19 Økonomiske og administrative konsekvenser

19.1 Samfunnsøkonomisk nytte av en ny lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv.

Nytten av en ny lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. vil bero på om loven virker som et effektivt verktøy for personer som utsettes for denne type diskriminering. Det vil imidlertid være vanskelig å måle den samfunnsøkonomiske nytten av et slikt tiltak ved bruk av tradisjonelle kost-nytteanalyser.

I kost-nytteanalyser 1 rangeres tiltak etter samfunnsmessig lønnsomhet, og alle effekter omregnes til kroneverdi. Hovedprinsippet for verdsetting som vanligvis brukes, er at verdien settes lik hva befolkningen er villig til å betale for å oppnå et gode. I praksis vil andre hensyn enn betalingsvillighet veie tungt i den samlede vurderingen av en sak. Når det gjelder nytten av å redusere eller fjerne diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. vil nytteeffekten være vanskelig å måle ut fra lønnsomhetskriterier. Dette har sammenheng med at kunnskapen om sammenhengen mellom slik diskriminering og økonomiske levekår er for dårlig, og dermed ikke gir grunnlag for å beregne nytten. Nytten av å unngå diskriminering vil dermed være vanskelig å måle økonomisk. Dessuten vil de etiske aspektene knyttet til likebehandling og likeverd stå sentralt.

Forebygging av diskriminering i samfunnet, for eksempel på arbeids-, bolig- og utdanningsfeltet, vil ha stor økonomisk nytteeffekt for den enkelte. Tiltak for å bedre tilgangen til ulike samfunnsgoder vil ha positive virkninger for levekårene til personer med minoritetsbakgrunn, og derved en samfunnsøkonomisk nytte, selv om det er vanskelig å prissette dette mer eksakt.

Lovforslaget her vil gjelde på stort sett alle samfunnsområder, jf. kapittel 9.2 om lovens virkeområde. På samfunnsområder hvor det inntil nå ikke har eksistert et diskrimineringsforbud, vil loven ha en klar nytteverdi i forhold til dagens tilstand. På en del samfunnsområder finnes det allerede i dag et rettslig vern mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv., jf. nedenfor. På disse områdene vil loven her likevel kunne bedre vernet mot diskriminering, dels fordi loven skal håndheves av et eget håndhevingsapparat og dels fordi det innføres nye reaksjonsmidler. Departementet antar at særlig opprettelsen av et eget håndhevingsapparat vil effektivisere også det eksisterende vernet mot diskriminering betraktelig. Forslaget antas dermed å få en samfunnsøkonomisk nytte, også på samfunnsområder hvor det allerede finnes et diskrimineringsforbud.

Et samfunnsområde hvor det allerede eksisterer et vern mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv., er arbeidslivet. Forslaget medfører ingen endring av de materielle reglene her, da det bare innebærer en videreføring av bestemmelsene i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. kapittel X A. Dette er også tilfellet for forslaget om en egen vernebestemmelse som pålegger arbeidsgiver et ansvar for å forebygge og søke å hindre trakassering i arbeidsmiljøet, jf. lovutkastets § 5 tredje ledd. Vernebestemmelsen innebærer bare en konkretisering av ansvaret som arbeidsgiver allerede har i dag etter arbeidsmiljøloven § 12 nr. 1. Lovforslaget vil således ikke føre til endrede økonomiske konsekvenser på arbeidslivsområdet, ut over den effektiviseringen av håndhevingen som vil følge av det nye håndhevingsapparatet.

Heller ikke på boligmarkedet vil lovforslaget medføre vesentlige endringer i rettstilstanden. Per i dag gjelder det allerede et diskrimineringsforbud som omfatter alle boligmodellene en har i Norge, se kapittel 3.4.5. Ved brudd på diskrimineringsforbudet gjelder vanlige erstatningsregler. Den eneste materielle endringen lovforslaget vil medføre i forhold til dagens boliglovgivning, er innføring av nye reaksjoner for brudd på forbudet (oppreisning), samt at Likestillings- og diskrimineringsnemnda kan gi pålegg om retting eller stansing mv. for brudd på loven.

19.2 Økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige

For offentlig forvaltning, både stat og kommune, gjelder det i dag et ulovfestet prinsipp om likebehandling uavhengig av etnisk eller religiøs tilhørighet. De materielle forpliktelsene som ligger i lovforslaget eksisterer derfor i all hovedsak fra før.

Opprettelsen av et nytt håndhevingsapparat som skal håndheve likestillingsloven, diskrimineringsloven, likebehandlingskapitlene i arbeidsmiljøloven og diskrimineringsforbudene i boliglovene (Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda) vil kreve ressurser. De økonomiske og administrative konsekvensene av det nye håndhevingsapparatet redegjøres det for i Ot.prp. nr. 34 (2004-2005) Om lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda, se kapittel 12.

Lovforslaget her vil kunne føre til et noe økt press på domstolene med hensyn til saksmengde. Erfaringene fra likestillingsloven viser imidlertid at personer som mener seg utsatt for kjønnsdiskriminering velger å bringe saken inn for Likestillingsombudet fremfor for domstolene, og at svært få saker går videre til rettsapparatet etter å ha vært behandlet av Likestillingsombudet og Klagenemnda for likestilling. Det kan ikke ses bort fra at flere saker vil fremmes for domstolene som følge av at oppreisning innføres som hovedreaksjon ved brudd på diskrimineringsloven, i og med at håndhevingsapparatet ikke vil ha kompetanse til å ilegge oppreisning. Departementet antar imidlertid at dette ikke vil medføre en merbelastning på domstolene av et slikt omfang at det vil nødvendiggjøre økte ressurser. Det eventuelle økte tilfanget av saker vil bli dekket innenfor vedtatte rammer.

Forslaget om å endre straffeloven § 135 a (rasismeparagrafen) for å skjerpe vernet mot rasistiske ytringer vil også kunne medføre en økning i antall straffesaker etter denne bestemmelsen. Departementet antar imidlertid at de økonomiske konsekvensene av denne lovendringen for påtalemyndigheten og domstolene vil bli marginale. Lovforslaget i proposisjonen her kan derfor gjennomføres uten økte utgifter for det offentlige.

19.3 Konsekvenser for privat sektor

For næringslivet vil selve hovedtyngden av lovforslaget bare klargjøre og utdype plikten til å likebehandle. De materielle reglene til vern mot diskriminering vil bare få betydning for næringslivet dersom reglene ikke etterleves. De nye reaksjonene som foreslås innført er oppreisning til ofre for diskriminering, jf. lovutkastets § 14 første ledd, samt at Likestillings- og diskrimineringsnemnda kan gi pålegg om retting eller stansing mv. for brudd på loven, jf. Ot.prp. nr. 34 (2004-2005). Et av formålene bak disse reaksjonsmulighetene er at de skal virke preventivt og dermed forebygge diskriminering. Den enkelte virksomhet vil med enkle grep kunne forebygge slik diskriminering og dermed også kunne unngå å bli ilagt reaksjoner.