4 Midlertidig ansettelse

4.1 Gjeldende rett

Utgangspunktet i norsk rett er at arbeidsavtaler skal inngås fast, det vil si for et ubestemt tidsrom. Adgangen til å inngå midlertidig ansettelse er undergitt begrensninger.

Hovedbestemmelsen for adgang til midlertidig ansettelse følger av § 58 A i gjeldende lov.

Den generelle adgangen til midlertidig ansettelse reguleres i § 58 A nr. 1 første ledd bokstav a. Bestemmelsen åpner for at det kan inngås midlertidig arbeidsavtale dersom «arbeidets karakter tilsier det og arbeidet adskiller seg fra det som ordinært utføres i bedriften.» Bestemmelsen fikk sin nåværende ordlyd i 1994.

Både forskjeller i arbeidets art og markerte forskjeller i arbeidsmengde og eventuelle ytre omstendigheter ligger innenfor rammen av den språklige forståelsen av ordlyden. Bestemmelsen er ikke til hinder for å ansette midlertidig for å dekke arbeidskraftbehov som knytter seg til sesongmessige svingninger i varehandelen, turistnæringen, næringsmiddelindustrien og annen sesongpreget virksomhet. Også behov for tidsavgrenset ekstra arbeidskraft som er det normale og som gjentas årlig, for eksempel julehjelp, vil gi grunnlag for å ansette midlertidig. Arbeidsgiver kan ansette midlertidig for topper som ikke er sesongavhengige, dersom det dreier seg om kortvarige og uforutsigbare situasjoner. Det er imidlertid ikke anledning til å ansette midlertidig for å avhjelpe generelle eller jevne variasjoner i ordretilgang eller ved usikkerhet om eventuell fremtidig reduksjon i arbeidsmengde, omorganisering eller lignende. Grensen mellom sesongvariasjoner og generelle variasjoner i arbeidsmengde med videre kan være vanskelig å trekke. Grensen må vurderes og fastsettes konkret i det enkelte tilfellet. Det at arbeidet er organisert i prosjekter eller enkeltstående oppdrag vil ikke i seg selv være nok til å begrunne midlertidig ansettelse.

Det følger av § 58 A nr. 1 første ledd bokstav b at det er adgang til å ansette midlertidig i vikariater og praksisarbeid. I bokstav c er det gitt en særskilt hjemmel for midlertidig ansettelse for deltakere i arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid med arbeidsmarkedsetaten. Videre følger det av bokstav d at øverste leder av virksomheten kan ansettes på åremål. Det kan også inngås avtale om midlertidig ansettelse innenfor nærmere angitte stillinger i idretten, jf. bokstav e.

I medhold av § 58 A nr. 1 andre ledd kan landsomfattende arbeidstakerorganisasjon inngå tariffavtale med en arbeidsgiver eller en arbeidsgiverforening om adgang til midlertidig ansettelse innenfor nærmere angitte arbeidstakergrupper som skal utføre kunstnerisk arbeid, forskningsarbeid eller arbeid i forbindelse med idrett.

4.2 Arbeidsmiljøloven av 17. juni 2005

I ny arbeidsmiljølov § 14-9 er det innført en generell adgang til bruk av midlertidig ansettelse i inntil 12 måneder og dessuten adgang til midlertidig ansettelse dersom arbeidstakeren bare trengs for å utføre et bestemt oppdrag. Videre er det tatt inn en bestemmelse i loven om adgang til midlertidig ansettelse av arbeidstaker som ikke fyller lovbestemte kvalifikasjonskrav.

Dagens adgang til å inngå tariffavtale om midlertidig ansettelse er utvidet til å gjelde alle sektorer i arbeidslivet i den nye loven. Avtalenivået er videreført, dvs. at tariffavtale skal kunne inngås med landsomfattende arbeidstakerorganisasjoner.

Det er innført en øvre grense på fire år for varigheten av en midlertidig ansettelse. Bestemmelsen innebærer at en arbeidstaker som har vært midlertidig ansatt i mer enn fire år sammenhengende i samme virksomhet som hovedregel får det samme oppsigelsesvernet som en fast ansatt.

4.3 Departementets vurdering og forslag

Paragraf 14-9 i ny arbeidsmiljølov innebærer en betydelig utvidelse av adgangen til bruk av midlertidig ansettelse. Departementet mener at endringene bryter med det grunnleggende prinsipp i norsk arbeidsliv at hovedregelen skal være fast ansettelse. Endringene innebærer at en virksomhet vil kunne benytte midlertidige ansettelser både i tilfeller hvor det er midlertidig og hvor det er et permanent behov for arbeidskraft. Departementets klare utgangspunkt er at midlertidig ansettelse bør begrenses til arbeid av midlertidig karakter. Det fryktes at endringene vil føre til at langt flere enn i dag blir midlertidig ansatt, på bekostning av faste ansettelser.

Departementet understreker at det ikke er dokumentert at økt adgang til midlertidig ansettelse er et godt virkemiddel i arbeidet med inkluderende arbeidsliv ved at utsatte grupper lettere får prøvd seg i yrkeslivet. En utvidelse vil tvert imot kunne føre til at marginale grupper vil få svakere og mindre stabil tilknytning til arbeidslivet enn i dag.

Dagens regler i arbeidsmiljøloven § 58 A anses i tilstrekkelig grad å ivareta virksomhetenes behov for midlertidig ansettelser. Departementet viser til at det allerede i dag er om lag 200 000 midlertidig ansatte, i underkant av 10 prosent av arbeidsstyrken. I tillegg har blant annet Arbeidstilsynets erfaringer vist at midlertidig ansatte gjennomgående blir dårligere ivaretatt når det gjelder helse, miljø og sikkerhet sammenlignet med fast ansatte. Departementet vil dessuten vise til koblingen mellom vilkårene for midlertidig ansettelse og for innleie av arbeidskraft. I tillegg til å føre til en utvidet bruk av midlertidige arbeidskontrakter, vil den nye lovs bestemmelse om midlertidig ansettelse også kunne medføre en sterk utvidelse av bruken av arbeidsinnleie. Departementet mener at en slik utvikling ikke er ønskelig.

Departementet foreslår på denne bakgrunn å oppheve bestemmelsen i § 14-9 første ledd bokstav g om generell adgang til midlertidig ansettelse i seks måneder, med mulighet for forlengelse i ytterligere seks. Likeledes foreslås bestemmelsene i første ledd bokstav b og d om adgang til midlertidig ansettelse henholdsvis «når arbeidstaker bare trengs for å utføre et bestemt oppdrag» og ved «ansettelse av arbeidstaker som ikke fyller lovbestemte kvalifikasjonskrav», opphevet. Disse reg-lene foreslås erstattet av gjeldende bestemmelse i § 58 A som gir adgang til å benytte midlertidig ansettelse «når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet adskiller seg fra det som ordinært utføres i bedriften». Departementet foreslår å bytte ut benevnelsen «bedriften» med det mer moderne «virksomheten» uten at dette innebærer noen materiell endring.

Departementet ønsker ikke å innføre en generell adgang for partene i arbeidslivet til å inngå tariffavtale om adgang til midlertidig ansettelse. Departementet mener tariffavtaleadgangen fortsatt bør være begrenset med hensyn til hva slags arbeid det dreier seg om, og foreslår at dagens regel i arbeidsmiljøloven § 58 A nr. 1 andre ledd gjeninnføres. Det innebærer at adgangen for landsomfattende arbeidstakerorganisasjon til å inngå tariffavtale om midlertidig ansettelse fortsatt vil gjelde arbeidstakere som utfører kunstnerisk arbeid, forskningsarbeid eller arbeid i forbindelse med idrett.

Etter departementets oppfatning bør en midlertidig ansettelse ikke vare over et for langt tidsrom. På denne bakgrunn foreslår departementet å beholde regelen i den nye loven om at en arbeidstaker som har vært midlertidig ansatt i mer enn fire år sammenhengende, som hovedregel skal ha samme oppsigelsesvern som en fast ansatt.