6 Rettigheter under oppholdet på omsorgssenteret

6.1 Gjeldende rett

Enslige mindreårige asylsøkeres rettigheter under opphold i asylmottak er i dag ikke lovregulert. Innholdet i og kvaliteten på det tilbudet som gis i mottakene, er imidlertid definert i styringsdokumenter, retningslinjer og rutinebeskrivelser.

Rettighetene til barn og unge som oppholder seg i barneverninstitusjoner reguleres av barnevernloven § 5-9 og forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon (rettighetsforskriften) av 12. desember 2002.

Barnevernloven § 5-9 har først og fremst som formål å sikre at retten til alminnelig livsutfoldelse ikke blir begrenset på en vilkårlig måte og utover det nødvendige. Videre skal den sikre forsvarlige rutiner i situasjoner som nødvendiggjør bruk av lovlig tvang.

Barnevernloven § 5-9 første ledd fastslår at barneverninstitusjonene skal drives på en slik måte at barn og unge som oppholder seg der, skal ha rett til å bestemme i personlige spørsmål og ha mulighet til naturlig livsutfoldelse. Barnets selvbestemmelsesrett og rett til å ha det samvær med andre som det ønsker, kan bare begrenses der det er nødvendig på grunn av barnets alder og modenhet, formålet med institusjonsoppholdet eller institusjonens ansvar for trygghet og trivsel.

Å bo i institusjon innebærer likevel at beboeren må finne seg i visse innskrenkninger i sin selvbestemmelse og personlige frihet. Hvilke innskrenkninger og hvor omfattende disse kan være, vil avhenge av barnets alder og modenhet, formålet med institusjonsoppholdet og institusjonens ansvar for trygghet og trivsel. Mindre barn må finne seg i at institusjonen, som i det daglige utøver omsorgen for dem, har omfattende bestemmelsesrett – på samme måte som foreldrene ville ha hatt. Også når det gjelder større barn vil institusjonens behov for faste rutiner og husordensregler berettige visse innskrenkninger i barnets selvbestemmelsesrett.

Barnevernloven § 5-9 annet ledd slår fast at barn og unge som oppholder seg i barneverninstitusjon, skal ha rett til å bevege seg i og utenfor institusjonens område. Institusjonen kan likevel fastsette de begrensninger som er nødvendig for å sikre trivsel og trygghet for beboerne.

Barnevernloven § 5-9 tredje ledd setter forbud mot visse tvangstiltak, herunder refsing. Videre setter den forbud mot innelåsing i enerom eller liknende tvangstiltak, med mindre det er tillatt med hjemmel i forskrift. Den setter også forbud mot å føre kontroll med et barns korrespondanse, med mindre det er tillatt med hjemmel i forskrift, for å hindre at rusmidler eller farlige gjenstander bringes inn i institusjonen.

Rettighetsforskriften utdyper og konkretiserer barnevernloven § 5-9. Den inneholder i kapittel 2 bestemmelser som har til formål å beskytte den enkelte beboers personlige integritet og rettssikkerhet under institusjonsoppholdet. I dette kapittelet reguleres vern om personlig integritet, adgangen til å bevege seg innenfor og utenfor institusjonens område, besøk i institusjonen, beboernes korrespondanse, telefonbruk, medisinsk tilsyn og behandling, oppbevaring av økonomiske midler samt beboernes rett til innsyn i opplysninger om seg selv. I kapittel 3 reguleres bruk av tvang som ledd i behandling, straff og oppdragelse, adgang til kroppsvisitasjon, forbud mot urinprøvetaking, ransaking av rom og eiendeler, beslaglegging og tilintetgjøring, tvang i akutte faresituasjoner samt tilbakeføring ved rømming.

I tillegg nevnes at forskriften regulerer forbud mot innskrenkninger i beboernes rettigheter, adgang til å klage til fylkesmannen over vedtak om bruk av tvang, samt adgang til å henvende seg til tilsynsmyndigheten om andre brudd på forskriften.

Barnevernloven § 5-9 annet ledd annet punktum og rettighetsforskriften kapittel 4 har også særlige bestemmelser som gjelder beboere plassert i institusjon på grunn av alvorlige atferdsvansker, jf. barnevernloven § 4-24 og § 4-26.

6.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet uttalte i høringsnotatet at det bør sikres at rettssikkerheten til enslige mindreårige asylsøkere på omsorgssenter er like godt ivaretatt som rettssikkerheten til barn som er under den kommunale barneverntjenestens omsorg på ordinære barneverninstitusjoner.

Departementet foreslo i høringsnotatet at barnevernloven § 5-9 og rettighetsforskriften gis tilsvarende anvendelse for omsorgssentrene, jf. høringsnotatets forslag til § 5A-8. Departementet viste til at mindreårige som skal bo på et omsorgssenter, vil ha tilsvarende behov for beskyttelse med hensyn til sine rettigheter og bruk av tvang som barn og unge som bor på ordinære barneverninstitusjoner. Departementet bemerket at det å gi dette regelverket anvendelse, vil bidra til å sikre de mindreårige god og formålstjenlig omsorg, samtidig som det vil bidra til å sikre at deres rettssikkerhet blir ivaretatt.

Departementet presiserte imidlertid at bestemmelsene i barnevernloven § 5-9 annet ledd annet punktum og rettighetsforskriftens kapittel 4 ikke vil komme til anvendelse på omsorgssentrene, fordi disse bestemmelsene kun regulerer forhold knyttet til barn som er plassert i institusjon på grunn av alvorlige atferdsvansker, jf. barnvernloven § 4-24 og § 4-26.

Departementet bemerket videre at det følger av merknad til rettighetsforskriften § 25, som gjelder klage over bruk av tvang, at klageadgangen først og fremst gjelder for beboeren selv og dennes foresatte. Videre følger det av § 26, som gjelder andre henvendelser til tilsynsmyndigheten om brudd på forskriften, at slike henvendelser kan fremmes av beboeren selv, hans eller hennes foresatte eller annen person med særlig tilknytning til beboeren. Den foresatte vil i forhold til enslige mindreårige som bor på omsorgssenter, være vergen. Vergen vil således både få klageadgang etter § 25 og adgang til å fremme henvendelser etter § 26 i rettighetsforskriften.

6.3 Høringsinstansenes syn

Ingen høringsinstanser har hatt innvendinger til forslaget om rettigheter under oppholdet.

6.4 Departementets vurdering

På bakgrunn av ovennevnte opprettholder departementet høringsnotatets forslag om at barnevernloven § 5-9 med tilhørende forskrift gis tilsvarende anvendelse for omsorgssentre som for institusjoner, jf. utkastet til § 5A-7.