11 Økonomiske og administrative konsekvenser

11.1 Innledning

Et register over valutavekslinger og overføringer av betalingsmidler inn og ut av Norge antas å kunne bidra til redusert økonomisk kriminalitet og til bedre og mer effektiv kontrollvirksomhet og etterforskning. Samtidig innebærer det nye registeret økte økonomiske og administrative byrder for de myndigheter og virksomheter som omfattes. Blant annet fordi nyttevirkningene er indirekte, og fordi kostnadene er mangeartede og spredt på mange aktører, synes det vanskelig å foreta noen konkret vurdering av den samfunnsmessige gevinsten av et slikt regelverk. Departementet viser til at en videreføring av et registreringssystem med lignede egenskaper som dagens BRAVO-register er nødvendig for å ivareta våre internasjonale forpliktelser.

11.2 Økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige

Et sentralt register over alle pengetransaksjoner over Norges grense vil først og fremst gi det offentlige økt tilgjengelighet av informasjon som vil forenkle offentlige kontroll- og etterforskningsoppgaver. I tillegg antas det at et slikt register vil ha en preventiv effekt på ulovlig virksomhet.

Valutaregisteret vil bli mer funksjonelt og komplett enn dagens BRAVO-register, og det forventes derfor en effektiviseringsgevinst for de offentlige etatene som skal bruke registeret. Det vil være raskere å hente ut relevant informasjon, og kvaliteten på opplysningene vil bli bedre.

Når det gjelder etableringen og driften av registeret, er det betydelig usikkerhet knyttet til kostnadsanslagene. Toll- og avgiftsdirektoratet har anslått etableringskostnadene til ca. NOK 8 mill eks. mva. Årlige driftskostnader er estimert til NOK 3 mill. Det antas at utgiftene de øvrige etatene vil få for å knytte seg opp mot registeret ikke vil være høye, og at disse kostnadene kan dekkes innenfor de ordinære driftsbudsjettene.

Som en følge av at BRAVO-registeret nedlegges, har Norges Bank anslått at de vil spare 3-4 årsverk som i dag er knyttet til kontroll- og etterforskningsdelen av BRAVO. I tillegg bortfaller driftsutgifter for BRAVOs IT-løsning.

11.3 Økonomiske og administrative konsekvenser for private

De rapporteringspliktige (banker, kortselskaper og andre med rett til å gjennomføre pengetransaksjoner med utlandet) vil bli direkte berørt av forslaget. Disse virksomhetene har også i dag en rapporteringsplikt til Norges Bank. Rapporteringsplikten til Norges Bank vil bortfalle ved overgangen til det nye valutaregisteret.

De rapporteringspliktige vil få kostnader i forbindelse med etablering og drift av rapporteringssystemet. Etableringskostnadene blir nye, mens driftskostnader i forbindelse med rapportering av utenlandstransaksjoner er noe bankene og kortselskapene også har i dag. Det antas at driftskostnadene for bankene vil bli lavere fordi det legges opp til en mer automatisert innrapportering. Det nye valutaregisteret vil ikke i samme grad som i dag be om informasjonselementer som bankene må hente manuelt. Samtidig bortfaller rapportering i forbindelse med utlendingers konti i norske banker og valutatransaksjoner mellom innlendinger. Koder for hva beløpet gjelder vil også bli forenklet.

Bankene har vurdert kostnadene i forbindelse med det nye valutaregisteret i sammenheng med kostnadene for å tilrettelegge sine systemer i samsvar med kravene i den nye hvitvaskingsloven 20. juni 2003 nr. 41. I hvitvaskingsloven pålegges finansinstitusjonene blant annet å etablere elektroniske overvåkingssystemer. Bankene har foreløpig anslått de totale kostnadene for tilpasning til de to systemene til ca. NOK 100 millioner. Det er imidlertid presisert at anslaget er usikkert, og at det ikke omfatter kostnader forbundet med implementering og drift av løsningene.

Bankene har også gjennom et forprosjekt anslått kostnadene til utvikling og etablering av systemer for å tilfredsstille kravene i forslaget til valutaregisterlov. Banknæringen har estimert kostnadene til utvikling og implementering av systemer i denne forbindelse til å være i størrelsesorden 58 til 75 millioner kroner. Det er da lagt til grunn at transaksjoner som kommer fra utlandet i en standard, skal videreformidles i det format som de mottas i. Dersom det må konverteres til et annet transaksjonsformat, vil kostnadene øke ytterligere.

Kortselskapene har ikke kunnet gi noen fullstendig oversikt over forventede kostnader. For kort av typen Diners og Eurocard, er utviklingskostnadene anslått til NOK 100 000 pr. korttype. Driftskostnadene er anslått til NOK 1 000 pr. måned. Dersom dette legges til grunn samlet, vil kostnadene for kortselskapene antakelig ligge i størrelsesorden NOK 400 000 til utvikling og NOK 40 000 i årlige driftsutgifter.