8 Tilsyn og sanksjoner
8.1 Pålegg og tvangstiltak
8.1.1 EØS-rett
Det følger av direktivet artikkel 37 nr 1 at medlemsstatene skal påse at kompetente myndigheter har effektivt tilsyn og treffer nødvendige tiltak for å sikre at direktivets krav oppfylles av alle de institusjoner og personer som er omfattet av direktivet. Det følger et tilsvarende krav av FATFs anbefalinger.
Det følger videre av artikkel 37 nr 2 at medlemsstatene skal sørge for at vedkommende myndigheter har tilstrekkelige fullmakter og at de har tilstrekkelige ressurser til å utføre sine oppgaver. Med tilstrekkelig fullmakt dekkes også fullmakt til å kreve fremlagt alle opplysninger som er relevante for å utføre tilsyn med oppfyllelse av plikter og for å kunne utføre kontroller.
Overfor kredittinstitusjoner, finansinstitusjoner og kasinoer skal vedkommende myndighet i følge artikkel 37 nr. 3 ha utvidete myndigheter. Dette innebærer særlig mulighet for stedlig tilsyn.
8.1.2 Norsk rett
Kredittilsynet har tilsyn med flere av de personene og institusjonene som er rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven. Det følger av lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (kredittilsynsloven § 1) at følgende rapporteringspliktige er underlagt tilsyn; forretningsbanker, sparebanker og finansieringsforetak, verdipapirforetak, forsikringsselskaper, forsikringsformidlere, pensjonskasser, eiendomsmeglere, revisorer, regnskapsførere og verdipapirregistre. Kredittilsynet fører også tilsyn med forvaltningsselskap for verdipapirfond, jf lov 12. juni 1981 nr 52 om verdipapirfond § 8-2.
Det følger av kredittilsynsloven § 3 at tilsynet skal påse at institusjonene det har tilsyn med virker på hensiktsmessig og betryggende måte «i samsvar med lov og bestemmelser gitt i medhold av lov». Det fremgår videre av samme paragraf at institusjonene plikter å «gi alle opplysninger som tilsynet måtte kreve og å la tilsynet få innsyn i og i tilfelle få utlevert» dokumenter, protokoller, regnskapsopplysninger og annet tilgjengelig materiale.
Det følger av lov 13. august 1915 nr. 5 (domstolloven) § 225 første ledd at Tilsynsrådet for advokatvirksomhet fører tilsyn med advokater. Tilsynsrådet har adgang til å meddele irettesettelser og advarsler og dersom det mener at det bør treffes vedtak om tilbakekall av advokatbevilling kan det fremme slikt forslag overfor Advokatbevillingsnemnden.
Det er ikke etablert særskilt tilsyn for forhandlere av gjenstander og tilbydere av virksomhetstjenester jf. utvalgets lovforslag § 4 annet ledd nr. 6 og 7.
8.1.3 Utvalgets forslag
Når det gjelder de rapporteringspliktige som er under tilsyn av Kredittilsynet og Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet mener utvalget at norsk rett er i samsvar med kravene i direktivet. Utvalget forstår direktivet og FATFs anbefalinger slik at tilsynet for andre enn finansinstitusjoner kan baseres på en risikobasert tilnærming og slik at det ikke kreves stedlig tilsyn. Det åpnes også for at tilsynsordninger legges til selvregulerende private organer.
Utvalget uttaler videre:
«Utvalget vil likevel fremheve betydningen av å innføre gode ordninger for å sikre at alle rapporteringspliktige gjennomfører hvitvaskingslovgivningen. Omfanget av eventuelle tilsynsoppgaver må vurderes nærmere i forhold til hvem som utfører tilsynet. For de grupper av rapporteringspliktige som per i dag ikke er underlagt tilsyn, anbefaler utvalget at det i nær fremtid foretas en nærmere vurdering av hvordan tilsynsspørsmålet mest hensiktsmessig kan løses. Særlig i forhold til forhandlere av gjenstander kan det være hensiktsmessig å innlemme bransjeorganisasjoner i dette arbeidet.»
8.1.4 Høringsinstansene merknader
Høringsinstansene har ikke kommet med merknader til utvalgets forslag vedrørende tilsyn.
8.1.5 Departementets vurdering
Departementet slutter seg til utvalgets vurdering av at norsk rett er i samsvar med direktivforpliktelsene for rapporteringspliktige som er underlagt tilsyn av Kredittilsynet eller Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet. For rapporteringspliktige som ikke er underlagt slikt tilsyn (forhandlere av gjenstander og tilbydere av virksomhetstjenester) mener departementet, i samsvar med utvalget, at det i samråd med bransjeorganisasjonene bør vurderes hvordan tilsynsspørsmålet mest hensiktsmessig kan løses. Departementet vil ta initiativ til kontakt med aktuelle bransjeorganisasjoner for å få etablert et hensiktsmessig tilsyn og videreutvikle god informasjon til disse rapporteringspliktige.
Det vises til lovforslaget § 27.
8.2 Straff
8.2.1 EØS-rett
Det følger av direktivet artikkel 39 at medlemsstatene skal sørge for at de som er omfattet av direktivet kan straffes dersom de overtrer nasjonale bestemmelser som er vedtatt i henhold til direktivet. Medlemsstatene skal også sørge for at forvaltningen kan treffe tiltak eller sanksjoner mot kredittforetak og finansinstitusjoner som overtrer nasjonale bestemmelser vedtatt i henhold til direktivet. Både sanksjoner og tiltak skal være effektive, forholdsmessige og avskrekkende. FATF-anbefaling 17 inneholder tilsvarende bestemmelser.
I følge artikkel 39 er medlemsstatene forpliktet til å sørge for at også juridiske personer skal kunne holdes ansvarlig for overtredelser av bestemmelser vedtatt i henhold til direktivet.
8.2.2 Norsk rett
Det følger av hvitvaskingsloven § 16 første ledd at den som forsettlig overtrer eller medvirker til overtredelse av hvitvaskingsloven eller forskrifter gitt i medhold av loven straffes med bøter. Ved skjerpende omstendigheter kan fengsel i inntil ett år anvendes.
Tilsynsorganene har etter hvitvaskingsloven § 17 adgang til å gi rapporteringspliktige pålegg om at forhold i strid med loven skal opphøre og kan ilegge tvangsmulkt dersom pålegget ikke etterkommes.
Kredittilsynet kan i følge kredittilsynsloven § 4 nr. 7 pålegge de institusjoner det har tilsyn med å rette opp forhold dersom institusjonens organer ikke har overholdt sine forpliktelser i henhold til bestemmelser gitt i eller i medhold av lov. Vedkommende departement kan ilegge daglig løpende mulkt dersom Kredittilsynets pålegg ikke oppfylles, jf kredittilsynsloven § 10 annet ledd. Tillits- eller tjenestemenn i institusjoner som er under tilsyn og som forsettlig eller uaktsomt overtrer kredittilsynsloven eller pålegg gitt med hjemmel i loven eller som medvirker til det kan straffes med bøter eller fengsel i inntil ett år eller begge deler jf. kredittilsynsloven § 10 første ledd. Dersom forholdet faller inn under en strengere straffebestemmelser vil denne få anvendelse.
Som nevnt ovenfor følger det av lov 13. august 1915 nr. 5 (domstolloven) § 225 første ledd at Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet fører tilsyn med advokater. Tilsynsrådet har adgang til å meddele irettesettelser og advarsler og dersom det mener at det bør treffes vedtak om tilbakekall av advokatbevilling kan det fremme slikt forslag overfor Advokatbevillingsnemnden.
8.2.3 Utvalgets forslag
Utvalget foreslår å endre skyldkravet i den gjeldende hvitvaskingsloven § 16 til også å omfatte grov uaktsomhet. Det vises blant annet til at endringen kan føre til en mer effektiv håndhevelse av hvitvaskingslovgivningen, og at uaktsomhet normalt er omfattet som skyldform i lovgivning som primært retter seg mot foretak, jf. utredningen punkt 8.2.3.
I Ot.prp. nr. 90 (2003 - 2004) la Justisdepartementet til grunn at forsett er den alminnelige skyldformen i spesiallovgivningen, og at det må begrunnes særskilt dersom uaktsomhet skal være tilstrekkelig for straff, jf. proposisjonen punkt 10.2.4. Hovedårsaken til dette er at det også på den subjektive siden ikke skal anvendes straff i større utstrekning enn det som er nødvendig, jf. punkt 10.2.4 og kapittel 7. Utvalget mener derfor at Finansdepartementet i oppfølgingen av utredningen bør vurdere om det er tilstrekkelig grunn til å utvide skyldkravet til å omfatte grov uaktsomhet.
I utredningen punkt 8.2.3 redegjør utvalget for foretaksansvar etter straffeloven § 48 a. Det uttales at «[a]nsvar ved kumulative feil er imidlertid ikke anvendelig dersom straffebudet har forsett som skyldform». Og videre: «Det er således betydelig videre adgang til å ilegge foretaksansvar dersom uaktsomhet omfattes som skyldform». Om skyldkrav ved ileggelse av foretaksansvar bemerker utvalget at dersom overtredelsen er begått av en bestemt enkeltperson i foretaket, gjelder det et krav om at vedkommende må ha utvist subjektiv skyld for at foretaket skal kunne straffes, jf. Rt 2002 side 1312. Dersom foretaksstaff bygger på anonyme og kumulative feil, er det noe tvilsomt om det gjelder et krav til subjektiv skyld, jf. Ot.prp. nr. 90 (2003 - 2004) punkt 17.5.
I straffeloven 2005 er det ikke en betingelse for å ilegge foretaksstraff at bestemte personer som har handlet på vegne av foretaket har utvist subjektiv skyld. Det skal heller ikke gjelde et skyldkrav ved anonyme eller kumulative feil, jf. Ot.prp. nr. 90 (2003 - 2004) punkt 17.5.
8.2.4 Høringsinstansenes merknader
Advokatforeningen utaler:
«Etter Advokatforeningens syn er det viktig å ha hensiktsmessige og adekvate administrative virkemidler for å sikre at de rapporteringspliktige overholder hvitvaskingsregelverket. Advokatforeningen er imidlertid skeptisk til at skyldkravet senkes. I straffeloven § 23, annet ledd oppstilles følgende definisjon av uttrykket «grov uaktsomhet»:
Uaktsomheten er grov dersom handlingen er svært klanderverdig og det er grunnlag for sterk bebreidelse.
Advokatforeningen begrunner sin skepsis først og fremst med at de rapporteringspliktiges oppgaver og ansvar etter regelverket utledes av bestemmelser av en særdeles skjønnsmessig art. Advokatforeningen viser til følgende oppgaver og plikter som følger av loven:
Den såkalt «risikobasert kundekontroll», hvoretter den rapporteringspliktige skal foreta en risikovurdering.
Rapporteringspliktige skal lunne dokumentere at «omfanget av utførte tiltak er tilpasset den aktuelle risiko».
For benyttelse av forenklet kundekontroll skal den rapporteringspliktige videre innhente «tilstrekkelige opplysninger til å fastslå at forholdet dekkes av den aktuelle unntaksbestemmelsen».
Dernest kommer at undersøkelsesplikten bygger på en vurdering av om det består mistanke om at en transaksjon har tilknytning til utbytte av en straffbar handling.
Dersom skyldkravet reduseres til å omfatte grov uaktsomhet når forpliktelsene er av særdeles skjønnsmessig art risikeres at advokater «overrapporterer» for å være på den sikre siden. Advokatforeningen ser med bekymring på hvilke konsekvenser dette kan få, særlig for advokatens lovpålagte taushetsplikt og det grunnleggende tillitsforhold som forutsettes å måtte bestå mellom klient og advokat.
På denne bakgrunn foreslår Advokatforeningen at skyldkravet for overtredelse av hvitvaskingsregelverket forblir «forsett».»
Finansnæringens hovedorganisasjon/Sparebankforeningen uttaler:
«Utvalget foreslår at skyldkravet settes til grov uaktsomhet. Dette er en innskjerping i forhold til gjeldende § 16, der skyldkravet er forsett, begrunnet i hensynet til en mer effektiv håndheving av bestemmelsene. Vi har ingen innvendinger mot dette. Ettersom det er de rapporteringspliktige som er pliktsubjekter etter loven, bør departementet vurdere om det er mulig å angi (noe mer presist enn det som fremgår av NOU 2007:10 side 75) hva som skal til for at en ansatt i et foretak som er rapporteringspliktig skal anses for å ha overtrådt utkastet til straffebestemmelse.»
Riksadvokaten uttaler vedrørende skyldspørsmålet:
«Utvalget foreslår å endre straffebestemmelsen i § 16 til å ramme grovt uaktsom overtredelse, jf. lovutkastet § 27. Det kan stilles spørsmål om det i praksis er nødvendig å effektivisere straffebestemmelsen i hvitvaskingsloven idet straffeloven § 317 vil kunne ramme transaksjonen. Men unnlatelse av å melde - isolert sett- faller utenfor § 317, og riksadvokaten er derfor enig med utvalget i at effektivitetshensyn taler for den beskrevne endring av skyldkravet. Mange rapporteringspliktige er foretak, og det er av betydning for etterlevelsen av hvitvaskingsloven at foretaket som sådan kan straffes.»
Økokrim støtter utvalgets forslag om å utvide skyldkravet til også å gjelde grov uaktsomhet og mener det er naturlig å tilpasse hvitvaskingslovens bestemmelser om straff til den nye straffeloven. Det uttales også i høringsuttalelsen at
«Overtredelser av hvitvaskingsloven foreslås straffsanksjonert, jf lovforslaget § 27. Det bør vurderes om det kan være hensiktsmessig å skille ut enkelte sentrale bestemmelser som skal være straffsanksjonerte. Undersøkelses- og rapporteringsplikten er, slik vi ser det, sentrale her. Sanksjonsmiddelet for overtredelser av de øvrige bestemmelser kan være administrative tiltak. Som nevnt i utkastets § 26.»
Justisdepartementet uttaler følgende:
«Utvalget foreslår å endre skyldkravet i hvitvaskingsloven § 16 til også å omfatte grov uaktsomhet. Det vises blant annet til at endringen kan føre til en mer effektiv håndhevelse av hvitvaskingslovgivningen, og at uaktsomhet normalt er omfattet som skyldform i lovgivning som primært retter seg mot foretak, jf. utredningen punkt 8.2.3. I Ot.prp. nr. 90 (2003 - 2004) la justisdepartementet til grunn at forsett er den alminnelige skyldformen i spesiallovgivningen, og at det må begrunnes særskilt dersom uaktsomhet skal være tilstrekkelig for straff, jf. proposisjonen punkt 10.2.4. Hovedårsaken til dette er at det også på den subjektive siden ikke skal anvendes straff i større utstrekning enn det som er nødvendig, jf. punkt 10.2.4 og kapittel 7. På den bakgrunn bør Finansdepartementet i oppfølgingen av utredningen vurdere om det er tilstrekkelig grunn til å utvide skyldkravet til å omfatte grov uaktsomhet. I punkt 8.2.3 redegjør utvalget for foretaksansvar etter straffeloven § 48a. Det sies at «Ansvar ved kumulative feil er imidlertid ikke anvendelig dersom straffebudet har forsett som skyldform». Og videre: «Det er således betydelig videre adgang til å ilegge foretaksansvar dersom uaktsomhet omfattes som skyldform». Om skyldkrav ved ileggelse av foretaksansvar ønsker vi å bemerke at dersom overtredelsen er begått av en bestemt enkeltperson i foretaket, gjelder det et krav om at vedkommende må ha utvist subjektiv skyld for at foretaket skal kunne straffes, jf. Rt 2002 side 1312. Dersom foretaksstaff bygger på anonyme og kumulative feil, er det noe tvilsomt om det gjelder et krav til subjektiv skyld, jf. Ot.prp. nr. 90 (2003 - 2004) punkt17.5. I straffeloven 2005 er det ikke en betingelse for å ilegge foretaksstraff at bestemte personer som har handlet på vegne av foretaket har utvist subjektiv skyld. Det skal heller ikke gjelde et skyldkrav ved anonyme eller kumulative feil, jf. Ot.prp. nr. 90 (2003 - 2004) punkt 17.5.»
8.2.5 Departementets vurdering
Departementet slutter seg til utvalgets omtale av skyldkrav, og foreslår å sette skyldkravet i hvitvaskingsloven til grov uaktsomhet. Det vises til lovforslaget § 28.
I Ot.prp. nr. 90 (2003 - 2004) la Justisdepartementet til grunn at forsett er den alminnelige skyldformen i spesiallovgivningen, og at det må begrunnes særskilt dersom uaktsomhet skal være tilstrekkelig for straff. Justisdepartementet understreker imidlertid at «[m]ange overtredelser av spesiallovgivningen vil være straffverdige også når gjerningspersonen bare har vært uaktsom. I andre tilfeller bør uaktsomhet kunne straffes fordi det er nødvendig for at straffebudet skal ha en tilstrekkelig effektiv virkning [...]. Det sentrale ved forslaget, slik departementet ser det, er at det leder til en bedre gjennomtenkning av hva som bør være skyldkravet ved utarbeidelse av nye straffebestemmelse». Departementet mener at hvitvaskingslovens virkeområde tilsier at grov uaktsomhet skal være straffbart. Etter departementets syn vil grovt uaktsom overtredelse av slike bestemmelser bli ansett som klanderverdige, samfunnsskadelige og være straffverdige. Departementet slutter seg til utvalgets vurdering av at straffbarhet for grov uaktsomhet kan føre til en mer effektiv håndhevelse av hvitvaskingslovgivningen. Departementet peker blant annet på, slik også utvalget gjør, at for lovgivning som primært retter seg mot foretak er det naturlig å omfatte uaktsomhet i skyldkravet for på denne måten lettere å kunne ilegge foretaksansvar. Videre peker departementet på at den bevistvilen som erfaringsmessig kan forekomme, oftest synes å gjelde spørsmålet om hvorvidt den nedre grensen for forsettlig opptreden er nådd. Følgelig er det grunn til å tro at hensynet til effektive regler i betydelig grad ivaretas ved at grensen for subjektivt straffbar opptreden trekkes ved grov uaktsomhet.
Advokatforeningen går imot forslaget, og viser blant annet til at reglene er skjønnsmessige og at straffbarhet for uaktsom atferd kan lede til overrapportering. Departementet kan ikke se at dette er et avgjørende argument mot å innføre straffbarhet for grov uaktsomhet.
Økokrim ber departementet vurdere hvorvidt det er hensiktsmessig å skille ut enkeltesentrale bestemmelser som skal være straffesanksjonerte.
Departementet er enig i at det kan være hensiktsmessig å skille ut enkelte sentrale bestemmelser som skal være straffesanksjonerte. Etter departementets syn er ikke bruken av generelle straffebud for hele lover en gunstig lovgivningsteknikk bl.a. fordi det minsker forutberegneligheten når det gjelder straffbarhet. Departementet går derfor inn for at kun følgende bestemmelser i lovforslaget gjøres straffbare:
§ 5 om risikobasert kundekontroll og løpende oppfølging,
§ 6 om plikt til å foreta kundekontroll,
§ 7 om gjennomføring av kundekontroll,
§ 8 om registrering av opplysninger,
§ 15 om forsterkede kontrolltiltak,
§ 17 om undersøkelsesplikt,
§ 18 om rapporteringsplikt og
§ 22 om oppbevaring av opplysninger og dokumenter.
Disse bestemmelsene representerer de mest sentrale forpliktelsene for de rapporteringspliktige og utløser en handleplikt. Det er derfor naturlig å anta at disse bestemmelsene representerer de tilfellene der det vil være praktisk å kunne reagere med straff.
Hvitvaskingslovens primære pliktsubjekter er de rapporteringspliktige. Når det gjelder lovutkastets § 11 og § 12 legger departementet til grunn at det er den rapporteringspliktige som er straffansvarlig for at de straffesanksjonerte pliktbestemmelsene er overholdt. I gjeldende hvitvaskingsloven §§ 5 og 7 er også rapporteringspliktiges ansatte pliktsubjekter. Konsekvensen av dette er at en ansatt kan straffes som hovedmann ved overtredelse av de aktuelle bestemmelsene. Departementet slutter seg til utvalgets syn om at det ikke er hensiktsmessig at ansatte gjøres til direkte pliktsubjekter i enkelte lovbestemmelser. I den grad det er aktuelt å ilegge straff for ansatte, vil dette kunne gjøres på grunnlag av et medvirkningsansvar. Departementet vil imidlertid understreke at fysiske personer som er underlagt loven i kraft av deres yrke vil kunne straffes som hovedmann selv om de er ansatte i et foretak.
Det vises til lovforslaget § 28.
8.3 Økokrims håndtering av opplysninger
8.3.1 Utvalgets forslag
Utvalget opplyser at det ikke har foretatt en helhetlig vurdering av bestemmelsene i hvitvaskingsloven §§ 10 og 14 og hvitvaskingsforskriften § 17, om Økokrims plikt til å slette opplysninger og Kontrollutvalget for tiltak mot hvitvasking av utbytte av straffbare handlinger. Bestemmelsene har ikke noe direkte motstykke i tredje hvitvaskingsdirektiv eller FATFs anbefalinger.
Utvalget forslår å endre forskriftshjemmelen i hvitvaskingsloven § 10 for å kunne tilpasse forskriften til den reelle arbeidsfordelingen mellom Økokrim og politidistriktene. For øvrig foreslås bestemmelsen videreført uendret, jf. utvalgets lovforslag § 28.
Utvalget foreslår å forkorte kontrollutvalgets navn til «kontrollutvalget for tiltak mot hvitvasking». For øvrig foreslås gjeldende § 14 videreført i utvalgets lovforslag § 30.
8.3.2 Høringsinstansenes merknader
Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til dette punktet.
8.3.4 Departementets vurdering
Departementet slutter seg til utvalgets forslag til videreføring av hvitvaskingsloven §§ 10 og 14. Hvitvaskingsloven § 10 om Økokrims håndtering av opplysninger videreføres i lovforslaget § 29. Hvitvaskingsloven § 14 om kontrollutvalget for tiltak mot hvitvasking videreføres i lovforslaget § 31.
8.4 Forskrifter
8.4.1 Utvalgets forslag
Utvalget skriver følgende om forskriftshjemler:
«Hvitvaskingsloven § 18 lyder:
«Departementet kan i forskrift fastsette:
regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i loven,
unntak fra enkelte eller flere av bestemmelsene i loven for visse rapporteringspliktige,
regler om hvilke opplysninger om avsender som skal følge en transaksjon i betalingskjeden
særskilte regler om rapportering av transaksjoner med eller for personer eller foretak som har tilknytning til land eller områder som ikke har gjennomført tilfredsstillende tiltak mot hvitvasking av utbytte eller finansiering av terrorisme,
forbud eller restriksjoner når det gjelder adgangen til å etablere forretningsforhold til eller foreta transaksjoner med personer eller foretak som har tilknytning til land eller områder som ikke har gjennomført tilfredsstillende tiltak mot hvitvasking av utbytte eller finansiering av terrorisme.»
Utvalget anser den generelle hjemmelen i hvitvaskingsloven § 18 nr. 1 som overflødig ved siden av de særskilte forskriftshjemler som gis løpende i lovforslaget, og foreslår at hjemmelen ikke videreføres.
Lovforslaget § 4 femte ledd første punktum viderefører hjemmelen i hvitvaskingsloven § 18 nr. 2.
Hjemmelen i hvitvaskingsloven § 18 nr. 3 foreslås skilt ut som egen bestemmelse og utvidet med tillegget «samt regler om betalingsformidleres opplysnings- og kontrollplikter i forbindelse med slike transaksjoner», jf. punkt 9 og utvalgets lovforslag § 31. Utvidelsen er nødvendig for å gjennomføre Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1781/2006 om opplysninger om betaleren som skal følge med pengeoverføringer. Forordningen bygger på FATFs spesialanbefaling VII (SR VII). SR VII fastslår at virksomheter som driver betalingsformidling skal sikre at opplysninger som er egnet til å identifisere avsenderen følger med betalingen. Et sentralt formål med anbefalingen er å hindre at terrorister og andre kriminelle kan benytte det finansielle system til å overføre midler.
Hjemlene i hvitvaskingsloven § 18 nr. 4 og 5 har sin bakgrunn i FATFs arbeid med å identifisere land og territorier som ikke samarbeider i kampen mot hvitvasking (såkalte Non Cooperative Countries and Territories, NCCT). Arbeidet ble påbegynt i 1999. Et sentralt element i NCCT-prosessen var offentliggjøring av land og territorier som ikke ble ansett som samarbeidsvillige. Dersom FATF mente det aktuelle landet ikke viste fremgang, kunne hvert medlemsland i FATF iverksette nærmere definerte mottiltak mot landet, for eksempel skjerpede rapporteringskrav. NCCT-prosessen i FATF er nå avsluttet. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det på et senere tidspunkt iverksettes lignende prosesser. På denne bakgrunn foreslår utvalget at forskriftshjemlene i hvitvaskingsloven § 18 nr. 4 og 5 videreføres, med visse språklige endringer, jf. utvalgets lovforsalg § 32.»
8.4.2 Høringsinstansens merknader
Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til dette punktet.
8.4.3 Departementets vurdering
Departementet slutter seg til uvalgets forslag om at departementet i forskrift kan fastsette regler om opplysninger som skal følge en transaksjon i betalingskjeden og om personer eller foretak med tilknytning til land eller områder som ikke har gjennomført tilfredsstillende tiltak. Det vises til lovforslaget §§ 32 og 33.
8.5 Andre offentlige kontrollorganers adgang til å gi opplysninger til Økokrim
8.5.1 Utvalgets forslag
Utvalget har i utredningen punkt 8.5 tatt opp om det er hensiktsmessig å innføre unntak fra taushetsplikt for å sikre at Økokrim i større grad gis tilgang til opplysninger av betydning for analyse av mistenkelige transaksjoner. Utvalget uttaler at det kan være hensiktsmessig at Økokrim gis hjemmel til å innhente nødvendig informasjon uavhengig av spesiallovgivningens taushetspliktsregler.
Økokrims behov for opplysninger må slik utvalget vurderer det, veies opp mot personvernhensyn. En bestemmelse som gjør unntak fra taushetspliktbestemmelsene, vil innebære at muligheten for å spre opplysninger mellom kontrollorganer øker merkbart. Utvalget anser ut fra dette at et unntak fra regler om taushetsplikt fordrer en grundig vurdering, som utvalget ikke anser seg egnet til å foreta.
8.5.2 Høringsinstansenes merknader
Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til dette punktet.
8.5.3 Departementets vurdering
Departementet slutter seg til utvalgets vurdering, og foreslår ikke unntak fra taushetsplikt for å sikre at Økokrim i større grad gis tilgang til opplysninger av betydning for analyse av mistenkelige transaksjoner.