4 Antakelse av faste forsvarere

4.1 Lovforslagets bakgrunn

4.1.1 Gjeldende rett

Justisdepartementet er bemyndiget til å anta advokater til de offentlige verv som faste forsvarere. Dette følger av lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) § 101 og forskrift 8. juli 1954 nr. 3 pkt. VII nr. 1.

Kunngjøring av ledige verv som faste forsvarere i vedkommende lagsogn (aktuell tingrett og tilhørende lagmannsrett) og en vurdering av søknadene, skal foretas av den enkelte tingrett. Embetsleder ved domstolen avgir skriftlig uttalelse til førstelagmannen i vedkommende lagmannsrett, som deretter fremmer forslag til innstilling til Justisdepartementet. Kunngjøring av ledige verv som faste forsvarere for Høyesterett, foretas av departementet. Søknadene sendes Høyesterett for en vurdering, som fremmer sitt forslag til innstilling til departementet.

Justisdepartementet vurderer om forslaget til innstilling er velbegrunnet og akseptabelt, og antar faste forsvarere ved enkeltvedtak. Berørte parter underrettes om antakelsen.

4.1.2 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotat av 24. juni 2004 ble det for det første foreslått at oppgaven med å anta advokater til de offentlige verv som faste forsvarere overføres fra Justisdepartementet til et annet organ. Domstoladministrasjonen ble foreslått.

Ved valget av Domstoladministrasjonen ble det lagt vekt på at oppgaven vil falle naturlig inn under Domstoladministrasjonens virksomhet. Har ikke siktede valgt forsvarer, oppnevnes en av de faste forsvarere av retten. Ordningen med faste forsvarere er følgelig knyttet tett til domstolenes arbeid. Domstoladministrasjonen er det organ som til enhver tid har oversikt over domstolenes virke. Videre vil Domstoladministrasjonen være sterkt involvert ved endringer i rettskretsenes geografiske områder, og har følgelig gode forutsetninger for å foreta nødvendige justeringer for faste forsvarere i berørte rettskretser. Det ble også vektlagt at Domstoladministrasjonen har legitimitet og gjennomslagskraft overfor domstolene. Enn videre ble det vektlagt at Domstoladministrasjonen har vist interesse for å overta oppgaven.

Å legge oppgaver til et organ utenfor Justisdepartementet er i samsvar med det generelle målet om at departementet i størst mulig utstrekning skal være faglig sekretariat for politisk ledelse. Detaljoppgaver og enkeltsaker skal i minst mulig grad tilligge departementet.

I høringsnotat av 24. juni 2004 ble det også foreslått å innføre en åremålsperiode for faste forsvarere for tingrett og lagmannsrett. Det ble foreslått at åremålsperioden settes til åtte år, tilsvarende åremålsperiodens lengde ved Høyesterett. Det ble imidlertid foreslått at det skal være adgang til gjenoppnevning, i motsetning til hva som gjelder for faste forsvarere for Høyesterett.

Flere høringsinstanser har hatt synspunkter på forslaget, særlig med hensyn til varigheten av åremålet og om det skal være adgang til gjenoppnevning. Dette forslaget krever imidlertid ikke lovendring, og er følgelig ikke gjenstand for nærmere omtale i denne odelstingsproposisjonen.

4.2 Høringsinstansenes syn

Adressater for høringen var:

• Advokatbevillingsnemnden

• Disiplinærnemnden for advokater

• Tilsynsrådet for advokatvirksomhet

• Agder politidistrikt

• Bergen politidistrikt

• Politidirektoratet

• Riksadvokaten

• Statsadvokatene

• Sør-Trøndelag politidistrikt

• Troms politidistrikt

• Den norske Advokatforening

• Den norske dommerforening

• Forsvarergruppen av 1977

• Norges Juristforbund

• Departementene

• Domstoladministrasjonen

• Forbrukerrådet

• Justissekretariatene

• Konkurransetilsynet

• Høyesterett

• Lagmannsrettene

• Tingrettene

Følgende høringsinstanser avga høringsuttalelse til lovforslaget:

• Tilsynsrådet for advokatvirksomhet

• Politidirektoratet

• Riksadvokaten

• Forsvarergruppen av 1977

• Finansdepartementet

• Forsvarsdepartementet

• Domstoladministrasjonen

• Høyesterett

• Borgarting lagmannsrett

• Frostating lagmannsrett

• Gulating lagmannsrett

• Asker og Bærum tingrett

• Halden tingrett

• Midhordland tingrett

• Sarpsborg tingrett

• Senja tingrett

• Solør tingrett

• Stavanger tingrett

• Toten tingrett

Følgende instanser hadde ikke merknader til lovforslaget:

• Arbeids- og administrasjonsdepartementet

• Barne- og familiedepartementet

• Finansdepartementet

• Fiskeridepartementet

• Helsedepartementet

• Landbruksdepartementet

• Miljøverndepartementet

• Nærings- og handelsdepartementet

• Samferdselsdepartementet

• Utenriksdepartementet

• Den norske Advokatforening

• Forbrukerrådet

• Justissekretariatene

• Konkurransetilsynet

• Namdal tingrett

I alt 34 høringsinstanser har avgitt høringsuttalelse. 15 av dem har ingen merknader til lovforslaget.

Domstoladministrasjonen stiller seg positiv til å overta oppgaven med antakelse av faste forsvarere. Det blir vist til at det prinsipielt anses riktig at slike saker ikke tilligger Justisdepartementet, og at det da synes naturlig at oppgaven legges til Domstoladministrasjonen. Begrunnelsen i høringsbrevet tiltres.

Domstoladministrasjonen forutsetter at ordningen med at embetsleder ved domstolen avgir skriftlig uttalelse og at førstelagmannen i vedkommende lagmannsrett avgir uttalelse, opprettholdes. Det reises som en problemstilling om det på sikt bør etableres en ordning som sikrer innspill fra Advokatforeningens lokale representant, og om Domstoladministrasjonen ved overtakelse av oppgaven vil ha anledning til eventuelt å etablere en slik ordning. Det vises til at problemstillingen henger sammen med spørsmålet om oppgaven bør legges til en nemnd, og at dette kan være tema i forbindelse med en evaluering av ordningen.

Domstoladministrasjonen bemerker at Høyesteretts konstitusjonelle stilling kan tilsi en egen ordning for antakelse av faste forsvarere for Høyesterett, men at det prinsipielt kan være uheldig at en domstol selv antar sine faste forsvarere. Det understrekes imidlertid at man vanskelig kan se for seg situasjoner hvor det skulle være aktuelt ikke å følge en innstilling fra høyesterettsjustitiarius om hvilke forsvarere som skal antas.

Domstoladministrasjonen forutsetter at en overføring av oppgaven fra Justisdepartementet til Domstoladministrasjonen også medfører at tilhørende budsjettmidler overføres.

Høyesterett har ikke noe å bemerke til at oppgaven med antakelse av faste forsvarere for tingrett og lagmannsrett overføres til Domstoladministrasjonen, men har den prinsipielle oppfatning at Høyesterett selv bør anta faste forsvarere for Høyesterett. Det vises til at utøvelse av vervet som fast forsvarer har direkte og klar betydning for Høyesteretts dømmende virksomhet, og at det både ut fra prinsipielle hensyn og hensynet til faglig kompetanse ved vurderingen av de aktuelle kandidater, er vanskelig å se noen grunn til at et administrativt organ skal kunne overprøve Høyesteretts standpunkt til hvem som bør antas.

Tilsynsrådet for advokatvirksomhet bemerker generelt at det anses hensiktsmessig at detaljoppgaver og arbeid med enkeltsaker i størst mulig grad legges til underliggende organer, under henvisning til at dette vil kunne frigjøre ressurser og arbeidskapasitet i sentralforvaltningen, samtidig som avgjørelsesmyndigheten i enkeltsaker flyttes til en instans som presumptivt antas å kjenne saksområdet bedre.

Forsvarergruppen av 1977 støtter forslaget, men presiserer at de forutsetter at domstolene utlyser og innstiller kandidatene til vervene som faste forsvarere ved de enkelte embeter.

Finansdepartementet forutsetter at endringene gjennomføres innenfor de til enhver tid gjeldende budsjettrammer.

De øvrige høringsinstansene som har avgitt uttalelse gir også sin tilslutning til lovforslaget, bortsett fra Sarpsborg tingrett som foreslår at det overveies å opprette et regionalt, kollegialt organ, hvor en mulig sammensetning kan være førstelagmannen, vedkommende domstolleder ved den aktuelle tingrett og kretsleder fra Advokatforeningen.

4.3 Departementets vurderinger

Departementet har merket seg at de fleste av høringsinstansene som har uttalt seg, gir sin tilslutning til lovforslaget, herunder at kompetansen til å anta de faste forsvarere legges til Domstoladministrasjonen. Dette gjelder bl.a. Domstoladministrasjonen, Forsvarergruppen av 1977, lagmannsrettene og flere av tingrettene.

Departementet har vurdert Domstoladministrasjonens forslag om å etablere en ordning som sikrer innspill fra den lokale representant for Advokatforeningen, samt forslaget fra Sarpsborg tingrett om å opprette et regional, kollegialt organ. Justisdepartementet, som til nå har vært bemyndiget til å anta advokater til de offentlige verv som faste forsvarere, synes dagens ordning har fungert tilfredsstillende. Vi kan derfor ikke se behov for at det på det nåværende tidspunkt gjøres noen av de grep som er foreslått. Dersom Domstoladministrasjonen, etter å ha utøvet oppgaven over en viss tid, mener det er behov for en endring av praksis, vil dette kunne gjøres i forbindelse med en evaluering av ordningen. Mindre endringer av praksis omkring antakelse av verv som faste forsvarere vil kunne gjennomføres uten at det krever lov- eller forskriftsendring.

Departementet har merket seg at Høyesteretts prinsipielle oppfatning er at Høyesterett selv bør anta faste forsvarere som kan føre saker for landets øverste domstol. Høyesterett viser bl.a. til hensynet til sin faglige kompetanse ved vurderingen av de aktuelle kandidater. Justisdepartementet har forståelse for Høyesteretts syn, men er av den oppfatning at det kan være uheldig at en domstol selv antar sine faste forsvarere, da dette vil kunne være egnet til å svekke tilliten til en dommers uhildethet overfor en fast forsvarer som blir antatt. Ved at domstolen avgir forslag til innstilling, vil dessuten Høyesterett uansett ha vesentlig innflytelse på hvilke forsvarere som antas. Det vises i denne sammenheng også til Domstoladministrasjonens høringsuttalelse om at man vanskelig kan se for seg situasjoner hvor det skulle være aktuelt ikke å følge en innstilling fra Høyesterett. Kompetansen til å anta faste forsvarere er først og fremst en oppgave hvis formål er å sikre at prosessen går riktig for seg og at en innstilling er velbegrunnet og akseptabel.

4.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

En overføring av oppgaven med antakelse av faste forsvarere fra Justisdepartementet til Domstoladministrasjonen, vil medføre noe mer administrativt arbeid for sistnevnte. Anslagsvis vil det kunne være tale om et arbeid som utgjør om lag 10 % av et årsverk. Utgiftsøkningen er av beskjeden størrelse, og må etter departementets oppfatning tilfredsstillende kunne løses innenfor dagens budsjettrammer.