13 Omsorgssenteret som plasseringsalternativ ved vedtak etter barnevernloven kapittel 4

13.1 Gjeldende rett

Barnevernloven inneholder bestemmelser om hva som er lovlige plasseringsalternativer ved vedtak om plassering av barn utenfor hjemmet etter barnevernloven kapittel 4. Dersom en plassering skjer frivillig, dvs. med samtykke fra den private part, kan barnet plasseres i fosterhjem, institusjon eller senter for foreldre og barn, jf. barnevernloven § 4-4 femte ledd. Etter vedtak om omsorgsovertakelse, jf. barnevernloven § 4-12 eller § 4-8 annet og tredje ledd, kan barnet plasseres i fosterhjem, i institusjon eller i opplærings- eller behandlingsinstitusjon når dette er nødvendig fordi barnet er funksjonshemmet, jf. barnevernloven § 4-14. Det er i praksis lagt til grunn at samme plasseringsalternativer som etter § 4-14 gjelder ved midlertidige vedtak i akuttsituasjoner, jf. barnevernloven § 4-6 annet ledd.

13.2 Forslaget i høringsnotatet

Barne- og likestillingsdepartementet foreslo i høringsnotatet å endre § 4-4 femte ledd og § 4-14 slik at omsorgssenteret blir inntatt som lovlig plasseringssted ved vedtak om frivillig plassering utenfor hjemmet etter § 4-4 femte ledd, og ved vedtak om omsorgsovertakelse, jf. § 4-12 og § 4-8 annet og tredje ledd. Forslaget til endring av § 4-14 innebærer at også plasseringer utenfor hjemmet ved midlertidige vedtak i akuttsituasjoner, jf. § 4-6 annet ledd, omfattes, jf. punkt 13.1 avslutningsvis. Departementet viste til at en ved dette vil kunne dra nytte av den kompetanse som finnes på omsorgssentrene også for andre grupper barn med likeartede behov som enslige mindreårige asylsøkere, for eksempel barn som blir vedtatt plassert utenfor hjemmet mens de bor i asylmottak med sine foreldre.

Det ble videre foreslått presiseringer i loven slik at plassering i omsorgssenter på ovennevnte grunnlag blir likestilt med plassering i institusjon hva gjelder reglene om omsorgen i foreldrenes sted etter omsorgsovertakelse, jf. § 4-18, reglene om inntak og utskriving, jf. § 5-4, og de alminnelige reglene om utgiftsfordeling i kapittel 9. Disse presiseringene ble inntatt i høringsnotatets forslag til § 5A-10.

13.3 Høringsinstansenes syn

Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) region øst ønsker en nærmere presisering av hvilke barn dette kan dreie seg om. De uttaler følgende:

«... Ut i fra de eksemplene som er nevnt i høringsnotatet s 32 i forhold til hvilke andre barn enn enslige mindreårige asylsøkere dette kan være, legger Bufetat Region øst til grunn at det er ment at omsorgsenteret i utgangspunktet skal benyttes for barn som har en uavklart oppholdsstatus, eller som ennå ikke har fått utpekt noen bosettingskommune. Bufetat region øst ser at det vil kunne være en fordel at mindreårige som har kommet til landet for å søke asyl sammen med foreldrene eller andre med foreldreansvaret skal kunne gis tilbud om plassering på omsorgssenteret dersom det viser seg at den eller de som barnet kom sammen med ikke gir barnet god nok omsorg. Enslige mindreårige asylsøkere er i en situasjon som på flere punkter skiller seg klart fra den situasjon andre barn som ivaretas av barnevernet er i, jf. det som er uttalt i høringsnotatet punkt 1.2 s 4. På denne bakgrunn ønsker Bufetat region øst at det avklares og presiseres fra departementets side at andre målgrupper kun kan plasseres på omsorgssenteret når dette er faglig forsvarlig, og at det i vurderingen tas spesielt hensyn til de enslige mindreårige asylsøkerne som allerede bor på omsorgssenteret.»

Høgskolen i Østfold er også noe kritisk til forslaget. De uttaler blant annet:

«Vi mener at det er uproblematisk å kunne anvende sentrene som plasseringsalternativ ved kortere plasseringer etter §§ 4-4 (5), 4-6 eller 4-8, men at det fortrinnsvis bør anvendes andre tiltak ved behov for langvarig institusjonsbehandling. Det bør fortrinnsvis vurderes å utelate § 4-12 som plasseringsalternativ, ev. avgrense det til barn som har en tilknytning til omsorgssenteret forut for omsorgsovertakelsen.»

Utlendingsdirektoratet er negativ til forslaget. De sier blant annet følgende:

«Utlendingsdirektoratet vil i utgangspunktet fraråde at omsorgssenteret brukes som plasseringsalternativ for andre grupper barn. Barn med tradisjonell barnevernsproblematikk vil ha andre behov og forutsetninger enn majoriteten av enslige mindreårige. Blanding av disse gruppene vil lett kunne føre til negativ sosialisering for de enslige mindreårige. Det er ikke ukomplisert å bruke omsorgssenteret til for eksempel barn som ikke kan bo hos foreldrene mens de bor i mottak. Denne gruppen stiller med helt andre forutseninger enn barn som kommer som enslige mindreårige til Norge. Utlendingsdirektoratet er derfor av den oppfatning at det vil være klart uheldig hvis barn med til dels stor atferdsproblematikk oppholder seg på omsorgssenteret. Direktoratet kan opplyse at det også har vært negative erfaringer på Vårli mottak med etterlatte barn som har vært lenge i mottak og som «behersker» systemet. De får lett dominans over de andre barna og stiller andre krav til oppfølging av personalet.»

Trondheim kommune mener departementets forslag favner for vidt. Sjøvegan mottak uttaler at de ikke tror det er heldig å blande enslige mindreårige asylsøkere med andre barn, da disse gruppene i utgangspunktet har ulike behov og derfor vil trenge ulike oppfølgingstiltak.

Organisasjonen for Private Barneverntiltak støtter ikke forslaget i forhold til barn som er i mottak med sine foreldre. Organisasjonen peker på at disse barna er i en situasjon og har en problematikk svært forskjellig fra enslige mindreårige asylsøkere, at de har behov for andre løsninger, og at det lett kan oppstå et anstrengt forhold mellom dem og de enslige mindreårige asylsøkerne.

13.4 Departementets vurdering

Departementet ser at det kan reises enkelte innvendinger mot at andre barn enn enslige mindreårige asylsøkere skal kunne plasseres på omsorgssentrene når det er fattet vedtak etter barnevernloven kapittel 4 . Departementet vil imidlertid presisere at forslagets intensjon var å åpne opp for at omsorgssenteret skulle kunne brukes som plasseringssted for barn med likeartede behov som enslige mindreårige asylsøkere. Som aktuelt eksempel viste departementet til barn som med hjemmel i barnevernloven kapittel 4, blir vedtatt plassert utenfor hjemmet mens de bor i asylmottak sammen med sine foreldre. Departementet foreslo ikke en adgang til å plassere i omsorgssenter på grunnlag av alvorlige atferdsvansker hos barnet, jf. barnevernloven § 4-24 eller § 4-26.

Det er etter departementets oppfatning viktig at det åpnes for at barn med likeartede behov som enslige mindreårige asylsøkere skal kunne plasseres på omsorgssenter, slik at også disse kan dra nytte av den særlige kompetanse omsorgssentrene vil besitte. Etter departementets oppfatning vil dette spesielt kunne gjelde barn som har vært kort tid i asylmottak med sine foreldre når det blir fattet vedtak om å plassere dem utenfor hjemmet, og som derfor vil ha liten kjennskap til norsk språk og kultur, og liten tilknytning til lokalmiljøet. Disse barna vil være i samme situasjon som enslige mindreårige asylsøkere i den forstand at deres oppholdsstatus i Norge er uavklart, slik at opphold på et omsorgssenter vil være aktuelt til deres søknad om opphold i Norge er avgjort, og de blir bosatt i en kommune eller forlater landet. Disse barna vil dessuten, på liknende måte som enslige mindreårige asylsøkere, kunne ha opplevd flukt og traumer.

Departementet er ut i fra ovennevnte hensyn av den oppfatning at loven bør åpne opp for muligheten til også å plassere barn som ikke er kommet til Norge som enslige mindreårige asylsøkere, på omsorgssentrene. Departementet vil imidlertid presisere at avgjørelsen vil måtte bero på en konkret vurdering i det enkelte tilfelle ut i fra hva som er best for barnet, og ut i fra hensynet til sentrenes ivaretakelse av de som allerede bor der.

Forslaget gjør det også mulig å plassere enslige mindreårige asylsøkere på omsorgssenter i tilfeller der det blir nødvendig å fatte vedtak etter barnevernloven kapittel 4. Dette kan for eksempel gjelde der barnevernet fratar en følgeperson omsorgsansvaret, jf. punkt 3.11, eller private som barnet ønsker å bo hos ikke blir godkjent som fosterhjem, jf. punkt 3.9.

Departementet finner det på denne bakgrunn riktig å opprettholde høringsnotatets forslag om at omsorgssenteret skal være lovlig plasseringssted ved vedtak om frivillig plassering utenfor hjemmet etter § 4-4 femte ledd, og ved vedtak om omsorgsovertakelse, jf. § 4-14, jf. § 4- 12 og § 4-8 annet og tredje ledd. Denne lovendringen vil også omfatte midlertidige vedtak i akuttsituasjoner, jf. § 4-6 annet ledd, idet det i praksis er lagt til grunn at plasseringsstedet etter denne typen vedtak må velges innenfor alternativene i § 4-14. Det vises til utkastet til § 4-4 femte ledd og § 4-14 bokstav d.

Som en følge av ovennevnte forslag opprettholder departementet også høringsnotatets forslag til nødvendige presiseringer i § 5A-10, slik at det blir gjort tydelig at plasseringer i omsorgssenter på ovennevnte grunnlag undergis samme regler som plasseringer i institusjon. Av forslaget følger at reglene om omsorgen i foreldrenes sted etter omsorgsovertakelse, jf. § 4-18, reglene om inntak og utskriving, jf. § 5-4, og de alminnelige reglene om utgiftsfordeling i kapittel 9, skal gjelde for plasseringer i omsorgssenteret på tilsvarende måte som for plasseringer i institusjon, jf. utkastet til § 5A-10.