6 Høringsinstansenes syn

I alt 25 høringsinstanser har kommentert forslaget. Av disse har 16 ingen merknader, mens 9 har realitetsmerknader. Datatilsynet påpeker utfordringer mht. personvern og har flere merknader i denne forbindelse. De øvrige instansene er positive til implementeringen av VIS, samtidig som de har kommentarer til departementets forslag.

Innvandrernes Landsorganisasjon i Norge mener at etablering av et visuminformasjonssystem (VIS) er et viktig initiativ med sikte på å fremme stabilitet og sikkerhet, samtidig som det legger et stort ansvar på medlemsstatene hva angår ivaretakelsen av personvern. Organisasjonen ønsker at det presiseres i lovteksten at søker og ev. referanseperson skal informeres om registrering og lagring av biometriske data, samt om muligheten for innsyn og retting av opplysninger.

Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH) har ikke innvendinger til forslaget. HSH påpeker imidlertid viktigheten av proporsjonalitetsprinsippet og hensynet til personvern, og organisasjonen er særlig opptatt av at reglene om personvern og datasikkerhet i personverndirektivet vil gjelde for enhver tilgang til og bruk av ordningen.

Norges Rederiforbund mener forslaget er nødvendig og ønskelig for fortsatt norsk deltakelse i Schengensamarbeidet.

Advokatforeningen støtter forslaget, men anbefaler at det i lovteksten innarbeides en henvisning til VIS-forordningen for å sikre at lovanvender er kjent med bestemmelsens opphav, samtidig som implementeringen av EU-lovgivning synliggjøres. Videre anbefaler foreningen at ordlyden i forordningens artikkel 30 (rett til informasjon) tas inn i lovbestemmelsen, samt at det angis hvilke organer som er klageinstanser. Det anbefales også at det i lovteksten gjøres en henvisning til Europarådets regler om databeskyttelse (EDP) i tillegg til henvisningen til personopplysningsloven, og at det tas inn en særskilt henvisning til erstatningsmulighetene som VIS-forordningen åpner for i artikkel 27.

Politiets Sikkerhets Tjeneste (PST) støtter forslaget og har merket seg at det arbeides med en egen rettsakt som gir nasjonale myndigheter med ansvar for indre sikkerhet adgang til opplysninger i VIS. PST understreker at registrering av biometriske data ved visumsøknader vil kunne være et viktig bidrag også til å bekjempe internasjonal terrorisme. Det legges således til grunn at PST som ansvarlig for indre sikkerhet i Norge vil få tilgang til VIS.

Politidirektoratet (POD) har ingen merknader til lovforslaget, men bemerker at de er kjent med at EUs Råd 24. mai 2005 besluttet at Europol og myndigheter med ansvar for indre sikkerhet skal gis tilgang til VIS for nærmere angitte formål. POD bemerker videre at spørsmålet om hvorvidt sikkerhetsmyndighetenes tilgang til VIS skal skje via et sentralt nasjonalt kontaktpunkt eller direkte, er av sentral betydning for politiet.

Tunsberg Biskop er urolig for at innføringen av VIS kan føre til betydelig redusert mulighet for mennesker fra den fattigere del av verden til å søke besøks- eller studievisum til Norge, jf. en fordyring av søknadsprosessen og økte gebyrer. Dessuten kan måten registrering av biometriske data skjer på, være med på å forsterke negative forventninger og holdninger til utlendinger som ønsker opphold og arbeid her i landet.

Datatilsynet viser til at tilsynet er kjent med forslaget til VIS-forordning gjennom sin deltakelse i EUs Artikkel 29-komité. Datatilsynet påpeker bl.a. at opprettelsen av store internasjonale databaser alltid utfordrer personvernet. Spesielt påpekes problemet med identitetstyveri - at en person med falske identitetspapirer blir registrert i VIS. Kvalitetssikring i registreringsprosessen må sikres, og man må ha klart for seg at man ikke kan legge til grunn større tillit til den registrerte identitet enn det man har på registreringstidspunktet. På denne bakgrunn bes det om at det utføres en konsekvensanalyse i forhold til feilregistrering, og at denne foretas før systemet tas i bruk. Videre finner Datatilsynet det betenkelig at det skal registreres fingeravtrykk av barn. Når det gjelder nasjonal lovregulering, anføres det at formål, behandlingsansvar, tilgang og frister for sletting bør lovfestes og ikke overlates til forskriftsregulering. Datatilsynet viser til nylig erfaring med mangelfull ansvarsplassering i forhold til Eurodac, og ber om at behandlingsansvaret i forhold til VIS lovfestes.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) påpeker at risikoen for feilidentifisering er vesentlig lavere når identifikasjon er basert på en kombinasjon av fingeravtrykk og ansiktsfoto, enn når den bare er basert på fingervatrykk. FAD påpeker videre at Artikkel 29-gruppen i sin Opinion 2/2005 i anbefaling nr. 8 påpeker at den registrerte har rett til manuell overprøving av helautomatiserte beslutninger, jf EU´s personverndirektiv nr 46/95 artikkel 15.

Utlendingsdirektoratet (UDI) er positiv til innføringen av VIS og anser at systemet vil bidra til kortere saksbehandlingstider og større brukervennlighet. Av informasjons- og rettssikkerhetshensyn bør viktige deler av forordningen fremgå av norsk lov, og personvernhensyn vil bli bedre ivaretatt dersom det fremgår av loven at personopplysningsloven (som bygger på EUs personverndirektiv) gjelder for all tilgang til og bruk av det nye systemet. Direktoratet mener at hjemmelen for innføring av VIS fortrinnsvis bør nedfelles i en egen VIS-lov, og det vises til likheter med SIS-systemet, som er nedfelt i egen lov. VIS-forordningen regulerer flere forhold enn de som er hjemlet i utlendingsloven; foruten myndigheter som utøver utlendingskontroll (både politiet og UDI) eller vurderer asylsøknader, åpner forordningen for at også sikkerhetsmyndighetene kan få begrenset tilgang til systemet.

Subsidiært foreslår direktoratet at det utformes flere bestemmelser i utlendingsloven, som da plasseres under kapittel 4 om inn- og utreise. Videre foreslås det å synliggjøre at VIS er et system for utveksling av både biometriske og alfanumeriske personopplysninger, til tross for at utlendingsloven § 34 a allerede hjemler utveksling av alfanumeriske data. Direktoratet foreslår at det i loven ikke presiseres hva de biometriske dataene består av, for lettere å kunne innføre nye biometriske kjennetegn, for eksempel irisgjenkjenning. Det foreslås at det gjøres henvisning til VIS både i dagens kapittel 3, som omhandler vern mot forfølgelse, og kapittel 5 om bortvisning og utvisning, da politi og utlendingsmyndigheter med ansvar for grensekontroll, identifikasjon, bort- og utvisning blir berørt av VIS. UDI ønsker også at det skal fremgå av lovhjemmelen hvilke formål opplysningene kan brukes til.