12 Merknader til de enkelte bestemmelser i lovforslaget

12.1 Kommuneloven

Til § 1

Forslaget er omtalt i kapittel 2. Forslaget om nytt siste punktum innebærer ikke noen fravikelse fra kommunelovutvalgets utgangspunkt om at formålsparagrafen er av rent informativ karakter. Det kan således ikke utledes konkrete aktivitetsplikter av formålsbestemmelsen.

Den foreslåtte ordlyden slår fast at kommuneloven skal legge til rette for en tillitskapende forvaltning og at kommunal virksomhet skal bygge på en høy etisk standard. Disse hensynene vil dermed være relevante ved tolkingen av lovens øvrige bestemmelser.

Hva som nærmere bestemt ligger i normene tillitskapende forvaltning og høy etisk standard, kan vanskelig besvares generelt. Departementet legger likevel til grunn at utvidelsen av bestemmelsen synliggjør at folkevalgte og tjenestemenn, i sine avgjørelser og handlinger, skal ta hensyn til et sett normer, formål og verdier som bidrar til virksomhetens objektivitet og uavhengighet.

Til § 8 nr. 2

Forslaget er omtalt i kapittel 9.1, og innebærer at lovreglene om valg av formannskap/fylkesutvalg harmoniseres med reglene om valg av andre kommunale/fylkeskommunale folkevalgte organer.

Til § 14 nr. 1 bokstav a

Forslaget er omtalt i kapittel 9.2, og innebærer en presisering av lovteksten, og er i samsvar med gjeldende rett.

Til § 15 nr. 3

Forslaget er omtalt i kapittel 7. Endringen innebærer at tiltale eller siktelse for brudd på straffeloven kapittel 10, som rammer ulike former for fusk og uregelmessigheter i forbindelse med valg, kan danne grunnlag for suspensjon av folkevalgte. Valgfusk er uforenlig med verv som folkevalgt uansett i hvilken sammenheng forholdet er begått, og det er derfor ikke et vilkår for suspensjon at de aktuelle forholdene knytter seg til utøvelse av verv eller tjeneste for kommunen.

Vedtaket om suspensjon opphører når rettskraftig dom er falt. Dersom dommen ikke samtidig går ut på fradømmelse av verv, vil vedkommende både ha rett og plikt til å tre inn igjen i vervet.

I forslaget til bestemmelse om rettighetstap i ny straffelov framgår det uttrykkelig at rettighetstap bare skal gis virkning ut valgperioden. Etter gjeldende straffelov må det antas at det er lite behov for å fradømme retten til offentlige tillitsverv for lenger enn valgperioden. Det vil bero på politiske prosesser om vedkommende oppnår tillitsvervet på nytt.

Til § 16 nr. 2

Forslaget er omtalt i kapittel 9.3, og innebærer en opprydding i lovteksten. Den bestemmelsen som foreslås opphevet er uten reell betydning i dag.

Til § 19 nr. 4

Forslaget er omtalt i kapittel 9.4, og går ut på at reglene om kjønnsmessig balanse ved avtalevalg av folkevalgte organer skal legges til grunn ved valg av kommuneråd/fylkesråd. Dette innebærer en videreføring av de prinsippene som tidligere har regulert disse valgene.

Til § 30 nr. 4

Forslaget er omtalt i kapittel 5.2. Nytt nr. 4 i kommuneloven § 30 innebærer at når et folkevalgt organ treffer en avgjørelse om at et møte skal holdes for lukkede dører eller avgjørelse om at et medlem er inhabil, skal det i møteboken framgå uttrykkelig hvilken lovbestemmelse som gir hjemmel for å lukke dørene eller kjenne et medlem inhabil. Tilføyelsen er en presisering av kravene i hovedregelen i nr. 3 og innebærer ingen svekkelse av de kravene som gjelder for føring av møtebok.

Departementet har justert i lovforslaget etter høringen. Blant annet er ordet «vedtak» erstattet med «avgjørelse». Departementet velger «avgjørelse» i kommuneloven § 30 nr. 4 for å unngå tvil om avgjørelsene som protokolleres kan være gjenstand for lovlighetskontroll etter § 59 som bruker ordet «avgjørelser».

Til § 37 nr. 1

Forslaget er omtalt i kapittel 9.5, og innebærer ingen realitetsendring i gjeldende rett, men er en presisering og klargjøring av regelverket.

Til § 48 nr. 5

Forslaget er omtalt i kapittel 3. En redegjørelsesplikt knyttet til iverksatte og planlagte tiltak for å sikre en høy etisk standard, innebærer en forventning om at kommunene og fylkeskommunene må foreta seg noe for å sikre en høy etisk standard i virksomheten sin.

Eksempler på ulike typer tiltak som kan bidra til å sikre en høy etisk standard kan være at kommunen utarbeider eller oppdaterer etiske retningslinjer, på ulike måter søker å skape oppmerksomhet og kunnskaper om de etiske retningslinjene, gjennomfører dilemmatrening og andre tiltak for å bevisstgjøre ansatte og folkevalgte om mulige etiske utfordringer, holder kurs og seminarer om aktuelle problemstillinger, fokuserer på etikk i folkevalgtopplæringen og gjør etiske utfordringer til et fast punkt i samtaler mellom ledere og ansatte. Der hvor administrasjonssjefen for eksempel har arbeidet med å forbedre sin internkontroll eller hvor kontrollutvalget har fått gjennomført forvaltningsrevisjoner på områder av betydning for kommunens tillit og omdømme, kan dette være relevant å nevne i årsberetningen.

Redegjørelsesplikten legger til rette for at det kan føres kontroll med kommunens innsats for å styrke den etiske standarden i virksomheten. Etter departementets vurdering vil kontrollutvalget ha en meget sentral funksjon når det gjelder å kontrollere kommunens arbeid for å sikre en høy etisk standard, både når det gjelder den helhetlige tilnærmingen og i enkeltspørsmål. Kontrollutvalget kan komme med merknader dersom redegjørelsen framstår som mangelfull, preget av for vage formuleringer eller lignende. Kontrollutvalget vil også kunne stille spørsmål ved om kommunens planlagte eller iverksatte tiltak på etikkområdet er tilstrekkelige.

Til § 59 nr. 1

Forslaget er omtalt i kapittel 5.3. Nytt annet punktum i kommuneloven § 59 nr. 1 innebærer at det kan kreves lovlighetskontroll av avgjørelser om at møter skal holdes for åpne eller lukkede dører og avgjørelser om habilitet truffet av et folkevalgt organ eller av administrasjonen i en kommune eller en fylkeskommune. Det er fortsatt et vilkår at tre eller flere medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget sammen bringer saken inn for fylkesmannen eller departementet. Fylkesmannen eller departementet kan også ta slike avgjørelser opp til lovlighetskontroll på eget initiativ, jf. § 59 nr. 5.

Departementet har endret ordlyden i lovforslaget etter høringen. Lovforslaget som var på høring åpnet bare for lovlighetskontroll av avgjørelser som går ut på at møter skal holdes for lukkede dører. Adgangen til å lukke dørene til møter i folkevalgte organer skal ivareta tungtveiende hensyn som lovbestemt taushetsplikt, og departementet mener derfor at det også bør være anledning til å kreve lovlighetskontroll av avgjørelser som går ut på at møter holdes for åpne dører.

I noen tilfeller vil det ikke være tatt noen avgjørelse, for eksempel hvis et møte uten videre holdes for åpne dører eller hvis alle medlemmer uten videre regnes som habile. Adgangen til å kreve lovlighetskontroll der en kommune eller fylkeskommune har unnlatt å treffe avgjørelse, er drøftet i departementets veileder H-2123 Lovlighetskontroll etter kommuneloven § 59 fra juni 2001.

Departementet har også på et annet punkt endret ordlyden i lovforslaget etter høringen. Ordet «vedtak» er erstattet med «avgjørelse» som er det ordet som ellers brukes i § 59. Videre er ordlyden i lovforslaget endret fra «om lukking av møter» til «om møter skal holdes for åpne eller lukkede dører». Dette er en språklig tilpasning til ordlyden i § 31.

For at lovlighetskontroll kan bli et virkemiddel for å avklare rettslig tvil og legge til rette for læring i kommunene ut fra konkrete saker, er det etter departementets vurdering viktig at fylkesmennene formulerer sine vedtak i lovlighetskontrollsaker slik at de kan leses av personer uten inngående lovkunnskap eller tilgang til oppslagsverk. Dette vil for så vidt gjelde for alle lovlighetskontroller.

Forslaget til endring § 59 nr. 1 av siste punktum innebærer ingen realitetsendring.

Til § 59 nr. 3

Forslaget er omtalt i kapittel 5.4. Lovendringen innebærer ikke noen realitetsendring. Den nye formuleringen får klarere fram at et krav om lovlighetskontroll som hovedregel ikke medfører at iverksettelsen av den påklagede avgjørelsen utsettes. Ordlyden er språklig forenklet etter høringen.

Til § 65 nr. 2

Forslaget er omtalt i kapittel 6. Tilføyelsen innebærer at administrasjonssjefen ikke lenger vil være valgbar til styret i kommunale foretak. Det samme gjelder administrasjonssjefens stedfortreder og medlem av kommuneråd og fylkesråd. Med «dennes stedfortreder» siktes det til de personene som, i tillegg til administrasjonssjefen, har fullmakt til å beslutte utsatt iverksettelse etter § 72 nr. 1 annet punktum. Det vil si personer som har det som en del av sine oppgaver å tre inn i administrasjonssjefens fullmakter, for eksempel i administrasjonssjefens fravær, og personer som har disse fullmaktene i forhold til bestemte kommunale foretak som faller innenfor hennes eller hans ansvarsområde. Det vil måtte foretas en konkret vurdering i forhold til de aktuelle personene i kommunen.

Valgbarhetsbegrensningen gjelder bare kommunale foretak i den kommunen eller fylkeskommunen hvor vedkommende har rollen som administrasjonssjef, dennes stedfortreder, kommuneråd eller fylkesråd. Det er med andre ord anledning til å ha styremedlemmer i kommunale foretak som har slike roller i andre kommuner eller fylkeskommuner.

I de tilfellene hvor lovendringen medfører at et styremedlem ikke lenger kan sitte i styret for et kommunalt foretak, foretas nyvalg av styret, jf. § 66 nr. 3.

12.2 Svalbardloven

Til § 29 første ledd, ny annen setning

Forslaget er omtalt i kapittel 8. Det vises til omtalen i kapittel 2 av forslaget om at den etiske dimensjonen skal gjenspeiles i kommunelovens formålsbestemmelse. I utgangspunktet bør de samme prinsippene gjelde for Longyearbyen lokalstyre som for kommunene med mindre det er spesielle grunner som tilsier noe annet. Kommuneloven § 1 har sin parallell i svalbardloven § 29, og endringen innebærer at det gjøres en tilsvarende tilføyelse i svalbardloven § 29 som i kommuneloven § 1. Se nærmere merknadene til endringen i kommuneloven § 1.