8 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslagene

8.1 Merknader til lov om oppløsning av stamhuset Ekeberg

Til § 1

Gjennom bestemmelsen her oppløses stamhuset Ekeberg. Konsekvensene av oppløsningen er at stamhusbesitteren overtar de eiendelene som tilhører stamhuset som fri eiendom.

Til § 2

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

8.2 Merknader til lov om endringer i domstolloven og enkelte andre lover

8.2.1 Merknad til endringen i straffeloven § 12 nr. 3 bokstav a

Ved lov 20. mai 2005 nr. 29 ble reglene om fremstillinger av seksuelle overgrep mot barn eller fremstillinger som seksualiserer barn, flyttet fra straffeloven § 204 til ny § 204 a. Også § 204 a bør tas med i oppregningen i straffeloven § 12 nr. 3, som fastlegger anvendelsesområdet for norsk straffelov på handlinger som er foretatt i utlandet av norsk statsborger eller noen i Norge hjemmehørende person. I bokstav a regnes opp en rekke bestemmelser i straffeloven der norsk straffelov gjelder for denne gruppen personer. Forslaget til endring i § 12 nr. 3 bokstav a innebærer at det skal vises til § 204 a i stedet for § 204 første ledd bokstav d.

8.2.2 Merknad til endringen i domstolloven ny § 143

Utkastet til domstolloven ny § 143 gir med visse begrensninger Kongen fullmakt til å utarbeide regler i forskrifts form for en prøveordning om bruk av videokonferanse og annen fjernmøteteknologi i domstolene i rettsmøter og ved avhør av vitner, sakkyndige og bruk av tolker. Ved å gi en forskriftshjemmel, hvor det nærmere innholdet av forsøksordningen fastsettes i forskriften, vil man oppnå større fleksibilitet enn ved å gjennomføre større endringer i lovverket. Det vil fortrinnsvis være enklere å foreta eventuelle endringer underveis i prosjektet dersom det skulle bli behov for dette.

Lovforslaget gir Kongen adgang til ved forskrift å utpeke enkelte tingretter og lagmannsretter til å delta i prøveordningen på følgende områder:

• ved saksforberedende rettsmøter i sivile saker

• ved hovedforhandlinger i sivile saker

• ved rettsmøter om inngåelse av rettsforlik i medhold av forskrift om forsøksordning med rettsmegling av 13. desember 1996 nr. 114

• ved rettsmøter om varetektsfengsling etter straffeprosessloven

• ved rettsmøter for behandling av tilståelsessaker etter straffeprosessloven § 248.

• ved avhør av vitner, sakkyndige og bruk av tolker i sivile saker og straffesaker

Lovforslaget vil sammen med forskriften gi utvalgte prøvedomstoler særskilt kompetanse til å beslutte fjernmøter og fjernavhør i visse tilfeller. Utover dette har forslaget ingen betydning for fortolkningen av bestemmelsene i straffeprosessloven eller øvrig regelverk. Forslaget innebærer således ingen begrensning i den adgang det ellers er til å gjennomføre fjernmøter og fjernavhør.

Departementet vil vurdere å komme tilbake til spørsmålet om permanent lovgivning om fjernmøter og fjernavhør i sivile saker og straffesaker etter at prøveprosjektet er gjennomført og evaluert.

8.2.3 Merknader til endringene i panteloven

Til § 2–3 annet ledd og § 2–4 annet ledd:

Endringene gjelder oppretting av inkurier, og innebærer ingen realitetsendring. Panteloven § 2–3 annet ledd og § 2–4 annet ledd bestemmer at reglene i § 2–2 første ledd bokstav c og annet ledd gjelder tilsvarende. Panteloven § 2–2 annet ledd, som omhandlet samlet pantsettelse av driftstilbehør og fast eiendom, ble opphevet ved lov 1. juni 2001 nr. 28. Det var en inkurie at henvisningene i § 2–3 annet ledd og § 2–4 annet ledd ikke samtidig ble endret.

Til § 2–5 tredje ledd, § 4–3, § 5–2 tredje ledd og § 5–8:

Uttrykket leierett er gjennomgående erstattet med «leierett eller borett». Om bakgrunnen for endringen vises det til kap. 7. Endringen er gjort for å presisere at borett til aksjeleiligheter, jf. borettslagsloven § 1–4 sammenholdt med kapittel 5, er omfattet av bestemmelsene. Bestemmelsenes anvendelsesområde er ikke ment utvidet i forhold til gjeldende rett.

I tillegg til tilføyelsen «eller borett», er ordet «bolig» i § 5–2 tredje ledd erstattet med «husrom». Dette innebærer ingen realitetsendring. Ved en inkurie ble denne endringen ikke gjort samtidig med tilsvarende endring i andre paragrafer ved lov 1. juni 2001 nr. 28.

Til § 4–3 tredje ledd:

Bestemmelsen er endret. Første punktum svarer til tidligere annet punktum. Første punktum fastsetter at rettsvern for rettigheter etter adkomstdokumenter til leierett eller borett til husrom oppnås ved notifikasjon av vedkommende utleier eller selskap. Annet punktum svarer delvis til tidligere første punktum. Etter annet punktum er det et tilleggskrav for å få rettsvern i de tilfellene der det er knyttet et innskuddsbevis til leieretten eller boretten, at innskuddsbeviset blir overlevert etter reglene i panteloven § 3–2 annet ledd, eller at det gis melding til besitteren av dokumentene etter reglene i panteloven § 3–2 tredje ledd. (Slikt innskuddsbevis vil gjerne være i form av såkalt andelsobligasjon eller partialobligasjon.) Endringen i forhold til gjeldende rett går ut på at det ikke lenger er et krav om at aksjebevis overleveres. Pant i aksjen(e) oppnår rettsvern gjennom melding etter første punktum.

8.2.4 Merknader til endringene i rettshjelpsloven

Lovforslagene er formulert som endringer i endringsloven 15. april 2005 nr. 17, som trer i kraft 1. januar 2006. Dersom Stortinget vedtar de foreslåtte endringene i proposisjonen her etter 1. januar 2006, må endringene i stedet gjøres i rettshjelpsloven.

Til § 3:

Rettshjelpsloven ble endret ved lov 17. desember 2004 nr. 92 om endringar i lov 13. juni 1980 nr. 35, slik at egenandeler ble gjeninnført på behovsprøvd fri rettshjelp fra 1. januar 2005. Endringene ble foretatt i rettshjelpsloven slik den lyder i dag. Departementet viser til Ot. prp. nr. 24 (2004–2005) og Innst. O. nr. 40 (2004–2005). Det er advokaten som skal drive inn egenandelen. Det er behov for en videreføring av bestemmelsen i endringsloven 15. april 2005 nr. 17.

Til § 8:

Departementet foreslår at bestemmelsene i §§ 8 og 9 samles i én ny § 8. Begrunnelsen for dette er at det skal inntas en ny paragraf om egenandeler (jf. merknadene til § 3 over). I rettshjelpsloven slik den lyder i dag er bestemmelsene om egenandeler regulert i § 9, og en tilsvarende bestemmelse må inntas i endringsloven 15. april 2005 nr. 17. Det er hensiktsmessig at bestemmelsen videreføres i samme paragraf i den nye loven. Ved å samle §§ 8 og 9 i én ny § 8 unngår man også en forskyvning av lovens øvrige bestemmelser.

Til § 9:

Bestemmelsen angir når det skal betales egenandel og størrelsen på egenandelen i saker med fritt rettsråd og fri sakførsel. Bestemmelsen er allerede vedtatt av Stortinget ved lov 17. desember 2004 nr. 92 om endringar i lov 13. juni 1980 nr. 35 (det vises til merknaden til § 3 ovenfor). Det er behov for en videreføring av denne hjemmelen i endringsloven 15. april 2005 nr. 17.

Til § 11 første ledd nr 1:

Utlendingsloven ble endret ved lov 10. juni 2005 nr. 50 om endringer i utlendingsloven m.m. (styringsforhold på utlendingsfeltet), blant annet slik at retten til fritt rettsråd og fri sakførsel uten behovsprøving ble noe utvidet. Departementet viser til Ot. prp. nr. 31 (2004–2005) og Innst. O. nr. 68 (2004–2005). I den forbindelse ble det også gjort endringer i rettshjelpsloven, slik at henvisningene i rettshjelpsloven viser til de aktuelle bestemmelsene i utlendingsloven. Det er behov for en videreføring av disse henvisningshjemlene i endringsloven 15. april 2005 nr. 17. I tillegg foreslås rettet opp en inkurie, da en henvisning fra rettshjelpsloven § 13 første ledd første punktum til utlendingsloven § 42 femte ledd ble uteglemt i forbindelse med at utlendingsloven § 42 ble endret.

Til § 11 første ledd nr 6:

Departementet foreslår å endre teksten fra « kvinner som har vært utsatt for mishandling …» til « den som har vært utsatt for mishandling …». Dette for å gjøre bestemmelsen kjønnsnøytral, og derved i samsvar med gjeldende praksis.

Til § 11 annet ledd nr 8:

Ny lov om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedsloven) trådte i kraft 1. juli 2005, og erstattet sysselsettingsloven av 1947. I den forbindelse ble det også gjort endringer i folketrygdloven. Dette medfører at henvisninger i rettshjelpsloven § 11 nr. 8 må endres.

Til § 16 første ledd nr 4:

Det vises til merknadene til § 11 første ledd nr. 1. Det er gjort endringer i rettshjelpsloven, som også må komme til uttrykk endringsloven 15. april 2005 nr. 17.

8.2.5 Merknader til endringene i straffeprosessloven

Til § 65 nr. 3:

Straffeprosessloven § 65 gir regler om riksadvokatens påtalekompetanse. Nr. 3 slår fast at riksadvokaten avgjør spørsmålet om tiltale når det gjelder forbrytelser ved trykt skrift eller i kringkastingssending, unntatt forbrytelse mot straffeloven § 204. I slike tilfeller har statsadvokaten påtalekompetansen. Ved lov 20. mai 2005 nr. 29 ble reglene om fremstillinger av seksuelle overgrep mot barn eller fremstillinger som seksualiserer barn, flyttet fra straffeloven § 204 til ny § 204 a. Forslaget til endring i § 65 nr. 3 innebærer at reglene om påtalekompetanse slik de var før endringsloven 20. mai 2005 nr. 29, videreføres, ved at det også vises til straffeloven § 204 a.

Til § 101:

Den foreslåtte lovendringen innebærer at den kompetansen Justisdepartementet i dag har til å anta advokater til de offentlige verv som faste forsvarere, overføres til Domstoladministrasjonen. Det gjøres ikke endringer i ordningen for øvrig, hvilket innebærer at prosessen med kunngjøring, vurdering av søknadene og utarbeidelse av innstilling forblir slik den er i dag.

Domstoladministrasjonens kompetanse til å anta faste forsvarere skal gjelde ledige verv som kunngjøres etter at lovendringen er trådt i kraft, både i vedkommende lagsogn (aktuell tingrett og tilhørende lagmannsrett) og ved Høyesterett. Det vises for øvrig til pkt. 4.1–4.3 foran.

Til § 216 b første ledd bokstav b:

Bestemmelsen angir i hvilke tilfeller retten kan gi politiet tillatelse til å foreta annen kontroll av kommunikasjonsanlegg enn kommunikasjonskontroll som nevnt i § 216 a, utover handlinger som etter loven kan medføre straff av fengsel i 5 år eller mer (§ 216 b første ledd bokstav a). Ved lov 20. mai 2005 nr. 29 ble reglene om fremstillinger av seksuelle overgrep mot barn eller fremstillinger som seksualiserer barn, flyttet fra straffeloven § 204 til ny § 204 a. Også § 204 a bør tas med i oppregningen i straffeloven § 216 første ledd bokstav b. Forslaget til endring i § 216 b første ledd bokstav b innebærer at det skal vises til § 204 a i stedet for § 204 første ledd bokstav d.

8.2.6 Merknader til endringene i dekningsloven kapittel 3

Dekningsloven §§ 3–4, 3–7, 3–8 og 3–9 foreslås endret slik at den kompetansen som i dag er lagt til fylkesmannen, i stedet legges til Stiftelsestilsynet. Bakgrunnen for endringen er omtalt i kap. 6.

8.2.7 Merknad til endringen i eiendomsmeglingsloven § 1–1

I § 1–1 første ledd nr. 3 er uttrykket «leierett til bolig» erstattet med «leierett eller borett til bolig». Om bakgrunnen for endringen vises det til kap. 7.

8.2.8 Merknader til endringene i tvangsfullbyrdelsesloven

I § 1–8 fjerde ledd, § 2–10 tredje ledd første og annet punktum, § 6–1 annet ledd fjerde punktum, § 7–13 første ledd annet punktum, § 7–14 annet punktum, § 7–20 sjuende ledd, § 10–1 annet ledd, overskriften til kapittel 12 og i § 12–1er uttrykket leierett gjennomgående erstattet med «leierett eller borett». Om bakgrunnen for endringen vises det til kap. 7.

Til § 12–6:

§ 12–6 tredje ledd foreslås opphevet. Ved lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag ble en bestemmelse om at boligbyggelaget kan oppnevnes som medhjelper ved salg av registrert andel av borettslag som er tilknyttet et boligbyggelag, tatt inn i tvangsfullbyrdelsesloven § 11–12 tredje ledd. Når bestemmelsene om registrering av borettslagsandeler i grunnboken og de tilhørende endringene i tvangsfullbyrdelsesloven blir satt i kraft, vil borettslagsandeler bli realisert etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 11. Det er da ikke lenger behov for bestemmelsen i § 12–6 tredje ledd.

8.2.9 Merknader til endringene i politiloven

Til kap. III A:

Politiloven ble endret ved lov 17. juni 2005 nr. 87 slik at det ble føyd til et nytt kapittel III A. Ved en feil ble det oversett at det allerede finnes et kapittel III A, tilføyd ved lov 2. juli 2004 nr. 60. Departementet foreslår at de to kapitteloverskriftene som i dag er angitt som kapittel III A, erstattes med én ny overskrift til kapittel III A som tar opp i seg både organisering, oppgaver og bruk av metoder i forebyggende øyemed. Den nye kapitteloverskriften skal settes inn foran politiloven § 17 a, og kapittel III A skal omfatte til og med § 17 f.

Til § 24a:

Departementet foreslår å sløyfe tredje punktum om at departementet oppnevner medlemmer til styret for Politihøgskolen. Begrunnelsen er at de ansattes og studentenes representanter er valgt av dem de representerer, og bør derfor ikke i tillegg oppnevnes av departementet. Dette er også i samsvar med ordningen i lov om universiteter og høyskoler. Departementet foreslår å utvide forskriftshjemmelen i bestemmelsens siste punkt til også å omfatte valg av styret. Nærmere regler om blant annet valg av styret er fastsatt i forslag til ny forskrift om Politihøgskolens styre, oppgaver og virksomhet. Forskriften vil bli vedtatt så snart lovendringen er gjennomført.

8.2.10 Merknad til endringen i angrerettsloven § 2

I § 2 første ledd bokstav d annet punktum er uttrykket «leierett i bolig» erstattet med «leierett eller borett i bolig». Om bakgrunnen for endringen vises til kap. 7.

8.2.11 Merknad til endringen i voldsoffererstatningsloven § 13

I voldsofferstatningsloven § 13 foreslås et nytt tredje ledd som innebærer at Erstatningsnemnda for voldsofre kan gi myndighet til å treffe avgjørelser til nemndas leder alene eller Justissekretariatene i saker som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål. Ved avgjørelsen av om nemndas leder eller Justissekretariatene skal gis slik myndighet, må klagerens rettssikkerhet være i fokus. Nemnda bør være rimelig sikre på at resultatet for klageren ikke vil bli annerledes ved at avgjørelsen legges til nemndas leder eller Justissekretariatene. Nemnda kan på ethvert tidspunkt trekke myndigheten tilbake både for enkeltsaker og for spesielle sakstyper. Den samlede nemnd har full innsynsrett i saker som behandles av nemndas leder alene og av Justissekretariatene.

Som eksempler på saker der det kan være aktuelt for nemnda å avgi myndighet, nevnes regress- og saksomkostningssaker, saker som er åpenbart foreldet etter voldsoffererstatningsloven § 3 annet ledd og saker hvor hendelsen skjedde før 1975. Et annet eksempel er saker etter forvaltningsloven § 11 d. Delegasjon kan være aktuelt for avgjørelsen av spørsmålet om en part har saklig grunn for å få muntlig konferanse, og for selve avholdelsen av en eventuell konferanse. Det antas sjelden å være behov for at parten møter en samlet nemnd. Det understrekes at eksemplene her ikke er ment å være uttømmende. Også i andre tilfelle kan delegering være aktuelt. Departementet forutsetter at sakene overføres til full nemndsbehandling dersom de likevel skulle vise seg å by på mer tvil enn forutsatt.

8.2.12 Merknad til endringen i stiftelsesloven § 21

Endringsforslaget er av redaksjonell art og innebærer ingen realitetsendring. Bestemmelsen i stiftelsesloven § 21 om at Stiftelsestilsynet kan bestemme at en stiftelse som utfører felles forvaltning av eiendeler fra flere stiftelser skal være stiftelsenes styre, er ved en inkurie plassert som tredje ledd i bestemmelsen. Det følger blant annet av henvisningen i stiftelsesloven § 8 første ledd fjerde punktum at bestemmelsen er ment å være annet punktum i annet ledd. Dette foreslås rettet.

8.2.13 Merknad til endringen i bustadbyggjelagslova § 3–1

Bustadbyggjelagslova § 3–1 annet ledd annet punktum viser til stiftelsesloven 1980. Siden denne loven nå er opphevet og erstattet av lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser, foreslås det at bestemmelsen i stedet henviser til den nye loven.

8.2.14 Merknader til endringene i burettslagslova § 6–6 og § 14–9 sjette ledd

Til § 6–6:

I § 6–6 fjerde ledd annet punktum er ordet «tvangsfullbyrdelsesloven» skrevet feil. Det foreslås at dette rettes opp.

Til § 14–9:

I § 14–9 sjette ledd annet punktum er «burettsregister» rettet til « grunnboka». Ved lov 17. juni 2005 nr. 94 ble det bestemt at det nye rettsregistret over rettigheter i borettslagsandeler skal integreres i grunnboken. I burettslagslova ble derfor ordet «burettsregisteret» konsekvent endret til «grunnboka», med unntak av bestemmelsen i § 14–9 sjette ledd. Det foreslås at også denne bestemmelsen justeres i samsvar med resten av loven.

8.2.15 Merknad til endringen i lov 20. februar 2004 nr. 7 om endringer i domstolloven og jordskifteloven

Ved lov 20. februar 2004 nr. 7 ble domstolloven § 33 a endret slik at jordskifterettene skulle bli representert i Domstoladministrasjonens styre. Endringen skjedde på bakgrunn av Stortingets beslutning om at administrasjonen av jordskifterettene skal flyttes fra Landbruksdepartementet til Domstoladministrasjonen, jf. Besl.O.nr. 42 (2003–2004) og Ot.prp.nr. 106 (2002–2003).

Løsningen på styresammensetningen som ble vedtatt ved lovendringen 20. februar 2004 nr. 7 ble i ettertid funnet å være uhensiktsmessig, og ble aldri satt i kraft. Justisdepartementet fremmet våren 2005 forslag om ny endring av domstolloven § 33 a, se Ot.prp. nr. 89 (2004–2005). På bakgrunn av forslaget ble domstolloven § 33 a endret på nytt ved lov 17. juni 2005 nr. 86. Endringen trådte i kraft 1. august 2005.

Justisdepartementet foreslår her å oppheve endringen av § 33 a som skjedde ved lov 20. februar 2004 nr. 7. Endringen har ikke lenger noen praktisk betydning.

8.2.16 Merknad til ikraftsettingsbestemmelsen

Etter lovvedtakets avsnitt XVI er hovedregelen at loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. For endringene i rettshjelpsloven tas det sikte på ikrafttredelse fra 1. januar 2006. Endringene i bl.a. panteloven og tvangsfullbyrdelsesloven som er omtalt i kapittel 7 i proposisjonen, kan ikke settes i kraft før reglene om registrering av borettslagsandeler i grunnboken blir ikraftsatt.

Lovendringene som nevnt i XIV annet ledd settes i kraft straks.