1 Hovedinnholdet i proposisjonen og bakgrunn for forslagene

1.1 Krav om fire års arbeid eller utdanning for familieetablering

Arbeids- og inkluderingsdepartementet legger med dette fram forslag om lov om endringer i lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) og lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven).

Departementet foreslår at det innføres en hovedregel om at referansepersoner som har opphold på humanitært grunnlag, flyktningstatus eller opphold gjennom regelverket om familieinnvandring, må ha fire års arbeid eller utdanning i Norge for at det skal kunne innvilges familieetablering. Formålet er å redusere ankomsten av asylsøkere til Norge som ikke oppfyller vilkårene for beskyttelse, og å virke som et incentiv til å ta arbeid og utdanning.

Forslaget er en oppfølging av at regjeringen 3. september 2008 fremmet 13 tiltak for å stramme inn asylpolitikken. Bakgrunnen var at Norge, ved siden av Nederland, på det tidspunktet hadde hatt den største økningen av asylankomster i Europa i 2008. Det var per september 2008 kommet mer enn dobbelt så mange asylsøkere som på samme tid i 2007. 60 prosent av søkerne fikk avslag. En av forklaringene på de høye ankomsttallene, er utviklingen i asylsøkernes hjemland. En annen forklaring som synes å ha stor betydning for fordelingen av asylsøkere mellom ulike europeiske land, er hvordan norsk asylpolitikk oppfattes utad. På denne bakgrunn anser regjeringen at det er påkrevet med tiltak for å redusere ankomsten av asyl­søkere til Norge som ikke oppfyller vilkårene for beskyttelse.

Tiltaket som omhandles i denne odelstingsproposisjonen (tiltak nr. 5), lyder:

«Det innføres et vilkår om at referansepersoner som har opphold på humanitært grunnlag, må ha fire års utdanning eller arbeidserfaring i Norge for at det skal kunne innvilges familiegjenforening eller -etablering. Det samme vil gjelde for personer som har flyktningstatus, men bare ved familieetablering. Vilkåret vil ikke gjelde for personer som har fått tillatelse som arbeidsinnvandrere eller etter regelverket for EØS-borgere. Det kan gjøres unntak fra vilkåret dersom særlige grunner taler for det.»

I tillegg til å redusere ankomstene av asyl­søkere uten beskyttelsesbehov, er tiltaket også begrunnet med at det vil fungere som et incentiv til å ta arbeid eller utdanning for målgruppen.

Tiltaket er av en slik art at det må sendes på alminnelig høring og gjennomføres ved lov. Når det gjelder familieetablering, ble et lignende forslag sendt på høring 12.10.06, se kapittel 1.2 og 5 nedenfor. Departementet anser derfor at det ikke er behov for å sende denne delen av forslaget på høring på nytt. Forslaget om familieetablering fremmes derfor i herværende proposisjon på bakgrunn av høringen fra 2006. Når det gjelder forslaget om familiegjenforening, vil dette sendes på høring og deretter fremmes for Stortinget i et eget lovforslag på et senere tidspunkt.

1.2 Om høringen

I NOU 2004: 20 Ny utlendingslov foreslo Utlendingslovutvalget å innføre et 21-årskrav for familieinnvandring for ektefeller og samboere. Etter daværende og gjeldende rett er aldersgrensen 18 år. Tanken bak et 21-årskrav var at eldre personer, både som følge av modenhet og som følge av en mer selvstendig posisjon i forhold til familien, har større mulighet til å motsette seg press fra familien når det gjelder valg av ektefelle. Et forhøyet alderskrav vil imidlertid føre til økt risiko for at unge personer blir brakt til opprinnelseslandet og giftet bort mot sin vilje, og at de dermed blir utsatt for et ytterligere overgrep ved at de i tillegg blir holdt tilbake i opprinnelseslandet inntil 21-årsgrensen er oppfylt. Med ønske om å finne løsninger på om og eventuelt hvordan en slik uønsket effekt av alderskravet kunne motvirkes, sendte departementet ved høringsbrev av 12.10.06 forslag til tiltak mot tvangsekteskap på høring.

I høringsbrevet ble det presentert tre alternative forslag knyttet til 21-årsgrense for familieinnvandring, som skal hindre at ungdom holdes tilbake i opprinnelseslandet:

1. Vilkår om at referansepersonen har bodd i Norge de siste tre årene før ektefellen kan få oppholdstillatelse,

2. Vilkår om at referansepersonen må ha studert eller arbeidet i Norge de siste tre årene før ektefellen kan få oppholdstillatelse, eller

3. Vilkår om at partene ikke må ha sterkere samlet tilknytning til et annet land enn til Norge.

Det ble presisert i høringsbrevet at regjeringen ikke hadde konkludert på forslagene i høringsbrevet. I Ot.prp. nr. 75 (2006–2007) om ny utlendingslov, konkluderte regjeringen med at man etter en helhetsvurdering ikke ville innføre forslag om botid/tilknytning som et tiltak for å bekjempe tvangsekteskap. Det vises til Ot.prp. nr. 75 (2006–2007) kapittel 9.6.3.7–9.6.3.9.

Liste over inviterte høringsinstanser følger som vedlegg til proposisjonen.

Departementet mottok uttalelse med kommentarer til forslagene fra følgende høringsinstanser:

• Arbeidernes Kommunistparti (AKP)

• Amnesty International Norge (Amnesty)

• Antirasistisk senter

• Arbeiderpartiet i Akershus

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Barne- og likestillingsdepartementet

• Barneombudet

• Datatilsynet

• Den norske advokatforening

• De norske ambassadene i Islamabad og Rabat

• Det arabiske hus

• Elvebakken videregående skole

• Hellerud videregående skole

• Helse- og omsorgsdepartementet

• Human Rights Service

• Innvandrernes Landsorganisasjon

• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

• Islamic Cultural Centre Norway

• Islamsk Råd

• Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)

• Juss-Buss

• Justisdepartementet

• Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM)

• Krisesenter for kvinner i Bergen

• Krisesentersekretariatet

• Kunnskapsdepartementet

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• MiRA – Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner (MiRA-Senteret)

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Norsk innvandrerforum

• Norsk krisesenterforbund

• Norsk Kultur

• Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS)

• Oslo biskop

• OWFI (Kvinners frigjøring organisasjon i Irak)

• Politidirektoratet (POD) (vedlagt uttalelser fra ­politidistriktene i Asker og Bærum, Oslo, Rogaland, Søndre Buskerud, Troms og Vestfold og Politiets utlendingsenhet i Oslo)

• Primærmedisinsk verksted

• Ressurssenter for pakistanske barn

• Norges Røde Kors

• Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

• Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF)

• Senter for menneskerettigheter

• Sentrum Politistasjon Oslo

• Somaliland Women Solidarity

• Sosial- og helsedirektoratet

• SOS Rasisme

• Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe

• Sosialistisk Venstrepartis etniske likestillingsutvalg

• Statistisk sentralbyrå (SSB)

• Universitetet i Oslo

• Utenriksdepartementet

• Utlendingsdirektoratet (UDI)

• Utlendingsnemnda (UNE)

• World Islamic Mission – Central Jam-E-Mosque