5 Høringsbrevets forslag

I høringsbrevet ble bakgrunnen for forslaget beskrevet; arbeidet med VIS-forordningen i EU. Det ble også redegjort for at Norge som part i Schengensamarbeidet er forpliktet til å gjennomføre Schengenrelevante rettsakter i norsk rett. Etter en fremstilling av visuminformasjonssystemet og gjeldende rett, foreslo departementet å innføre en særskilt hjemmel i utlendingsloven for å registrere biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk ved søknad om visum. Det ble også foreslått lovhjemlet at den biometriske informasjonen skal overføres til en sentralenhet for visumopplysninger.

Ettersom formålet med VIS er videre enn kun identifisering og verifisering, foreslo departementet at hjemmelen for å overføre informasjon til den sentrale VIS-enheten også skulle omfatte opplysninger som er nødvendige for behandling av søknad om visum, opplysninger om avgjørelsen av søknaden, samt opplysninger om annullering, tilbakekall og forlengelse av visum.

I høringsbrevet ble det videre foreslått at personopplysningsloven skal gjelde for behandling av opplysningene dersom ikke annet er bestemt i lov eller forskrift.

Da det vil være behov for nærmere detaljregulering av bruk av VIS, ble det foreslått at nærmere regler om behandling av opplysningene kan fastsettes av Kongen i forskrift.

Det ble i høringsbrevet understreket at VIS-forordningen på dette tidspunkt fortsatt var under utarbeidelse i EU. Forordningen var opprinnelig planlagt vedtatt i EU i 2006, med oppstart av VIS 1. januar 2007. Det var således viktig å sikre nødvendig lovhjemmel i norsk rett for at VIS også skulle kunne tre i kraft i Norge på den planlagte oppstartdatoen. Dersom endelig forordningstekst skulle innebære vesentlige endringer i forhold til det utkastet som forelå på tidspunktet for utsendelsen av høringsbrevet, ville departementet vurdere å sende nytt lovforslag på høring. Høringsbrevet tok imidlertid høyde for rådsbeslutning nr. 633/2008 om tilgang til VIS for utpekte myndigheter og Europol med henblikk på å hindre, avdekke og etterforske terrorhandlinger og andre alvorlige kriminelle handlinger, ved at den foreslåtte lovhjemmelen mente å omfatte også disse organenes tilgang til VIS.