8 Administrative og økonomiske konsekvensar

Forslaget til ny lov om skogbruk tek i første rekke sikte på å klargjere skogeigaren sitt forvaltaransvar. Lova skal vidare gjere skogbruksstyresmakta betre i stand til å følgje opp om tiltak i skogen blir planlagde eller gjennomførte på ein slik måte at skogressursane eller miljøverdiane kan bli skadelidande. Forslaget til ny lov vil også føre til ei vesentleg forenkling av saksbehandlinga for enkelte sakstypar, og kommunane får større mynde som skogbruksstyresmakt i første instans.

Den nye lova skapar ikkje behov for endringar i organiseringa av skogbruksstyresmakta i kommunane, på fylkesnivå eller sentralt. Det er dei same organa som skal vere skogbruksstyresmakt som tidlegare - dei som er skogoppsyn etter gjeldande lov.

I forslaget til ny lov er det ikkje lagt nye oppgåver til skogbruksstyresmakta. Det er tvert i mot slik at nokre saksområde i gjeldande lov ikkje er med i den nye lova, til dømes saker om omdisponering av skogmark til anna formål enn skogproduksjon. I utgangspunktet vil den nye lova såleis ikkje føre til fleire administrative oppgåver for skogbruksstyresmakta. Gjennom dei heimlane kommunane får i den nye lova til sjølv å velje korleis dei vil utøve kontroll med skogbruket i kommunen, kan dei likevel få nokre fleire oppgåver. Om ein kommune til dømes innfører meldeplikt for all hogst, vil det føre med seg at kommunen sjølv skaffar seg noko meirarbeid. Dette er likevel eit arbeid som kommunane sjølv kan velje om dei ønsker å ta på seg.

Departementet meiner at forslaget til ny skogbrukslov ikkje fører til auka kostnader for skogbruksstyresmakta. For skogeigar vil det heller ikkje bli nye kostnader.

Om den nye lova blir vedteke slik departementet foreslår, vil det etter noko tid bli fastsett nye forskrifter til erstatning for dei som er heimla i gjeldande lov. Departementet tek sikte på at dei nye forskriftene også skal føre til forenklingar som kan gi både administrative og økonomiske innsparingar.