4 Rettstilstanden i andre land

4.1 Sverige

I Sverige har man et tretrinnssystem som tar sikte på å verne personopplysninger og, som siste utvei, kan man utstyre en person som er utsatt for trusler med fingerte personopplysninger (jf. SOU 1998:40 Brotsoffer. Vad har gjorts? Vad bör göras? s. 289 flg.)Første trinn i den svenske modellen er adgangen til å påføre såkalt «sekretessmarkering» i det svenske folkeregisteret. Ordningen er ikke lovregulert, men følger av fast praksis. Markeringen angir at det skal utvises særskilt forsiktighet ved bedømmelsen av om man skal gi opplysninger om personen. Dermed gis det et varselsignal for vurderingen av hvorvidt opplysninger som ellers ikke er undergitt taushetsplikt, skal gis videre. I henhold til opplysninger fra Dagens Nyheter var det ca 7.600 personer som var tildelt sekretessmarkering pr. februar 2001.

Neste trinn er såkalt «kvarskrivning», jf. folkbokföringslagen (1991:481) 16§. Kvarskrivning innebærer at en person som står i fare for å bli utsatt for alvorlige eller gjentatte straffbare handlinger, forfølgning eller trakassering, ved flytting gis anledning til å være folkeregistrert på sitt gamle bosted i folkeregisteret. Personens nye, virkelige adresse registreres ikke i folkeregisteret og spres heller ikke til andre myndigheter.

Kvarskrivning besluttes av skattemyndigheten. Den kvarskrevne er i folkeregisteret registrert med postadresse hos den skattemyndighet som har besluttet kvarskrivningen. Det er også denne adresse som automatisk overføres fra folkeregisteret til andre myndigheter og virksomheter. Post som sendes til den kvarskrevne i henhold til adressen i folkeregisteret, havner således hos skattemyndigheten. Skattemyndigheten har kjennskap til personens virkelige adresse og videresender posten til den kvarskrevne. Skattemyndigheten skal oppbevare opplysninger om den kvarskrevnes adresse på betryggende måte.

Kvarskrivning skal bare benyttes dersom beskyttelse i form av sekretessmarkering, besøksforbud eller lignende anses som utilstrekkelig. Dette har sammenheng med at kvarskrivning vil medføre mange praktiske vanskeligheter og ulemper for den kvarskrevne, bl.a. i kontakten med offentlige myndigheter.

Kvarskrivning gjelder i høyst tre år om gangen, og skal opphøre når slik beskyttelse ikke lenger anses påkrevd. Ordningen kan også gjelde familie som har flyttet med vedkommende, I henhold til opplysninger fra Dagens Nyheter var ca 320 personer innvilget kvarskrivning pr. februar 2001.

Siste trinn er at det innvilges adgang til å anvende fingerte personopplysninger, jf, lag (1991:483) om fingerade personuppgifter. Hovedvilkårene angis i lovens § 1:

«En folkbokförd person som riskerar att bli utsatt för allvarlig brottslighet som riktar sig mot dennes liv, hälsa eller frihet kan få medgivande att använda andra personuppgifter om sig själv än de verkliga (fingerade personuppgifter). Ett medgivande får begränsas till viss tid.

Medgivande att använda fingerade personuppgifter får inte lämnas om personene kan beredas tillräckligt skydd genom kvarskrivning enlig 16§ i folkbokföringslagen (1991:481) eller på annat sätt.

Ett medgivande att använda fingerade personuppgifter får även gis åt en familjmedlem till en person som avses i förste stycket, om personerna varaktigt bor tilsammans.»

Når en søknad om å benytte fingerte personopplysninger er innvilget, registreres personen med fingerte personopplysninger, for eksempel fødselsnummer og navn, i folkeregisteret. De fingerte personopplysningene føres derfra videre til de ulike forvaltningsorganer på samme vis som ordinære folkeregistrerte opplysninger. Den aktuelle personen anvender deretter nesten unntaksløst de fingerte opplysningene. Poenget med ordningen er at personen får «rett til å lyve»; personen kan benytte de fingerte personopplysningene, slik det anses hensiktmessig for å beskytte seg. Den «gamle identiteten» avregistreres i folkeregisteret på tilsvarende måte som skjer ved utvandring. Det fremgår at avregistreringen har sin årsak i at den aktuelle personen anvender fingerte personopplysninger. Av folkeregisteret fremgår det imidlertid ikke på noen måte at personen som benytter fingerte personopplysninger egentlig har et annet navn og fødselsnummer m.m. Det er således ikke mulig å koble sammen de fingerte og de virkelige personopplysningene. Myndigheter og foretak som har å gjøre med en person som har byttet identitet, har derfor ingen kjennskap til at personen benytter fingerte personopplysninger. I utgangspunktet er det bare Rikspolisstyrelsen som har kunnskap om personens egentlige identitet.

Beslutningen om at en person skal få tillatelse til å anvende fingerte personopplysninger treffes av Stockholm tingsrätt. Begjæring om rett til å benytte fingerte personopplysninger fremsettes av Rikspolisstyrelsen etter anmodning fra personen som ønsker å bytte identitet. Rikspolisstyrelsen har adgang til å avslå en anmodning, men i så fall kan den enkelte selv fremsette begjæring om identitetsbytte for tingsrätten.

Bruk av fingerte personopplysninger har inngripende virkninger for personen selv og skaper også komplikasjoner for myndighetene og andre. Fingerte personopplysninger kan derfor bare innvilges dersom personen ikke kan gis tilstrekkelig beskyttelse på annen måte, for eksempel ved sekretessmarkering eller kvarskrivning. Gis en person adgang til å benytte fingerte personopplysninger, skal Rikspolisstyrelsen bistå personene med å løse de problemer som oppstår som følge av identitetsbyttet.

En tillatelse til å benytte fingerte personopplysninger gis i utgangspunktet på ubestemt tid, men kan begrenses til et bestemt tidsrom. Den enkelte har imidlertid mulighet til å få tillatelsen opphevet ved skriftlig å melde fra til Rikspolisstyrelsen at tillatelsen ikke lenger er nødvendig, Rikspolisstyrelsen kan også, dersom det foreligger særlige grunner, av eget tiltak fremsette begjæring for Stockholm tingsrätt om at tillatelsen til å benytte fingerte personopplysninger skal opphøre.

Bare et fåtall personer har blitt tildelt fingerte personopplysninger, Rikspolisstyrelsen har opplyst at det pr. april 2001 er ca 15-20 personer i Sverige som benytter fingerte personopplysninger.

4.2 Danmark

Etter dansk rett har enhver rett til, ved henvendelse til folkeregisteret i sin bopelskommune, å få navne- og adressebeskyttelse. Slik beskyttelse medfører at vedkommendes navn og adresse i det sentrale folkeregisteret ikke må videregis til private, jf. § 28 i lov nr. 426 av 31. mai 2000 om Det Centrale Personregister. Retten til å få slik navne- og adressebeskyttelse er ikke begrenset til å gjelde for personer som er utsatt for forfølgelse eller trusler, men gjelder for «enhver». Beskyttelsen bortfaller etter ett år, med mindre vedkommende selv ønsker et tidligere bortfall eller kommunalbestyrelsen finner at helt særlige forhold berettiger en beskyttelse for en lenger periode enn ett år.

Utover retten til å kreve navne- og adressebeskyttelse er det i alminnelighet ikke hjemmel for å treffe tiltak for å begrense tilgangen til personopplysninger. Etter gjeldende dansk rett er det for eksempel ikke adgang for en kvinne som utsettes for forfølgelse og trusler fra en tidligere ektefelle eller samboer, til å bytte identitet i form av et nytt fødselsnummer.

I forbindelse med vitnebeskyttelse er det imidlertid i saker av helt særlig karakter åpnet mulighet for å skifte identitet. Dette fremgår bl.a. av en rapport om vitnebeskyttelse fra juni 1998 avgitt av en arbeidsgruppe under Justitsministeriet. På side 28 i rapporten fremgår det at «Et fuldstændigt identititsskifte vil i sådanne helt ekstraordinære tilfælde kunne skje, uden at en lovændring er nødvendig».

4.3 Finland

Etter finsk rett kan det lokale folkeregisteret (magistraten) på begjæring fra en person, som har «grundad anledning att misstänka att han eller hans familjs hälsa eller säkerhet är hotad», beslutte at opplysninger om vedkommendes hjemkommune eller bosted eller vedkommendes midlertidige bosted eller postadresse/annen tilsvarende adresse ikke får gis ut til noen andre enn myndighetene, jf. befolkningsdatalagen av 11. juni 1993/507 § 25 fjerde ledd. En slik beslutning om «adressesperre» kan i første omgang gjelde for inntil 5 år. Deretter kan sperren forlenges med 2 år av gangen. De myndigheter som etter bestemmelsen får utlevert opplysninger om personens hjemkommune, bosted, postadresse eller annen tilsvarende adresse, skal samtidig underrettes om den begrensning som gjelder for de utleverte opplysninger. Unntak fra dette gjelder dersom myndighetene kun får utlevert opplysningene til bruk for en postforsendelse eller noe annet tilsvarende gjøremål.

Etter gjeldende finsk rett er det imidlertid ikke mulig å bytte fødselsnummer eller personnummer med den begrunnelse at en person er utsatt for trusler eller represalier.