4 Konsekvenser og kostnader for utsalgsstedene

4.1 Høringsnotatets forslag

Høringsnotatets forslag innebærer at utsalgsstedene står fritt til å velge hensiktsmessige løsninger så lenge de aktuelle varene ikke er synlige for forbrukerne. I høringsnotatet bemerket departementet følgende om konsekvensene for bransjen:

«Den praktiske konsekvensen av forbudet er at utsalgsstedene vil måtte fjerne eller dekke til tobakksvarene slik at de ikke er synlige for kundene. Dette kan gjøres ved at tobakksvarene plasseres under disken, i lukkede beholdere over disken, i lukkede skap eller skuffer, eller bak skyvedører, skodder eller gardiner som er lukket. Tobakksvarene må kun være synlige når ansatte henter frem et produkt til en kunde. Opplysninger om utvalg og pris vil fortsatt kunne gis i form av en nøytralt utformet prisliste.

Erfaringer fra andre land har vist at tobakksindustrien i noen tilfeller har bidratt til å dekke kostnadene ved å flytte eller bygge om eksisterende utstillingsmontre og oppbevaringsløsninger for tobakksvarer på utsalgsstedene. Kostnader ved omlegging av vareplasseringen antas også å være overkommelige for utsalgsstedene.»

4.2 Høringsinstansenes syn

Høringsinstansene som er positive til forslaget om forbud mot synlig oppstilling av tobakksvarer og røykeutstyr m.m. på utsalgssteder har i liten grad uttalt seg om de utfordringer og kostnader et slikt forbud vil medføre for utsalgsstedene. Det er følgelig stort sett høringsinstanser som er negative til det foreslåtte forbudet som uttaler seg om dette.

Nasjonalt råd for tobakksforebygging er en av høringsinstansene som er positive til det foreslåtte forbudet. Rådet mener at kostnadene ikke vil bli store og uttaler:

«Når det gjelder spørsmålet om økonomiske konsekvenser for bransjen vil vi anta at tobakksvarer relativt enkelt kan skjules i utsalgsstedene uten at dette innebærer store omkostninger for bransjen. Det er videre vår vurdering at det heller ikke vil medføre store kostnader å gjøre «tobakkskortene» nøytrale.»

Coop Norge uttaler:

«Med de foreslåtte endringene må tobakksvarene tildekkes eller så må man sørge for at de er i lukkede skap eller skuffer. Flytting eller ombygging av eksisterende utstillingsmontre på en slik måte at det tilfredsstiller de nye kravene, vil medføre økte kostnader. Coop har pr i dag ikke en konkret oversikt over disse kostnadene, men det er i utgangspunktet det enkelte salgssted som må bære kostnaden. Coop mener ikke det er realistisk å forvente at industrien fullt ut vil kunne dekke kostnaden for de i overkant av 1000 utsalgssteder Coop i dag har.»

AS Norske Shell mener at kostnadene vil bli betydelige og skriver:

«Vi kan bare konstatere at et forbud mot synlig salg av tobakksvarer vil ha en klart merkbar effekt i forhold til økonomiske kostnader forbundet med ombygging. Vi vet fra Island og Canada at nedre gjennomsnittskostnad for å tilpasse seg et forbud mot synlig oppstilling av tobakksvarer ligger i området 10.000-30.000 kroner. Dette samstemmer også med vår egen vurdering av de økonomiske kostnader det ville medføre for våre kiosker/bensinstasjoner å skulle måtte omorganisere og ombygge vareplassering for å tilpasse et eventuelt forbud. Vi snakker altså om en ikke ubetydelig kostnad når man tenker på antallet utsalgssteder vi har.»

Norsk petroleumsinstitutt legger vekt på at bensinstasjonene ofte har liten plass til rådighet, og at det derfor vil bli kostnadskrevende å etterleve et forbud mot synlig oppstilling. Instituttet uttaler:

«Disken og kasseområdet på bensinstasjonene er de fleste steder meget begrenset. En ombygging, der det [er] mulig, vil lett kunne innebære betydelige kostnader. Alt bak disken er plassert der fordi det krever behandling av stasjonspersonell før salg. Plassen under disken brukes til funksjoner som datautstyr, oppbevaring av kjølevarer osv. En ombygging her vil i mange tilfeller ikke være praktisk gjennomførbar. Snus er ferskvare og må oppbevares i kjøleskap nær kassen.

Kostnadene ved ombygging er vanskelig å anslå fordi forholdene varierer fra stasjon til stasjon. Antagelig vil de ligge mellom 10 000 og 50 000 kroner pr. stasjon. Forutsatt et gjennomsnitt på 25 000, innebærer dette utgifter på 50 millioner kroner. Den enkelte bensinforhandler vil måtte dekke dette, direkte eller indirekte. Vi finner således ikke at departementet har dekning for sin påstand om at forslagene ikke vil medføre noen økonomiske konsekvenser for bransjen. Departementets antydning om at tobakksindustrien kan tenkes å ville bidra til å dekke kostnadene, passer neppe i Norge og er under enhver omstendighet på siden av saken.»

Tilsvarende synspunkter fremmes også av Bensinforhandlernes Bransjeforening.

Tobakksindustriens felleskontor mener at det foreslåtte forbudet vil være særlig problematisk for små utsalgssteder, og skriver:

«Engangsinvesteringene som forbudet påfører alle forretninger vil være betydelige og de vil også være forholdsmessig større for små utsalgssteder enn for større butikker med større omsetning og likviditet. Små utsalgssteder vil også være mer sårbare for endringer i konsumentadferd i det noen forbrukere vil, i det de ikke lenger ser sine vante merker oppstilt, oppsøke større butikker hvor de er sikre på at deres merker - eller tobakk overhodet - fremdeles er i salg.»

Swedish Match viser til at snus er en ferskvare som stiller spesielle krav til oppbevaring, og uttaler:

«[S]nus er et ferskvareprodukt som må oppbevares i kjøleskap og et forbud vil derfor skape betydelige praktiske problemer og merbelastninger, ikke minst for de ansatte ved utsalgsstedene. (...)

Etter vår oppfatning vil lovforslaget få store økonomiske konsekvenser. Majoriteten av utsalgsstedene må bygges om for å få plass til kjøleskapene. Store kostnader må påregnes ved ombygging på utsalgsstedene. I mange tilfeller vil det heller ikke være fysisk plass til skapene.»

Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH) mener at kostnadene forbundet med et forbud mot synlig oppstilling av tobakksvarer vil være relativt høye, særlig sett i lys av at forbudet ikke vil ha den ønskede effekt i forhold til å redusere antall unge røykere. HSH viser til at det fremgår av rapporter innhentet fra SIFO og ECON at de aller fleste utsalgsstedene på Island valgte relativt enkle løsninger for å skjule tobakksvarene, og at omleggingen for å etterkomme det islandske forbudet mot synlig oppstilling har vært lite kostnadskrevende. 1HSH fremhever videre at de fleste utsalgsstedene på Island har stående betjening og dermed mer plass til å oppbevare tobakksvarer under disk, og at det er vanlig at ikke alle kassene i den enkelte butikk selger tobakksvarer. I forlengelsen av dette uttaler organisasjonen:

«HSH mener imidlertid at det er god grunn til å anta at endringene i Norge vil være langt mer krevende. Det antas at det er lite aktuelt å innføre stående betjening i norske dagligvareforretninger, slik at plassen vil være mer begrenset. Det er også grunn til å anta at man vil være mindre villig til å redusere antall kasser som selger tobakk. I tillegg har man i Norge en langt klarere kjedeprofil enn det man kjenner igjen på Island. Som nevnt over må det forventes at kjedene ønsker en enhetlig profil på sine utsalgssteder, slik at dette vil kreve andre løsninger enn de relativt enkle man har valgt på Island. Det vil da være nødvendig med mer omfattende og avanserte løsninger.»

4.3 Departementets vurderinger

Departementets vurdering av hvilke kostnader det foreslåtte forbudet kan ventes å medføre for utsalgsstedene bygger dels på erfaringer fra Island. Selv om det er flere ulikheter mellom Norge og Island når det gjelder handel med tobakksvarer er det, etter departementets vurdering, relevant å se hen til Island for å anslå hvilke kostnader forbudet må forventes å medføre. Høringsinstansenes kostnadsanslag er sprikende. Dette er ikke overraskende idet erfaringene fra Island også viser at kostnadene for de enkelte utsalgsstedene har variert kraftig avhengig av hvilke løsninger utsalgsstedene har valgt. Dette er for øvrig også bemerket i ECONs Rapport 2007-068, Bedriftsøkonomiske konsekvenser av forbud mot synlig tobakk i butikker Case: Island, som ble innhentet av HSH i anledning høringen.

Da et forbud mot synlig oppstilling ble innført på Island i 2001, valgte utsalgsstedene der ulike løsninger for plassering av tobakksvarer. Utgiftene for det enkelte utsalgssted varierte stort sett fra noen få tusen kroner og opp til 80-90 tusen kroner. De valgte løsningene spenner fra plassering under disk, og enkle skuffe- og skapløsninger, til kompliserte tekniske innretninger som skal bidra til økt sikkerhet og redusert svinn, registrere varebeholdningen og gi optimale lagringsforhold. Sistnevnte løsninger var naturlig nok blant de dyreste. Erfaringene fra Island tilsier at utsalgsstedene som valgte de dyreste løsningene, og dermed pådro seg de største utgiftene, ikke gjorde dette fordi det var nødvendig av hensyn til forbudet mot synlig oppstilling. Andre hensyn spilte en viktigere rolle. Flere av de mer kostbare løsningene ble for eksempel valgt fordi en ønsket å redusere svinn og å få bedre oversikt over varebeholdningen.

Det må forventes at utsalgsstedenes utgifter vil variere med valg av løsning. Departementet stiller seg positivt til tiltak som bidrar til bedre kontroll med omsetningen av tobakksvarer. Ekstrakostnader som pådras av andre årsaker enn for å etterleve forbudet kan imidlertid ikke anses å være kostnader som forslaget medfører for utsalgsstedene.

Det er i utgangspunktet det enkelte utsalgssted som må bære kostnadene ved å etterkomme det foreslåtte forbudet. Departementet bemerket imidlertid i høringsnotatet at tobakksindustrien i enkelte tilfeller har bidratt til å dekke utgifter til å tilpasse seg lignende forbud andre steder. Industrien har en åpenbar egeninteresse i at tobakksvarer finnes i utsalgsstedenes varesortiment. Det er imidlertid lite sannsynlig at industrien vil dekke alle kostnader for alle utsalgssteder. Om, og eventuelt i hvilken grad, industrien vil gi utsalgsstedene støtte er ikke vektlagt i departementets vurdering av kostnadene for utsalgsstedene.

Departementet er kjent med at en del utsalgssteder har innført tobakkssalg via automater. Disse utsalgsstedene må skjule automatkortene, og evt. tobakksvarer og røykeutstyr som ikke selges via automat, for forbrukerne. For disse utsalgsstedene forventes utgiftene knyttet til etterlevelse av det foreslåtte forbudet å bli beskjedne.

Mange utsalgssteder som oppbevarer tobakksvarene i umiddelbar nærhet av kassaområdet kan trolig etterleve de kravene lovforslaget stiller uten at det vil legge beslag på ytterligere areal. Det er videre klart at mange utsalgssteder i dag har tekniske løsninger for oppbevaring av tobakksvarer som med mindre endringer, i form av blending/avskjerming, vil tilfredsstille kravene lovforslaget medfører.

Forslaget gir utsalgsstedene mulighet til selv å finne hensiktsmessige løsninger, og departementet kan ikke se at det foreslåtte forbudet gjør det nødvendig å innføre stående betjening. Forslaget forutsetter ikke at tobakksvarer og røykeutstyr må oppbevares under disk. Det vil etter departementets vurdering være mulig å etterleve forbudet på måter som ikke påvirker arbeidssituasjonen for de ansatte ved utsalgsstedene i negativ retning. Erfaringene fra Island viser at personalet ved utsalgsstedene ikke har opplevd økt belastning som følge av forbudet mot synlig oppstilling. 2

Flere av høringsinstansene har bemerket at å forby synlig oppstilling av snus vil medføre særlige problemer fordi snus bør oppbevares kjølig. På utsalgssteder der snus ikke oppbevares i kjøleskap eller lignende vil det ikke medføre andre utfordringer å skjule snus enn å skjule andre former for tobakksvarer og røykeutstyr. I den grad snus oppbevares i kjøleskap må det sørges for at snusen ikke er synlig. Dette kan eksempelvis skje ved at glassdørene, som ofte er brukt i slike skap, gjøres ugjennomsiktige eller skiftes ut med ikke-gjennomsiktige dører. Departementet kan ikke se at snus av praktiske årsaker bør stilles i noen særstilling i forhold til det foreslåtte forbudet.

Tobakksindustriens Felleskontor bemerker i sin høringsuttalelse at små utsalgssteder er mer sårbare for endringer i konsumentadferd enn store, og at det foreslåtte forbudet vil føre til at tobakksbrukere vil oppsøke større butikker for å være sikre på å finne de tobakksproduktene de ønsker. Departementet vil i den sammenheng understreke at opplysninger om det enkelte utsalgssteds vareutvalg og priser vil kunne gis i form av en nøytralt utformet liste. Ettersom forslaget gir rom for at utsalgsstedene kan gjøre kundene oppmerksomme på sitt vareutvalg og sine priser ved hjelp av lister, vil det ikke være problematisk for kundene å gjøre seg kjent med utsalgsstedets sortiment og priser. Det er derfor liten grunn til å tro at forslaget vil lede til en kundeflukt fra små til store utsalgssteder.

Lister med opplysninger om vareutvalg og priser kan bare henges opp i umiddelbar nærhet av stedet der varene oppbevares. Listene må ha en nøytral typografi og layout. Merker, logoer, bilder mv. som vil ha reklameeffekt kan ikke benyttes. Slike lister må heller ikke utformes slik at de fremhever noe merkenavn fremfor andre. Bruken av lister bør tillates kun i den grad dette er hensiktsmessig for en rasjonell omsetning. I dette ligger at det ikke vil være tillatt å henge opp store lister eller en overdreven mengde av lister slik at disse i seg selv får reklameeffekt. Lovforslaget innebærer at departementet gis adgang til å utferdige forskrift med mer detaljerte regler for hvordan nevnte lister kan utformes og plasseres mv. dersom dette skulle vise seg å være nødvendig.

Etter departementets vurdering vil kostnadene og de praktiske utfordringene knyttet til omlegging av vareplassering som følge av det foreslåtte forbudet være overkommelige for utsalgsstedene.