4 Utsendelse av årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning ved fusjon mellom morselskap og heleid datterselskap

4.1 Gjeldende rett

Allmennaksjeloven § 13-24 gir regler om en forenklet fremgangsmåte for fusjon når et heleid datterselskap skal innfusjoneres i morselskapet. I slike tilfeller kan fusjonen vedtas av selskapenes styrer (beslutning av generalforsamlingene er ikke nødvendig), og også ellers gjelder det enklere saksbehandlingsregler enn ved ordinære fusjoner. Bakgrunnen er at slike transaksjoner ikke berører aksjeeierne på samme måte som ved ordinære fusjoner, siden de går ut på at datterselskapets eiendeler, rettigheter og forpliktelser som helhet overføres til morselskapet uten vederlag. (Morselskapet yter med andre ord ikke noe fusjonsvederlag til seg selv.)

§ 13-24 annet ledd nr. 3 bokstav b innebærer at senest en måned før styrets beslutning i morselskapet skal hver aksjeeier i dette selskapet få tilsendt de deltakende selskapenes årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning for de siste tre regnskapsår. Etter nr. 3 bokstav c skal aksjeeierne i morselskapet også få tilsendt mellombalanser for de deltakende selskapene.

Allmennaksjeloven § 13-24 annet ledd nr. 3 bokstavene b og c har til en viss grad bakgrunn i tredje selskapsdirektiv (78/855/EØF) art. 25.

Aksjeloven § 13-23 gir en tilsvarende regel som allmennaksjeloven § 13-24 for fusjon mellom morselskap og heleid datterselskap når begge selskapene er aksjeselskaper. Også aksjelovens bestemmelse gir enklere saksbehandlingsregler for slike transaksjoner. Videre har også aksjelovens bestemmelse en regel om at aksjeeierne i morselskapet skal ha tilsendt årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning for de selskaper som deltar i fusjonen, men bare for siste regnskapsår, jf. annet ledd nr. 3. Aksjelovens bestemmelse har ikke bakgrunn i noen direktivbestemmelse, da tredje selskapsdirektiv bare gjelder for allmennaksjeselskaper.

4.2 Forslaget i høringsbrevet

I høringsbrevet ble det foreslått en endring av allmennaksjeloven § 13-24 annet ledd nr. 3, slik at det vil være tilstrekkelig at datterselskapets og morselskapets årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning for de siste tre regnskapsår gjøres tilgjengelig for aksjeeierne på selskapets kontor - i stedet for at de skal sendes til samtlige aksjeeiere. Det samme ble foreslått for mellombalansene. I samsvar med direktivet ble det foreslått at aksjeeierne i så fall skal underrettes skriftlig om at dokumentene er tilgjengelige på den nevnte måten, og at de kan kreve å få dem tilsendt vederlagsfritt.

Forslaget er omtalt slik i høringsbrevet:

«Reglene i § 13-24 har delvis bakgrunn i tredje selskapsdirektiv (78/855/EØF) art. 24 og 25. Kravet om utsendelse av regnskapsdokumentene for de tre siste år går imidlertid lenger enn det som er nødvendig etter direktivet. Etter direktivet gjelder det ikke noen plikt til å sende dokumentene til samtlige aksjeeiere. Det følger av art. 25 bokstav b at alle aksjeeiere i det overtakende selskapet skal ha rett til innsyn i de fusjonerende selskapenes årsregnskap og årsberetning for de siste tre regnskapsårene ved selskapets forretningskontor. Etter anmodning skal enhver aksjeeier ha rett til «uten omkostninger å få fullstendig eller om ønskelig delvis gjenpart av dokumentene nevnt i nr. 1», jf. art. 11 nr. 3.

Ved brev 12. oktober 2001 ba Næringslovutvalget Justisdepartementet se nærmere på regelen i allmennaksjeloven § 13-24 annet ledd nr. 3. I brevet vises det til at kravet er mer omfattende enn det som gjelder i våre naboland, og det uttales at kravet for enkelte selskaper kan innebære en ikke ubetydelig kostnad. Næringslovutvalget viser til en artikkel av professor dr. juris Tore Bråthen i Tidsskrift for forretningsjus 2000 nr. 3, hvor det anbefales en lovendring.

Departementet er enig i at kravet om utsendelse til samtlige aksjeeiere av de to selskapenes siste tre årsregnskaper, årsberetninger og revisjonsberetninger virker omfattende. Aksjeeierne i morselskapet vil allerede ha fått tilsendt dette selskapets regnskaper, jf. § 5-6 tredje ledd (i hvert fall hvis de har vært aksjeeiere i selskapet tilstrekkelig lenge). Datterselskapets regnskaper vil de normalt ikke være i besittelse av. På den annen side er det et spørsmål om den nytten de har av å få disse dokumentene automatisk tilsendt står i rimelig forhold til de omkostninger selskapene har ved utsendelsen.

Innfusjonering i morselskapet av et heleid datterselskap er normalt en kurant disposisjon. Slike fusjoner berører ikke aksjeeierne på samme måte som ordinære fusjoner, siden det ikke ytes vederlag. Dette kan antakelig begrunne at det gis noe lempeligere regler om dokumentasjon til aksjeeierne.

Ved lovendringen 21. desember 2001 nr. 117 ble det vedtatt en ny § 18-5 i de to aksjelovene som innebærer at blant annet dokumenter som nevnt i § 13-24 annet ledd nr. 3 kan sendes elektronisk til aksjeeierne. Det er et krav etter den nye bestemmelsen at den enkelte aksjeeier uttrykkelig har godtatt å motta informasjon fra selskapet på denne måten, jf. første ledd. Selv om endringen medfører at utsendelsesplikten i mange tilfeller vil bli mindre tyngende enn tidligere, vil det antakelig fortsatt være mange aksjeeiere som har krav på å få oversendt dokumentene fysisk.

Departementet ber om høringsinstansenes syn på om det vil være tilstrekkelig med en regel om at datterselskapets og morselskapets årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning for de siste tre regnskapsår kan gjøres tilgjengelige for aksjeeierne på selskapets kontor - i stedet for at de skal sendes til samtlige aksjeeiere. I samsvar med direktivet må det i så fall gis en regel om at aksjeeierne skal underrettes skriftlig om at dokumentene er tilgjengelige på denne måten, og at de kan kreve å få tilsendt dokumentene vederlagsfritt.

Hvis man skal gi en regel om at det er tilstrekkelig å holde årsregnskapene, årsberetningene og revisjonsberetningene tilgjengelige på selskapets kontor, antar departementet at det samme bør gjelde for mellombalansene etter bokstav c.

Det bør derimot fortsatt være et krav at fusjonsplanen, jf. bokstav a, skal sendes til aksjeeierne. Det er fusjonsplanen som gir aksjeeierne et varsel om det forestående styrevedtaket om fusjon, og eventuelt en oppfordring til å kreve tilsendt dokumentene etter bokstavene b og c.»

I høringsbrevet ble det også reist spørsmål om en alternativ løsning til forslaget om en generell adgang til å holde dokumentene tilgjengelige på selskapets kontor. Departementet ba om høringsinstansenes syn på om det likevel burde gjelde en plikt til å sende datterselskapets årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning for siste regnskapsår, samt i tilfelle datterselskapets mellombalanse, til alle aksjeeiere i morselskapet. Begrunnelsen var at dersom datterselskapets økonomi er svak, kan fusjonen få negative konsekvenser for verdien av aksjene i morselskapet. Det ble vist til at det for aksjeeierne i slike tilfeller kan være av vesentlig betydning å kunne gjøre seg kjent med datterselskapets økonomi før fusjonsvedtaket.

Høringsbrevet foreslo ingen endring av den tilsvarende bestemmelsen i aksjeloven § 13-23. Om begrunnelsen for dette heter det i høringsbrevet:

«Aksjeloven § 13-23 gir en tilsvarende regel som allmennaksjeloven § 13-24 for fusjon mellom morselskap og heleid datterselskap, når begge selskapene er aksjeselskaper. Også etter aksjelovens bestemmelse kreves det at aksjeeierne skal ha tilsendt årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning, men bare for siste regnskapsår, jf. annet ledd nr. 3. Tredje selskapsdirektiv gjelder ikke for aksjeselskaper. Da aksjeloven § 13-23 annet ledd nr. 3 omfatter færre dokumenter, og aksjeselskaper i all hovedsak har et langt mindre antall aksjeeiere enn allmennaksjeselskaper, foreslås det ingen tilsvarende endring i aksjelovens bestemmelse.»

4.3 Høringsinstansenes syn

Samtlige av de høringsinstansene som uttaler seg, støtter forslaget om en endring av allmennaksjeloven § 13-24 annet ledd nr. 3, slik at det vil være tilstrekkelig at selskapenes årsregnskaper, årsberetninger og revisjonsberetninger, samt i tilfelle mellombalansene, holdes tilgjengelige for aksjeeierne på selskapets kontor. Enkelte presiserer - i samsvar med høringsbrevets forslag - at det må være en forutsetning at aksjeeierne underrettes om at dokumentene er tilgjengelige på denne måten, og at de kan kreve å få dem tilsendt vederlagsfritt.

Følgende høringsinstanser gir uttrykk for støtte til forslaget: Brønnøysundregistrene, Den Norske Advokatforening, Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening, Norske Sivilingeniørers Foreningog Næringslivets Hovedorganisasjon.

Nærings- og handelsdepartementet støtter også forslaget, men gir uttrykk for at dersom det er behov for kompromissløsninger, kan den alternative løsningen om plikt til å sende ut datterselskapets regnskapsdokumenter for siste regnskapsår, være aktuell. Den norske Revisorforening gir uttrykk for at den alternative løsningen er den mest hensiktsmessige løsningen, men uttaler ellers at man er enig med departementet i at det er behov for forenklinger.

Følgende høringsinstanser avviser uttrykkelig den alternative løsningen om plikt til å sende ut datterselskapets regnskapsdokumenter for siste regnskapsår, i stedet for at alle dokumentene kan holdes tilgjengelige på selskapets kontor: Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening, Norges Sivilingeniørers Foreningog Næringslivets Hovedorganisasjon.

Flere høringsinstanser uttaler at aksjeloven § 13-23 bør endres på samme måte som den foreslåtte endringen i allmennaksjeloven § 13-24. Dette gjelder: Brønnøysundregistrene, Den norske Revisorforening, Norske Sivilingeniørers Foreningog Næringslivets Hovedorganisasjon.

Norske Sivilingeniørers Forening uttaler:

«Prinsipielt fremstår det allikevel som uheldig at aksjeselskaper i større grad enn allmennaksjeselskaper skal være forpliktet til uoppfordret å utsende dokumenter. Dette særlig siden det må antas at aksjonærene i aksjeselskaper regelmessig har bedre innsikt i konsernets drift enn det aksjonærene i et allmennaksjeselskap har. Det er også tvilsomt om den relative kostnaden for aksjeselskaper i forbindelse med slike utsendelser er vesentlig mindre enn tilsvarende kostnader for allmennaksjeselskaper. Norske Sivilingeniørers Forening vil derfor anbefale at også aksjeselskaper skal kunne legge dokumentene til ettersyn for aksjeeierne på selskapets forretningskontor, og at aksjeeierne underrettes om sin rett til å få dokumentene tilsendt vederlagsfritt, på samme måte som det er foreslått for allmennaksjeselskaper.

Dersom man finner det betenkelig å endre aksjeloven tilsvarende, antas at de samme betenkeligheter i like stor grad må gjøre seg gjeldende for allmennaksjeselskaper, hvilket skulle tilsi at også allmennaksjeselskapene uoppfordret skulle sende i det minste dokumenter for siste regnskapsår til aksjonærene. I motsatt fall fremstår en avvikende løsning for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper på dette punkt som umotivert, og følgelig egnet til å påføre aksjeselskapene en unødvendig merkostnad.»

4.4 Departementets vurdering

Departementet går inn for å endre allmennaksjeloven § 13-24 annet ledd nr. 3 i samsvar med det som var foreslått i høringsbrevet. Departementet foreslår dermed at det skal være adgang til å legge ut selskapenes årsregnskap, årsberetning, revisjonsberetning for de siste tre år, og i tilfelle mellombalanser, til ettersyn for aksjeeierne på selskapets kontor, i stedet for å sende dokumentene til alle aksjeeierne. Aksjeeierne må underrettes skriftlig om at dokumentene er tilgjengelige på denne måten, og de skal gjøres kjent med at de kan kreve å få dokumentene tilsendt vederlagsfritt. Departementet legger vekt på den klare støtten forslaget har fått under høringen, og viser for øvrig til begrunnelsen i høringsbrevet, som er gjengitt i avsnitt 4.2.

Departementet vil likevel bemerke at det kan være gode grunner også for høringsbrevets alternative løsning, som gikk ut på at datterselskapets regnskapsdokumenter for siste regnskapsår, og i tilfelle mellombalansen for datterselskapet, likevel skal sendes hver enkelt aksjeeier. Som det er påpekt i høringsbrevet, kan fusjonen få negative konsekvenser for verdien av aksjene i morselskapet hvis datterselskapets økonomi er svak. I så fall kan det være av vesentlig betydning for morselskapets aksjeeiere å gjøre seg kjent med datterselskapets økonomi før fusjonsvedtaket. Morselskapets aksjeeiere får riktignok tilsendt fusjonsplanen, jf. § 13-24 annet ledd nr. 3 bokstav a, men denne gir ikke noen informasjon om datterselskapets økonomiske stilling. (Bortsett fra at slik informasjon indirekte kan gå frem av åpningsbalansen, som skal være inntatt i fusjonsplanen.) Aksjeeiernes behov for å få automatisk tilsendt de nevnte dokumentene må imidlertid veies mot kostnadene ved en slik utsendelse, og departementet har etter en helhetsvurdering kommet til at det bør være tilstrekkelig at interesserte aksjeeiere kan gis innsyn i dokumentene på selskapets kontor, og eventuelt kreve å få dem tilsendt. Departementet vil også bemerke at de vanlige ansvarsregler selvsagt gjelder for morselskapets styre ved en slik fusjon, og at dette har betydning for styrets adgang til å beslutte en fusjon som har negative konsekvenser for morselskapets økonomiske stilling.

I høringsbrevet var det ikke foreslått noen endring av aksjeloven § 13-23, tilsvarende den foreslåtte endringen av allmennaksjeloven § 13-24. Begrunnelsen var at aksjeloven § 13-23 annet ledd nr. 3 omfatter færre dokumenter, og at aksjeselskaper i all hovedsak har et langt mindre antall aksjeeiere enn allmennaksjeselskaper. Samtlige av de høringsinstanser som har uttalt seg om spørsmålet, har imidlertid gått inn for en endring av aksjelovens bestemmelse i samsvar med det som er foreslått i allmennaksjeloven. Selv om behovet for en endring ikke er like stort etter aksjeloven som etter allmennaksjeloven, er departementet enig i det som er anført under høringen, om at det neppe er noen grunn til å ha strengere regler i aksjeloven på dette punktet enn det som er foreslått for allmennaksjeloven. Departementet foreslår etter dette en endring av aksjeloven § 13-23 annet ledd nr. 3 tilsvarende den foreslåtte endringen av allmennaksjeloven § 13-24.