3 Skattelempning av skipsfartsvirksomhet i andre land

3.1 Innledning

Lovvedtak av 28. juni 1996 nr 48 og Stortingets vedtak av 21. juni 1996 innebærer et nytt skattesystem for rederiselskaper. Vedtaket er basert på forslag fra komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen i Innst O nr 81 (1995-96). Innføringen av et nytt skattesystem for rederiselskaper begrunnet de nevnte medlemmer i finanskomiteen med at norske rederier skal ha konkurransedyktige rammevilkår, se innstillingen pkt 1.2.5. Det er i denne forbindelse vist til at konkurransevilkårene i internasjonal skipsfart er betydelig skjerpet de siste årene ved at stadig flere sjøfartsnasjoner nå fører en offensiv politikk gjennom gunstige skatteregler og ulike tiltakspakker for å tiltrekke seg ny maritim næringsvirksomhet.

Departementet har nedenfor gitt en kort oversikt over ulike løsninger som anvendes i andre land for å gi rederinæringen en lempeligere beskatning. Nederland har med virkning for inntektsåret 1996 innført et nytt skattesystem for skipsfartsvirksomhet som har mange fellestrekk med det nye systemet i Norge. Det er derfor gitt en fyldigere omtale av det nederlandske systemet.

3.2 Generelt

I dette avsnittet redegjøres det for ulike løsninger som er valgt i enkelte av de land som i varierende grad har en lempeligere beskatning av skipsfartsvirksomhet. Det er store variasjoner fra land til land med hensyn til hvordan inntekt fra skipsfartsvirksomhet beskattes, men enkelte hovedlinjer kan trekkes.

Noen land kjennetegnes ved at de har svært lav eller ingen inntektsskatt overhodet. Dette vil typisk være de tradisjonelle «skatteparadiser». Disse landene har normalt ikke industrivirksomhet av betydning, men har i stedet valgt å satse på å ulike typer finansvirksomhet som skal forvalte passive investeringer fra utlandet. Flere av de tradisjonelle skatteparadisene har skipsregistere som er åpne for utlendinger og regler om anonymitet mv, som samlet gjør det attraktivt å eie skip gjennom selskaper i disse landene. For å motvirke skattemessige investeringer i slike land har en rekke land innført regler om direkteligning av selskap hjemmehørende i lavskatteland. I Norge er slik skatteflukt forebygget gjennom NOKUS-reglene i selskapsskatteloven kapittel 7.

I industriland er hovedregelen at inntekter fra skipsfartsvirksomhet beskattes etter de samme regler som gjelder for annen næringsvirksomhet. Det forhold at skipsfartsvirksomhet gjennom lang tid har kunnet blitt drevet med lav eller ingen skatt fra tradisjonelle skatteparadiser, har imidlertid medført at også flere industriland har innført ulike former for lempning i beskatning av skipsfartsvirksomhet. Løsningene når det skal gis skattelempning varierer imidlertid betydelig fra land til land.

En vanlig løsning er å gi skattelettelser gjennom gunstige avskrivningsregler for skip. Slike regler innebærer at kostprisen for skip kommer til fradrag raskere enn det gjennomsnittlige verdifall på skipet som følge av slit eller elde skulle tilsi. Utformingen av avskrivningsreglene varierer betydelig fra land til land. Avskrivning etter en saldometode er vanlig, tildels med betydelig høyere maksimalsatser enn hva den gjennomsnittlige verdiforringeslse av skip skulle tilsi. I Belgia er eksempelvis avskrivningssatsene differensiert, slik at de høyeste satsene er forbeholdt investeringer i nybygde skip. Noen land tillater også avskrivninger av kontrakt om erverv av skip, dvs før skipet tas i bruk. I Danmark tillates på visse betingelser kontraktsavskrivninger med opptil 30 pst av kontraktssummen.

I Nederland og enkelte andre land er det gitt regler om «tilleggsavskrivninger». Disse reglene åpner for avskrivninger utover ordinære avskrivinger i det år skipet erverves, mot at avskrivningen tillegges skattepliktig inntekt ved salg av skipet.

Et annet virkemiddel, som nylig er innført i Frankrike, er å gi inntektsfradrag på investorenes hender med en viss andel av det beløp som investeres i (visse typer) skip. Under bestemte forutsetninger, bl a at skipet er franskregistrert og at eierandelen beholdes i minimum fire år, får investor rett til å fradra investeringsbeløpet i sin øvrige skattepliktige inntekt. For personlige investorer er det imidlertid fastsatt en fradragsramme.

Flere land har gitt regler om utsatt inntektsføring av gevinster ved salg av skip. I Belgia og Luxembourg kan salgsgevinster på skip avsettes og fradras i kostpris dersom det erverves nytt skip innen fem år.

Et annet virkemiddel er reduserte skattesatser. I Tyskland er det innført halv skattesats for inntekter opptjent ved internasjonal skipsfartsvirksomhet. Danmark har siden 1903 hatt særregler som innebærer en lempelig beskatning av ulike former for utenlandsinntekt. Disse reglene omfatter bl a inntekter fra befraktning av gods på andres vegne mellom bestemmelsessteder i utlandet. Reglene er imidlertid under gradvis avvikling og er forutsatt å være avviklet innen år 2000. Enkelte land har innført særregler som utelukker beskatning av skipsfartsvirksomhet som drives gjennom utenlandsk selskap. Dette har bl a skjedd ved at skipsfartsvirksomhet er unntatt fra regelverk tilsvarende NOKUS-reglene.

Hellas har i lang tid hatt særregler for beskatning av skipsfartsvirksomhet som avviker betydelig fra de løsninger som er valgt i andre europeiske land. Skipsfart som drives fra Hellas og under gresk flagg, er fritatt fra ordinær inntektsbeskatning. I stedet skal det betales en tonnasjeavgift i tilsvarende størrelse som registreringsavgiftene for drift under bekvemmelighetsflagg. De gunstige reglene for skipsfartsbeskatning i Hellas er grunnlovsbeskyttet.

3.3 Tonnasjeskatteordningen i Nederland

I Nederland er det med virkning fra 1. januar 1996 innført nye regler for beskatning av inntekt fra visse typer skipsfartsvirksomhet. Reglene innebærer at skattyter kan velge om skattepliktig inntekt fra drift av skip skal fastsettes etter de ordinære regler eller på grunnlag av skipets nettotonnasje. Regelverket får anvendelse både for selskaper og for personlige skattesubjekter.

Det er bare inntekt som opptjenes fra visse typer skipsfartsvirksomhet som omfattes av ordningen. Det er et vilkår at skipet er egnet til å operere i, og faktisk opererer i, spesifiserte angitte markeder. De områdene som er omfattet er person- og godstransport i internasjonal trafikk, person- og godstransport relatert til undersøkelse og utnyttelse av undersjøiske naturresursser, samt slepe- og assistansevirksomhet. Også visse aktiviteter som er direkte relatert til det foranstående, vil kunne omfattes. Inntekt som skattyter har fra annen skipsfartsvirksomhet, beskattes ordinært.

For at skattyer skal komme inn under tonnasjeskatteordningen, er det et vilkår at vedkommende eier minst 5 pst av et skip som omfattes av reglene. Skip som er innleid på «bareboat-certeparti», er likestillet med eie av skip. Leier skattyter ut et skip som vedkommende eier på «bareboat-certeparti», faller skipet utenfor ordningen.

Det kreves videre at skattyter i vesentlig grad selv opererer skipet. Dette vilkåret vurderes ut fra om vedkommende har strategisk bestyrelse, kommersiell bestyrelse, teknisk-nautisk drift og bemanningsfunksjon. Når det gjelder skip i internasjonal fart, som skattyter eier eller har eierandel i, er det antatt at strategisk bestyrelse tilfredsstiller kravet om at skattyter må operere skipet selv. Ved innleie av skip på «bareboat-certeparti», kreves det imidlertid at skattyter står for den kommersielle bestyrelse av skipet.

Har skattyter skip som tilfredsstiller de ovennevnte vilkår, kan skattyter i tillegg kreve at inntekt opptjent ved kommersiell bestyrelse av skip, også skal lignes etter reglene om tonnasjeinntekt. Det samme gjelder for inntekt opptjent ved drift av skip leiet inn på «tids-eller reisecerteparti». Den nettotonnasje skattesubjektet har i disse kategoriene, kan imidlertid ikke overstige tre ganger den nettotonnasje som skattesubjektet selv eier eller har innleiet på «bareboat-certeparti».

Skattepliktig inntekt fastsettes pr skip pr 100 nettotonn pr dag skipet disponeres etter følgende tabell:

2,00 NLG pr dag pr 100 nettotonn, opp til 1.000 nettotonn, deretter

1,50 NLG pr dag pr 100 nettotonn, opp til 10.000 nettotonn, deretter

1,00 NLG pr dag pr 100 nettotonn, opp til 25.000 nettotonn, deretter

0,50 NLG pr dag pr 100 nettotonn

Det må fremmes søknad til ligningsmyndighetene for å komme inn under ordningen. I søknaden må søkeren oppgi bokført verdi og markedsverdi av de skip som søkes inntatt under ordningen, samt skattemessige reserver knyttet til skipene. Innvilges søknaden gjelder ordningen i ti år. Det er ikke adgang til frivillig å gå tilbake til ordinær beskatning i løpet av perioden. Ved inntreden i ordningen beregner ligningsmyndighetene et «latent skattekrav» for vedkommende skattyter. Dette fastsettes til skjulte og skattemessige reserver knyttet til skattyters skipsfartsvirksomhet, fratrukket akkumulert fremførbart underskudd i virksomheten.

Dersom virksomheten likvideres eller flyttes ut av nederlandsk beskatningsområde før utløpet av tiårs perioden, skal det «latente skattekravet» i sin helhet nedskrives på inngangsverdiene ved overgang til ordinært skatteregime. Ved partiell likvidasjon, eller dersom nettotonnasjen innenfor ordningen reduseres (uten at det reinvesteres), skal det foretas et delvis skatteoppgjør. Åpningsbalansen nedskrives da med skjulte reserver knyttet til de skip som er realisert, samt en forholdsmessig andel av de samlede skattemessige reserver.

Ved utløpet av tiårs perioden kan skattesubjektet returnere til ordinær beskatning uten noen form for skattemessig oppgjør. Alternativt kan en velge å fortsette under tonnasjeskattesystemet i ytterligere en tiårs periode.

Departementet har forstått de nederlandske reglene slik at gevinst ved realisasjon av skip er gjenstand for ordinær beskatning og at gevinsten beregnes til differansen mellom vederlaget og bokført verdi på tidspunktet for inntreden i ordningen, eventuelt historisk kostpris dersom skipet er ervervet senere.

EU-kommisjonen har vurdert det nederlandske tonnasjeskattesystemet i forhold til EU-regelverkets forbud mot statsstøtte. Kommisjonen har godkjent det nederlandske systemet som lovlig statsstøtte med et beløp på 95,2 mill ECU pr år (inkl sjømannsskattesystemet). Etter det departementet er kjent med, skal imidlertid enkelte sider ved det nederlandske systemet vurderes på nytt i forbindelse med behandlingen av EU-kommisjonens maritime strategidokument. EU-kommisjonen har således ikke gitt noen endelig godkjennelse for at løsningene i det nederlandske systemet er forenlig med regelverket om statsstøtte.