1 Proposisjonens hovedinnhold

Justisdepartementet legger med dette frem forslag til to lover. For det første fremmes forslag til lov om oppløsning av stamhuset Ekeberg, slik at fideikommisskapitalen blir stamhusbesitterens frie eiendom. Den siste av stamhusets eiendommer ble solgt i 1932 og administrasjonskostnadene er i dag høyere enn avkastningen på kapitalen. Forslaget omtales nærmere i pkt. 2.

For det annet fremmes forslag til lov om endringer i domstolloven og enkelte andre lover. Det foreslås at det i domstolloven inntas en hjemmel for en begrenset prøveordning med bruk av videokonferanseteknikk og annen fjernmøteteknologi i nærmere utvalgte pilotdomstoler. I saker som faller inn under prøveordningen vil pilotdomstolene kunne gå lenger i å benytte videokonferanseutstyr til fjernmøter og fjernavhør enn det er adgang til etter dagens regler. Lovforslaget er i samsvar med en overordnet målsetting om utvidet bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i justissektoren. Økt bruk av fjernmøteteknologi vil muliggjøre en mer effektiv rettergang, som antas å gi gevinster for både partene, domstolene og samfunnet for øvrig. Prøveordningen skal danne grunnlag for å vurdere fordeler og ulemper med bruk av videokonferanseteknikk i både sivile saker og straffesaker. Gevinster i form av redusert tid, penger og sikkerhetsrisiko ved fangetransport, skal måles mot kostnader til anskaffelse og drift av videokonferanseutstyret. Den videre utformingen av prøveordningen foreslås fastsatt i forskrift. For en nærmere beskrivelse av lovforslaget vises det til pkt. 3.

Det foreslås videre en endring i straffeprosessloven som innebærer at oppgaven med antakelse av advokater til de offentlige verv som faste forsvarere overføres fra Justisdepartementet til Domstoladministrasjonen. Oppgaven vil falle naturlig inn under Domstoladministrasjonens virksomhet og vil bidra til å rendyrke departementets rolle som faglig sekretariat for politisk ledelse. For en nærmere beskrivelse av lovforslaget vises det til pkt. 4.

Endringsloven inneholder også et forslag til endring i voldsoffererstatningsloven. Det foreslås at saker som er til klagebehandling hos Erstatningsnemnda for voldsofre, og som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål, kan avgjøres av nemndas leder alene, og at nemnda i slike saker også kan delegere vedtaksmyndighet til Justissekretariatene. Forslaget er omtalt nærmere i pkt. 5.

Det foreslås videre en endring i dekningsloven kapittel 3, slik at de oppgavene som i dag tilligger fylkesmannen overføres til Stiftelsestilsynet. Forslaget er omtalt nærmere i pkt. 6.

Det forslås også enkelte endringer i reglene om adkomstdokumenter til husrom i bl.a. panteloven og tvangsfullbyrdelsesloven. Forslaget går for det første ut på enkelte terminologiske endringer som følge av at aksjeeiere i boligaksjeselskaper med den nye borettslagsloven har fått en «borett» i stedet for en «leierett» til sine boliger. For det annet går det ut på en endring i rettsvernsregelen for pant i adkomstdokumenter til aksjeleiligheter, som går ut på at det ikke lenger skal være et krav om at aksjebeviset overleveres for at panteretten skal få rettsvern. Forslagene er nærmere omtalt i pkt. 7.

Dessuten foreslås endringer i rettshjelpsloven. Ved lov 15. april 2005 nr. 17 om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp m.m. ble det vedtatt endringer i rettshjelpsloven, som i hovedtrekk tar sikte på å forenkle regelverket og gjøre det mer forutberegnelig for brukerne. Loven trer i kraft 1. januar 2006. I tidsrommet før lovens ikrafttredelse har Stortinget vedtatt forskjellige endringer i rettshjelpsloven slik den lyder i dag. For å bringe endringsloven 15. april 2005 nr. 17 i samsvar med gjeldende rett, er det behov for en videreføring av disse endringene. Endringene er således kun av formell art, de vil ikke ha nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser og vil derfor kun bli omtalt i merknadene til de enkelte bestemmelsene. Det samme gjelder et forslag om opphevelse av en endring i domstolloven § 33 a som ble fastsatt ved lov 20. februar 2004 nr. 7, men aldri satt i kraft, forslag om to endringer i politiloven, samt rettelser av enkelte feil i panteloven, stiftelsesloven, bustadbyggjelagslova, burettslagslova, straffeloven og straffeprosessloven. Som følge av disse endringenes karakter, har de ikke vært gjenstand for egen høring.

Merknadene til de enkelte bestemmelser i lovforslagene er inntatt som pkt. 8.