1 Innledning
1.1 Bakgrunn
I forbindelse med avviklingen av stortingsvalget og sametingsvalget i 1997 ble det gjennomført to større reformer i valgordningen. For det første ble forhåndsstemmegivningen innenriks, unntatt på Svalbard og Jan Mayen, for første gang gjennomført som poststemmegivning. Departementet har foretatt en omfattende evaluering på grunnlag av lokale, regionale og sentrale valgmyndigheters erfaringer med avviklingen av poststemmegivningen. I kap 2 nedenfor gis en kort omtale av de erfaringene som denne evalueringen har frembrakt. For det andre ble fylkesvalgstyrene for første gang pålagt å foreta kontroll med forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalget som en forberedelse til Stortingets egen og endelige kontroll.
Ansvaret for og arbeidet med avviklingen av valg er lagt til mange lokale politiske organer, som kommunenes valgstyrer og stemmestyrer og fylkeskommunenes fylkesvalgstyrer. I tillegg er mange kommunalt, fylkeskommunalt, og statlig tilsatte engasjert i avviklingen av valg. Den daglige utførelsen av dette valgarbeidet reguleres av valgloven som innholder et komplekst og detaljert regelverk. Et meget stort antall personer må sette seg inn i bestemmelsene i valgloven dersom valgene skal bli riktig og lovlig gjennomført. Det ligger derfor et stort ansvar på de valgansvarlige, ikke minst på sentralt nivå i kommunene, for at alle valgmedarbeiderne foran hvert valg er tilstrekkelig oppdatert på valglovens bestemmelser. Denne oppdateringen krever mye tid og ressurser, ikke minst når det er foretatt omfattende endringer i valgloven. Departementet mener at en ikke kan se bort fra at stadige og omfattende endringer kan øke faren for at valget ikke avvikles i samsvar med loven. De reformene som ble iverksatt i forbindelse med gjennomføringen av valgene i 1997, forutsatte endringer i mange av valglovens bestemmelser og følgelig omfattende endringer i rutinene for valgavviklingen.
Stortingets fullmaktskomite påpekte i forbindelse med kontrollen av stortingsvalget i 1997, at det ble gjort mange feil av valgorganene. På denne bakgrunn mener departementet det er grunn til å være tilbakeholdne med å foreslå endringer i valgloven i forbindelse med de valgene som avvikles i de nærmeste årene. En annen grunn er at et lovutvalg, som ble nedsatt ved kgl res 3 oktober 1997, foretar en omfattende og helhetlig gjennomgang av valgordningen og valgloven. Så lenge dette utvalget er i arbeid, mener departementet at det ikke bør foretas noen omfattende endringer i valgordningen. Det bør kun foretas nødvendige justeringer og eventuelle klargjøringer i lovteksten. Den vedlagte tilrådningen til endringer i valgloven er utarbeidet på denne bakgrunn.
1.2 Høring av forslaget til proposisjon
Forslaget til denne proposisjonen har vært sendt på høring til
Alle departementene
Alle fylkesmennene
Alle fylkeskommunene
Alle kommunene
Alle de registrerte politiske partiene
Kommunenes Sentralforbund
Statens postselskap
Skattedirektoratet
Sametinget
Statistisk Sentralbyrå
Kommunedata A/L
IBM A/S
Telenor Allianse
Wang Global
Norsk rikskringkasting
TV2
Norsk telegrambyrå
Norsk Presseforbund
Institutt for samfunnsforskning
Norges handelshøyskole
Universitetet i Tromsø
Norsk Markedsanalyseforening
Landsorganisasjonen i Norge
Akademikernes Fellesorganisasjon
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Næringslivets Hovedorganisasjon
Norges arbeidsgiverforening for virksomheter med offentlig tilknytning
Sem og Stenersen Holding A/S
Norsik A/S
Det kom inn 134 høringsuttalelser.
Det har kommet uttalelse fra 12 departementer, 7 fylkesmannsembeter, 11 fylkeskommuner og 90 kommuner. Dessuten har det kommet uttalelse fra 12 andre høringsinstanser.
88 høringsinstanser støtter uttrykkelig forslaget i sin helhet eller har ingen merknader. Av de som har merknader, har de fleste merknader til ett par eller noen få av forslagene.