10 Økonomiske og administrative konsekvenser

Konsekvenser for visumsøkeren

For brukerne er det viktig å få rask og korrekt behandling. Den felles europeiske visumdatabasen innebærer at utlendingsforvaltningen i de ulike land får mer fullstendig og oppdatert informasjon til bruk i saksbehandlingen, noe som er viktige forutsetninger for rask behandling og korrekt beslutning samt utstedelse av dokumenter. Samtidig vil «visashopping» forebygges, det vil si at visumsøkere sender samme søknad til flere land innenfor Schengen. Dette er av stor betydning for verdien av de ulike formål som brukeren kan ønske å benytte visumet til, dog uten at det er mulig å kvantifisere dette på noen måte.

Administrative konsekvenser for utlendingsforvaltningen

En felles europeisk visumdatabase forutsetter at det enkelte land etablerer sitt eget nasjonale visuminformasjonssystem, som kan kobles opp til det sentrale visuminformasjonssystemet. Arbeidet i Norge med et norsk visuminformasjonssystem, NORVIS, involverer Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID), Justisdepartementet (JD) og Utenriksdepartementet (UD) samt deres underliggende etater.

Opptak av biometriske data stiller krav til UDIs saksbehandlingssystem for visum. Politiet vil være ansvarlig for spesifisering av utstyr for registrering av biometri. For at politiet på grensestasjonene skal kunne foreta søk mot VIS, må det etableres nye kontrollrutiner og anskaffes nytt dataverktøy. UD er ansvarlig for opplæring av utenriksstasjonenes personale, oppgradering av nettverk og tilpasning av utenriksstasjonene for bruk av biometriutstyr.

På denne bakgrunn og for å samordne arbeidet med NORVIS med andre prosesser som innebærer bruk av biometriske data (f.eks. pass), ble det allerede i 2003 opprettet et toårig biometriprosjekt med deltakelse fra JD, KRD (nå AID) og UD. KRD/AID ledet dette arbeidet.

I arbeidet med NORVIS og koblingen til VIS som har foregått over tid, har Utlendingsdirektoratet lagt opp til å integrere løsningene og rutinene på området i det øvrige løpende utviklingsarbeidet. Tilpasningen til rådsforordningen har således vært inkludert i en langsiktig strategi for effektivisering av de samlede løsninger og rutiner i visumbehandlingen.

Budsjettmessige konsekvenser.

NORVIS ble opprettet og tatt i bruk for norske utlendingsmyndigheter i 2006. NORVIS-tilknytningen til VIS vil medføre administrative og økonomiske konsekvenser på JDs, UDs og AIDs ansvarsområder. Siden arbeidet startet i 2005 og t.o.m. 2007 er det bevilget 23,7 mill. kr til JD, 99,9 mill. kr til UD, og 84,15 mill. kr til AID til implementeringsarbeidet.

Innkjøp, utrulling og innføring av biometriløsningen foretas separat av JD og UD. UD planlegger innkjøp og utrulling av biometrikiosker til om lag 105 fagstasjoner i budsjettåret 2008, og UD satte av ca. 41 mill. kr til dette formål innenfor budsjettrammene for 2008. Økte driftskostnader dekkes over ordinære driftsbudsjetter. Det vises til nærmere omtale i UDs budsjettprp. nr. 1 (2008-2009)

JD har for budsjettåret 2009 lagt inn midler for utrulling av biometrikiosker ved politistasjoner. For 2009 vil dette for JD totalt innebære et investeringsbehov for utplassering av biometrikioskene på til sammen ca. 50 mill. kr. Det vises til nærmere omtale i JDs budsjettprp. nr. 1 (2008-2009)

Kostnadene ved utplassering av dokumentlesere på grensekontrollstedene for lesing av fingeravtrykk i pass og verifikasjon av visa for årene 2009 - 2010 vil anslagsvis ligge i størrelsesorden 10 mill. kr. Denne utgiften vil imidlertid kunne påvirkes av utrullingstakten, samt antall grensekontrollsteder som vil ha behov for slike lesere.

For utviklingen av NORVIS for kobling til VIS som forvaltes av UDI, ble det i 2008 bevilget 20 mill.kr og et tilsvarende beløp er bevilget i 2009 under AIDs budsjett. Deretter vil det for UDI følge årlige driftsutgifter direkte knyttet til drift og vedlikehold av koblingen mellom NORVIS og det sentrale VIS systemet i Schengen. Disse utgifter vil bli behandlet i forbindelse med statsbudsjettet for 2010.

Hva angår implementering av rådsbeslutning nr. 633/2008 om tilgang til VIS for utpekte myndigheter og Europol med henblikk på å avverge, avdekke og etterforske terrorhandlinger og andre alvorlige kriminelle handlinger, legges det til grunn at de økonomiske og administrative konsekvensene som vil følge av at politimyndigheter gis tilgang til VIS, ikke er mer omfattende enn at de kan håndteres innenfor rammen av Justisdepartementets alminnelige ressurser.

Konsekvenser av å innføre en ordning med bankgarantier

En ordning med bankgarantier, vil innebære at Utlendingsdirektoratet må vurdere bruk av slike garantier i en del tvilssaker. Det er imidlertid ikke mulig å si noe nærmere om det konkrete saksomfanget. Dette vil også avhenge av hvilke land ordningen gjøres gjeldende for. I den grad tvilssaker avgjøres ved de berørte utenriksstasjonene, vil det trolig være nødvendig at sakene sendes Utlendingsdirektoratet for vurdering. Samtidig vil muligheten for å kreve bankgaranti kunne gjøre håndteringen av tvilssakene enklere. En anvendelse av bankgarantier må gjennomføres med stor vekt på effektivitetshensyn, og det må forutsettes at behandlingen av selve visumsøknadene totalt sett ikke vil bli vesentlig mer ressurskrevende enn i dag i de aktuelle sakene. En ordning med bankgaranti vil innebære at det vil bli behov for returkontroll i de sakene hvor det er stilt garanti, og at det vil måtte brukes ressurser på å avgjøre om garantier skal inndrives i saker hvor retur ikke har funnet sted, eventuelt hvor stor del av garantibeløpet som skal inndrives. Departementet har fått opplyst at Udlændingeservice i Danmark (dansk utlendingsdirektorat) traff vedtak i 17 166 visumsaker i 2006. Det ble stilt økonomisk garanti i 1 450 av disse sakene. I 2007 ble garantiene inndrevet i ca. 200 saker.

I Danmark har Udlændingeservice mottatt flere klager og gjenopptagelsesanmodninger i inndrivelsessakene, blant annet i saker hvor garantien er inndrevet som følge av manglende dokumentasjon på utreisen. Videre er det inngitt klager til Integrationsministereiet og til Folketingets Ombudsmand i en stor del av sakene.