oppdatert, og vil kunne dekke noen av de praktiske behov som Norsk lysningsblad ivaretar i dag.»
Også Forbund for kommunal økonomiforvaltningog skatteinnfordring støttar forslaget.
4.4 Departementets vurderingar
Departementet foreslår å innføre ein skyldnad for Brønnøysundregistra til å leggje til rette for abonnementsordningar for kunngjeringsopplysningar om konkurs og gjeldsforhandling. Regelen går fram av forslaget til ny konkurslova § 156 a første og andre punktum. Abonnementsordningane skal gi ein enklare og meir tilpassa informasjonstilgang for brukarane. Brukarane skal kunne få nytte av at meir informasjon no blir tilgjengeleg elektronisk. Ein brukar vil til dømes kunne abonnere på kunngjeringsopplysningar frå eit fylke eller frå ein bransje. Brukaren vil då kunne få oppdatert informasjon så snart den er kunngjort. Kunngjeringsopplysningane skal vere allment tilgjengelege. Dette inneber at kven som helst kan abonnere på kunngjeringsopplysningar om berre dei tekniske føresetnadene ligg føre for å motta informasjon via eit abonnement.
Departementet meiner det er naudsynt med ein forskriftsheimel for å gi reglar om på kva måte eit abonnement på kunngjeringsopplysningar kan avgrensast, og om finansiering av abonnementsordninga. Vidare kan det vere naudsynt med forskriftsføresegner om kva for tekniske føresetnader som må vere oppfylt på mottakarsida for å få informasjonen via eit abonnement. Det er foreslått å gi heimel for slike forskrifter i utkastet til konkurslova § 156 a andre punktum. Det vil vere naturleg at forskriftsføresegnene blir tatt inn som ein del av forskrifta om Konkursregisteret, ved at forskrifta sitt verkefelt blir utvida til å gjelde også den elektroniske kunngjeringspublikasjonen.
I konkurslova § 156 a tredje punktum foreslår departementet ein heimel for forskrift om at fordringshavarar og offentlege myndigheiter skal kunne motta informasjon frå elektroniske busider i form av ein abonnementsliknande ordning.