15 Merknader til de enkelte paragrafer

15.1 Til endringene i barnevernloven

Til § 2-3 fjerde ledd bokstav c

Forslaget til endring innebærer at det fremgår av bokstav c at det også tilligger fylkesmannen å føre tilsyn med omsorgssentre for mindreårige etter kapittel 5 A, på samme måte som fylkesmannen har ansvar for å føre tilsyn med barneverninstitusjoner etter kapittel 5. For øvrig vises det til § 5A-7.

Til § 2-3 sjuende ledd

Forslaget til endring innebærer at statlige sentrale og regionale barnevernmyndigheter og fylkesmannen har rett til å kreve at også omsorgssentre for mindreårige etter kapittel 5 A, uten hinder av taushetsplikt, gir de opplysninger som er nødvendige for at myndighetene skal kunne utføre sine oppgaver etter loven. Videre innebærer forslaget til endring at de samme myndigheter har rett til å kreve adgang til omsorgssentre for mindreårige etter kapittel 5 A, på samme måte som de har adgang til barneverninstitusjoner etter kapittel 5.

Til § 4-4 femte ledd første punktum

Det fremgår av bestemmelsen hvilke plasseringsalternativer som er aktuelle når barn plasseres utenfor hjemmet etter samtykke fra den private part. Forslaget til endring medfører at omsorgssentre for mindreårige kan brukes som plasseringssted i slike tilfeller. Departementet ønsker med dette å åpne for at også andre barn enn enslige mindreårig asylsøkere kan plasseres på omsorgssenter. Om omsorgsenter vil være egnet plasseringssted for det enkelte barn, må avgjøres etter en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det vises til de generelle merknadene under punkt 13.4 for nærmere om denne vurderingen.

Når et omsorgssenter brukes som plasseringssted etter vedtak hjemlet i barnevernloven § 4-4 femte ledd, vil de alminnelige reglene i barnvernloven for vedtak om plassering utenfor hjemmet gjelde. Det er imidlertid nødvendig med enkelte presiseringer i loven for å tydeliggjøre dette. Det vises til de spesielle merknadene til § 5A-10 og de generelle merknadene under punkt 13.4.

Til § 4-14 bokstav d

§ 4-14 regulerer hva som er lovlige plasserings­steder etter vedtak om omsorgsovertakelse med hjemmel i barnevernloven § 4-8 annet og tredje ledd og § 4-12. Forslaget til tilføyelse av bokstav d innebærer at også omsorgssentre for mindreårige kan brukes som plasseringssted i slike tilfeller. Det er ut i fra uttalelser i forarbeidene til barnevernloven, Ot. prp. nr. 44 (1991-1992), lagt til grunn i praksis at plasseringsalternativene etter § 4-14 også gjelder ved akuttplasseringer etter lovens § 4-6 annet ledd. Departementet anser derfor omsorgssentre som lovlig plasseringssted også i slike tilfeller.

Departementet har med forslaget til endring ønsket å åpne opp for at også andre barn enn enslige mindreårige skal kunne plasseres på omsorgssenter. Når det gjelder den konkrete vurderingen av om et slikt senter vil være egnet plasseringssted for det enkelte barn, jf. barnevernloven § 4-15, vises det til de generelle merknadene under punkt 13.4.

For øvrig vises det til de spesielle merknadene til § 4-4 femte ledd første punktum.

Til § 5A-1

Første ledd pålegger statlig regional barnevernmyndighet å gi barn som har kommet til Norge og søkt asyl uten foreldre eller andre med foreldreansvar, tilbud om opphold på et omsorgssenter for mindreårige. Denne gruppen barn kalles enslige mindreårige asylsøkere. Det skal ikke fattes vedtak som grunnlag for plassering på omsorgssenteret. Adgangen til opphold på senteret følger direkte av bestemmelsen.

Det følger av tredje ledd at bestemmelsen i første omgang kun skal gjelde enslige mindreårige som var under 15 år da de fremmet sin asylsøknad. Bestemmelsen delegerer til Kongen å beslutte når bestemmelsen også skal gjelde for barn mellom 15 og 18 år.

Det er utlendingsmyndighetene som vurderer asylsøkerens alder.

Annet ledd angir tidsperioden den enslige mindreårige kan oppholde seg på omsorgssenteret. Dette er fra den enslige mindreårige blir overført fra utlendingsmyndighetene, og til han/hun blir bosatt i en kommune, eller forlater riket etter avslått søknad. Den enslige mindreårige asylsøkeren kan bli overført fra politiets utlendingsenhet rett etter registrering av asylsøknaden, men kan også bli overført etter å ha oppholdt seg en periode i utlendingsmyndighetenes mottak. Eksempel på sistnevnte kan være en enslig mindreårig som blir overført til omsorgssenteret etter først å ha blitt plassert i ordinært mottak sammen med en voksen følgeperson.

Alle enslige mindreårige asylsøkere over 15 år skal først overføres til utlendingsmyndighetenes transittmottak. De som utlendingsmyndighetene antar at er under 18 år vil deretter får tilbud om opphold på et omsorgssenter.

Enslige mindreårige asylsøkere som fyller 18 år mens de bor på senteret, skal ha anledning til å fortsette å bo der frem til de blir bosatt i en kommune eller forlater riket.

For øvrig vises det til de generelle merknadene i kapittel 3.

Til § 5A-2

Bestemmelsen slår fast at når en enslig mindreårig asylsøker har opphold i et omsorgssenter, har statlig regional barnevernmyndighet omsorgen for barnet. Videre følger det av bestemmelsen at omsorgssenteret skal utøve omsorgen på vegne av statlig regional barnevernmyndighet.

Det å ha omsorgen for barnet mens det har opphold på omsorgssenteret innebærer å ha ansvaret for å ivareta barnets daglige behov for omsorg og oppfølging, og å gi det ekstra omsorg og oppfølging når det er sykt eller har særlige behov som tilsier det. Å ha omsorgen for barnet innebærer videre å følge opp saker av personlig karakter som er knyttet opp mot den daglige omsorgen i forhold til for eksempel barnehage, skole, fritid samt eventuell behandling innenfor helsevesenet.

Omsorgen omfatter all nødvendig ivaretakelse og oppfølging av barnet som ikke ligger til andre myndigheter eller vergen. Vergen er en stedfortreder for foreldrene når det gjelder de juridiske sider av foreldreansvaret og vil ha ansvar for å følge opp saker av mer personlig karakter dersom ikke omsorgssenteret følger dem opp.

For øvrig vises det til de generelle merknadene i kapittel 5.

Annet ledd oppstiller en standard for den omsorg og oppfølging omsorgssenteret skal gi det enkelte barn. Annet ledd vil blant annet ligge til grunn for det oppfølgingsvedtak statlig regional barnvernmyndighet skal treffe, for fylkesmannens behandling av klager på vedtakene, samt for fylkesmannens tilsyn med det enkelte barn på senteret.

Til § 5A-3

Bestemmelsens første ledd pålegger omsorgssenteret å foreta en individuell vurdering av det enkelte barns situasjon og behov så snart det ankommer senteret. Bestemmelsen pålegger videre omsorgssenteret å ivareta behovene på best mulig måte også i den første perioden inntil det er foretatt en nærmere utredning og truffet et oppfølgingsvedtak etter § 5A-4. Oppfølgingsvedtaket skal treffes innen seks uker etter barnets ankomst til senteret. Første ledd gjelder således frem til dette.

Viser det seg ved ankomst at barnet har behov som omsorgssenteret ikke kan ivareta, skal senteret varsle den kommunale barneverntjenesten for vurdering av om det bør iverksettes tiltak etter barnevernloven kapittel 4, jf. bestemmelsens annet ledd. Dette kan for eksempel gjelde barn som har rus- eller alvorlige atferdsproblemer, barn som trenger ekstra omsorg på grunn av lav alder eller spesielle behov, eller der det foreligger forhold som tyder på at et barn er offer for menneskehandel. I sistnevnte tilfeller må også lokalt politi varsles, for å få vurdert barnets risikosituasjon og behov for å iverksette nødvendige tiltak. Det vises til de generelle merknadene under punkt 3.12.3.

Det følger også av annet ledd at omsorgssenteret skal trekke inn den kommunale barnevern­tjenesten dersom en enslig mindreårig asylsøker ønsker å bo privat i stedet for å bo på senteret. Det vises for øvrig til de generelle merknadene under punkt 3.4.2.

Til § 5A-4

Bestemmelsen pålegger statlig regional barnevernmyndighet å fatte vedtak om hva slags oppfølging det enkelte barn skal ha mens det bor på senteret. Formålet med vedtaket er å bidra til å sikre en reell utredning av det enkelte barns situasjon og behov, og at omsorgssenterets individuelle oppfølgingsplikt i forhold til hvert enkelte barn skal bli konkretisert og tydeliggjort.

Vedtaket skal ta utgangspunkt i det enkelte barns individuelle behov og konkretisere hva det enkelte barn har et særlig behov for. Enkelte barn vil for eksempel kunne ha større konsentrasjonsproblemer som medfører behov for ekstra tett oppfølging eller iverksetting av særlige tiltak i forhold til skolearbeid. Andre barn vil kunne ha angstproblemer av en slik karakter at det er behov for spesielt trygge rammer og rutiner rundt barnet. Noen barn vil videre kunne ha så alvorlige traumer at de har behov for mer omfattende behandling, enkelte vil kunne ha behov for spesiell medisinsk oppfølging som følge av fysiske skader eller kroniske sykdommer, og enkelte vil kunne ha særlige vansker som medfører behov for iverksetting av en mer omfattende utredning.

Vedtaket kan ikke pålegge andre instanser enn omsorgssenteret plikter. Det kan således ikke gå ut på at andre instanser og tjenester skal gjennomføre visse tiltak eller en viss behandling, men at omsorgssenteret skal ta konkrete initiativ overfor disse instansene eller tjenestene.

Vedtaket vil være et enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand, jf. forvaltningsloven § 2, jf. barnevernloven § 6-1. Det innebærer at de alminnelige reglene for enkeltvedtak gjelder.

Når det gjelder saksbehandlingen, følger det av bestemmelsen at omsorgssenteret i samarbeid med barnet skal utrede dets situasjon og behov, og utarbeide et forslag til oppfølging. Det betyr at også vergen, som barnets representant, skal trekkes inn. I hvilken grad barnet skal trekkes inn, vil avhenge av dets alder og modenhet, jf. barnevernloven § 6-3.

De personer på omsorgssenteret som skal foreta utredningen av barnets situasjon og behov og utarbeide forslaget til oppfølging, skal utgjøre en egen utredningsenhet som skal være direkte underlagt statlig regional barnevernmyndighet.

Omsorgssenteret skal oversende sitt forslag til statlig regional barnevernmyndighet innen tre uker etter barnets ankomst til senteret. Statlig regional barnevernmyndighet skal deretter treffe sitt vedtak innen seks uker etter barnets ankomst til senteret. Statlig regional barnevernmyndighet skal foreta en selvstendig vurdering av saken ut i fra senterets utredning og forslag.

Det følger av bestemmelsens annet ledd at oppfølgingsvedtaket skal ligge til grunn for den videre oppfølgingen av barnet på senteret. Vedtaket vil også ligge til grunn for fylkesmannens tilsyn med det enkelte barn på senteret, jf. § 5A-7.

Vedtaket kan påklages til fylkesmannen i det fylket omsorgssenteret ligger, jf. barnevernloven § 6-5. Det vises til de spesielle merknadene til § 6-5.

For øvrig vises det til de generelle merknadene under punkt 4.3.2.

Til § 5A-5

Både omsorgssenteret og statlig regional barnevernmyndighet pålegges i første ledd å følge det enkelte barns utvikling nøye. Ved vesentlige endringer i barnets behov skal det om nødvendig treffes nytt oppfølgingsvedtak. Dette skal skje i henhold til reglene i § 5A-4.

Det følger av bestemmelsens annet ledd at omsorgssenteret under hele barnets opphold har plikt til å trekke inn den kommunale barneverntjenesten for vurdering av om det bør iverksettes tiltak etter barnevernloven kapittel 4, dersom det viser seg at barnet har behov som senteret ikke kan ivareta på en tilfredsstillende måte, eller barnet ønsker å bo et annet sted enn omsorgssenteret. Annet ledd regulerer hele perioden barnet oppholder seg på omsorgssenteret, mens ankomstperioden er regulert særskilt av § 5A-3 annet ledd.

Til § 5A-6

Det følger av bestemmelsen at omsorgssenteret har plikt til å foreta en kartlegging av barnets situasjon og behov som grunnlag for en eventuell etterfølgende bosetting i en kommune.

Det følger videre av bestemmelsens annet ledd at kartleggingen skal utarbeides i samarbeid med barnet. Dette innbærer at også vergen, som barnets representant, skal trekkes inn. I hvilken grad barnet skal trekkes inn, vil avhenge av dets alder og modenhet, jf. barnevernloven § 6-3.

Oversendelse av kartleggingen til aktuelle myndigheter forutsetter samtykke fra vergen og fra barnet selv, dersom han/hun har fylt 15 år og forstår hva saken gjelder, jf. barnevernloven § 6-3 annet ledd. Samtykket må være skriftlig.

For øvrig vises det til de generelle merknadene under punkt 12.4.

Til § 5A-7

Det følger av bestemmelsen at barnevernlovens regler for institusjoner med hensyn til tilsyn, jf. § 5-7, godkjenning av private og kommunale aktører, jf. § 5-8, beboernes rettigheter under oppholdet, jf. § 5-9, samt generelle krav, jf. § 5-10, alle med tilhørende forskrifter, gjelder tilsvarende for omsorgssentre.

Når det gjelder barnevernloven § 5-8 om godkjenning av private og kommunale institusjoner, vises det til at § 5A-8 tar høyde for at private og kommunale aktører også kan drive omsorgssentre.

Til § 5A-8

Bestemmelsen pålegger statlig regional barnevernmyndighet ansvar for at det etableres og drives omsorgssentre for mindreårige, på samme måte som myndigheten har ansvar for at det etableres og drives institusjoner etter barnevernloven, jf. barnevernloven § 5-1. Bestemmelsen innebærer ikke en plikt for statlig regional barnevernmyndighet til selv å drive sentrene. Forutsetningen for å anvende private eller kommunale omsorgssentre, er at de blir godkjent etter reglene i barnevernloven § 5-8, jf. § 5A-7.

Til § 5A-9

Bestemmelsen slår fast at utgiftene forbundet med at enslige mindreårige asylsøkere oppholder seg i omsorgssenter i medhold av § 5A-1, dekkes av statlig regional barnevernmyndighet.

Om betalingsansvar der barn er plassert i et omsorgssenter i medhold av vedtak etter barnevernloven kapittel 4, jf. § 4-4 femte ledd og § 4-14 bokstav d, vises det til § 5A-10 og merknadene til denne.

Til § 5A-10

Det følger av forslaget til endringer i barnevernloven § 4-4 femte ledd og § 4-14 at omsorgssenteret skal kunne brukes som plasseringssted ved vedtak etter §§ 4-4 femte ledd, 4-8 annet og tredje ledd og 4-12. Det vil si i de tilfeller der den kommunale barneverntjenesten eller fylkesnemnda for sosiale saker har fattet vedtak om plassering av barn utenfor hjemmet. Forslaget til endring av § 4-14 innebærer at omsorgssenteret også blir lovlig plasseringssted ved midlertidige vedtak i akuttsituasjoner etter § 4-6 annet ledd, idet det i praksis er lagt til grunn at plasseringsalternativene i § 4-14 også gjelder i disse tilfellene. Departementet har imidlertid ikke foreslått at omsorgssenteret skal kunne brukes som plasseringssted der grunnlaget for plasseringen er alvorlige atferdsvansker hos barnet, jf. barnevernloven § 4-24 og § 4-26. Det vises for øvrig de spesielle merknadene til endringene av § 4-4 femte ledd og § 4-14.

Ved plassering i et omsorgssenter på grunnlag av ovennevnte vedtak etter barnevernloven kapittel 4, er det barnevernlovens alminnelige regler om saksbehandling, vedtaksmyndighet, oppfølging, utgiftsfordeling mv. som kommer til anvendelse, og ikke de særlige reglene i kapittel 5 A. Det er imidlertid nødvendig med enkelte presiseringer i loven for å tydeliggjøre at plassering i et omsorgssenter på disse grunnlagene er likestilt med plasseringer i barneverninstitusjon på samme grunnlag. Dette gjelder blant annet i forhold til reglene om inntak og utskriving, jf. § 5-4, om utgiftsfordeling, jf. kapittel 9, og om omsorgsansvaret i foreldrenes sted etter omsorgsovertakelse, jf. § 4-18. Det følger av forslaget til § 5A-10 at disse bestemmelsene skal gjelde tilsvarende ved plassering i omsorgssenter som i institusjon. Bestemmelsen i § 4-18 vil imidlertid bare komme til anvendelse der barnet er plassert i omsorgssenter etter vedtak om omsorgsovertakelse.

Det følger av forslaget til § 5A-7 at barnevernloven § 5-7 om tilsyn og § 5-9 om beboernes rettigheter og bruk av tvang under oppholdet skal gjelde for omsorgssenteret. Det er derfor ikke nødvendige med ytterligere presisering i loven for at disse reglene også skal gjelde ved plassering av barn i et omsorgssenter i medhold av lovens kapittel 4.

Departementet vil ellers bemerke at de øvrige reglene i kapittel 5A om statlig regional barnevernmyndighets og omsorgssenterets ansvar og plikter i forhold til det enkelte barn, kun gjelder der barnet har tatt opphold i omsorgssenteret i medhold av § 5A-1.

Det vises for øvrig til de generelle merknadene under punkt 13.4.

Til § 6-2

Det følger av bestemmelsen at for private institusjoner som er godkjent etter § 5-8, gjelder forvaltningsloven for klientsaker, med de særregler som er fastsatt i § 6-1. Forslaget til endring innebærer at samme regler skal gjelde for omsorgssentre for mindreårige som blir godkjent etter barnevernloven § 5A-7, jf. § 5-8. Endringen er foreslått da det i fremtiden kan tenkes at det kan bli aktuelt å ta i bruk private eller kommunale omsorgssentre etter godkjenning, jf. merknadene til § 5A-8.

Til § 6-5 første ledd

Forslaget til endring innebærer at oppfølgingsvedtak fattet av statlig regional barnevernmyndighet, jf. § 5A-4, kan påklages til fylkesmannen. Klageorganet skal være fylkesmannen i det fylket omsorgssenteret ligger.

Klageadgang har vergen og barnet selv, dersom barnet har fylt 15 år og forstår hva saken gjelder, jf. barnevernloven § 6-3 annet ledd.

Det følger av § 6-6 at fylkesmannen kan prøve alle sider av vedtaket. Dette innebærer at fylkesmannen både kan overprøve vurderingen av hva som er barnets situasjon og behov, og om den vedtatte oppfølging bidrar til å ivareta barnets behov.

Det vises for øvrig til de generelle merknadene under punkt 4.3.2.

Til § 6-7 første ledd og tredje ledd første punktum

Forslaget til endring innebærer at enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et omsorgssenter etter kapittel 5 A, vil ha samme taushetsplikt som enhver som utfører tjeneste eller arbeid for en barneverninstitusjon etter kapittel 5. Forslaget til endring vil omfatte omsorgssentre drevet av statlige regional barnevernmyndighet, og private og kommunale omsorgssentre som blir godkjent etter barnevernloven § 5A-7, jf. § 5-8.

Forslaget medfører at enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et omsorgssenter vil ha taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13e, med de begrensninger som gjelder i forhold til forvaltningsloven § 13 b nr. 5 og 6.

Forslaget innebærer at omsorgssenterets ansattes adgang til å formidle taushetsbelagte opplysninger om barnet til andre avhenger av at det foreligger samtykke, eller at senteret har annen hjemmel til å videreformidle opplysningene.

Det vises for øvrig til de generelle merknadene under punkt 11.4.

Til § 6-10 annet ledd

§ 6-10 annet ledd første punktum inneholder krav om tilfredsstillende politiattest for den som skal ansettes i en barneverninstitusjon. Det følger av annet ledd annet punktum at det kan kreves politiattest fra andre som utfører oppgaver for en institusjon, dersom de har direkte kontakt med barn og unge som oppholder seg på institusjonen.

Forslaget til endring innebærer at det stilles samme krav om politiattest i forhold til omsorgssentre etter kapittel 5 A som i forhold til barneverninstitusjoner etter kapittel 5. Kravet om politiattest vil etter forslaget også omfatte omsorgssentre drevet av statlig regional barnevernmyndighet, og kommunale og private omsorgssentre som godkjennes etter lovens § 5A-7, jf. § 5-8.

Det vises for øvrig til generelle merknader under punkt 10.4.

Til § 7-2 annet ledd

I forbindelse med endringer i domstolloven, jf. Ot.prp. nr. 22 (2006-2007) Om lov om endringer i domstolloven mv. (valg og uttaking av lekdommere) som trådte i kraft 1. juli 2007, oppsto en lovteknisk feil i barnevernloven § 7-2. I særmerknaden til § 7-2, jf. Ot.prp. nr. 22 (2006-2007) pkt. 12.2, ble det uttalt:

«Henvisningen i § 7-2 annet ledd til domstolloven § 64 er erstattet med en henvisning til § 66 første ledd, idet det er denne som innholdsmessig tilsvarer gjeldende § 64.»

Vedtaket om endring i samsvar med forslaget ble gjort i den da gjeldende § 7-2 annet ledd i barnevern­loven. Gjeldende kapittel 7 i barnevernloven ble 1. januar 2008 erstattet med nytt kapittel 7, jf. lov 2006-12-01 nr 65: Lov om endringer i barnevernloven og sosialtjenesteloven mv. (saksbehandlingsregler for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker mv.). Det er nødvendig å rette opp ny § 7-2 annet ledd slik at henvisningen til domstolloven samsvarer med forslaget fremmet i Ot.prp. nr. 22 (2006-2007), og at denne endres fra § 64 til § 66 første ledd. Dette innebærer således kun en lovteknisk endring.

15.2 Til endringen i angrerettloven

Til § 7 a

Den foreslåtte endringen er retting av en feil i lovteksten.

Angrerettloven § 7 a ble tatt inn i angrerettloven i 2005 i forbindelse med gjennomføringen av Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/65/EF om fjernsalg av finansielle tjenester til forbrukarar. Direktivet pålegger blant annet selgere av finansielle tjenester opplysningsplikt dersom avtaler med forbrukere om kjøp av finansielle tjenester inngås ved fjernsalg. Det er fjernsalg der forberedelse og inngåelse av en avtale skjer uten at selger og forbruker møter hverandre fysisk, eksempelvis på Internett eller telefon. Forutsetningen er at tjenesteyter i sin markedsføring tilbyr eller legger opp til at det inngås avtaler på denne måten. Direktivet oppstiller blant annet detaljerte krav til hvilke opplysninger forbrukere skal få, og de samme kravene skal gjenspeiles i norsk rett.

Etter sin gjennomgang av den norske gjennomføringsloven gjorde EFTAs Overvåkningsorgan (ESA) oppmerksom på at direktivet artikkel 3 nr. 3 bokstav b fjerde strekpunkt ikke var tatt inn i den norske lovteksten. Barne- og likestillingsdepartementet, som har ansvaret for gjennomføringen av direktivet i norsk rett, fant at den aktuelle bestemmelsen ved en inkurie ikke var tatt med i den relevante opplistingen i angrerettloven § 7 a tredje ledd.

Angrerettloven § 7 a er utformet slik at forbrukeren før avtaleinngåelse skal få en rekke opplysninger, i bestemmelsen er de listet opp som bokstav a til r. I telefonsamtaler kan forbrukeren samtykke i at ikke alle opplysninger gis i samtalen. Tjenesteyteren da skal uansett gi opplysningene skriftlig i etterkant og før forbrukeren blir bundet av avtalen. Noen av opplysningene skal imidlertid forbrukeren få i telefonsamtalen uansett, og det er på dette punktet den norske bestemmelsen mangler en henvisning og derfor ikke samsvarer med direktivet. Etter direktivet skal tjenesteyteren opplyse om at det i tillegg til prisen, som inkluderer skatter og avgifter som betales gjennom tjeneste­yteren, kan finnes andre avgifter og/eller kostnader som ikke betales gjennom eller blir pålagt gjennom tjenesteyteren. Dette opplysningskravet følger ikke av angrerettloven fordi dette konkrete punktet ikke står på listen over opplysninger forbrukeren uansett skal få.

Forslaget innebærer at angrerettloven § 7 a tredje ledd endres ved at det tas inn en henvisning til § 7 a første ledd bokstav f. Angrerettloven bringes med dette i samsvar med direktivet om fjernsalg av finansielle tjenester.