10 Merknader til paragrafene i lovforslaget

Til § 1

§ 1 inneholder lovens formålsbestemmelse. Formålsangivelsen bygger på gjeldende hvitvaskingslov, men er formulert noe videre. Bestemmelsen er omtalt i punkt 3.2.4 i proposisjonen.

Til § 2

§ 2 definerer enkelte sentrale begreper og uttryll som benyttes i loven. Definisjonene er omtalt i proposisjonen punkt 3.4.5.

Definisjonene av «rapporteringspliktig» og «transaksjon» er en videreføring av tidligere hvitvaskingslov § 2. Definisjonene av «reelle rettighetshavere og «tilbydere av virksomhetstjenester» er hentet fra tredje hvitvaskingsdirektiv artikkel 3 nr. 6 og 7. Uttrykket «reell rettighetshaver benyttes i lovforslaget §§ 7 første ledd nr. 3 og § 8 tredje ledd. Uttrykket «tilbydere av virksomhetstjenester» benyttes i lovforslaget §§ 4 annet ledd nr. 6 og 12 annet ledd nr. 1.

I § 4 sjette ledd gis departementet hjemmel til å i forskrift fastsette regler som nærmere angir hvem som er omfattet av § 4 første og annet ledd.

Til § 3

§ 3 regulerer lovens geografiske virkeområde og er omtalt i proposisjonen punkt 3.5.2.5. Det er foreslått å fastslå direkte i loven at den gjelder for Svalbard og Jan Mayen.

Til § 4

§ 4 regulerer hvem som rapporteringspliktige. Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av tidligere hvitvaskingslov § 4.

§ 4 første ledd nr. 1-7 og 10-11 er omtalt i proposisjonen punkt 3.5.3.5.

§ 4 første ledd nr. 8 (foretak som driver forsikringsformidling som ikke er gjenforsikringsmegling) er omtalt i proposisjonen punkt 3.5.4.5. Forsikringsagenter omfattes av kretsen av rapporteringspliktige.

§ 4 første ledd nr. 9 (postoperatører ved formidling av verdisendinger) er omtalt i proposisjonen punkt 3.5.8.4. I praksis vil postoperatører sjelden kunne sies å etablere et kundeforhold. Postoperatører vil følgelig ha plikt til å utføre kundekontroll dersom det er mistanke om at en transaksjon har tilknytning til utbytte av straffbar handling eller forhold som rammes av straffeloven §§ 147 a, 147 b eller 147 c, og dersom en postoperatør faktisk får kunnskap om at et verdibrev inneholder 100 000 kroner eller mer, jf. § 6 første ledd nr. 2 og 3.

§ 4 annet ledd nr. 6 er ny i forhold til tidligere hvitvaskingslov. «Tilbydere av virksomhetstjenester» er definert i lovforslaget § 2 første ledd nr. 4. Tilbydere av virksomhetstjenester vil for eksempel være foretak som bistår med opprettelse av norskregistrerte utenlandske foretak (NUF-er). Bestemmelsen er omtalt i proposisjonen punkt 3.5.5.5.

§ 4 annet ledd nr. 7 viderefører tidligere hvitvaskingslov § 4 annet ledd nr.8. Bestemmelsen er omtalt i proposisjonen punkt 3.5.7.5. I § 4 femte ledd gis departementet hjemmel til å i forskrift la enkelte eller flere av bestemmelsene i loven få anvendelse for forhandlere av gjenstander ved transaksjoner over visse beløpsgrenser ved bruk av nærmere angitte typer betalingsmidler. Denne bestemmelsen er gitt med bakgrunn i at betaling med for eksempel betalingskort i dag er vanlig.

§ 4 femte ledd gir departementet adgang til i forskrift å fastsette unntak fra reglene for visse rapporteringspliktige og adgang til å definere nærmere i forskrift hvem som omfattes av de ulike kategoriene av rapporteringspliktige. Bestemmelsen er omtalt i punktene 3.5.4.5, 3.5.7.5 og 3.5.12.

§ 4 sjette ledd gir departementet forskriftshjemler. Bestemmelsen er omtalt i punktene 3.4.5, 3.5.9.4 og 3.5.11.5. En endring fra tidligere hvitvaskingslov er at det ikke lenger er hjemmel for departementet til å fastsette at loven kan gis anvendelse for regulerte markeder. Loven kan etter § 4 sjette ledd gis anvendelse for pensjonskasser. Denne forskriftshjemmelen gis fordi pensjonskasser ikke lenger er omfattet av kretsen av rapporteringspliktige etter § 4 første eller annet ledd.

Til § 5

§ 5 gjennomfører tredje hvitvaskingsdirektiv artikkel 8 nr. 2.

§ 5 første ledd lovfester prinsippet om risikobasert kundekontroll og løpende oppfølgning. Kundekontroll og løpende oppfølging kal foretas på grunnlag av en vurdering av risiko for transaksjoner med tilknytning til utbytte av straffbare handlinger eller forhold som rammes av straffeloven §§ 147 a, 147 b eller 147 c.

Henvisningen til straffeloven § 147 c i lovforslaget §§ 5, 6, 9, 10, 15 første og fjerde ledd, 17, 26 og 30 følger opp lovforslag fremmet i Ot.prp. nr. 79 (2007-2008) der det foreslås å ta inn en ny bestemmelse i straffeloven 1902 for å kriminalisere oppfordring, rekruttering og opplæring til terrorhandlinger. Straffeloven 2005 har i § 136 tilsvarende bestemmelse. Bakgrunnen for forslaget i Ot.prp. nr. 79 (2007-2008) om å ta inn en bestemmelse tilsvarende straffeloven 2005 § 136 om oppfordring, rekruttering og opplæring til terrorhandlinger i straffeloven 1902, er at det er ønskelig at dette straffebudet kan tre i kraft så snart som mulig. Dette vil gjøre det mulig å ratifisere europarådskonvensjonen 16. mai 2005 om forebygging av terrorisme, se punkt 2.4.2.

Risikobasert kundekontroll kan være forskjellig for ulike elementer av kundekontrollen og det vil være ulik grad av mulighet for en risikobasert tilnærming. For eksempel vil det for plikten til registrering av opplysninger være mindre rom for risikobasert tilnærming enn det er i forhold til andre kundekontrolltiltak. Hvitvaskingsloven gir etter forslaget ikke adgang til utveksling av kundeopplysninger innad i et konsern for å kunne foreta en enhetlig risikoklassifisering av kunder. Dette er nærmere omtalt i punkt 4.2.5.

Dokumentasjonsplikten etter § 5 annet ledd har sammenheng med plikten til å utarbeide kontroll og kommunikasjonsrutiner etter § 23.

§ 5 er omtalt i proposisjonen punkt 4.2.5.

Til § 6

§ 6 inneholder bestemmelsene om når rapporteringspliktige har plikt til å utføre kundekontroll, og er omtalt i proposisjonen punkt 4.3.5. Bestemmelsen gjennomfører tredje hvitvaskingsdirektiv artikkel 7 og er en delvis videreføring av tidligere hvitvaskingslov § 5.

Etter § 6 første ledd skal kundekontroll foretas ved «etablering av kundeforhold». Hvorvidt det er etablert et kundeforhold i lovens forstand vil bero på en konkret vurdering, hvor blant annet forholdets varighet, art og formål vil være momenter av betydning. Dersom det opprettes en forbindelse av en viss varighet vil det i de aller fleste tilfeller være opprettet et kundeforhold. Kortvarige forbindelser vil imidlertid også kunne anses som etablering av kundeforhold. For eksempel vil opprettelse av en bankkonto i alle tilfeller anses som etablering av kundeforhold, selv om det ved opprettelsen er klart at kontoen vil benyttes i et enkeltstående tilfelle og avsluttes etter kort tid. Enkeltstående innskudd i kontanter eller betaling av giro i en bank vil ikke innebære etablering av kundeforhold. Plikt til å utføre kundekontroll kan imidlertid i slike tilfeller utløses etter § 6 første ledd nr. 2 eller 3.

Plikt til å foreta kundekontroll etter § 6 første ledd nr. 3 vil samtidig innebære en plikt til å foreta nærmere undersøkelser etter § 17.

§ 6 første ledd nr. 4 må ses i sammenheng med plikten til løpende oppfølging etter § 14. Etter omstendighetene, og basert på konkrete risikovurderinger, vil bestemmelsen i § 6 første ledd nr. 4 kunne utløse plikt for rapporteringspliktige til å gjennomføre kundekontroll av kunder der kundeforhold er etablert før 1. januar 2004.

Henvisningen til straffeloven § 147 c i § 6 første ledd nr. 3 følger opp et lovforslag fremmet i Ot.prp. nr. 79 (2007-2008). Se omtale i merknaden til § 5 og i punkt 4.2.5.

Til § 7

§ 7 regulerer gjennomføring av kundekontroll og gjennomfører tredje hvitvaskingsdirektiv artikkel 6 og artikkel 8 nr. 1 (a) til (c). Bestemmelsen bygger dels på tidligere hvitvaskingslov § 5.

§ 7 første ledd nr. 2 bestemmer at bekreftelse av kundens identitet skal skje på grunnlag av gyldig legitimasjon. Bestemmelsen er omtalt i proposisjonen punkt 4.4.5.2. Her omtales enkelte problemstillinger rundt hva som regnes som «gyldig legitimasjon». Etter § 7 sjette ledd kan departementet i forskrift fastsette nærmere regler om hva som anses som gyldig legitimasjon. Denne bestemmelsen er omtalt i proposisjonen punkt 4.4.5.4, og er særlig aktuell for elektronisk legitimasjon.

§ 7 første ledd nr. 3 er omtalt i proposisjonen punkt 4.4.5.5. Direktivets krav til identifikasjon av reell rettighetshaver foreslås gjennomført ved registrering av opplysninger, jf. lovforslaget § 8 femte ledd. Etter forslaget skal rapporteringspliktige registrere opplysninger som entydig identifiserer reelle rettighetshavere. Bekreftelse av denne identiteten skal skje på grunnlag av «egnede tiltak». Hvem som regnes som «reell rettighetshaver» er definert i § 2 første ledd nr. 3.

§ 7 første ledd nr. 5 forplikter den rapporteringspliktige til å innhente opplysninger om kundeforholdets formål og tilsiktede art ved utføring av kundekontrollen. Dette er opplysninger som vil ha betydning for risikovurderingen og opplysninger som normalt vil fremkomme ved avtaleinngåelsen mellom den rapporteringspliktige og kunden. Bestemmelsen er omtalt i proposisjonen punkt 4.4.5.6.

§ 7 annet ledd er omtalt i proposisjonen punkt 4.4.5.2.

§ 7 fjerde ledd fastsetter regler om bekreftelse av en persons identitet uten fysisk fremmøte. Den supplerende dokumentasjonen vil typisk bekrefte den fysiske legitimasjonens tilhørighet til kunden, for eksempel ved å vise autentisk navnetrekk. Bestemmelsen er omtalt i proposisjonen punkt 4.4.5.2 og 4.11.5.2.

§ 7 femte ledd regulerer de tilfellene der den rapporteringspliktige er sikker på kundens identitet. Ved at bestemmelsen kun gjelder i de tilfellene den rapporteringspliktige er «sikker» vil det være forholdsvis få situasjoner der dette unntaket kan anvendes. Et eksempel på en situasjon der bestemmelsen kan være anvendelig er der vedkommende som foretar kundekontrollen kjenner kunden personlig. Vurderingen av om det foreligger tilstrekkelig kjennskap til kundens identitet må foretas på bakgrunn av en risikovurdering. Bestemmelsen er omtalt i proposisjonen punkt 4.4.5.2.

§ 7 sjette ledd gir departementet hjemmel til å i forskrift fastsette nærmere regler om gjennomføring av kundekontroll.

Til § 8

§ 8 regulerer registrering av kundeopplysninger og er omtalt i proposisjonen punkt 4.4.5.1. Bestemmelsen viderefører tidligere hvitvaskingslov § 6. Det vil være lite rom for de rapporteringspliktige til å tilpasse omfanget av registreringen til risikoen for hvitvasking eller terrorfinansiering.

§ 8 annet ledd viderefører tidligere hvitvaskingslov § 6 femte ledd som ble vedtatt i juni 2007, se Ot.prp. nr. 42 (2006-2007). Bestemmelsen er foreslått utvidet sammenlignet med tidligere hvitvaskingslov til å gjelde for alle rapporteringspliktige.

§ 8 tredje ledd bygger på gjeldende hvitvaskingsforskrift § 4 annet ledd

§ 8 fjerde ledd gir utvidede krav til registrering av opplysninger for juridiske personer som ikke er registrert i offentlig register. Bestemmelsen bygger på opplysninger som skal meddeles ved registrering i Enhetsregisteret etter lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret (enhetsregisterloven) § 5 annet ledd . Bestemmelsen er omtalt i proposisjonen punkt 4.4.5.3.

Til § 9

§ 9 er ny i forhold til tidligere hvitvaskingslov. Bestemmelsen gjennomfører direktivets artikkel 9, og er omtalt i proposisjonen punkt 4.5.5.

Henvisningen til straffeloven § 147 c følger opp et lovforslag fremmet i Ot.prp. nr. 79 (2007-2008). Se omtale i merknaden til § 5 og i punkt 4.2.5.

Til § 10

§ 10 gjennomfører tredje hvitvaskingsdirektiv artikkel 9 nr. 5, og bygger på hvitvaskingsforskriften § 9 første punktum.

Plikten til avvikling etter første ledd gjelder kun for kundeforhold som er etablert etter lovens ikrafttredelse, jf. § 34 annet ledd.

Henvisningen til straffeloven § 147 c følger opp et lovforslag fremmet i Ot.prp. nr. 79 (2007-2008). Se omtale i merknaden til § 5 og i punkt 4.2.5.

§ 10 er omtalt i proposisjonen punkt 4.6.5.

Til § 11

§ 11 er en ny bestemmelse som gjennomfører direktivet artikkel 14, 15, 16 og 18. Bestemmelsen er omtalt i proposisjonen punkt 4.7.5. Det skilles i bestemmelsen mellom rapporteringspliktige og tredjeparter. De som kan være tredjeparter er enkelte av de som er rapporteringspliktige etter § 4.

I tilknytning til § 11 første ledd bokstav k) legges det til grunn at rapporteringspliktige i annen EØS stat som har gjennomført tredje hvitvaskingsdirektiv, vil oppfylle kravet til kundekontroll, oppbevaring og tilsyn som svarer til de norske reglene. For andre stater vil kravet være oppfylt dersom staten oppfyller FATFs anbefalninger.

Til § 12

§ 12 bygger på hvitvaskingsforskriften § 8 annet ledd og regulerer adgangen til å utkontraktere kundekontrollen. Bestemmelsen er omtalt i proposisjonen punkt 4.8.5. For at noe skal falle inn under bestemmelsen om utkontraktering må oppdragstakeren fremstå som en integrert del av den rapporteringspliktiges virksomhet når kundekontrollen utføres.

Utkontraktering må ikke medføre hindringer for effektivt tilsyn, og må heller ikke påvirke oppfyllelse av plikter den rapporteringspliktige har overfor kunder, tilsynsorgan eller andre offentlige myndigheter. Det forventes at avtaler om utkontraktering inneholder en klar beskrivelse av hvilke oppgaver som utkontrakteres, regler om taushetsplikt og hvordan oppdragstaker skal forholde seg for overlevering av opplysninger til den rapporteringspliktige.

Til § 13

§ 13 gir departementet hjemmel til å i forskrift fastsette unntak fra plikten til å foreta kundekontroll, det vil si regler om forenklet kundekontroll. Bestemmelsen gjennomfører tredje hvitvaskingsdirektiv artikkel 11 og er omtalt i proposisjonen punkt 4.9.5.

Til § 14

§ 14 om løpende oppfølging er ny sammenlignet med tidligere hvitvaskingslov. Bestemmelsen gjennomfører tredje hvitvaskingsdirektiv artikkel 8 nr. 1 (d) og artikkel 9 nr. 6. Plikten til løpende oppfølging gjelder også for eksisterende kundeforhold og løpende oppfølging skal foretas ut fra en risikobasert tilnærming. Bestemmelsen er omtalt i proposisjonen punkt 4.10.5.

Til § 15

§ 15 om forsterkede kontrolltiltak er ny sammenlignet med tidligere hvitvaskingslov og også ny i direktivsammenheng. Bestemmelsen gjennomfører tredje hvitvaskingsdirektiv artikkel 13 og artikkel 3 første ledd nr. 8 og er omtalt i proposisjonen punkt 4.11.5.

§ 15 første ledd fastsetter en generell plikt til å anvende forsterkede kontrolltiltak i situasjoner som innebærer en høy risiko. Bestemmelsen må ses i sammenheng med den generelle plikten til å foreta risikovurderinger etter § 5, og tilsvarende vurderingsmomenter vil være relevante. Bestemmelsen er omtalt i proposisjonen punkt 4.11.5.1.

§ 15 annet og tredje ledd fastsetter plikt til forsterkede kontrolltiltak overfor «politisk eksponerte personer» og hvem som er regnet som «politisk eksponert person». Dette er personer som innehar høytstående offentlige verv (for eksempel medlemmer av regjering, nasjonalforsamling, høyesterett) i annen stat enn Norge. Overfor slike personer, samt overfor deres nære familie og kjente nære medarbeidere, skal de rapporteringspliktige blant annet påse at det hentes samtykke fra overordnet nivå hos den rapporteringspliktige før etablering av kundeforhold, og det skal treffes egnede tiltak for å fastslå opprinnelsen til kundens formue og kapitalen som inngår i kundeforholdet eller transaksjonen. Personer med høytstående offentlige verv i Norge anses ikke som «politisk eksponerte personer» etter hvitvaskingsloven. Disse vil imidlertid bli omfattet av tilsvarende regelverk i utlandet, blant annet i andre EØS-stater og FATF-stater. Bestemmelsene er omtalt i proposisjonen punkt 4.11.5.4.

§ 15 fjerde ledd fastsetter en plikt for rapporteringspliktige til å vie særlig oppmerksomhet til produkter og transaksjoner som fremmer anonymitet. Bestemmelsen er omtalt i proposisjonen punkt 4.11.5.5.

Henvisningen til straffeloven § 147 c i lovforslaget § 15 første og fjerde ledd følger opp et lovforslag fremmet i Ot.prp. nr. 79 (2007-2008). Se omtale i merknaden til § 5 og i punkt 4.2.5.

Til § 16

§ 16 regulerer forpliktelser den rapporteringspliktige har ved korrespondentbankforbindelser med institusjoner fra stater utenfor EØS. Bestemmelsen gjennomfører direktivet artikkel 13 nr. 3 og 5 og artikkel 3 første ledd nr. 10 og er omtalt i proposisjonen punkt 4.11.5.3.

«Tilgjengelige opplysninger» etter § 16 første ledd nr. 1 omfatter eksempelvis opplysninger fra tilsynsorganer.

Etter § 16 skal den rapporteringspliktige «fastslå institusjonens omdømme og tilsynets kvalitet». Det vesentlige vil være om institusjonen er underlagt en tilsynsordning og hva slags tilsynsordning dette er. Det vil også være relevant om institusjonen har etablert tiltak mot hvitvasking.

Til § 17

§ 17 er i det vesentlige en videreføring av tidligere hvitvaskingslov § 7 første ledd og hvitvaskingsforskriften § 10 tredje ledd. Bestemmelsen er omtalt i proposisjonen punkt 5.2.5.

Henvisningen til straffeloven § 147 c følger opp et lovforslag fremmet i Ot.prp. nr. 79 (2007-2008). Se omtale i merknaden til § 5 og i punkt 4.2.5.

Til § 18

§ 18 er i det vesentlige en videreføring av tidligere hvitvaskingslov §§ 7 annet ledd og 12. Bestemmelsen er omtalt i proposisjonen punkt 5.2.5.

Til § 19

§ 19 er i det vesentlige en videreføring av tidligere hvitvaskingslov § 9. Bestemmelsen er omtalt i proposisjonen punkt 5.3.5.

Underretning til Økokrim etter § 19 første ledd kan skje ved telefon, e-post, brev eller faks. Det antas at det i situasjoner som haster og innen vanlig kontortid vil være mest praktisk å kontakte Økokrim per telefon

Til § 20

§ 20 er i det vesentlige en videreføring av tidligere hvitvaskingslov § 11. Bestemmelsen er omtalt i proposisjonen punkt 5.4.5.

Til § 21

§ 21 første ledd fastsetter forbud mot å avsløre undersøkelser, rapportering eller etterforskning og viderefører tidligere hvitvaskingslov § 7 tredje ledd og hvitvaskingsforskriften § 10 annet ledd. Bestemmelsen gjennomfører tredje hvitvaskingsdirektiv artikkel 28 og er omtalt i proposisjonen punkt 5.5.5. Det kan gjøres unntak fra forbudet i forskrift etter bestemmelsen i § 21 fjerde ledd.

Til § 22

§ 22 er en videreføring av tidligere hvitvaskingslov §§ 8 og 6 annet ledd og hvitvaskingsforskriften § 15 annet og sjette ledd. Bestemmelsen er omtalt i proposisjonen punkt 6.1.5.

Til § 23

§ 23 gjennomfører tredje hvitvaskingsdirektiv artikkel 34 og 35 og er i stor grad en videreføring av tidligere hvitvaskingslov § 13. I motsetning til tidligere hvitvaskingslov oppstilles det ikke som absolutt krav at kontroll- og kommunikasjonsrutinene skal være skriftlige, men kravet om forsvarlige interne kontroll- og kommunikasjonsrutiner vil for de fleste rapporteringspliktige likevel innebære at rutinene må utarbeides skriftlig.

Begrepet «ansatte» i § 23 fjerde ledd omfatter også deltidsansatte, vikarer mv. Aktuelle «tiltak» kan for eksempel være seminarer, opplæringsprogrammer, kurs, foredrag, praktiske øvelser, interne veiledninger mv.

Bestemmelsen er omtalt i proposisjonen punkt 7.1.5.

Til § 24

§ 24 er i vesentlig grad en videreføring av tidligere hvitvaskingslov § 15. § 24 annet ledd gir departementet hjemmel til å pålegge andre rapporteringspliktige å etablere elektroniske overvåkningssystemer. Dette kan gjelde enkelte eller flere grupper rapporteringspliktige. Bestemmelsen er omtalt i proposisjonen punkt 7.2.5.

Til § 25

§ 25 er omtalt i proposisjonen punkt 7.4.5.

Med tilsynsmyndighet menes den myndighet som fører tilsyn med den rapporteringspliktiges etterlevelse av hvitvaskingsregelverket.

Til § 26

§ 26 gjennomfører tredje hvitvaskingsdirektiv artikkel 31 nr. 1 og inneholder forpliktelser for rapporteringspliktige foretak som har filialer eller datterselskap etablert i stater utenfor EØS. Med tilsynsmyndighet menes den myndighet som fører tilsyn med den rapporteringspliktiges etterlevelse av hvitvaskingsregelverket.

Henvisningen til straffeloven § 147 c følger opp et lovforslag fremmet i Ot.prp. nr. 79 (2007-2008). Se omtale i merknaden til § 5 og i punkt 4.2.5.

Bestemmelsen er omtalt i proposisjonen punkt 7.4.5.

Til § 27

§ 27 viderefører tidligere hvitvaskingslov § 17. Bestemmelsen er omtalt i proposisjonen punkt 8.1.5.

Til § 28

§ 28 viderefører tidligere hvitvaskingslov § 16 og bestemmelsen er omtalt i proposisjonen punkt 8.2.5. Det er nytt, sammenlignet med tidligere hvitvaskingslov, at også grovt uaktsomme overtredelser rammes. I tillegg er det nytt at det gis en oppramsing av de konkrete bestemmelsene i loven som er straffesanksjonert.

Til § 29

§ 29 er en videreføring av tidligere hvitvaskingslov § 10 om Økokrims håndtering av opplysninger. Bestemmelsen er omtalt i proposisjonen punkt 8.3.4.

Til § 30

§ 30 er en videreføring av tidligere hvitvaskingslov § 11 tredje ledd. Henvisningen til straffeloven § 147 c følger opp et lovforslag fremmet i Ot.prp. nr. 79 (2007-2008). Se omtale i merknaden til § 5 og i punkt 4.2.5.

Bestemmelsen er omtalt i proposisjonen punkt 5.4.5.

Til § 31

§ 31 om kontrollutvalget for tiltak mot hvitvaking viderefører tidligere hvitvaskingslov § 14. Kontrollutvalgets hovedoppgave er å føre en personverns- og rettssikkerhetsmessig kontroll av Økokrims behandling av de opplysninger som Økokrim mottar i meldinger om mistenkelige transaksjoner.

Bestemmelsen er omtalt i proposisjonen punkt 8.3.4.

Til § 32

Bakgrunnen for bestemmelsen i § 32 er Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1781/2006 om at opplysninger om betaleren skal følge med pengeoverføringer, som ble vedtatt 15. november 2006. Forordningen bygger på FATF SR VII. Det legges opp til gjennomføring av forordningen ved henvisning i forskrift. Bestemmelsen bygger på gjeldende hvitvaskingslov § 18 nr. 3, men er utvidet som følge av at forordningen også pålegger betalingsformidlere visse opplysnings- og kontrollplikter.

Bestemmelsen er omtalt i proposisjonen punkt 8.4.3.

Til § 33

§ 33 byger på en videreføring av tidligere hvitvaskingslov § 18 første ledd nr. 4 og 5.

Bestemmelsen er omtalt i proposisjonen punkt 8.4.3.

Til § 34

§ 34 regulerer ikrafttredelse. Etter første ledd trer loven i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Loven vil erstatte gjeldende hvitvaskingslov.

Ifølge annet ledd vil plikt til å avvikle kundeforhold etter § 9 første ledd kun gjelde for kundeforhold som er etablert etter lovens ikrafttredelse.

Til § 35

§ 35 regulerer endringer i andre lover. Tidligere hvitvaskingslov oppheves ved vedtagelsen av denne loven.