7 Vilkår for å innvilge identitetsbytte

På bakgrunn av de mange komplikasjoner bruken av fiktive personopplysninger medfører, må det stilles strenge vilkår for å innvilge en søknad.

7.1 Trussel av alvorlig art

7.1.1 Arbeidsgruppens forslag

Arbeidsgruppen uttalte at det må settes krav til trusselsituasjonens alvorlighetsgrad før et så inngripende virkemiddel som fullt identitetsskifte, tillates. Etter arbeidsgruppens syn bør adgangen til å benytte fingerte personopplysninger forbeholdes de tilfelle hvor det foreligger risiko for en alvorlig forbrytelse mot en persons liv, helse eller frihet.

Arbeidsgruppen ga videre uttrykk for at det må foretas en helhetsvurdering av det trusselbilde som foreligger. Det må i denne sammenheng trekkes inn om det faktisk har vært utøvd vold tidligere. Det viktigste moment i vurderingen er imidlertid om det er en fremtidig risiko for forbrytelser av alvorlig karakter. I denne sammenheng må det ikke fokuseres for sterkt på strafferammen for den/de forventede forbrytelse(r).

7.1.2 Høringsinstansenes syn

Som nevnt ovenfor under pkt. 6.2, er høringsinstansene generelt enig i arbeidsgruppens forslag om å innføre adgang til å benytte fiktiv identitet. Arbeidsgruppens vurderinger omkring hvilke situasjoner som skulle kunne gi slik rett, blir ikke nærmere kommentert i noen av de mottatte uttalelser.

7.1.3 Departementets vurdering

Departementet foreslår at det settes som vilkår for å få benytte fingerte personopplysninger at det er fare for alvorlig kriminalitet rettet mot liv, helse eller frihet. I dette ligger, som arbeidsgruppen påpeker, at det må foretas en helhetsvurdering av trusselbildet. Det må foreligge en nærliggende fare for at den som søker om å få benytte fiktiv identitet, vil bli utsatt for alvorlig kriminalitet. Det settes ikke noe krav i reglene om at det er fare for en konkret forbrytelse med en bestemt strafferamme.

Ved avgjørelsen av hvilken risiko som foreligger, vil det være av betydning om vedkommende som truer tidligere har forøvet vold mot den trusselutsatte, eller mot andre. Dersom vedkommende har det, er det vist at voldsbruk er påregnelig. Tidligere utført vold er imidlertid ikke tilstrekkelig - det må også foreligge fare for fremtidig voldsbruk eller risiko for alvorlige trusler med den fredsforstyrrelse det innebærer.

Det er ikke nødvendig at en konkret gjerningsperson kan påvises - selv om det nok vil være normalsituasjonen. I tilfelle hvor en person er på flukt fra et kriminelt miljø, er det tilstrekkelig at det er godtgjort at det fra miljøet er fare for kriminalitet som nevnt.

Det kreves at det er risiko for alvorlig kriminalitet rettet mot liv, helse eller frihet. Dette er i utgangspunktet handlinger som beskrevet i straffelovens kapittel 21 og 22, men også andre forbrytelser som voldtekt, ran og overtredelse av straffelovens § 148. Kravet om at forbrytelsen skal være alvorlig medfører at ikke alle forbrytelser rettet mot liv, helse eller frihet kan danne grunnlag for å innvilge bruk av fiktive personopplysninger. Risiko for enkeltstående legemsfornærmelser eller mindre alvorlige trusler, vil neppe være tilstrekkelig. Det er heller ikke tilstrekkelig for å innvilge bruk av fiktive personopplysninger at det er begått eller er fare for rene formuesforbrytelser. Utøvet skadeverk vil imidlertid kunne ligge i grenseland mot straffelovens § 148 og må vurderes konkret.

7.2 Andre beskyttelsestiltak er ikke tilstrekkelige

7.2.1 Arbeidsgruppens forslag

Arbeidsgruppen ga uttrykk for at virkemiddelet - fiktiv identitet - ikke bør tas i bruk i tilfelle hvor andre og mindre inngripende beskyttelsestiltak anses å gi tilstrekkelig beskyttelse. Slik er det også etter de svenske reglene. Arbeidsgruppen påpekte videre at dette innebar at det i hvert enkelt tilfelle må vurderes om personen kan beskyttes ved hjelp av andre tiltak enn fingerte personopplysninger. Dette vil være en konkret vurdering av trusselbildet i den enkelte sak.

7.2.2 Høringsinstansenes syn

Heller ikke på dette punkt kommenterer de hørte instanser arbeidsgruppens vurdering nærmere.

7.2.3 Departementets vurdering

Tillatelse til å benytte fingerte personopplysninger er ment å være siste utvei. Det må derfor foretas en konkret vurdering i den enkelte sak om det er tilstrekkelig å benytte andre tiltak, eventuelt en kombinasjon av andre tiltak. Det kan fremstå som tilstrekkelig å pålegge forfølgeren besøksforbud og utstyre offeret med voldsalarm. Det kan også fremstå som tilstrekkelig med adressesperring kode 6, eventuelt kombinert med navnebytte. Dette er en konkret vurdering.

I tilfelle hvor de mindre inngripende virkemidler har vært iverksatt, uten at det har gitt den trusselutsatte tilstrekkelig beskyttelse, vil det veie tungt i avgjørelsen av om fiktive personopplysninger skal tillates.

Det er imidlertid ikke noe vilkår at andre virkemidler er prøvet ut. I noen saker vil trusselbildet og totalsituasjonen være slik at det er åpenbart at bare det mest inngripende virkemiddelet gir nødvendig beskyttelse. I denne vurderingen vil det være av betydning hvilken kunnskap man har om forfølgeren og hvilken kunnskap forfølgeren har om offeret - samt hvor vesentlig det kan antas å være for forfølgeren å finne frem til sitt offer. En forfølger som har god kjennskap til offerets personopplysninger og familieforhold for øvrig, og som kanskje tilhører et nærstående miljø, vil ha store muligheter for å finne frem til offeret selv om et så sterkt virkemiddel som adressesperre kode 6 og navneskifte anvendes. Det vil også være et moment som taler for å tildele fiktive personopplysninger dersom det kan legges til grunn at det vil bli brukt store ressurser for å finne den forfulgte. Dette siste kan være tilfelle når en person er på flukt fra en kriminell organisasjon.

Det er en helhetsvurdering som må foretas. I denne vurdering må offeret høres og det må klarlegges hvorvidt vedkommende er innstilt på de store endringer et slikt identitetsbytte vil medføre i forhold til det eksisterende dagligliv og nettverk. Dersom offeret har omsorg for barn (under 18 år) må deres situasjon vurderes særskilt, jfr. kravet til først og fremst å ta hensyn til hva som gavner barnet best i FNs Barnekonvensjon artikkel 3.1.