3 Gjeldende rett

3.1 Medlemskap i folketrygden

I dag har arbeid med leting etter eller utvinning av olje, gass eller andre naturressurser på den norske delen av kontinentalsokkelen ingen direkte betydning i forhold til spørsmålet om medlemskap i folketrygden. Slike arbeidsforhold er omhandlet i folketrygdloven § 2-4, som nærmest er av informativ karakter. Det presiseres der at en arbeidstaker på norsk sokkel bare er medlem i trygden dersom han eller hun fyller vilkårene for medlemskap i lovens § 2-1 som bosatt i Norge. Det fremgår videre av § 2-4 andre ledd at en arbeidstaker som ikke er medlem, likevel har rett til ytelser ved yrkesskade, jf. § 13-6.

Folketrygdloven § 2-4 er en lovfesting av tidligere praksis og innebærer ingen materielle endringer i forhold til situasjonen under den tidligere lov. I folketrygdloven av 1966 var det en hjemmel for Kongen til å gi bestemmelser om lovens anvendelse på sokkelen, jf. § 1-2 nr. 3 tredje ledd i den nevnte lov, men det ble ikke på noe tidspunkt gitt bestemmelser om dette. I praksis er sokkelarbeidere likevel antatt å ha rett til ytelser ved yrkesskade. Denne praksis ble imidlertid etablert med støtte i sokkellovgivningen generelt, ikke som en tolkning av folketrygdloven, selv om ytelsene er gitt etter tilsvarende regler som i folketrygden.

Selv om arbeid på sokkelen ikke medfører medlemskap i dag, er det på den andre siden lagt til grunn at et slikt arbeidsforhold ikke avskjærer medlemskap i folketrygden på annet grunnlag. Dersom en person bosatt i Norge tar arbeid i utlandet, innebærer dette normalt at medlemskapet i folketrygden bortfaller (folketrygdloven § 2-14 fjerde ledd). Arbeid på faste eller flyttbare innretninger på norsk sokkel regnes imidlertid ikke som arbeid i utlandet i forhold til folketrygden. Medlemskap på grunnlag av bosted i Norge får derfor virkning også for sokkelarbeidere, som fortsatt vil være medlem på dette grunnlag. Trygdemessig behandles arbeid på sokkelen verken som arbeid i Norge eller som arbeid i utlandet. Dette gjelder også i forhold til avgiftsreglene. Sokkelarbeidere som ikke er medlemmer av trygden, plikter ikke å svare trygdeavgift selv om de er dekket ved yrkesskade. Derimot vil det etter folketrygdloven § 23-2 foreligge plikt for arbeidsgiver til å betale arbeidsgiveravgift av lønn mv. også i disse tilfellene. Det kan gis fritak fra arbeidsgiveravgift (og unntak fra yrkesskadedekning) for eksempel for utsendte arbeidstakere i henhold til trygdeavtaler Norge har inngått. Arbeid på sokkelen regnes imidlertid ikke som arbeid i utlandet i forhold til bestemmelsen i folketrygdloven § 23-2 åttende ledd om fritak for arbeidsgiveravgift for arbeid utført i utlandet.

Den tidligere praksis med hensyn til medlemskap ble kodifisert først ved folketrygdloven av 28. februar 1997 nr. 19. På ett punkt fravek imidlertid den nye folketrygdloven den tidligere praksis. Etter den opprinnelige ordlyden i § 2-4 andre punktum ble det etablert medlemskap i trygden også for personer som var bosatt i utlandet og som bare var dekket for yrkesskade. Bestemmelsen ble imidlertid endret ved lov av 6. juni 1997 nr. 36, jf. Ot.prp. nr. 32 for 1996-97, som presiserte at sokkelarbeidere som før ikke skulle være medlemmer, heller ikke i forhold til yrkesskadereglene. Dette innebar ingen endringer i de materielle rettighetene.

Arbeid på den norske del av kontinentalsokkelen utenfor territorialgrensen regnes etter gjeldende rett ikke som arbeid i Norge i forhold til folketrygdlovens bestemmelser. Det avgjørende for i hvilken utstrekning en person etter loven er pliktig medlem i trygden ved arbeid på sokkelen, er som nevnt om vedkommende er bosatt i Norge. Det samme gjelder dersom vedkommende samtidig har et arbeidsforhold på territoriet. I sistnevnte tilfelle vil vedkommende opprettholde pliktig medlemskap også under utførelsen av arbeidet som foregår på sokkelen. Det skilles ikke mellom norske eller utenlandske statsborgere. Bestemmelsene er således nøytrale i forhold til statsborgerskap.

Som arbeidstakere på sokkelen regnes alle arbeidstakere som arbeider ombord på faste eller flyttbare innretninger som er i virksomhet i forbindelse med leting etter eller utvinning av naturforekomster på havbunnen. Arbeidstakere i andre arbeidsforhold, f.eks. i ordinær skipsfart, er omfattet av de vanlige bestemmelsene i folketrygdloven om arbeid på skip (§§ 2-5 første ledd bokstav g og 2-14 fjerde ledd mv.), og vil være medlemmer i folketrygden i medhold av disse bestemmelsene (som fremgår av punkt 6 nedenfor, berører forslagene i proposisjonen her ikke personer omfattet av disse bestemmelsene eller av sjømannslovgivningen).

3.2 Trygdedekningen for en arbeidstaker på sokkelen som ikke er medlem i folketrygden

Personer som ikke er medlemmer i folketrygden, har som nevnt over utelukkende rett til ytelser ved yrkesskade etter folketrygdloven § 13-6 første ledd andre punktum. Yrkesskadedekningen medfører ikke medlemskap i trygden, men gir en risikodekning for personskader, sykdommer eller dødsfall som skyldes en yrkesskade og som inntreffer mens arbeidstakeren er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. Det kan gis naturalytelser og kontantytelser ved sykdom, rehabiliterings-/attføringsytelser, uførepensjon, ménerstatning, gravferdshjelp og ytelser til etterlatte. Ved beregning av kontantytelser ses det bort fra krav om tidligere opptjening, kvalifikasjonsperioder mv. En person kan med andre ord få rett til en full norsk uførepensjon uten krav til tidligere opptjening i folketrygden.

Vedkommende vil imidlertid ikke ha rett til andre ytelser fra trygden, og vil for eksempel ikke opptjene rett til alderspensjon, eller få sykepenger for sykefravær som ikke skyldes yrkesskade.

Arbeid på norsk sokkel vil ikke nødvendigvis føre til at vedkommende blir stående uten noen form for trygdedekning. Forholdet kan være regulert i bi- eller multilaterale trygdeavtaler. Etter Den nordiske konvensjon om trygd av 15. juni 1992 artikkel 7 skal en person som arbeider på norsk sokkel og som er bosatt i et nordisk land være medlem i folketrygden. Videre kan en trygdeavtale medføre at arbeidstakere som er utsendt av arbeidsgivere i et avtaleland, opprettholder trygdetilknytningen til hjemlandet. Norge har i dag slike avtaler med følgende EØS-land: Frankrike, Hellas, Italia, Nederland, Luxembourg, Portugal, Storbritannia og Nord-Irland og Østerrike. Dessuten er det avtaler med Canada/Quebec, Chile, Kroatia, Slovenia, Sveits, Tyrkia og USA.

For en arbeidstaker på norsk kontinentalsokkel som ikke er medlem i folketrygden, foreligger det ikke plikt til å betale trygdeavgift selv om vedkommende oppebærer yrkesskaderettigheter, men arbeidsgiver må i slike tilfeller betale arbeidsgiveravgift. Er vedkommende omfattet av et annet lands lovgivning som følge av bestemmelser i bi- eller multilateral trygdeavtale, og således unntatt fra norsk trygd, herunder yrkesskadedekning, faller også plikten til å betale arbeidsgiveravgift her bort.

Også i andre tilfeller kan det finnes alternative ordninger for sokkelarbeidere som ikke er pliktig medlem i folketrygden. Enkelte land har bostedsbaserte ordninger, og etter omstendighetene kan arbeidstakere på norsk sokkel derfor være omfattet av trygdeordningene i bostedslandet. Dette forutsetter imidlertid at vedkommende land har bostedsbaserte ordninger, hvilket ikke så ofte er tilfelle. Derfor vil sokkelarbeidere som ikke er bosatt i Norge, i dag ofte ikke være medlem i en vanlig trygdeordning.

3.3 Barnetrygd

Etter hovedregelen i barnetrygdloven § 1 ytes barnetrygd til «Den som forsørger barn under 18 år som er bosatt i riket». Det er ikke gjort unntak fra lovens alminnelige regler overfor arbeidere på norsk sokkel i Nordsjøen. Hovedregelen er heller ikke fraveket i trygdeavtaler, inkludert den nordiske konvensjonen. Som nevnt har Norge lagt til grunn at EØS-avtalen og forordning 1408/71 ikke får anvendelse på kontinentalsokkelen.

Sokkelarbeidere vil som følge av dette ikke være berettiget til norsk barnetrygd for barn under 18 år med mindre barnet er bosatt i Norge. Hvis arbeidstakere på sokkelen hadde vært omfattet av reglene i forordning 1408/71, ville de derimot være sikret norsk barnetrygd for barn bosatt i andre EØS-land.