4 Et individuelt tilpasset tilbud
4.1 Gjeldende rett
Det foreligger i dag ikke lovregulering av den omsorg og oppfølging enslige mindreårige asylsøkere skal ha i asylmottak. Innholdet i og kvaliteten på det tilbudet som gis i mottakene, er imidlertid definert i styringsdokumenter, retningslinjer og rutinebeskrivelser.
4.2 Forslaget i høringsnotatet
Departementet foreslo i høringsnotatet lovfestet at omsorgssenterets hovedoppgave skal være å gi det enkelte barn god omsorg og trygghet, og å bidra til at det får nødvendig oppfølging og behandling ut i fra sine individuelle behov, jf. høringsnotatets forslag til § 5A-3 annet ledd.
Som et ledd i å oppnå dette, foreslo departementet blant annet lovfestet at omsorgssenteret allerede ved barnets ankomst skal vurdere barnets situasjon og behov, og ivareta behovene på best mulig måte. Departementet foreslo videre at statlig regional barnevernmyndighet innen seks uker etter barnets ankomst skal treffe et vedtak om barnets oppfølging (oppfølgingsvedtak), som skal ligge til grunn for den videre oppfølgingen av barnet på senteret. I tillegg foreslo departementet lovfestet at omsorgssenteret og statlig regional barnevernmyndighet skal ha et løpende ansvar for å følge barnets videre utvikling nøye, og om nødvendig sørge for at det treffes nytt vedtak.
Departementet foreslo i høringsnotatet at det ikke skal treffes vedtak av den kommunale barneverntjenesten etter kapittel 4 som grunnlag for å plassere enslige mindreårige på omsorgssenteret. Departementet fant imidlertid at det burde treffes et vedtak av statlig regional barnevernmyndighet som grunnlag for den oppfølging det enkelte barn skal få mens det oppholder seg på omsorgssenteret.
Departementet viste videre til at det i dag ikke treffes vedtak om oppfølging av enslige mindreårige på asylmottak, men at det utarbeides en individuell kartleggings- og tiltaksplan (IKTP) for hvert enkelt barn. Tiltaksplanen som benyttes i forbindelse med oppfølgingen i mottak, er en plan over konkrete tiltak som skal iverksettes for å følge opp spesielle forhold knyttet til den enslige mindreårige. Departementet la til grunn at et vedtak om barnets oppfølging således fullt ut vil erstatte den funksjon tiltaksplanen har hatt.
Når det gjelder vedtakets innhold, bemerket departementet at vedtaket skal ta utgangspunkt i det enkelte barns individuelle behov og konkretisere hva det enkelte barn har et særlig behov for. Departementet viste til at enkelte barn for eksempel vil kunne ha større konsentrasjonsproblemer som medfører behov for ekstra tett oppfølging eller iverksetting av særlige tiltak i forhold til skolearbeid. Andre barn vil kunne ha angstproblemer av en slik karakter at det er behov for spesielt trygge rammer og rutiner rundt barnet. Noen barn vil videre kunne ha så alvorlige traumer at de har behov for mer omfattende behandling, enkelte vil kunne ha behov for spesiell medisinsk oppfølging som følge av fysiske skader eller kroniske sykdommer, og enkelte vil kunne ha særlige vansker som medfører behov for iverksetting av en mer omfattende utredning.
Departementet bemerket videre at vedtaket skal konkretisere både de tiltak omsorgssenteret selv skal iverksette for å ivareta barnets individuelle behov, samt de initiativ omsorgssenteret skal ta overfor andre myndigheter og tjenester (for eksempel skolemyndighetene og helsetjenestene) for å bidra til at disse iverksetter de nødvendige tiltak. Departementet presiserte at vedtaket bare skal kunne pålegge omsorgssenteret selv plikter, og således ikke gå ut på at andre instanser og tjenester skal gjennomføre visse tiltak eller en viss behandling overfor barnet.
Departementet foreslo at vedtaket skal treffes av statlig regional barnevernmyndighet, og ikke omsorgssenteret selv, som er den som blir forpliktet av vedtaket og som skal stå for selve oppfølgingen. Departementet foreslo imidlertid at omsorgssenteret, i samarbeid med barnet, skal utrede barnets situasjon og behov og utarbeide et forslag til oppfølging. Dette under henvisning til at omsorgssenteret i henhold til forslaget skal ha den daglige omsorgen for barnet og vil besitte særlig kompetanse i forhold til denne gruppen barn. Departementet bemerket at forslaget innebærer at både barnet selv - ut i fra alder og modenhet - og vergen skal trekkes inn i arbeidet. Departementet uttalte videre at omsorgssenterets forslag skal oversendes statlig regional barnevernmyndighet, som med utgangspunkt i forslaget skal foreta en selvstendig vurdering og treffe vedtak, jf. høringsnotatets forslag til § 5A-5 første ledd.
Departementet foreslo videre at omsorgssenteret skal oversende sitt forslag til statlig regional barnevernmyndighet innen tre uker etter barnets ankomst til senteret, og at statlig regional barnevernmyndighet deretter skal treffe vedtak innen seks uker etter barnets ankomst til senteret, jf. høringsnotatets forslag til § 5A-5 annet ledd.
Departementet uttalte at statlig regional barnevernmyndighets oppfølgingsvedtak vil være et enkeltvedtak som omfattes av forvaltningslovens regler, herunder reglene i kapittel V Om vedtaket og kapittel VI Om klage og omgjøring, med de særregler som er fastsatt i barnevernloven, jf. barnevernloven § 6-1 første ledd. Departementet påpekte at dette således innebærer at oppfølgingsvedtaket vil kunne påklages av en part eller en annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven § 28 første ledd. Departementet viste til at klageadgangen først og fremst vil ligge til barnets verge, men også barnet selv dersom det har fylt 15 år og forstår hva saken gjelder, jf. barnevernloven § 6-3 annet ledd. Adgangen til å påklage vedtaket medfører at det blir mulig å få overprøvd omsorgssenteret og statlig regional barnevernmyndighets vurdering av hvilken individuell oppfølging barnet skal ha mens det oppholder seg på senteret.
Departementet foreslo videre at fylkesmannen skal være klageinstans, og ikke det forvaltningsorgan som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket, hvilket er hovedregelen etter forvaltningsloven § 28. Nærmeste overordnede forvaltningsorgan i dette tilfellet ville være Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Fylkesmannens oppgaver som klageinstans for disse vedtakene ble foreslått regulert i barnevernloven § 6-5, som i dag omhandler fylkesmannes oppgave som klageorgan for vedtak fattet av den kommunale barneverntjenesten.
Når det gjelder fylkesmannens klagebehandling, følger det av barnevernloven § 6-6 at fylkesmannen kan prøve alle sider av vedtaket. Departementet bemerket at dette medfører at fylkesmannen både vil kunne overprøve vurderingen av hva som er barnets situasjon og behov, og om den oppfølgingen som omsorgssenteret skal yte, bidrar til at barnet får den oppfølging og behandling det har behov for, i tråd med høringsnotatets forslag til § 5A-3 annet ledd.
Departementet viste videre til at klagefristen vil være tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket kom frem til vergen/barnet, jf. forvaltningsloven § 29 første ledd. Videre at klagen skal fremsettes for det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket, det vil si statlig regional barnevernmyndighet, som kan oppheve eller endre vedtaket dersom den finner klagen begrunnet. Dersom statlig regional barnevernmyndighet ikke finner grunn til å omgjøre vedtaket, skal klagen oversendes fylkesmannen sammen med sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven § 33.
Departementet bemerket for øvrig at fylkesmannens tilsynsansvar for omsorgssenteret, som foreslått i § 5A-8 i høringsnotatet, blant annet vil innebære at fylkesmannen skal påse at senteret drives i samsvar med bestemmelsene i barnevernloven, herunder at oppfølgingsvedtaket følges, jf. høringsnotatets forslag til § 5A-5.
Departementet foreslo også lovfestet at omsorgssenteret allerede ved barnets ankomst skal vurdere barnets situasjon og behov, og ivareta behovene på best mulig måte frem til det blir fattet oppfølgingsvedtak, jf. høringsnotatets forslag til § 5A-4 første ledd.
Departementet foreslo videre at både omsorgssenteret og statlig regional barnevernmyndighet skal følge nøye med på barnets utvikling under hele oppholdet, for på den måten å sørge for at omsorgssenteret kontinuerlig gir barnet den oppfølging og behandling det har behov for i tråd med høringsnotatets forslag til § 5A-3 annet ledd, jf. høringsnotatets forslag til § 5A-6 første ledd, første punktum. Departementet foreslo videre lovfestet at det skal treffes nytt oppfølgingsvedtak ved vesentlige endringer i barnets behov for oppfølging, jf. høringsnotatets forslag til § 5A-6 første ledd annet punktum.
Departementet bemerket at for å sikre gode oppfølgingsvedtak og at barnets situasjon følges, bør enkelte saksbehandlere i statlige regional barnevernmyndighet ha som sitt særlige ansvar å følge opp omsorgssenteret og å treffe oppfølgingsvedtak, samt å følge med på den videre utviklingen til barnet.
4.3 Oppfølgingsvedtak
4.3.1 Høringsinstansenes syn
HERO oppvekst er positiv til forslaget om oppfølgingsvedtak, men mener vedtaket bør fattes av omsorgssenteret. De uttaler:
«Positivt er det og at det skal fattes oppfølgingsvedtak som kan påklages fordi det legger press på de ansvarlige om å yte et faglig bra tilbud. Det forplikter mer enn i dag og det at det kan påklages til fylkesmannen vil på sikt være med å sette standarder for kvalitet og danne viktig presedens når kravene ikke innfris.»
De uttaler videre:
«Det virker noe byråkratisk og arbeidskrevende at det er statens barnevern ved egne saksbehandlere som skal fatte oppfølgingsvedtak. Ved at ansvarlige ved senteret fatter vedtak vil en sikre bedre at de som kjenner barna best og ser dem mest fatter vedtak og det vil gå raskere. Ansvarlige ved Staten kan innta rollen ved å være første klageinstans, de kan omgjøre vedtaket eller sende det videre til fylkesmannen. »
Når det gjelder forslaget om at fylkesmannen skal være klageorgan, støttes dette blant annet av Fylkesmannen i Buskerud og Fylkesmannen i Oslo og Akershus . Ingen av de øvrige fylkesmennene som har uttalt seg, går i mot forslaget. Fylkesmannen i Troms påpeker imidlertid at departementet må avklare hvilken fylkesmann som skal være klageinstans, idet omsorgssenteret og regionkontoret til statlig regional barnevernmyndighet som fatter vedtaket, kan ligge i hvert sitt fylke.
NGOU-nettverket uttaler blant annet om forslaget:
«En ordning med klageadgang til fylkesmannen finnes heller ikke tilfredsstillende, bl.a. fordi fylkesmannembetenes saksbehandlingstider er slik at det ikke vil skje noen reell prøving innenfor et akseptabelt tidsrom.»
Barneombudet uttaler følgende om fylkesmannen som klageinstans:
«...En slik løsning forutsetter at fylkesmannen får tilstrekkelig ressurser til å ivareta oppgaven. Riksrevisjonen har nylig avgitt en rapport som synliggjør at fylkesmennene ikke er gitt tilstrekkelige ressurser til å ivareta dagens oppgaver. Barneombudet kan ikke se at det er lagt opp til økte ressurser til fylkesmannen for å ivareta oppgaven som klageinstans i disse sakene. Det virker lite betryggende at departementet ønsker å legge flere oppgaver til fylkesmannen uten å gå nærmere inn på ressurssituasjonen. Man kan også stille spørsmål ved om fylkesmannen er egnet som klageinstans for denne typen saker i og med at fylkesmannen - så vidt Barneombudet vet - ikke har erfaring med denne typen vedtak.»
Når det gjelder fristen for å fatte vedtak, uttaler Fylkesmannen i Oslo og Akershus at de ser det som problematisk at barn bor på omsorgssenteret i en periode på inntil seks uker uten vedtak. Fylkesmannen ønsker at det blir tydeliggjort hvilke rutiner omsorgssenteret har de første seks ukene etter barnets ankomst, og at det utarbeides midlertidig vedtak og tiltaksplan som gjelder inntil varig vedtak og tiltaksplan er på plass.
Barneverntjenesten i Asker mener at fristen på seks uker er for kort, og at den bør forlenges til tre måneder. Samtidig påpeker kommunen at det er nødvendig at barnet får et vedtak så raskt som mulig etter plassering på omsorgssenteret, men at dette bør kunne løses ved å fatte vedtak etter høringsnotatets forslag til § 5A-4 på bakgrunn av en foreløpig plan for oppholdet.
Overformynderiene i Moss og Våler mener at vergens rolle i saksbehandlingen bør fremgå av lovteksten ut i fra pedagogiske hensyn. Fylkesmannen i Buskerud mener det bør presiseres at forslaget til oppfølging av barnet også skal utarbeides sammen med vergen.
Barneombudet uttaler blant annet følgende når det gjelder vergens rolle:
«Det er også problematisk at det legges opp til at den eneste formelle prøvingen av tilbudet til barnet krever initiativ fra vergen, eventuelt barnet selv dersom barnet er over 15 år. Ordningen blir særlig problematisk fordi vergeordningen fungerer svært variabelt i dag. Det er derfor lite realistisk at alle vergene vil ha tilstrekkelig ressurser og kompetanse til at de vil fremme en klage i alle saker der det vil være nødvendig ut i fra barnets behov.»
4.3.2 Departementets vurdering
Departementet viser til omsorgssenterets hovedoppgave, som etter utkastet til § 5A-2 annet ledd skal være å gi barna god omsorg og trygghet, og bidra til at de får den oppfølging og behandling de har behov for.
Etter departementets oppfatning vil en plikt til å fatte et oppfølgingsvedtak som foreslått i høringsnotatet, bidra til å sikre en reell utredning av det enkelte barns situasjon og behov, og en konkretisering og tydeliggjøring av omsorgssenterets individuelle oppfølgingsplikt overfor den enkelte. Videre vil det forhold at vedtaket vil kunne påklages, og at vedtaket vil ligge til grunn for det tilsyn fylkesmannen er foreslått å skulle ha med den enkelte beboer, bidra til å fremme den individuelle oppfølgingen barnet skal ha på senteret.
Departementet er etter høringen fremdeles av den oppfatning at oppfølgingsvedtaket bør fattes av statlig regional barnevernmyndighet, og ikke omsorgssenteret, som blir forpliktet av vedtaket og som skal stå for selve oppfølgingen. Av samme grunn bør de personer på omsorgssenteret som skal foreta utredningen av barnets situasjon og behov og utarbeide forslaget til oppfølging, utgjøre en egen utredningsenhet som skal være direkte underlagt statlig regional barnevernmyndighet.
Når det gjelder fristen på seks uker for statlig regional barnevernmyndighet til å fatte vedtaket, er denne foreslått etter en avveining av behovet for tilstrekkelig tid til å utrede og treffe vedtak, mot behovet for å få et vedtak om oppfølging så snart som mulig etter barnets ankomst. Departementet kan ikke se at det skulle ha noen hensikt å fatte vedtak om hvilken oppfølging barnet skal ha før det foreligger en utredning av barnets situasjon og behov. For å sikre god ivaretakelse av barnet inntil oppfølgingsvedtak fattes, har departementet foreslått lovfestet en plikt for omsorgssenteret til å vurdere barnets situasjon og behov ved ankomst, samt en plikt til å ivareta behovene på en best mulig måte frem til oppfølgingsvedtak foreligger, jf. utkastet til § 5A-3 første ledd.
Departementet fastholder oppfatningen av at fylkesmannen bør være klageinstans. Departementet viser til at fylkesmannen representerer en utenforstående tredjeinstans som vil kunne foreta en selvstendig overprøving av statlig regional barnevernmyndighets vedtak. Videre er fylkesmannen allerede i dag klageinstans for enkeltvedtak som barneverntjenesten treffer, og således i besittelse av kompetanse knyttet til å behandle klagesaker på barnevernområdet. Departementet vil også vise til at fylkesmannen er foreslått å ha tilsynsansvar for omsorgssenteret, og fylkesmannen vil således kunne dra nytte av sin kunnskap og erfaring fra dette arbeidet.
Departementet er for øvrig av den oppfatning at klageinstansen skal være fylkesmannen i det fylket omsorgssenteret ligger. Dette er naturlig av hensyn til sammenhengen med fylkesmannens tilsynsoppgave, idet fylkesmannen i henhold til lovforslaget skal føre tilsyn med omsorgssentre i sitt fylke. Det vises til § 3 i forskrift om tilsyn med barn i barneverninstitusjoner for omsorg og behandling (tilsynsforskriften) av 11. desember 2003, som er foreslått gitt tilsvarende anvendelse for omsorgssentrene, jf. utkastet til § 5A-7.
For at klagebehandlingen skal ha en realitet hensett til den avgrensede tid barna skal være på omsorgssenteret, er det en forutsetning at fylkesmannen behandler klagene omgående. Fylkesmannen vil derfor bli tilført ekstra midler.
Departementet er videre enig i de høringsuttalelsene som påpeker viktigheten av at vergens rolle i saksbehandlingen blir klargjort, idet vergen har en svært viktig funksjon som representant for enslige mindreårige asylsøkere. Vergen vil blant annet som barnets representant ha rett til å være med på utredningen av barnet i henhold til utkastet til § 5A-4, og skal etter reglene i forvaltningsloven motta vedtaket og ha klagerett på barnets vegne. Departementet ser at det av pedagogiske hensyn kunne være ønskelig å regulere vergens oppgaver i loven. Departementet anser det imidlertid inntil videre ikke hensiktsmessig å foreslå dette av hensyn til det arbeidet som for tiden pågår i tilknytning til ny vergemålslov. Det vises til nærmere omtale av dette under i punkt 5.5.3 innledningsvis.
Departementet opprettholder etter dette høringsnotatets forslag om oppfølgingsvedtak, jf. utkastet til § 5A-4, samt forslaget om fylkesmannen som klageinstans, jf. utkastet til § 6-5 første ledd.
4.4 Ansvaret for å ivareta barnets behov fra ankomst og å følge dets utvikling
4.4.1 Høringsinstansenes syn
Ingen høringsinstanser har hatt innvendinger til forslagene vedrørende ansvaret for å ivareta barnets behov fra ankomst og ansvaret for å følge barnets utvikling under hele oppholdet.
4.4.2 Departementets vurdering
Departementet opprettholder etter dette forslaget til lovfesting av omsorgssenterets ansvar for å ivareta barnets behov fra ankomst, jf. utkastet til § 5A-3 første ledd, samt forslaget om lovfesting av omsorgssenterets og statlig regional barnevernmyndighets oppfølgingsansvar overfor barnet under oppholdet på omsorgssenteret, jf. utkastet til § 5A-5.