5 Delegering av myndighet fra Erstatningsnemnda for voldsofre

5.1 Lovforslagets bakgrunn

5.1.1 Gjeldende rett

Etter voldsoffererstatningsloven § 13 avgjøres søknader om voldsoffererstatning av Kontoret for voldsoffererstatning i første instans, og Erstatningsnemnda for voldsofre er klageinstans. Nemnda har en leder, en varaleder og to medlemmer med personlige varamedlemmer. Alle oppnevnes av Justisdepartementet for 4 år av gangen. Lederen og varalederen skal ha juridisk embetseksamen. Justissekretariatene er sekretariat for Erstatningsnemnda for voldsofre og forbereder sakene, blant annet ved å skrive utkast til vedtak. I mange av sakene godkjenner Erstatningsnemnda utkastet uten endringer.

5.1.2 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotat 8. april 2005 ble det foreslått flere endringer i voldsoffererstatningsloven. Ett av forslagene var en endring i kompetansebestemmelsene i voldsoffererstatningsloven § 13. Forslaget gikk ut på at saker som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål, kan avgjøres av Voldsoffererstatningsnemndas leder alene, og at nemnda i slike saker også kan delegere vedtaksmyndighet til Justissekretariatene. På den måten får nemnda tid til å konsentrere seg om de tvilsomme og vanskelige sakene hvor deres særlige kompetanse kommer til sin rett. Saksbehandlingstiden vil gå ned, og arbeidsbelastningen til nemnda vil minke.

Departementet uttalte i den forbindelse bl.a. at nemnda fra 1. mai 2004 fikk ny sammensetning. Et av de nye medlemmene er advokat med spisskompetanse på personskadeerstatning, mens det andre nye medlemmet er psykiater med forankring i arbeid med voldsofre. Varamedlemmene har omtrent lik kompetanse som hovedmedlemmene. Nemndas medisinske kompetanse gjør den godt rustet til å ta standpunkt til mange vanskelige medisinske spørsmål som reises i voldsoffererstatningssakene, både med hensyn til somatiske og psykiske skader .

En nemnd med medlemmer fra flere kanter av landet, er imidlertid relativt kostbart. I 2005 anslås utgiftene til å bli ca. kr. 680 000. Nemndsbehandlingen gjør også at sakene tar lengre tid, både fordi enda et ledd må sette seg inn i saken og fordi det kan gå 1–2 måneder mellom hvert møte.

5.2 Høringsinstansenes syn

Justisdepartementet sendte 8. april 2005 utkast til lov om endringer i voldsoffererstatningsloven m.m. på høring til 78 adressater med høringsfrist 20. mai 2005. Den ble også sendt til flere andre instanser etter henvendelser til departementet. Dessuten har høringsnotatet vært tilgjengelig på Justisdepartementets nettsted. Det er kun 8 innstanser som har avgitt uttalelse til forslaget her.

Justissekretariatene støtter forslaget om delegasjonsmyndighet:

«Justissekretariatene støtter departementets forslag om at saker som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål kan avgjøres av nemndas formann alene eller eventuelt delegeres til Justissekretariatene.

Dette vil muliggjøre en hurtigere avgjørelse av klagesaker, og det vil gjøre det mulig for nemnda å konsentrere seg om de mest tvilsomme og vanskelige sakene. Ønsket om toinstansbehandling vil fortsatt være ivaretatt.»

Erstatningsnemnda for voldsofre skriver:

«Nemnda finner at det vil være hensiktsmessig med en delegasjonsadgang til nemndas leder. Nemnda vil særlig peke på at regress- om saksomkostningssaker synes egnet til å bli avgjort av nemndas leder alene, med mindre det er tvil om resultatet. Ved tvil legges sakene frem for nemnda til avgjørelse.

Nemndas mindretall, Carl Gunnar Sandvold, antar at det ut over dette vil være vanskelig å delegere, med mindre resultatet er helt åpenbart. Det er behov for klare grenser, slik at nemndas leder ikke føler seg «presset» av økonomiske hensyn til å ta avgjørelser alene. Mindretallet antar herunder at det enkleste vil være å nevne konkrete sakstyper i tillegg til de som er nevnt ovenfor, for eksempel hendelser før 1975, åpenbart foreldet etter § 3, 2. ledd, en bestemmelse som etter hvert vil bli mer aktuell.

Nemndas flertall, Harald Jølle og Marianne Jacobsen, finner at kriteriet ikke bør stilles så strengt som «helt åpenbart», idet uttrykket er vesentlig snevrere enn forslagets «ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål». Det bemerkes at forslaget oppstiller en «kan» bestemmelse, og at listen for hvilke saker som egner seg for delegasjon uansett vil måtte utvikle seg i praksis.»

Landsforeningen for voldsofre skriver bl.a.:

«Det må være en fast nemnd med i alt 5 personer hvorav en er brukerrepresentant. Formann bør aldri kunne ta avgjørelser alene da det ikke er saker som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål.

Særdomstol

Ved å opprette en egen særdomstol for voldsoffersaker vil man sikre at like tilfeller behandles likt. Slik erstatningsnemnda fungerer i dag finnes det ingen ankeinstans over nemnda – når vi også kan vise til tilfeller der nemnda har gått inn og aktivt motsagt dommer avsagt i rettsapparatet skaper det stor grad av mistillit blant brukerne. Ved å åpne for en ankeadgang inn i rettssystemet vil dette ha en generell preventiv og justerende virkning både i forhold til utmålt sum og andre tekniske kriterier.

Avgjørelser tatt i nemnda virker ofte tilfeldig og ofte ikke til gunst for voldsofre. Siden voldsoffererstatningsordningen er en rett, vil det være på sin plass med en særdomstol.»

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) skriver:

«Vi er betenkt over forslaget om å overlate saker som «ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål» til avgjørelse ved Klagenemnda for voldsoffererstatnings leder alene. Vi er likeledes negative til at avgjørelse i slike saker kan delegeres til Justissekretariatene. Dersom dette skulle bli kjent vil det lett kunne oppleves som at enkelte ankesaker ikke er like viktige som andre. Når det nå en gang er opprettet en klagenemnd er det viktig at denne tar seg av klagesakene. Det er heller ikke tenkelig at saker som ikke byr på særlige tvilsspørsmål skulle oppta noen vesentlig del av nemndas tid.»

Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening støtter ikke dette forslaget, med mindre saker der erstatningskravet er begrunnet med psykisk skade også vurderes av nemndas psykiater.

Norsk Krisesenterforbund er bekymret for at nemndas leder alene skal avgjøre klagesaker uten vesentlig tvil. De finner ingen faglig begrunnelse for dette forslaget.

Advokat Paul Rynninguttaler at forslaget representerer et rettsikkerhetsmessig tilbakeslag. Han stiller spørsmål ved hvilke saker der er som ikke vil innebærer vesentlige tvilsspørsmål. Alle skadelidte bør få anledning til å fremlegge saken sin for den faglig bredt sammensatte nemnda.

Kontoret for voldsoffererstatning skriver:

«Det er foreslått å gi nemndsleder kompetanse til å avgjøre klagesaker alene, og at nemnda kan delegere slik vedtaksmyndighet til Justissekretariatene, jf. utkastet § 14. i.f. ledd. Det siste året har det vært en merkbar utvikling i nemndspraksis, som etter Kontoret for voldsoffererstatnings oppfatning har gått i favør av voldsofrene. Kontoret for voldsoffererstatning er bekymret for at rettsutviklingen vil gå langsommere, og praksis bli mer statisk, dersom det skal blinkes ut en kategori av saker «som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål» som skal underkastes en forenklet klageprosedyre. Det understrekes at denne bekymringen er ikke knyttet til at nemndsleder alene skal treffe vedtakene, men heller det faktum at det ligger i sakens natur at nemndsleder ved behandling av denne kategori saker ikke kan føre utviklingen like langt som nemnda har gjort i enkeltsaker det siste året.»

5.3 Departementets vurderinger

Departementet velger å fremme forslaget om endringer i kompetansebestemmelsen før det er utarbeidet en proposisjon om øvrige endringer i voldsoffererstatningsloven. Dette skyldes et ønske om å bidra til en raskere saksavvikling i klagesakene. Å legge avgjørelsesmyndighet i saker som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål til nemndas leder eller Justissekretariatene, vil for det første bidra til å redusere saksbehandlingstiden ytterligere. For det andre vil det medføre at nemnda får tid til å konsentrere seg om de tvilsomme og vanskelige sakene, hvor deres særlige kompetanse kommer til sin rett. Nemndas leder skal ha og har meget høy kompetanse og god oversikt over nemndas praksis. Det samme gjelder Justissekretariatene. Departementet fastholder derfor forslaget i høringsnotatet på dette punkt.

5.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Endringer i saksbehandlingsreglene vil også få økonomiske og administrative konsekvenser. Klagesaker som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål skal etter forslaget kunne avgjøres av nemndas leder alene, og i slike saker skal også avgjørelsesmyndigheten kunne delegeres til Justissekretariatene. Dette vil kunne redusere saksbehandlingstiden og omkostningene knyttet til klagesaksbehandlingen.