6 Endringer i dekningsloven kapittel 3 – overføring av myndighet fra fylkesmannen til Stiftelsestilsynet

Flere bestemmelser i dekningsloven kapittel 3 om private beslagsforbud legger kompetanse til fylkesmannen. Etter dekningsloven § 3–4 første ledd skal fylkesmannen oppnevne tillitsmann når en overdrager har beheftet et formuesgode med et privat beslagsforbud og overdrageren selv ikke har oppnevnt tillitsmann. Etter § 3–7 annet ledd kan fylkesmannen gi samtykke til utbetaling av beslagsfrie midler utover avkastningen dersom det er oppnevnt en annen tillitsmann enn overformynderiet. Etter § 3–8 kan fylkesmannen omgjøre tillitsmannens avgjørelser, og fylkesmannen er klageinstans for vedtak truffet av overformynderiet. Fylkesmannens avgjørelser kan ikke påklages. Etter § 3–9 første ledd kan fylkesmannen beslutte at utbetalinger som nevnt i dekningsloven § 2–7 annet ledd bokstavene d til h skal være beslagsfrie også etter at de er utbetalt til skyldneren. Paragraf 3–9 tredje ledd fastsetter at dersom det blir gjort vedtak om beslagsfrihet, kan fylkesmannen treffe nærmere bestemmelse om forvaltningen av slike beslagsfrie midler. Etter § 3–9 fjerde ledd kan fylkesmannen etter eget tiltak endre vedtak om beslagsfrihet og bestemmelser om forvaltningen av midlene. Fjerde ledd siste punktum fastsetter at dersom beslagsfriheten oppheves, kan frigivelse av pengene til skyldneren først skje en måned etter at underretning om opphevelse er gitt til de av skyldnerens fordringshavere som har meldt sine krav til fylkesmannen.

Dekningsloven § 3–5 fastsetter at bestemmelse som overdrageren har gitt for disponeringen av de beslagsfrie eiendeler, etter søknad fra overdrageren, erververen eller tillitsmannen kan endres eller oppheves etter reglene i lov om stiftelser. Opprinnelig måtte denne henvisningen leses som en henvisning til lov 23. mai 1980 nr. 11 om stiftelser m.m., som la kompetansen til omdanning til fylkesmannen. Etter departementets syn må henvisningen i dekningsloven § 3–5 etter vedtakelsen av lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser leses som en henvisning til den nye stiftelsesloven, og slik at den henviser til stiftelseslovens regler om omdanning i kapittel 6. Departementet mener henvisningen må forstås slik at den også omfatter kompetansebestemmelsene i stiftelsesloven kapittel 6, det vil si at kompetansen etter denne bestemmelsen ligger hos Stiftelsestilsynet.

Departementet foreslår i proposisjonen her at de øvrige bestemmelsene i dekningsloven kapittel 3 som legger kompetanse til fylkesmannen endres, slik at Stiftelsestilsynet får kompetanse også etter disse bestemmelsene. Riktignok er fylkesmennene overordnet forvaltningsorgan i forhold til overformynderiets oppgaver, og overformynderiet er tillagt oppgaver etter dekningsloven kapittel 3. Men det kan forventes omfattende endringer i vergemålslovgivningen på bakgrunn av NOU 2004: 16 Vergemål. Oppgavene som i dag er gitt fylkesmannen etter dekningsloven kapittel 3, har likhetstrekk med Stiftelsestilsynets oppgaver etter stiftelsesloven. Departementet mener at oppgavene etter de forskjellige bestemmelsene i dekningsloven kapittel 3 bør ligge hos samme organ.

Departementet antar at man ved å legge kompetansen etter bestemmelsene i dekningsloven kapittel 3 til Stiftelsestilsynet, vil sikre en mer effektiv og enhetlig saksbehandling. Forslaget antas ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser utover dette.