12 Kartlegging som grunnlag for en etterfølgende bosetting

12.1 Gjeldende rett

Mottakene utarbeider i dag en individuell kartleggings- og tiltaksplan (IKTP) for den enkelte enslige mindreårige asylsøker i asylmottak. Dette arbeidet er ikke lovfestet. Utlendingsdirektoratet har imidlertid utgitt en veileder for utarbeidelsen av planen.

Formålet med planen er å gi enslige mindreårige asylsøkere et tilpasset omsorgstilbud og å forberede og tilrettelegge for en eventuell bosetting. Planen brukes av:

• Mottakspersonalet – som har den daglige omsorgen for den enslige mindreårige

• Utlendingsmyndighetene – i forbindelse med oppfølgingen av beboere i mottak og vedtak om bosettingskommune

• Bosettingskommunen – i forbindelse med bosetting

• Vergen – som skal påse at mottaket iverksetter IKTP- arbeidet for å ivareta den enslige mindreåriges rettigheter

Planen utarbeides av mottaket i samarbeid med den enslige mindreårige selv. Oversendelse til utlendingsmyndighetene og bosettingskommunen forutsetter at den enslige mindreåriges verge har gitt sitt skriftlige samtykke.

Hovedvekten av planen ligger på kartleggingsdelen, som benyttes som et hjelpemiddel både i forbindelse med oppfølgingen i mottak og i forbindelse med bosettingsarbeidet. Tiltaksplanen benyttes i forbindelse med oppfølgingen i mottak, og skal inneholde en plan over konkrete tiltak som skal iverksettes for å følge opp spesielle forhold knyttet til den enslige mindreårige.

12.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementets forslag om at det for fremtiden skal treffes vedtak om oppfølging av barnet mens det oppholder seg på omsorgssenteret, medfører at tiltaksdelen av planen erstattes av vedtaket. Med utgangspunkt i dette foreslo departementet at omsorgssenteret bør videreføre arbeidet med kartleggingsdelen som grunnlag for en eventuell etterfølgende bosetting i en kommune.

Departementet bemerket at en god kartlegging av barnets situasjon og behov er en viktig forutsetning for en best mulig bosetting, og at omsorgssenteret gjennom sin daglige omsorg for barnet vil være den instans som er best egnet til å foreta denne. Departementet foreslo på denne bakgrunn lovfestet at omsorgssenteret i løpet av barnets opphold på senteret skal foreta en kartlegging av barnets situasjon og behov som grunnlag for en etterfølgende bosetting i en kommune, jf. høringsnotatets forslag til § 5A-7 første ledd.

Departementet uttalte at dersom omsorgssenteret ser behov for at det iverksettes tiltak etter barnevernloven kapittel 4 når barnet skal bosettes i en kommune, bør dette fremgå klart av kartleggingen.

Departementet uttalte videre at kartleggingen bør utarbeides i samarbeid med barnet. Oversendelse til aktuelle myndigheter, herunder Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) som har ansvaret for bosetting av enslige mindreårige, samt den aktuelle bosettingskommunen, bør videre bygge på samtykke, jf. høringsnotatets forslag til § 5A-7 annet ledd. Departementet bemerket at dette innebærer at både barnet selv, ut i fra alder og modenhet, og vergen bør trekkes aktivt inn i kartleggingsarbeidet, og at oversendelse av kartleggingen til andre myndigheter forutsetter skriftlig samtykke fra vergen, samt fra barnet selv når det er over 15 år.

12.3 Høringsinstansenes syn

Våler overformynderi peker på at vergen også må være delaktig i utarbeidelsen av kartleggingen og ikke bare samtykke i en eventuell oversendelse. Dette mener de bør fremgå av loven. Moss overformynderi er av samme oppfatning.

Fylkesmannen i Buskerud støtter departementets forslag om at kartleggingen ikke kan oversendes andre myndigheter uten samtykke.

Barne- ungdoms- og familieetaten (Bufetat) region øst uttaler:

«Det fremgår av bestemmelsen at omsorgssenteret skal foreta en kartlegging av barnet under oppholdet. Videre fremgår det at oversendelse av denne kartleggingen til aktuelle myndigheter forutsetter samtykke både fra barnets verge og fra barnet selv. Det er foreslått at det skal gjelde samme taushetsplikt/opplysningsrett for de ansatte ved omsorgssenteret som for ansatte i barneverninstitusjon, jf barnevernloven § 6-7. Bufetat region øst mener det er viktig å se forslaget i sammenheng med det som er angitt som omsorgssenterets oppgaver. Det vises her til høringsnotatet pkt 4.1 s 11, hvor det fremkommer at en av omsorgssenterets oppgaver er å gi barna grunnlag for en best mulig bosetting. Vi foreslår derfor at § 5A-7 endres slik at det ikke er behov for samtykke fra barnet for å oversende slik kartlegging når oversendelsen er avgrenset til de forvaltningsorganer som har behov for slike opplysninger (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og ev kommunen som skal ta imot barnet) for å sikre best mulig bosetting. Dette innebærer at dersom omsorgssenteret vurderer at det er nødvendig å gi opplysninger til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet eller en kommune for å få gjennomført en bosetting av barnet, kan disse gis uten at barnet samtykker.»

NGOU-nettverket mener kartleggingen også bør omfatte nødvendig kartlegging for forberedelse av eventuell retur til hjemlandet, og at dette bør tas inn i lovteksten.

12.4 Departementets vurdering

Det fremgår av høringsnotatets forslag til § 5A-7 at kartleggingen skal utarbeides i samarbeid med barnet, og at oversendelse til aktuelle myndigheter forutsetter samtykke. Dette innebærer at vergen skal trekkes aktivt inn i kartleggingsarbeidet, og at vergen skriftlig må samtykke til oversendelse til aktuelle myndigheter.

Departementet fastholder at oversendelse av kartleggingen skal kreve samtykke. Dette fordi kartleggingen skal utarbeides i nært samarbeid med barnet og vergen, og fordi krav om samtykke også er regelen i dag. Skulle det være slik at barnet/vergen ikke gir samtykke til oversendelse av kartleggingen, vil omsorgssenteret etter forslaget til endring i barnevernloven § 6-7 ha anledning til å gi konkrete opplysninger til bosettingsmyndighetene når omsorgssenteret finner at dette er nødvendig for å fremme omsorgssenterets oppgaver i forhold til barnet.

Departementet ser at det av pedagogiske hensyn kunne være ønskelig å presisere vergens oppgave i selve lovteksten, men finner at det inntil videre ikke vil være hensiktsmessig. Grunnen til dette er det arbeidet som for tiden pågår i tilknytning til ny vergemålslov, se punkt 5.5.3 innledningsvis.

Formålet med omsorgssenterets kartlegging av barnets situasjon og behov, er etter departementets syn å tilrettelegge for en best mulig bosetting. Det er imidlertid ikke noe i veien for at opplysningene som er innhentet i kartleggingen, også kan benyttes i forbindelse med at barnet skal returneres til hjemlandet. Det forutsetter imidlertid at det foreligger samtykke til dette.

I forbindelse med bosetting må den kommunale barneverntjenesten foreta en barnevernfaglig vurdering av bosettingstiltakene. Kartleggingen vil ligge til grunn for denne vurderingen.

På denne bakgrunn opprettholder departementet høringsnotatets forslag om at omsorgssenteret i samarbeid med barnet skal utarbeide en kartlegging av barnets situasjon og behov som grunnlag for en etterfølgende bosetting. Departementet opprettholder også forslaget om at oversendelse av kartleggingen til aktuelle myndigheter forutsetter samtykke og presiserer at dette må være skriftlig, jf. utkastet til § 5A-6.