5 Nærmere om arbeidsgruppens utredning og anbefaling

I tillegg til forslaget til lov om rett til å kunne benytte fiktive personopplysninger, som omtales i denne proposisjonen, har arbeidsgruppen (se 7 ovenfor) foreslått mindre endringer i folkeregisterforskriften § 37 og § 34. Oppfølgingen av dette forskriftsarbeidet må ses i sammenheng med avklaringen av også andre spørsmål som må løses før regler om bruk av fiktiv identitet kan tre i kraft, og gjengis derfor bare summarisk nedenfor.

For det første foreslår arbeidsgruppen enkelte endringer i reglene om adressesperring. Etter folkeregisterforskriften § 37 kan en person søke om at det nedlegges forbud mot at vedkommendes adresse oppgis til private personer og institusjoner. Vedtak om at adressen skal sperres fattes av registerføreren. Vilkåret er at «det kan dokumenteres at det foreligger fare for skade på liv, legeme eller helse».

Blir adressen sperret, blir den som utgangspunkt beskyttet med graderingen «fortrolig» (kode 7). Dersom registerføreren kommer til at graderingen «strengt fortrolig» (kode 6) kan være nødvendig, skal han ta dette opp med Sentralkontoret for folkeregistrering, som avgjør om denne graderingen skal benyttes.

Forslaget går ut på at færre personer enn det som er tilfellet i dag, skal ha tilgang til opplysninger om adressen og bostedskommunen til en person som er underlagt adressesperring kode 6. Etter gjeldende regler er det kun autoriserte personer i Skattedirektoratet og folkeregisterpersonell i bostedskommunen som har tilgang til adresseopplysningen, mens alle innenfor skatteetaten har tilgang til opplysningen om bostedskommune. Arbeidsgruppen foreslår her ytterligere begrensninger, ved at det bare skal være enkelte autoriserte personer blant folkeregisterpersonellet i bostedskommunen som skal ha tilgang til adresseopplysningen, og ved at det bare skal være et begrenset antall autoriserte personer i skatteetaten som skal ha tilgang til opplysning om bostedskommunen.

Arbeidsgruppen foreslår også visse endringer i saksbehandlingen, ved at den reelle beslutningsmyndigheten om adressesperring overføres fra registerføreren i folkeregisteret/Sentralkontoret for folkeregistrering til politiet i saker hvor dette er hensiktsmessig. Den formelle beslutningsmyndigheten tilligger folkeregistermyndigheten. Spørsmålet om å endre folkeregisterforskriften § 37 er tidligere fremmet i Ot.prp. nr. 40 (1999-2000) der flere av høringsinstansene, herunder riksadvokaten, Oslo politidistrikt og Kripos gikk inn for en slik endring. Departementet uttalte den gang at det kunne være grunn til å vurdere dette spørsmålet i en bredere sammenheng der også adgangen til å kunne benytte nye personopplysninger skulle utredes.

Arbeidsgruppen foreslår også at det åpnes for en utvidelse av varigheten av en adressesperring. Etter gjeldende regler kan en adressesperring ikke fastsettes for mer enn et år av gangen. Arbeidsgruppen foreslår imidlertid at adressesperring skal kunne besluttes for en periode av inntil tre år av gangen, i de tilfelle hvor politiet treffer beslutning om adressesperring.

Videre foreslår arbeidsgruppen visse begrensninger i adgangen til å få utlevert fra folkeregisteret opplysninger om personer som utelukkende identifiseres ved angivelse av fødselsnummer. Etter gjeldende rett er fødselsnummer alene ikke tilstrekkelig som identifikasjon av en person som det skal utleveres opplysninger om til private. Til offentlig myndighet kan det imidlertid utleveres opplysninger om personer som identifiseres utelukkende med fødselsnummer. En slik adgang for de offentlige myndigheter reduserer imidlertid den reelle effekten av for eksempel et navnebytte som er foretatt for å holde en person skjult. Arbeidsgruppen ser behovet for at enkelte offentlige myndigheter, som for eksempel de kombinerte folkeregister og ligningskontor samt politiet, fortsatt skal ha adgang til å foreta søk utelukkende på grunnlag av fødselsnummer. Arbeidsgruppen foreslår imidlertid at en slik adgang ikke skal være tilgjengelig for andre offentlige myndigheter.